Noen her som har vært i et forhold med en mann med personlighetsforstyrrelse?

[Anonym bruker]

Mannen min har ikke de to personlighetsforstyrrelsene.

 

Anonymous poster hash: 3babc...ded

[Anonym bruker]

Mannen min er opptatt av orden, perfeksjonisme, kontroll. Han er svært forsiktig og tvilende, opptatt av orden, regler, detaljer, lister, organisering og planer. Perfeksjonismen hans går gjerne ut over fullføring av oppgaver. Behovet hans for å være flink og prestere maksimalt går ofte på bekostning av det sosiale samspillet.

 

Han har vansker med å ta dagligdagse avgjørelser så sant han ikke mottar en mengde råd og forsikringer fra meg. Trenger meg til å ta ansvar for de fleste vesentlige områder av livet. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3babc...ded

[Anonym bruker]

Jepp, det har jeg. Og takk gud for at jeg aldri fikk barn sammen med ham! 

I hans tidligere forhold (rett før meg) fortalte han selv om hvordan han skaffet 10 abortpiller og la dem i kaffen til samboeren som var  gravid i 10ende uke. Mannen er gal! 

Anonymous poster hash: 4f028...d1b

[Anonym bruker]

Hei,

Barnefar til mitt barn har flere personlighetsforstyrrelser, bl.a. en av de du nevner. 
Vil si at han er meget forstyrret. Grenser til psykopatiske trekk. Meget manipulerende og narsissistisk. 
Diagnosene er stilt av det offentlige ved en psykiater.
Vi har vært i retten. Barnefar endte med en dag i uken og en overnatting annenhver helg. Barnet går i bhg. 
Som noen nevner over her, det er en livstidsdom for min del... og ikke minst barnet, det smerter meg hver dag at barnet har fått en slik tung last i livet ved så ung alder. Barnet skjønner at noe er "galt" med faren, sliter mye med dette. 
Barnefar manipulerte meg og jeg var offer for tung psykisk vold. Jeg har jobbet  hardt med dette i ettertid, men sliter enda med å ikke få skyldfølelse overfor barnefar når han setter i gang med spillet sitt.

Beklager veldig lite utfyllende, jeg svarer gjerne litt mer konkret i morgen, men er natta her nå. 

Anonymous poster hash: 14bf7...042

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre barn med en mann med personlighetsforstyrrelse, men trolig mer sammensatt enn som så. Dette er en diagnose, satt av helsevesenet.

Det er halvannet år siden jeg kom meg unna. Eller unna.. har du barn med en mann med personlighetsforstyrrelse er min opplevelse at du har fått en "livstidsdom". Det å bli enige om samvær, kommunikasjon m.v. er tilnærmet umulig.

Som far er fungeringsevnen diskutabel.

Advokater, BV, FVK inne i bilde..

 

Jeg ønsker ikke å bli gjenkjent, men kan sende PM om ønskelig.

 

Anonymous poster hash: bad8a...23b

Veldig enig med dette om at det er som en livstidsdom. Jeg har brukt år på å komme meg ut, sette grenser, skjerme ungene. Har involvert barnevernet nå som tvang far i terapi/behandling. Han er ikke diagnostisert men jeg er 100% sikker på at han har en pf. og jeg er faktisk psykolog.

 

Anonymous poster hash: 3c497...102

[Ellemelle89]

Tusen takk for svar. Hvis noen har lyst til å skrive med meg på PM, så er dette kallenavnet mitt. Jeg kunne virkelig trengt å dele erfaringer med noen i samme situasjon. Jeg skal i hovedforhandling i juni..

[Anonym bruker]

min eks hadde det.. jeg har heldigvis ikke barn med han, men han hadde barn fra før, null og nada samvær hadde han, kanskje for det beste også. tok en stund før jeg fant ut hvordan han egentlig var, og ikke minst at han ikke hadde samvær med barnet sitt. jugde til meg om samværet med barnet og forsåvidt, sa uke etter uke at barnet var sykt, derfor han ikke kunne ha samvær. jeg ble tilslutt veldig bekymret for barnet og tenkte at dette må jo være noe alvorlig, fant ut litt senere at han bare løy om alt. han var ikke no keeper for å si det slik

Anonymous poster hash: 10ce7...ce2

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke Bipolar er en personlighetsforstyrrelse.

 

Anonymous poster hash: 3babc...ded

Jeg skiter vel egentlig langt og tynt i hva du tror det er. Bottom line er at det påvirker et menneske i så stor grad at det skader barna hans. Så om du velger å kalle det er personlighetstrekk, en sinnssykdom eller en allergi, det er uvesentlig.

 

Anonymous poster hash: 50c48...46a

[Anonym bruker]

Veldig enig med dette om at det er som en livstidsdom. Jeg har brukt år på å komme meg ut, sette grenser, skjerme ungene. Har involvert barnevernet nå som tvang far i terapi/behandling. Han er ikke diagnostisert men jeg er 100% sikker på at han har en pf. og jeg er faktisk psykolog.

 

Anonymous poster hash: 3c497...102

 

Hvordan gikk dette med behandlingstvang til? Min erfaring er at dersom den psyke selv ikke er motivert til endring og behandling blir resultatet av tvang bare bortkastet tid?

Min eks har fått til behandling i mange mange mange år, men det hjelper jo ikke når han forsvarer alle sine uhensiktsmessigheter og ikke vil ha bedring.

Han ønsker bedring, sier han, men som utallige innen helsevesenet har spurt han om - hva venter du på?

Han vet hva han må gjøre, men utsetter/orker ikke ta tak når han er oppe.. og har ikke overskudd når han er nede.

Det er lite man kan gjøre med dette for oss som lever med/har levd med slike og har barn med dem!!

 

Hvor mye samvær har din eks med barna - og hvor gamle er de?

 

Anonymous poster hash: bad8a...23b

[Anonym bruker]

Hvordan gikk dette med behandlingstvang til? Min erfaring er at dersom den psyke selv ikke er motivert til endring og behandling blir resultatet av tvang bare bortkastet tid?

Min eks har fått til behandling i mange mange mange år, men det hjelper jo ikke når han forsvarer alle sine uhensiktsmessigheter og ikke vil ha bedring.

Han ønsker bedring, sier han, men som utallige innen helsevesenet har spurt han om - hva venter du på?

Han vet hva han må gjøre, men utsetter/orker ikke ta tak når han er oppe.. og har ikke overskudd når han er nede.

Det er lite man kan gjøre med dette for oss som lever med/har levd med slike og har barn med dem!!

 

Hvor mye samvær har din eks med barna - og hvor gamle er de?

 

Anonymous poster hash: bad8a...23b

Det eneste vi KAN gjøre er å skjerme og beskytte barna våre. Noe mer enn det kan ikke vi gjøre.

 

 

Anonymous poster hash: ceece...ff2

[Anonym bruker]

Jeg skiter vel egentlig langt og tynt i hva du tror det er. Bottom line er at det påvirker et menneske i så stor grad at det skader barna hans. Så om du velger å kalle det er personlighetstrekk, en sinnssykdom eller en allergi, det er uvesentlig.

 

Anonymous poster hash: 50c48...46a

Unnskyld, men jeg forstår virkelig ikke at du svarer slik som du gjør. Alle forstår at bipolare også kan påvirke andre/barn negativt, således ville det her vært naturlig å formidle dine erfaringer.

Men det du gjorde var å henvise til en som er bipolar, og bipolare sorterer ikke under PFer. Spørsmålet/utsagnet til anonym var således helt "innafor".

 

For øvrig er det mye skriverier om bipolare, i mye større omfang enn PF. Og nå ble det spurt konkret om PF.

 

Det ville sånn sett vært mer nyttig at du delte erfaringene dine - og hvordan du ser disse i sammenheng med PFer, enn å svare slik tilbake.

 

Jeg ble rett og slett forskrekket over svaret ditt... hadde du svart slik til naboen din, en venninne eller med fullt navn?

 

 

Anonymous poster hash: bad8a...23b

[Anonym bruker]

Unnskyld, men jeg forstår virkelig ikke at du svarer slik som du gjør. Alle forstår at bipolare også kan påvirke andre/barn negativt, således ville det her vært naturlig å formidle dine erfaringer.

Men det du gjorde var å henvise til en som er bipolar, og bipolare sorterer ikke under PFer. Spørsmålet/utsagnet til anonym var således helt "innafor".

 

For øvrig er det mye skriverier om bipolare, i mye større omfang enn PF. Og nå ble det spurt konkret om PF.

 

Det ville sånn sett vært mer nyttig at du delte erfaringene dine - og hvordan du ser disse i sammenheng med PFer, enn å svare slik tilbake.

 

Jeg ble rett og slett forskrekket over svaret ditt... hadde du svart slik til naboen din, en venninne eller med fullt navn?

 

 

Anonymous poster hash: bad8a...23b

"Bipolar personlighetsforstyrrelse" er uttrykket jeg refererer til. Det er ikke min oppfinnelse, og jeg tror vel neppe du er psykiater heller.

 

Og ja, hvis du kommer med usaklige innspill, vil du få svar på tiltale fra meg, uansett hva du heter.

 

Anonymous poster hash: 50c48...46a

[Anonym bruker]

Veldig enig med dette om at det er som en livstidsdom. Jeg har brukt år på å komme meg ut, sette grenser, skjerme ungene. Har involvert barnevernet nå som tvang far i terapi/behandling. Han er ikke diagnostisert men jeg er 100% sikker på at han har en pf. og jeg er faktisk psykolog.

 

Anonymous poster hash: 3c497...102

 

Av nysgjerrighet. Fikk du barna før du tok psykologistudiet? Det er en veldig lang studie å ta med små barn. 

 

Anonymous poster hash: fe9f4...ff6

[Anonym bruker]

"Bipolar personlighetsforstyrrelse" er uttrykket jeg refererer til. Det er ikke min oppfinnelse, og jeg tror vel neppe du er psykiater heller.

 

Og ja, hvis du kommer med usaklige innspill, vil du få svar på tiltale fra meg, uansett hva du heter.

 

Anonymous poster hash: 50c48...46a

Meg bekjent er dette ikke uttrykk og et kort Googlesøk bekrefter det. Og nei, jeg er ikke psykiater - det har du helt rett i. 😂😂😂🙈🙈🙈

 

Anonymous poster hash: bad8a...23b

[Anonym bruker]

Meg bekjent er dette ikke uttrykk og et kort Googlesøk bekrefter det. Og nei, jeg er ikke psykiater - det har du helt rett i. 😂😂😂🙈🙈🙈

 

Anonymous poster hash: bad8a...23b

Ja, et kort google-søk forteller jo sannheten...

 

Tips: husk at det fins folk som skriver feil på nettet - og lar det stå der!

 

Anonymous poster hash: 50c48...46a

[Anonym bruker]

Far til mitt barn har. Paranoid og narssisistisk. Dvs. han har ikke fått diagnosene av det offentlige, men jeg jobber som terapeut i psykiatrien sjøl og ser alle tegnene... Som flere andre skriver er kommunikasjon og samarbeid umulig, og mange instanser involvert. Snart hovedforhandling her også... Kunne tenkt meg en lukket støttegruppe på Facebook, om flere er interessert... 

Anonymkode: 04054...b20