Hvordan er det på universitetet? Er jeg for dum til å studere? Fortvilet.

[Anonym bruker]

Kort om meg. 

24 år. Har et barn 50%, tatt videregående som privatist. Har hatt en vanskelig barndom og vært syk i noen år og derfor litt utenfor "samfunnet".  Generalisert angslidelse og depresjon. Føler meg nå bedre enn på lenge og har fått en annen struktur. 

Ettersom jeg aldri har hatt noen jobb over lengre tid eller studert på universitetet kvier jeg meg til å prøve noe. Jeg tør ikke. Jeg tenker at jeg er for dum: Har for dårlig hukommelse. Ikke kommer til å klare å skrive oppgaver. Eller bruke kildehenvisninger rett. At jeg ikke er sterk nok. Jeg tenker at jeg kommer til å glemme alt til eksamen. Ikke forstå oppgavene. At jeg kommer til å virke dum framfor de andre evt ødelegge for andre i gruppeoppgaver.

Har gått til psykolog i ett år nå, og hun mener jeg virkelig må satse på noe. Derfor har jeg for første gang søkt meg inn på studier. Barnevern, sosialt arbeid og sosiologi, i den rekkefølgen. Jeg prøver for tiden å få en jobb, slik at jeg kan jobbe ved siden av studiene, slik at jeg har mulighet til å klare meg.

Jeg ønsker å komme inn i en studiehverdag og få meg et nettverk. Flyttet for noen år siden og bor derfor i en by uten nettverk. Jeg liker å lære, jeg blir fort engasjert. Jeg har helt ok karakterer fra vgs.  Greie karakterer i samfunnsfag og historie, dårlig i naturfag og matte osv.

 Jeg blir gal av å gå hjemme, og føler meg ensom, utenfor og flau over egen livssituasjon: Jeg vil virkelig komme en vei. Det ville vært så stort for meg å begynt på universitetet og "i gang med livet". Men jeg er livredd. Sånn skikkelig livredd. Angsten blir nok forsterket fra å gjøre noe fordi jeg har gått hjemme så lenge, og på et vis vært isolert.

Har en del traumer fra barndommen, dårlig selvbilde og ekstremt lite tro på meg selv. Men jeg vil virkelig. Hukommelsen min er også litt dårlig, ettersom tidligere taktikker for å komme over jævlige hendelser har vært å bare stenge ute tanker og følelser.
Hvis jeg ikke hopper i det og prøver nå, så tror jeg bare jeg sklir lengre og lengre unna, og årene går.

Kan noen med erfaring svare meg på noen dumme spørsmål?

Er det noe jeg må huske på om jeg skal begynne å studere?  Hva er den store forskjellen på VGS og universitetet? Hvordan er studiehverdagen? Vet jo det kanskje varierer fra studie til studie. Kan jeg klare det eller blir det for tøft? Er det lett å få venner? Får man kontakt med læreren, eller vil det kun være forelesninger? Noe som er ekstra vanskelig? Leser man mest selvstendig hjemme og skriver notater? Noen studieteknikk som er lur? Blir det tatt hensyn til av læreren at man er helt ny når man kommer inn, eller er det lett å stryke på første innleveringer og eksamener? Noen tips til det som angår å skaffe bøker. Har forstått at man må ha nye hvert semester - hvordan skaffer man det billigst mulig? Må man ha alle bøkene på pensumlista?

Generelt.. Er det noen som kan gi meg en pekepinn til meg som ikke har anelse om hva jeg går i vente, små og store ting - alt er interessant! 

Jeg har ingen å snakke med eller spørre. Jeg har som sagt søkt, og jeg vil virkelig, virkelig. Jeg er bare så redd.

På forhånd tusen takk.

Anonymkode: 1422b...fda

[Anonym bruker]

Alle svar bil bety veldig mye for meg.

Anonymkode: 1422b...fda

[Anonym bruker]

Er du sikker på at du skal på universitet og ikke høgskole? Sosialt arbeid og barnevern er typiske høgskolestudier. Deter helt annerledes på høgskole enn på universitet, så det er viktig å vite for å kunne svare deg.

Anonymkode: 50057...823

[sug lut]

Jeg tenker at dette vil du få til fordi du har et godt hode og en god og spørrende innstilling. Det er ikke en heksekunst å fikse høyere utdanning, i bunn og grunn skal du bare gjøre mer og dypere og mer seriøst enn på vgs, Du er modnere, det er en fordel, og selv om du vil møte mange som opptrer som verdensmestre i studentliv så er det ikke nødvendigvis reflektertt i hva de får til faglig. Tenk at du bærer med deg mer liv enn de yngste, set er sjelden en ulempe, og fortsett å søke svar på både faglige og praktiske ting rundt studiene. Det er for sent til å svare langt nå, men jeg vil bare ønske deg lykke til.

[Anonym bruker]

Når du vil dette så gjerne, og du har tatt vgs. som privatist så tenker jeg at du har gjort deg noen rutiner som går på det å lese og tilegne deg kunnskap, og da tror jeg du kan greie dette

Når det kommer til å skrive oppgaver og gjøre korrekte kildehenvisninger så er det siste noe du får en mal over hvordan det skal gjøres, og det første lærer du underveis. Skulle du slumpe til å stryke på første innlevering så vil du sikkert lære mye om hva du heller skal gjøre, og da går det seg til om du bare jobber med det du får tilbakemeldinger på.

Husk at alle som begynner på et studie er nybegynnere. Studieerfaring fra tidligere kan variere masse, fra nesten ingen, til de som allerede har studert på høgskole/universitet i flere år, til de som har hatt årevis i jobb eller utenfor jobb/skole og starter på nytt. Du blir helt sikkert ikke den eneste som føler deg nervøs før start. Men er du åpen og hyggelig så går ting seg gjerne til.

Mitt beste tips mtp. forelesninger er å sitte på første rad og følge med hele tiden og skrive notater i forelesingen. Sitter du lenger bak vil du få langt flere forstyrrelser, noen som tapper med en penn, noen som stadig skriver meldinger på mobilen, noen som surfer på nettet, noen som spiser, noen som hvisker sammen, noen som tegner kruseduller i boken istedenfor å følge med osv. osv. Sitter du helt fremst vil fokuset ditt være kun på foreleser og det denne sier og presenterer. Følger du nøye med i forelesingene så får du mye gratis når du skal lese.

Ellers ville jeg forsøkt å få tak i bøker så fort du vet du har kommet inn, om boklistene ikke foreligger, kjøp noen av de eldre fagbøkene billig av noen og bare begynn å lese på sommeren. Da ligger du litt i forkant, og selv om du kanskje ikke forstår alt eller husker så mye, bare les gjennom for å bli vant med å lese den type litteratur og bli litt mer vant med terminologien.

Ang. det sosiale, ikke legg listen din for høyt. Tenk at du skal få deg en eller noen få som du har ok eller god kontakt med, og så tar du det derfra. Jeg så på mitt studie var det stor forskjell i alder og erfaring og modenhet, og det var også noen som hadde en del ekstra utfordringer fysisk eller psykisk. Jeg oppdaget at de jeg første dagene trodde jeg kom til å ha mest med å gjøre ikke var de jeg faktisk kom nærmest på studiet. Jeg hadde en kollokviegruppe som fungerte bra, men da en annen kom inn i gruppen som aktiv forsøkte å holde meg utenfor på mange måter så fant jeg ut at det enkleste var å ikke lage noen sak ut av det, innse at det var hun som hadde problemer, og heller finne meg andre å lese med. Jeg fortalte de to andre i gruppen at jeg kom til å trekke meg unna og hvorfor, og jeg hadde da allerede hørt med en annen gruppe om jeg kunne være med dem. Det ble mye god læring av for alle, for vi fikk andre syn på ting. Det var også flere andre som av ulike årsaker byttet kollokviegrupper underveis. Forteller dette for å si at det ikke er så farlig, det er ikke så alvorlig. På høyskolen er du selvstendig, og en av fordelene er også at det ikke er nødvendig å slavisk holde seg til "gjengen" slik man gjorde som yngre på skole. Vær deg selv og vær tro mot deg selv. Finn folk du fungerer sammen med - noen ganger kan man til og med fungere bedre i lesegrupper med folk man ikke har veldig mye til felles med, men at man får bedre utbytte fordi man har noenlunde samme måte å lære på. Prøv deg litt frem og hold på det som fungerer for deg. Utover studiet så jeg at jeg leste mer effektivt alene, så da kunne jeg også ha perioder hvor jeg nesten utelukkende leste alene og hadde få kollokviegrupper.

Jeg oppdaget også at hukommelsen min kunne trenes opp, og at den ble veldig god på de områdene som gjaldt fag (jeg hadde også en del veldig vanskelige ting bak meg som nok hadde påvirket konsentrasjon og hukommelse). Hjernen er et takknemlig organ å trene. Den vil alltid søke å finne løsninger, den kan bruke nye deler og den kan bli bedre på allerede aktive deler. Så når du innimellom føler at du stanger hodet i veggen, ikke får noe inn, bare les, ta deg pauser når du må og les så videre og se det som trening, prøv nye teknikker for å huske osv. Se på hjernen som en muskel som må trenes - det er tungt når man er utrent og i dårlig form, men med trening og passe hvile så vil man bli i bedre form Du greide deg fint i fag som er i samme gate på vgs. som du ønsker å studere, og da tror jeg du kan greie deg fint.

Min første dag på studiet var en veldig blandet dag mtp. følelser. Jeg hadde veldig lyst å bare snu og ikke gå inn porten og si at dette var en elendig idé og helt feil for meg - samtidig styrte ønsket om å bli dette beina mine. Veldig nervøs, men også veldig forventningsfullt. Det ble som forventet og absolutt ikke som forventet å studere. Masse slit, tøffe tak, masse frustrasjoner, usikkerhet på egne evner, fortvilelse over oppgaver og eksamener før de ble levert... men også masse glede, positive erfaringer og opplevelser sammen med andre, masse mestringsfølelse når jeg oppdaget at jeg greide meg. Når jeg følte at ting ble helt uoverkommelig, da holdt jeg fokus på målet der fremme, og nektet å gi opp. Og jeg kom meg gjennom, og alle som på forhånd hadde sagt at det var helt umulig for meg å greie et så tøft studie (både leger og nav og andre), de ble motbevist   Vær snill med deg selv i alt fra kosthold, søvn og aktivitet - og ikke minst vær snill med deg selv i tankene dine, da er det helt utrolig hva man kan greie

Jeg var ute av arbeidsliv/skole i flere år etter en ulykke for mange år siden. Jeg hadde da i flere år hatt mye problemer med konsentrasjon og hukommelse som en følge av skaden. Da jeg kom dit at smertene ikke lenger hemmet meg like mye bestemte jeg meg for at jeg skulle studere. Valgte et studie få mente jeg ville greie, jeg ble fortalt rett ut at jeg ikke kom til å greie det fordi det var et for tøft studie, både teoretisk sett og arbeidsmengdemessig. I tillegg valgte jeg den linjen av studiet som hadde langt mer obligatorisk undervisning enn de andre linjene (det var jeg ikke helt klar over da jeg søkte ). Jeg valgte å bruke tiden frem aktiv, begynte å pugge ting for å trene opp igjen hukommelsen min (telefonnummer til kjente, bilnummer, navn og rekkefølge på planeter, stater i USA, land og hovedsteder osv. osv.), og jeg fikk tak i eldre bøker fra studiet som jeg begynte å lese i bare for å venne meg til å lese den typen terminologi - i begynnelsen forstod jeg lite og husket enda mindre. Men da jeg begynte på studiet så oppdaget jeg at jeg hadde fordeler av den tiden jeg hadde brukt på forhånd, stoffet virket ikke så totalt ukjent lenger, og selv om det fremdeles var tøft, så var det noenlunde overkommelig.

Det å studere på høgskole/universitet er anderledes enn videregående, spesielt siden man må jobbe mer selvstendig. Det krever mer struktur og at du legger opp ditt eget løp, holder deg til planer som best det går, og leser nok. Det kan være lurt å kjøpe deg en bok i studieteknikk allerede nå. Jeg leste en slik bok også, men i all hovedsak brukte jeg samme studieteknikker som jeg hadde brukt da jeg gikk videregående - mye egne notater og fargekode notatene mine gjorde at jeg husket bedre. Noen har kjempenytte av slike tankekart (ha-ha... hukommelse... husker ikke hva det heter nå), og selv om jeg ikke har problemer med å sette opp slike så er det noe hjernen min finner for ustrukturert. Min hjerne vil ha struktur, punkt, tall, symboler når den skal huske ting. Andre har en hjerne som husker bedre med mer kreative metoder, som f.eks. de tankekartene.

En annen ting, gjennom hele studiet tror jeg aldri at jeg følte jeg hadde lest nok, at jeg var godt nok forberedt. Alle forelesere anbefalte oss å lese gjennom ting i bøkene før forelesninger - noe som er en utrolig godt råd! - men det var få på mitt studie som greide det fordi arbeidsmengden var så stor. Jeg greide det sjelden, men så at de gangene jeg ved et mirakel hadde fått det til så var det mye lettere å følge med i forelesingene, lettere å skrive notater og lettere å huske etterpå. Så det er et godt tips å bare kaste seg over bøkene fra første øyeblikk, ikke utsette noe, for da blir det tøffere å ta igjen. Men jeg tror at noe av læringen på høgskole/universitet også er å lære at selv om noe ikke er perfekt eller optimalt så kan det likevel være godt nok.

Ser at jeg har hoppet litt i det jeg har skrevet, du får bære over med det

Bestem deg for at dette vil du greie! Behold de støttepersonene du har rundt deg, f.eks. psykologen, det kan være godt spesielt i begynnelsen når alt er veldig nytt og tidvis ganske overveldende. Du vil alltid angre om du ikke prøver deg. Om du skulle prøve og ikke greie det, da vil du vite at du i hvert fall forsøkte, og da kan du søke andre og mer passende utfordringer for deg selv. Men jeg tror viljen din er så stor at du kan greie dette   Lykke til

Anonymkode: a4fb0...ce2

[Anonym bruker]

Aldri så vondt at det ikke er godt for noe. Du har dårlige erfaringer - noe som er fryktelig vondt og leit.

Men, det vil være noe som gjør det lettere for deg å forstå andre som opplever lignende, eller som har opplevd lignende. Du forstår også veldig godt hvorfor det er viktig å gripe inn, reagere, gjøre noe. Ting andre bare leser om i bøker og ikke helt forstår, forstår du intuitivt, du har det medfødt. Du vet hva selv ord kan gjøre med, og mot, et barn.

Du har en trang til å gjøre noe mer enn å bare gå hjemme. Du har et ønske om å utvikle deg, bidra, hjelpe.

Det er gode egenskaper, fine egenskaper.

Du trenger ikke være særlig intelligent for å klare deg på universitetet. True story.

Du trenger derimot ståpåvilje, et ønske om å ta deg gjennom studiene.

Og det, det tror jeg du har! 

Anonymkode: 9ac53...77c

[Anonym bruker]

De verste hindringene er ikke i faget eller lærestedet. Det er du selv som er din egen verste fiende. Jeg datt av lasset halvveis i lista di over bekymringer. Hvis du bare slutter å krisemaksimere vil det gå helt fint!

Anonymkode: 3fd98...4de

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Når du vil dette så gjerne, og du har tatt vgs. som privatist så tenker jeg at du har gjort deg noen rutiner som går på det å lese og tilegne deg kunnskap, og da tror jeg du kan greie dette

Når det kommer til å skrive oppgaver og gjøre korrekte kildehenvisninger så er det siste noe du får en mal over hvordan det skal gjøres, og det første lærer du underveis. Skulle du slumpe til å stryke på første innlevering så vil du sikkert lære mye om hva du heller skal gjøre, og da går det seg til om du bare jobber med det du får tilbakemeldinger på.

Husk at alle som begynner på et studie er nybegynnere. Studieerfaring fra tidligere kan variere masse, fra nesten ingen, til de som allerede har studert på høgskole/universitet i flere år, til de som har hatt årevis i jobb eller utenfor jobb/skole og starter på nytt. Du blir helt sikkert ikke den eneste som føler deg nervøs før start. Men er du åpen og hyggelig så går ting seg gjerne til.

Mitt beste tips mtp. forelesninger er å sitte på første rad og følge med hele tiden og skrive notater i forelesingen. Sitter du lenger bak vil du få langt flere forstyrrelser, noen som tapper med en penn, noen som stadig skriver meldinger på mobilen, noen som surfer på nettet, noen som spiser, noen som hvisker sammen, noen som tegner kruseduller i boken istedenfor å følge med osv. osv. Sitter du helt fremst vil fokuset ditt være kun på foreleser og det denne sier og presenterer. Følger du nøye med i forelesingene så får du mye gratis når du skal lese.

Ellers ville jeg forsøkt å få tak i bøker så fort du vet du har kommet inn, om boklistene ikke foreligger, kjøp noen av de eldre fagbøkene billig av noen og bare begynn å lese på sommeren. Da ligger du litt i forkant, og selv om du kanskje ikke forstår alt eller husker så mye, bare les gjennom for å bli vant med å lese den type litteratur og bli litt mer vant med terminologien.

Ang. det sosiale, ikke legg listen din for høyt. Tenk at du skal få deg en eller noen få som du har ok eller god kontakt med, og så tar du det derfra. Jeg så på mitt studie var det stor forskjell i alder og erfaring og modenhet, og det var også noen som hadde en del ekstra utfordringer fysisk eller psykisk. Jeg oppdaget at de jeg første dagene trodde jeg kom til å ha mest med å gjøre ikke var de jeg faktisk kom nærmest på studiet. Jeg hadde en kollokviegruppe som fungerte bra, men da en annen kom inn i gruppen som aktiv forsøkte å holde meg utenfor på mange måter så fant jeg ut at det enkleste var å ikke lage noen sak ut av det, innse at det var hun som hadde problemer, og heller finne meg andre å lese med. Jeg fortalte de to andre i gruppen at jeg kom til å trekke meg unna og hvorfor, og jeg hadde da allerede hørt med en annen gruppe om jeg kunne være med dem. Det ble mye god læring av for alle, for vi fikk andre syn på ting. Det var også flere andre som av ulike årsaker byttet kollokviegrupper underveis. Forteller dette for å si at det ikke er så farlig, det er ikke så alvorlig. På høyskolen er du selvstendig, og en av fordelene er også at det ikke er nødvendig å slavisk holde seg til "gjengen" slik man gjorde som yngre på skole. Vær deg selv og vær tro mot deg selv. Finn folk du fungerer sammen med - noen ganger kan man til og med fungere bedre i lesegrupper med folk man ikke har veldig mye til felles med, men at man får bedre utbytte fordi man har noenlunde samme måte å lære på. Prøv deg litt frem og hold på det som fungerer for deg. Utover studiet så jeg at jeg leste mer effektivt alene, så da kunne jeg også ha perioder hvor jeg nesten utelukkende leste alene og hadde få kollokviegrupper.

Jeg oppdaget også at hukommelsen min kunne trenes opp, og at den ble veldig god på de områdene som gjaldt fag (jeg hadde også en del veldig vanskelige ting bak meg som nok hadde påvirket konsentrasjon og hukommelse). Hjernen er et takknemlig organ å trene. Den vil alltid søke å finne løsninger, den kan bruke nye deler og den kan bli bedre på allerede aktive deler. Så når du innimellom føler at du stanger hodet i veggen, ikke får noe inn, bare les, ta deg pauser når du må og les så videre og se det som trening, prøv nye teknikker for å huske osv. Se på hjernen som en muskel som må trenes - det er tungt når man er utrent og i dårlig form, men med trening og passe hvile så vil man bli i bedre form Du greide deg fint i fag som er i samme gate på vgs. som du ønsker å studere, og da tror jeg du kan greie deg fint.

Min første dag på studiet var en veldig blandet dag mtp. følelser. Jeg hadde veldig lyst å bare snu og ikke gå inn porten og si at dette var en elendig idé og helt feil for meg - samtidig styrte ønsket om å bli dette beina mine. Veldig nervøs, men også veldig forventningsfullt. Det ble som forventet og absolutt ikke som forventet å studere. Masse slit, tøffe tak, masse frustrasjoner, usikkerhet på egne evner, fortvilelse over oppgaver og eksamener før de ble levert... men også masse glede, positive erfaringer og opplevelser sammen med andre, masse mestringsfølelse når jeg oppdaget at jeg greide meg. Når jeg følte at ting ble helt uoverkommelig, da holdt jeg fokus på målet der fremme, og nektet å gi opp. Og jeg kom meg gjennom, og alle som på forhånd hadde sagt at det var helt umulig for meg å greie et så tøft studie (både leger og nav og andre), de ble motbevist   Vær snill med deg selv i alt fra kosthold, søvn og aktivitet - og ikke minst vær snill med deg selv i tankene dine, da er det helt utrolig hva man kan greie

Jeg var ute av arbeidsliv/skole i flere år etter en ulykke for mange år siden. Jeg hadde da i flere år hatt mye problemer med konsentrasjon og hukommelse som en følge av skaden. Da jeg kom dit at smertene ikke lenger hemmet meg like mye bestemte jeg meg for at jeg skulle studere. Valgte et studie få mente jeg ville greie, jeg ble fortalt rett ut at jeg ikke kom til å greie det fordi det var et for tøft studie, både teoretisk sett og arbeidsmengdemessig. I tillegg valgte jeg den linjen av studiet som hadde langt mer obligatorisk undervisning enn de andre linjene (det var jeg ikke helt klar over da jeg søkte ). Jeg valgte å bruke tiden frem aktiv, begynte å pugge ting for å trene opp igjen hukommelsen min (telefonnummer til kjente, bilnummer, navn og rekkefølge på planeter, stater i USA, land og hovedsteder osv. osv.), og jeg fikk tak i eldre bøker fra studiet som jeg begynte å lese i bare for å venne meg til å lese den typen terminologi - i begynnelsen forstod jeg lite og husket enda mindre. Men da jeg begynte på studiet så oppdaget jeg at jeg hadde fordeler av den tiden jeg hadde brukt på forhånd, stoffet virket ikke så totalt ukjent lenger, og selv om det fremdeles var tøft, så var det noenlunde overkommelig.

Det å studere på høgskole/universitet er anderledes enn videregående, spesielt siden man må jobbe mer selvstendig. Det krever mer struktur og at du legger opp ditt eget løp, holder deg til planer som best det går, og leser nok. Det kan være lurt å kjøpe deg en bok i studieteknikk allerede nå. Jeg leste en slik bok også, men i all hovedsak brukte jeg samme studieteknikker som jeg hadde brukt da jeg gikk videregående - mye egne notater og fargekode notatene mine gjorde at jeg husket bedre. Noen har kjempenytte av slike tankekart (ha-ha... hukommelse... husker ikke hva det heter nå), og selv om jeg ikke har problemer med å sette opp slike så er det noe hjernen min finner for ustrukturert. Min hjerne vil ha struktur, punkt, tall, symboler når den skal huske ting. Andre har en hjerne som husker bedre med mer kreative metoder, som f.eks. de tankekartene.

En annen ting, gjennom hele studiet tror jeg aldri at jeg følte jeg hadde lest nok, at jeg var godt nok forberedt. Alle forelesere anbefalte oss å lese gjennom ting i bøkene før forelesninger - noe som er en utrolig godt råd! - men det var få på mitt studie som greide det fordi arbeidsmengden var så stor. Jeg greide det sjelden, men så at de gangene jeg ved et mirakel hadde fått det til så var det mye lettere å følge med i forelesingene, lettere å skrive notater og lettere å huske etterpå. Så det er et godt tips å bare kaste seg over bøkene fra første øyeblikk, ikke utsette noe, for da blir det tøffere å ta igjen. Men jeg tror at noe av læringen på høgskole/universitet også er å lære at selv om noe ikke er perfekt eller optimalt så kan det likevel være godt nok.

Ser at jeg har hoppet litt i det jeg har skrevet, du får bære over med det

Bestem deg for at dette vil du greie! Behold de støttepersonene du har rundt deg, f.eks. psykologen, det kan være godt spesielt i begynnelsen når alt er veldig nytt og tidvis ganske overveldende. Du vil alltid angre om du ikke prøver deg. Om du skulle prøve og ikke greie det, da vil du vite at du i hvert fall forsøkte, og da kan du søke andre og mer passende utfordringer for deg selv. Men jeg tror viljen din er så stor at du kan greie dette   Lykke til

Anonymkode: a4fb0...ce2

Hvordan går det med deg nå? Er du ferdig med studiene og har fått seg jobb?

Anonymkode: 896dd...31a

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er du sikker på at du skal på universitet og ikke høgskole? Sosialt arbeid og barnevern er typiske høgskolestudier. Deter helt annerledes på høgskole enn på universitet, så det er viktig å vite for å kunne svare deg.

Anonymkode: 50057...823

Min høgskole ble et universitet i løpet av utdanningen og det var ingenting som endret seg. Hva er forskjellen?

Anonymkode: 929ce...b77

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det med deg nå? Er du ferdig med studiene og har fått seg jobb?

Anonymkode: 896dd...31a

 

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når du vil dette så gjerne, og du har tatt vgs. som privatist så tenker jeg at du har gjort deg noen rutiner som går på det å lese og tilegne deg kunnskap, og da tror jeg du kan greie dette

Når det kommer til å skrive oppgaver og gjøre korrekte kildehenvisninger så er det siste noe du får en mal over hvordan det skal gjøres, og det første lærer du underveis. Skulle du slumpe til å stryke på første innlevering så vil du sikkert lære mye om hva du heller skal gjøre, og da går det seg til om du bare jobber med det du får tilbakemeldinger på.

Husk at alle som begynner på et studie er nybegynnere. Studieerfaring fra tidligere kan variere masse, fra nesten ingen, til de som allerede har studert på høgskole/universitet i flere år, til de som har hatt årevis i jobb eller utenfor jobb/skole og starter på nytt. Du blir helt sikkert ikke den eneste som føler deg nervøs før start. Men er du åpen og hyggelig så går ting seg gjerne til.

Mitt beste tips mtp. forelesninger er å sitte på første rad og følge med hele tiden og skrive notater i forelesingen. Sitter du lenger bak vil du få langt flere forstyrrelser, noen som tapper med en penn, noen som stadig skriver meldinger på mobilen, noen som surfer på nettet, noen som spiser, noen som hvisker sammen, noen som tegner kruseduller i boken istedenfor å følge med osv. osv. Sitter du helt fremst vil fokuset ditt være kun på foreleser og det denne sier og presenterer. Følger du nøye med i forelesingene så får du mye gratis når du skal lese.

Ellers ville jeg forsøkt å få tak i bøker så fort du vet du har kommet inn, om boklistene ikke foreligger, kjøp noen av de eldre fagbøkene billig av noen og bare begynn å lese på sommeren. Da ligger du litt i forkant, og selv om du kanskje ikke forstår alt eller husker så mye, bare les gjennom for å bli vant med å lese den type litteratur og bli litt mer vant med terminologien.

Ang. det sosiale, ikke legg listen din for høyt. Tenk at du skal få deg en eller noen få som du har ok eller god kontakt med, og så tar du det derfra. Jeg så på mitt studie var det stor forskjell i alder og erfaring og modenhet, og det var også noen som hadde en del ekstra utfordringer fysisk eller psykisk. Jeg oppdaget at de jeg første dagene trodde jeg kom til å ha mest med å gjøre ikke var de jeg faktisk kom nærmest på studiet. Jeg hadde en kollokviegruppe som fungerte bra, men da en annen kom inn i gruppen som aktiv forsøkte å holde meg utenfor på mange måter så fant jeg ut at det enkleste var å ikke lage noen sak ut av det, innse at det var hun som hadde problemer, og heller finne meg andre å lese med. Jeg fortalte de to andre i gruppen at jeg kom til å trekke meg unna og hvorfor, og jeg hadde da allerede hørt med en annen gruppe om jeg kunne være med dem. Det ble mye god læring av for alle, for vi fikk andre syn på ting. Det var også flere andre som av ulike årsaker byttet kollokviegrupper underveis. Forteller dette for å si at det ikke er så farlig, det er ikke så alvorlig. På høyskolen er du selvstendig, og en av fordelene er også at det ikke er nødvendig å slavisk holde seg til "gjengen" slik man gjorde som yngre på skole. Vær deg selv og vær tro mot deg selv. Finn folk du fungerer sammen med - noen ganger kan man til og med fungere bedre i lesegrupper med folk man ikke har veldig mye til felles med, men at man får bedre utbytte fordi man har noenlunde samme måte å lære på. Prøv deg litt frem og hold på det som fungerer for deg. Utover studiet så jeg at jeg leste mer effektivt alene, så da kunne jeg også ha perioder hvor jeg nesten utelukkende leste alene og hadde få kollokviegrupper.

Jeg oppdaget også at hukommelsen min kunne trenes opp, og at den ble veldig god på de områdene som gjaldt fag (jeg hadde også en del veldig vanskelige ting bak meg som nok hadde påvirket konsentrasjon og hukommelse). Hjernen er et takknemlig organ å trene. Den vil alltid søke å finne løsninger, den kan bruke nye deler og den kan bli bedre på allerede aktive deler. Så når du innimellom føler at du stanger hodet i veggen, ikke får noe inn, bare les, ta deg pauser når du må og les så videre og se det som trening, prøv nye teknikker for å huske osv. Se på hjernen som en muskel som må trenes - det er tungt når man er utrent og i dårlig form, men med trening og passe hvile så vil man bli i bedre form Du greide deg fint i fag som er i samme gate på vgs. som du ønsker å studere, og da tror jeg du kan greie deg fint.

Min første dag på studiet var en veldig blandet dag mtp. følelser. Jeg hadde veldig lyst å bare snu og ikke gå inn porten og si at dette var en elendig idé og helt feil for meg - samtidig styrte ønsket om å bli dette beina mine. Veldig nervøs, men også veldig forventningsfullt. Det ble som forventet og absolutt ikke som forventet å studere. Masse slit, tøffe tak, masse frustrasjoner, usikkerhet på egne evner, fortvilelse over oppgaver og eksamener før de ble levert... men også masse glede, positive erfaringer og opplevelser sammen med andre, masse mestringsfølelse når jeg oppdaget at jeg greide meg. Når jeg følte at ting ble helt uoverkommelig, da holdt jeg fokus på målet der fremme, og nektet å gi opp. Og jeg kom meg gjennom, og alle som på forhånd hadde sagt at det var helt umulig for meg å greie et så tøft studie (både leger og nav og andre), de ble motbevist   Vær snill med deg selv i alt fra kosthold, søvn og aktivitet - og ikke minst vær snill med deg selv i tankene dine, da er det helt utrolig hva man kan greie

Jeg var ute av arbeidsliv/skole i flere år etter en ulykke for mange år siden. Jeg hadde da i flere år hatt mye problemer med konsentrasjon og hukommelse som en følge av skaden. Da jeg kom dit at smertene ikke lenger hemmet meg like mye bestemte jeg meg for at jeg skulle studere. Valgte et studie få mente jeg ville greie, jeg ble fortalt rett ut at jeg ikke kom til å greie det fordi det var et for tøft studie, både teoretisk sett og arbeidsmengdemessig. I tillegg valgte jeg den linjen av studiet som hadde langt mer obligatorisk undervisning enn de andre linjene (det var jeg ikke helt klar over da jeg søkte ). Jeg valgte å bruke tiden frem aktiv, begynte å pugge ting for å trene opp igjen hukommelsen min (telefonnummer til kjente, bilnummer, navn og rekkefølge på planeter, stater i USA, land og hovedsteder osv. osv.), og jeg fikk tak i eldre bøker fra studiet som jeg begynte å lese i bare for å venne meg til å lese den typen terminologi - i begynnelsen forstod jeg lite og husket enda mindre. Men da jeg begynte på studiet så oppdaget jeg at jeg hadde fordeler av den tiden jeg hadde brukt på forhånd, stoffet virket ikke så totalt ukjent lenger, og selv om det fremdeles var tøft, så var det noenlunde overkommelig.

Det å studere på høgskole/universitet er anderledes enn videregående, spesielt siden man må jobbe mer selvstendig. Det krever mer struktur og at du legger opp ditt eget løp, holder deg til planer som best det går, og leser nok. Det kan være lurt å kjøpe deg en bok i studieteknikk allerede nå. Jeg leste en slik bok også, men i all hovedsak brukte jeg samme studieteknikker som jeg hadde brukt da jeg gikk videregående - mye egne notater og fargekode notatene mine gjorde at jeg husket bedre. Noen har kjempenytte av slike tankekart (ha-ha... hukommelse... husker ikke hva det heter nå), og selv om jeg ikke har problemer med å sette opp slike så er det noe hjernen min finner for ustrukturert. Min hjerne vil ha struktur, punkt, tall, symboler når den skal huske ting. Andre har en hjerne som husker bedre med mer kreative metoder, som f.eks. de tankekartene.

En annen ting, gjennom hele studiet tror jeg aldri at jeg følte jeg hadde lest nok, at jeg var godt nok forberedt. Alle forelesere anbefalte oss å lese gjennom ting i bøkene før forelesninger - noe som er en utrolig godt råd! - men det var få på mitt studie som greide det fordi arbeidsmengden var så stor. Jeg greide det sjelden, men så at de gangene jeg ved et mirakel hadde fått det til så var det mye lettere å følge med i forelesingene, lettere å skrive notater og lettere å huske etterpå. Så det er et godt tips å bare kaste seg over bøkene fra første øyeblikk, ikke utsette noe, for da blir det tøffere å ta igjen. Men jeg tror at noe av læringen på høgskole/universitet også er å lære at selv om noe ikke er perfekt eller optimalt så kan det likevel være godt nok.

Ser at jeg har hoppet litt i det jeg har skrevet, du får bære over med det

Bestem deg for at dette vil du greie! Behold de støttepersonene du har rundt deg, f.eks. psykologen, det kan være godt spesielt i begynnelsen når alt er veldig nytt og tidvis ganske overveldende. Du vil alltid angre om du ikke prøver deg. Om du skulle prøve og ikke greie det, da vil du vite at du i hvert fall forsøkte, og da kan du søke andre og mer passende utfordringer for deg selv. Men jeg tror viljen din er så stor at du kan greie dette   Lykke til

Anonymkode: a4fb0...ce2

Dette var et ordentlig godt og utfyllende svar. Tusen takk for at du tok deg tiden til å svare meg. Tar med meg alt du har skrevet

Anonymkode: 1422b...fda

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er du sikker på at du skal på universitet og ikke høgskole? Sosialt arbeid og barnevern er typiske høgskolestudier. Deter helt annerledes på høgskole enn på universitet, så det er viktig å vite for å kunne svare deg.

Anonymkode: 50057...823

Det må bli universitetet. Høyskole er ikke en mulighet akkurat her.

Anonymkode: 1422b...fda

[Anonym bruker]

Takk til andre som også har svart meg!

Anonymkode: 1422b...fda

[Anonym bruker]

Et kort svar fra meg

Jeg var en typisk trøblete elev gjennom hele skolen. Ville godt, men hadde for mange spørsmål til det vi lærte og var urolig..

Kom meg gjennom gymnaset med middels karakterer faglig og topp karakterer sosialt. Jeg kunne jobbe veldig mye for å forsøke å få en god karakter, men endte likevel alltid opp med middels resultat.

Likevel.. jeg begynte på Universitetet. Og det var her jeg blomstret. Måten vi lærte på på Universitetet passet meg mye bedre. Det var avslappet undervisning - fra likemann til likemann, heller enn den litt mer belærende tonen lærerne hadde, samt krav om pugging. Nå fikk jeg endelig tenke selv, og noen satte pris på at jeg gjorde det!

Jeg gikk ut med toppkarakter på hovefaget mitt. Da jeg møtte en av mine tidligere lærere, og han fikk høre det, sa han rett ut at det hadde han ALDRI trodd skulle skje (Nice)

Poenget er.. det kan godt være at Universitetet passer bedre til deg enn de læringsformer du har opplevd tidligere. Hvis ikke det er noe for deg, og du ender med dårlige resultater så er Universitetet mye mer anonymt enn en skoleklasse, så du kan holde resultatene for deg selv..

Ikke la frykten for å feile stoppe deg - for da feiler du..

Anonymkode: 746e4...2ab

[Direkte]

Er det noe jeg må huske på om jeg skal begynne å studere?  
At å sammenligne studier, studiesteder og andre studenter er som å sammenligne gullfisker og kaniner. Noen steder er det mye obligatorisk arbeid, mye gruppearbeid og tett oppfølging, andre steder er det forelesninger med 200 stk, en foreleser, en semesteroppgave med frivillig "veiledning" og eksamen. 
Det viktigste er at ingen har oppfølgingsansvar for deg. Hvis du dropper ut og slutter og møte er det langt fra sikkert at noen bryr seg. Igjen, det vil variere fra studie til studie, men hovedessensen er at du forventes å motivere og følge opp deg selv. Det finnes veiledere og hjelp de fleste steder, men det må du spørre om. Foreleseren vil, i de fleste tilfeller, ikke være som læreren din på videregående.

Hva er den store forskjellen på VGS og universitetet? Hvordan er studiehverdagen? Vet jo det kanskje varierer fra studie til studie.
Det varierer ENORMT. De fleste studier er en miks av forskjellige ting, men alt fra rene forelesningsfag til fag hvor det kreves oppmøte, lab-øvelser og innleveringer hver uke. De ulike fagene har ulikt oppsett og ulike krav. Forskjellen er at universitetet i stor grad er et sololøp, men igjen, det avhenger av om du tar et studie som er et ferdig oppsatt løp eller om du har valgfrihet. De fleste studier har gjerne generelle emner først, og mer valgfrihet etterhvert. Det er langt fra alltid "klasser". 
Studiehverdagen består av forelesninger, gjerne 1-2 dobbelttimer med forelesninger per uke per fag, og eventuelt lab, øvinger, osv. Noen fag mer, andre fag mindre. Feks grunnemnet mitt i kjemi besto av uker med to forelesninger á 2 timer i uken, en lab på 3-5 timer hvor man måtte skrive rapport etterpå, og en (eller to, husker ikke) øvinger hvor et gitt antall var obligatoriske, og en midtsemesterprøve. Dette var 15 studiepoeng. Et annet 15 stp emne var to forelesninger og en midtsemesteroppgave.

Kan jeg klare det eller blir det for tøft?
Det er opp til deg, og litt opp til hvilket studie du velger.

Er det lett å få venner?
Varierer på deg, de andre studentene, hvor aktiv du er på studiet og i studentmiljøet, og hvilket studie du går.

 Får man kontakt med læreren, eller vil det kun være forelesninger?
Varierer veldig. Noen forelesere er veldig tilgjengelige, andre er typiske "professorer" og er tilgjengelige for spørsmål i pausene, og kanskje på mail, men det er det. Ikke tenk på dem som lærere, med mindre de legger opp til det selv, men som forelesere.

Noe som er ekstra vanskelig?
Friheten

Leser man mest selvstendig hjemme og skriver notater? Noen studieteknikk som er lur?
Man leser nesten kun selvstendig. Studieteknikken må tilpasses deg. Generelt kan kollokvier være lurt, men det passer ikke for alle. 

Blir det tatt hensyn til av læreren at man er helt ny når man kommer inn, eller er det lett å stryke på første innleveringer og eksamener?
Tja. Er det et rent introduksjonsemne, kanskje. Men som regel blir det forventet at man styrer seg selv. Går man et bestemt løp er som regel de enkleste emnene først. Men alle studier går til en viss grad ut fra at de som har valgt å studere vet hva det innebærer, og er forberedt på å ta ansvaret det innebærer.

Noen tips til det som angår å skaffe bøker. Har forstått at man må ha nye hvert semester - hvordan skaffer man det billigst mulig? Må man ha alle bøkene på pensumlista?
Nei, man trenger ikke alt. Hør med eldre studenter om tips og råd, kjøp brukt. Du må som regel ha nye bøker per fag, dvs læreverk for 2-3 fag i semesteret. Men igjen, avhengig av studiet. 

 

[Anonym bruker]

Oppgaveskriving, kildebruk ol blir ikke noe problem. Det er bare å følge en "oppskrift". Så lenge du ikke tror du kan alt i utgangspunktet går det helt fint. Det jeg lurer på er om du gjør en tabbe ved valg av studier. Vil du virkelig studere noe som har vært så personlig vanskelig? Vil du bli minnet på fortiden din hver dag og vil du klare å se objektivt på problemstillinger med din bakgrunn?

Jeg synes du skal tenke gjennom om du velger dette fordi det er noe du liker å jobbe med eller om du vil grave deg ned i dine egne problemer. Det finnes veldig mye som kan være spennende å studere. Hvorfor ikke velge noe som gir deg glede?

Anonymkode: e9d1a...38a

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan går det med deg nå? Er du ferdig med studiene og har fått seg jobb?

Anonymkode: 896dd...31a

Ble ferdig med studiene til normert tid med veldig godt resultat. Begynte å jobbe, og hoppet på en ny utdanning som deltidsstudie i tillegg til jobb, fullførte det og kombinerer i dag utdanningene i jobben.

Anonymkode: a4fb0...ce2

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er du sikker på at du skal på universitet og ikke høgskole? Sosialt arbeid og barnevern er typiske høgskolestudier. Deter helt annerledes på høgskole enn på universitet, så det er viktig å vite for å kunne svare deg.

Anonymkode: 50057...823

Å? Jeg har studert både på høgskole og universitet, kan ikke si at jeg kjente på den helt store forskjellen altså... Hva mener du er de store forskjellene? 

Anonymkode: 66e34...4f5

[Direkte]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Å? Jeg har studert både på høgskole og universitet, kan ikke si at jeg kjente på den helt store forskjellen altså... Hva mener du er de store forskjellene? 

Anonymkode: 66e34...4f5

Jeg er ikke den personen som skrev innlegget du siterte, men kan prøve meg på et svar ut fra min erfaring:

Det varierer egentlig mest mellom studiene, mer enn mellom høyskole/universitet. Min opplevelse på høyskole - universitetsforskjellen er at høyskolene har gjerne mer yrkesrettede utdanninger, med mindre fokus på rene forskningsbaserte/forskningsfag. Høyskolene jeg har hørt om har også hatt mer klasser og vært en mellomting mellom videregående og universitet, mens universitetet har vært den typiske "studentopplevelsen" med svært lite som minner om videregående.

Men, igjen, det er så stor variasjon mellom de ulike tilbudene som finnes begge steder, og forskjellene mellom universitet og høyskole har blitt mindre over tid, at skillet ikke er så stort som det kanskje var før.

[Anonym bruker]

Ser du har fått mange gode svar her, og har ikke tid til å komme med et selv nå.

Men når det er sagt, et studium tar lang tid, og man må holde fokuset opp veldig lenge.
Ser du skriver mye negativt om deg selv, alt hva du mener du ikke klarer.
SKIT I DET!!!

Har du lyst så vil du klare det, ikke tenk på alt du ikke klarer, men alt du faktisk er flink til, også ting som ikke er relatert til skole i det hele tatt. Det er lettere å klare noe nytt eller bli flink til noe man har strevd med tidligere dersom man heller fokuserer på det man kan enn der man har feilet.

Er litt som å lære å sykle, det spiller ingen rolle hvor mange ganger du prøver og feiler, det er siste gangen som teller, den gangen du lærte det.

 

Masse lykke til

 

 

Anonymkode: 97568...b34

[Iiiiik]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det må bli universitetet. Høyskole er ikke en mulighet akkurat her.

Anonymkode: 1422b...fda

Men da er vel ikke sosialt arbeid eller barnevern heller en mulighet akkurat der? Så sant jeg vet, er dette utdannelser som tilbys på høyskole og ikke på universitet. 

Så lenge du er motivert er jeg (nesten) sikker på at du klarer det. Hvor dårlig blir du i de dårlige periodene, og hvordan takler du den generaliserte angsten når den melder seg? Hva er din mestringsstrategi? Hvis det er unngåelse og tilbaketrekning, så er det viktig at du forbereder deg på å gjøre ting annerledes enn du hittil har gjort. Det å plutselig ikke møte opp funker dårlig i en studiesammenheng. De fleste studiesteder tilrettelegger nok hvis du klarer å gi beskjed om det hvis du trenger en pause, og å gi deg en permisjon hvis det er det du trenger. 

Husk - du kan i stor grad bestemme selv hvor mye den traumatiske barndommen skal prege fremtiden din. Du fremstår som reflektert og intelligent, og da går det an å "sortere vekk" det som forstyrrer i din videre jobb for å bryte et dårlig mønster. 

[Pobie]

Universitet og høyskole kan virke skremmende, men det er faktisk ikke noe særlig annerledes en VGS, annet enn at mange forelesninger har frivillig oppmøte og du får ikke anmerkninger hvis du ikke møter opp. Hvis du klarte deg bra på VGS, vil du klare deg helt fint på universitet. Man jobber ofte på prosjekter i grupper og, så da har du støtte og veiledning fra de andre i gruppen. Og man kan som regel sende epost rett til læreren med spørsmål, eller bare spørre under eller etter en forelesning. De er veldig villige til å hjelpe  Å bruke kilder og henvisninger er ikke spesielt vanskelig, og som regel blir det forklart hva som forventes. Hvis man gjør feil får man muligheten til å gjøre det om igjen, så lenge det ikke er avsluttende eksamen. Så på mange måter har man mer støtte enn man har på VGS.

Synes det er supert at du vil satse på noe og utdanne deg. Lykke til

[Nyttårs barn]

Klart du kan klare å studere om du vil og er motivert.

Mine beste tips er å tro på deg selv, møt opp på forelesninger og ta notater.

Har selv hatt god erfaring med å renskrive notater på pc, skrive resyme av de mest sentrale delene av pensum og lese på de. Om du møter opp og er engasjert vil du nok gjerne merke hvilke områder foreleserne fokuserer på.

Har og lest inn notatene mine på bånd, og hørt på dem. Det studiet jeg tar nå har nettforelesninger, da spiller jeg de over på cd og hører på dem i bilen-helt topp.

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei! 

Så flott at du har blitt bedre og har fått en struktur på hverdagen samt at du ønsker å studere!

Jeg lover deg at "alle" tenker det samme som deg om å studere første gang. Jeg ante virkelig ikke om jeg skulle klare det, men etter mange år i psykiatrien så studerer jeg nå Sykepleie og er for øyeblikket frisk. Iblant så tar jeg meg i å tenke at det er alt for vanskelig og at jeg kommer aldri til å bli ferdig, men jeg prøver å jobbe på tross av den lille stemmen som prøver å vippe meg av pinnen. 

Forskjellen mellom VGS og Universitet/Høyskole er at du må ta mye ansvar selv, det er ingen som passer på at du gjør leksene dine Ellers er det ikke store forskjellene - synes jeg, bare at det er bedre.

Jeg tror at du kan klare hva du vil, så lenge du er motivert..! Vær bare forberedt på at du kommer iblant til å få en liten knekk og du får lyst til å kaste bøkene ut av vinduet, men det er heeeelt normalt - psyk eller frisk

Ønsker deg masse lykke til - du kommer ikke til å angre!!

Anonymkode: 15f8b...8d2

[Anonym bruker]

På 31.3.2017 den 13.13, Iiiiik skrev:

Men da er vel ikke sosialt arbeid eller barnevern heller en mulighet akkurat der? Så sant jeg vet, er dette utdannelser som tilbys på høyskole og ikke på universitet. 

Så lenge du er motivert er jeg (nesten) sikker på at du klarer det. Hvor dårlig blir du i de dårlige periodene, og hvordan takler du den generaliserte angsten når den melder seg? Hva er din mestringsstrategi? Hvis det er unngåelse og tilbaketrekning, så er det viktig at du forbereder deg på å gjøre ting annerledes enn du hittil har gjort. Det å plutselig ikke møte opp funker dårlig i en studiesammenheng. De fleste studiesteder tilrettelegger nok hvis du klarer å gi beskjed om det hvis du trenger en pause, og å gi deg en permisjon hvis det er det du trenger. 

Husk - du kan i stor grad bestemme selv hvor mye den traumatiske barndommen skal prege fremtiden din. Du fremstår som reflektert og intelligent, og da går det an å "sortere vekk" det som forstyrrer i din videre jobb for å bryte et dårlig mønster. 

Jo, jeg kan ta en bachelor i barnevern her på universitetet i Stavanger  


Jeg har tidligere brukt unngåelse og tilbaketrekning som metode, men har lært meg å ta ansvar og holde en annen struktur. Jeg har åpenbart problemer enda, men jeg er veldig opptatt av å holde avtaler, ikke komme for sen, prøver å gjøre ting i tide, ikke gjemme meg unna problemer - det er det som har gjort at jeg har feilet tidligere. Jeg har vokst mye. 

Angsten og depresjonen. Hvor dårlig jeg er? Jeg kan ha mørke og depressive dager, men når ting går bra, så går det stort sett greit. Jeg blir litt satt ut om det skjer vanskelige ting i livet, men den dype og mørke depresjonen har jeg ikke hatt på lenge. Angsten - jeg jobber kontinuerlig med å prøve å tenke rasjonelt, ikke være redd. Ikke flykte. Ikke overanalysere og overtenke. Men det er vanskelig. Likevel har jeg kommet til den tanken at jeg kommer aldri til å bli bedre av å gå her hjemme. Jeg er overbevist om at jeg trenger å komme i gang både sosialt, fysisk og og i hjernen. Mestre, lære og bruke hodet. 

Føles frustrerende å gå rundt å bekymre meg og være så redd for alt mulig rart, uten å klare å kontrollere det. Kroppen og hodet mitt oppfører seg som om jeg enda er i krig, og i beredskap, og derfor viker jeg unna alt som er farlig, og tenker mye for å unngå farer. Destruktive greier det der, for man ender jo opp med å ikke komme noen vei. Men det vil jeg altså nå.. 

Jeg tenker litt sånn.. Jeg vet ikke om det går. Jeg vet ikke om jeg klarer det eller HVORDAN i alle dager det skal gå. Men jeg SKAL. Jeg må. 

Anonymkode: 1422b...fda

[Iiiiik]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jo, jeg kan ta en bachelor i barnevern her på universitetet i Stavanger  


Jeg har tidligere brukt unngåelse og tilbaketrekning som metode, men har lært meg å ta ansvar og holde en annen struktur. Jeg har åpenbart problemer enda, men jeg er veldig opptatt av å holde avtaler, ikke komme for sen, prøver å gjøre ting i tide, ikke gjemme meg unna problemer - det er det som har gjort at jeg har feilet tidligere. Jeg har vokst mye. 

Angsten og depresjonen. Hvor dårlig jeg er? Jeg kan ha mørke og depressive dager, men når ting går bra, så går det stort sett greit. Jeg blir litt satt ut om det skjer vanskelige ting i livet, men den dype og mørke depresjonen har jeg ikke hatt på lenge. Angsten - jeg jobber kontinuerlig med å prøve å tenke rasjonelt, ikke være redd. Ikke flykte. Ikke overanalysere og overtenke. Men det er vanskelig. Likevel har jeg kommet til den tanken at jeg kommer aldri til å bli bedre av å gå her hjemme. Jeg er overbevist om at jeg trenger å komme i gang både sosialt, fysisk og og i hjernen. Mestre, lære og bruke hodet. 

Føles frustrerende å gå rundt å bekymre meg og være så redd for alt mulig rart, uten å klare å kontrollere det. Kroppen og hodet mitt oppfører seg som om jeg enda er i krig, og i beredskap, og derfor viker jeg unna alt som er farlig, og tenker mye for å unngå farer. Destruktive greier det der, for man ender jo opp med å ikke komme noen vei. Men det vil jeg altså nå.. 

Jeg tenker litt sånn.. Jeg vet ikke om det går. Jeg vet ikke om jeg klarer det eller HVORDAN i alle dager det skal gå. Men jeg SKAL. Jeg må. 

Anonymkode: 1422b...fda

Du virker så bevisst på dine egne reaksjonsmønstre, og så bevisst på egne utfordringer, at jeg tror du klarer det. Hva er det verste som kan skje? At du ikke klarer det? Da har du i hvert fall prøvd. Det kan hende du trenger et år ekstra eller andre tilpasninger, men mest sannsynlig klarer du dette like bra som dine medstudenter. Jeg heier på deg!