Generasjon prestasjon, hvorfor er ungdomssskolen så mye verre nå enn før?

[Anonym bruker]

Det er nok i hovedsak pga putene vi syr under armene på barna våre og bobleplasten vi pakker de inn i.

 

Jeg jobber som lærer i vgs. Her har det akkurat vært søknadsfrist for neste års skolegang og læreplasser. Når det da sitter elever på onsdag, når søknadsfristen er, og skriver søknad om læreplass så skremmer det meg. Det er trist å se hvor lite ansvar de tar for fremtiden sin. Større prosjektoppgaver har vi måtte kutte ut, da elevene bruker all tid tilgjengelig på skolen til ingenting, for så å levere noe de skriblet raskt ned siste dagen. Foreldrene ringer og skjeller meg ut pga praksisplassen barnet deres har fått gjør at han får problemer å rekke trening de to ukene dette gjelder. Jeg som lærer må da forstå at barnet deres må satse på denne sporten for fremtiden..., men hva med en utdannelse da? Betyr ikke det noe?

 

Sønnen til en venninne har begynt å selge aviser i helgen. Gutten er 15 år, men mor må følge han på ruten. Min 19 år gamle nevø kan ikke ta seg ekstrajobb/sommerjobb siden dette blir for slitsomt for han i tilleg til skole. Han har forøvrig ingen fritidsaktiviteter foruten data.

 

De eneste som har tillatt at barna våre er blitt slik er vi som foreldre. Det er vi som har sluttet å kreve ting fra barna, når de da kommer inn i et system der noen prøver å snu på dette blir det for tøft for våre små prinser og prinsesser.

 

Anonymous poster hash: 244fd...3c6

[Anonym bruker]

Facinerende at alle vet hva som er feil, men ingen vet hva man skal gjøre. I mitt tilfelle feks vet jeg at mye av utfordringene jeg fikk på skolen kom fordi jeg måtte betale hjemme for meg fra jeg var 13. Jeg fikk ingen klær osv og mamma ville ha 2000,- i tillegg. Jeg måtte jobbe mye! Dermed kom skolen i andre rekke og det ønsker jeg ikke for mine barn! Jeg ønsker at de skal kunne få ha fullt fokus og vil derfor ikke tvinge de ut i jobb osv dersom jeg kan unngå det. Riktig på en siden, feil på den annen side...

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

[Anonym bruker]

Facinerende at alle vet hva som er feil, men ingen vet hva man skal gjøre. I mitt tilfelle feks vet jeg at mye av utfordringene jeg fikk på skolen kom fordi jeg måtte betale hjemme for meg fra jeg var 13. Jeg fikk ingen klær osv og mamma ville ha 2000,- i tillegg. Jeg måtte jobbe mye! Dermed kom skolen i andre rekke og det ønsker jeg ikke for mine barn! Jeg ønsker at de skal kunne få ha fullt fokus og vil derfor ikke tvinge de ut i jobb osv dersom jeg kan unngå det. Riktig på en siden, feil på den annen side...

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

Jeg kommer fra gård og hver helg var jeg med i fjøset en gang pr dag (4 timer hver dag), og jeg hadde ansvaret for to hester med foring, trening og rengjøring i stallen 7 dager i uken. Dette gjorde jeg fra jeg var tolv år og det tok 1 time før skolen og 2 timer etter skolen, og enda mer tid i helgene da hestene fikk langturer. I tillegg så gikk jeg i kor, var sammen med venner og har alltid hatt toppkarakterer på skolen. Jeg begynte også med sommerjobb når jeg var ti, og det fortsatte jeg med i mange år. Høstferien som da ble kaldt potetferie ble faktisk brukt til å plukke poteter (forøvrig en ferie vi burde avviklet slik den benyttes nå). Jeg fikk også litt tid til å se tv, men jeg hadde ikke så stor interesse for det. Når det kommer til press blandt ungdommene så var det helt klart til stede og til tider var det veldig tøft, men dette er noe som følger ett menneske gjennom hele livet og det må man faktisk bare lære seg å leve med. Ungdommene nå til dags har mye press og mye inntrykk å forholde seg til hele tiden, men det er ingen ungdommer som har godt av at vi skal slække opp i krav i forhold til skole mm. Vi må gjøre ungdom så robuste at de klarer dagens virkelighet uten å falle ned i selvmedlidenhetes gruve, og vi må for guds skyld slutte å sy puter under armene på dem. Slik vi foreldre oppdrar våre barn og skal skjerme de for alt er til stor ulempe for både barna og samfunnet i fremtiden. Vi må tørre å stille krav, vi skal selvfølgelig være i nærheten og støtte dem og veilede når det er behov for det, men vi må også tåle å se at barna våre får noen utfordringer som skaper ubehag men nyttig læring for dem.

 

Anonymous poster hash: 60c4e...dde

[Anonym bruker]

Det morsomme er jo at det stort sett er det samme som ble sagt om oss som var unge på 80-tallet.

For ikke å snakke om slik mine besteforeldres generasjon snakket om mine foreldres generasjon.

"Hva klager de over? De har det ikke hardt! Vi hadde det hardt! Med dagens ungdom står verden ikke om 100 år!"

Det eneste man oppnår med å snakke slik om ungdommen er å understreke hvor gammel man selv har blitt.

 

Anonymous poster hash: 02285...665

[Anonym bruker]

Det morsomme er jo at det stort sett er det samme som ble sagt om oss som var unge på 80-tallet.

For ikke å snakke om slik mine besteforeldres generasjon snakket om mine foreldres generasjon.

"Hva klager de over? De har det ikke hardt! Vi hadde det hardt! Med dagens ungdom står verden ikke om 100 år!"

Det eneste man oppnår med å snakke slik om ungdommen er å understreke hvor gammel man selv har blitt.

 

Anonymous poster hash: 02285...665

Nettopp 👏👏👏

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

[Anonym bruker]

 

Jeg kommer fra gård og hver helg var jeg med i fjøset en gang pr dag (4 timer hver dag), og jeg hadde ansvaret for to hester med foring, trening og rengjøring i stallen 7 dager i uken. Dette gjorde jeg fra jeg var tolv år og det tok 1 time før skolen og 2 timer etter skolen, og enda mer tid i helgene da hestene fikk langturer. I tillegg så gikk jeg i kor, var sammen med venner og har alltid hatt toppkarakterer på skolen. Jeg begynte også med sommerjobb når jeg var ti, og det fortsatte jeg med i mange år. Høstferien som da ble kaldt potetferie ble faktisk brukt til å plukke poteter (forøvrig en ferie vi burde avviklet slik den benyttes nå). Jeg fikk også litt tid til å se tv, men jeg hadde ikke så stor interesse for det. Når det kommer til press blandt ungdommene så var det helt klart til stede og til tider var det veldig tøft, men dette er noe som følger ett menneske gjennom hele livet og det må man faktisk bare lære seg å leve med. Ungdommene nå til dags har mye press og mye inntrykk å forholde seg til hele tiden, men det er ingen ungdommer som har godt av at vi skal slække opp i krav i forhold til skole mm. Vi må gjøre ungdom så robuste at de klarer dagens virkelighet uten å falle ned i selvmedlidenhetes gruve, og vi må for guds skyld slutte å sy puter under armene på dem. Slik vi foreldre oppdrar våre barn og skal skjerme de for alt er til stor ulempe for både barna og samfunnet i fremtiden. Vi må tørre å stille krav, vi skal selvfølgelig være i nærheten og støtte dem og veilede når det er behov for det, men vi må også tåle å se at barna våre får noen utfordringer som skaper ubehag men nyttig læring for dem.

 

Anonymous poster hash: 60c4e...dde

Litt usikker på hvor du vil? Skal vi konkurere i hvem som gjorde mest og var best? Har du konkrete forslag til endring? For meg fremstår hele ditt svar til mitt innlegg som bare svada

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

[Anonym bruker]

Facinerende at alle vet hva som er feil, men ingen vet hva man skal gjøre. I mitt tilfelle feks vet jeg at mye av utfordringene jeg fikk på skolen kom fordi jeg måtte betale hjemme for meg fra jeg var 13. Jeg fikk ingen klær osv og mamma ville ha 2000,- i tillegg. Jeg måtte jobbe mye! Dermed kom skolen i andre rekke og det ønsker jeg ikke for mine barn! Jeg ønsker at de skal kunne få ha fullt fokus og vil derfor ikke tvinge de ut i jobb osv dersom jeg kan unngå det. Riktig på en siden, feil på den annen side...

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

Tror faktisk man kan ramle i grøfta på begge ytterkantene av en vei, altså...

 

Anonymous poster hash: 44e3b...9e2

[Anonym bruker]

Det morsomme er jo at det stort sett er det samme som ble sagt om oss som var unge på 80-tallet.

For ikke å snakke om slik mine besteforeldres generasjon snakket om mine foreldres generasjon.

"Hva klager de over? De har det ikke hardt! Vi hadde det hardt! Med dagens ungdom står verden ikke om 100 år!"

Det eneste man oppnår med å snakke slik om ungdommen er å understreke hvor gammel man selv har blitt.

 

Anonymous poster hash: 02285...665

Enig, eg syns forresten ikkje ungdommar i dag er så verst, trur dette presset dei snakkar om oppstår fordi dei ikkje opponerer nok, dei er altfor opptatt av å vere bra nok for alle, både foreldre, lærarar og venne, slanke nok, flinke nok på skulen, ha nok venner osb. Då eg var tenåring var eg meir opptatt av korleis eg skulle eg å tak i øl og røyk. Eg gjorde skulearbeidet mitt ok. Men om eg hadde vore i generasjon prestasjon hadde eg nok hatt topp karakterar. Mine er meir sånn midt på treet 😜.

Då eg gjekk på skule var det dei som gjorde opprør mot dei vaksne som var kule. Det har eg ikkje inntrykk av at nokon gjer lengre...

 

 

 

Anonymous poster hash: a6930...9a4

[Anonym bruker]

Tror faktisk man kan ramle i grøfta på begge ytterkantene av en vei, altså...

 

Anonymous poster hash: 44e3b...9e2

Sagt på en annen måte: ofte bruker vi tidligere erfaring som referanse og ønsker ting annerledes. Svært mange jeg vokste opp med hadde dårlig råd (70/80 tallet) og ønsker annet for sine unger. Hvor mye man skal gi er dog uansett en vanskelig balansegang det synes som om alle andre vet bedre enn familien selv

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

[*Miss Marple*]

«Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere» sa Sokrates ca. 400 f. Kr.

 

Og vi fortsetter i samme spor, tydeligvis.

[Anonym bruker]

Det morsomme er jo at det stort sett er det samme som ble sagt om oss som var unge på 80-tallet.

For ikke å snakke om slik mine besteforeldres generasjon snakket om mine foreldres generasjon.

"Hva klager de over? De har det ikke hardt! Vi hadde det hardt! Med dagens ungdom står verden ikke om 100 år!"

Det eneste man oppnår med å snakke slik om ungdommen er å understreke hvor gammel man selv har blitt.

 

Anonymous poster hash: 02285...665

 

Det var faktisk allerede Sokrates som klagde på ungdommen.

 

Jeg ser dog ganske stor forskjell på det. Tidligere var ungdommen tross alt levedyktig, ja, de ville faktisk rive seg løs og stå på egne ben. En 18-åring idag klarer seg definitiv ikke på egenhånd. Mange er avhengig av økonomisk støtte til langt opp i 20årene. Penger er ikke det verste da. Jeg har selv sett myndige barn som følges av mamma og pappa til forelesning på universitet.

 

Det virker som psykiske problemer er heller regelen enn unntaket. Stikkord sosial angst. Istedet for å konfrontasjon blir de skjermet.

 

Pensum blir pugget til testen og så glemt med en gang. Når jeg ser min sønn, som jeg får forsikret er i toppen av klassen, skrive eller regne blir jeg skremt. Jada, han bruker også nettet for å gjøre lekser, men jeg syns det er kontroproduktiv. Umiddelbar belønning for hjernen, hver gang han trykker riktig svaralternativ og dette 1 time i strekk. Da er det vanskelig å motivere for noe som tar flere dagers forberedelse. Hoderegning blir veldig tidlig erstattet av kalkulator, rettskriving blir fikset av Word. Skriving generelt av tastatur. Spør en 18åring når han skrev noe for hånd sist.

 

SoMe anser jeg som et stort problem. "Alle" vet jo at man bare får et glansbilde av alle andre, men likevel gjør det noe med en selv. For få "likes" på facebook er sosial selvmord. Jeg er klar over at vi hadde akkurat samme problem som ungdom, nemlig at man ville være en del av gruppen og finne sin plass, men nå er det synlig for hele verden hvis man ikke er blant de mest populære. Bare få som velger å kutte ut eller i det minste ned.

 

De tykke dunputer under armene er vi foreldre med på å sy. Dere som sparer barnetrygden for å få poden til å kjøpe første leilighet når han er 20 er med på det!

 

Anonymous poster hash: 7134d...69a

[Anonym bruker]

Fordi de er dessertgenerasjonen. De vil ha alt opp i hendene og gidder ofte ikke å gjøre noe på eget initiativ.

 

Anonymous poster hash: 4d4e6...cfe

😂😂 dessertgenerasjonen kan vel ikke akkurat kategoriseres som dagens ungdom...

 

 

 

Anonymous poster hash: ff29e...7a1

[Anonym bruker]

Litt usikker på hvor du vil? Skal vi konkurere i hvem som gjorde mest og var best? Har du konkrete forslag til endring? For meg fremstår hele ditt svar til mitt innlegg som bare svada

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

Hva er svada med dette svaret? Du mener at hvis barn må jobbe og stilles krav til så kommer de til å slite med skolearbeid. Det var slik for deg, men for veldig mange andre var det annerledes. Jeg klarte fint å gjøre det bra på skolen, inneha en robust psyke og jobbe mye. Det er ingen korrelasjon i din kommentar som tilsier at det er større sannsynlighet for at din opplevelse er den korrekte. Det finnes mange erfaringer rundt om, og den ene erfaringen er ikke noe mer svada enn den andre erfaringen når det kommer til hva som er sannhet. Mitt konkrete forslag k8m ganske klart frem når jeg skriver at vi må slutte å sy puter under armene til barn, vi må stille krav til dem så de blir robuste nok til å klare voksenlivet, men samtidig må vi være aktivt med i forhold til å veilede og støtte.

 

 

Anonymous poster hash: 651dd...c54

[Anonym bruker]

Hva er svada med dette svaret? Du mener at hvis barn må jobbe og stilles krav til så kommer de til å slite med skolearbeid. Det var slik for deg, men for veldig mange andre var det annerledes. Jeg klarte fint å gjøre det bra på skolen, inneha en robust psyke og jobbe mye. Det er ingen korrelasjon i din kommentar som tilsier at det er større sannsynlighet for at din opplevelse er den korrekte. Det finnes mange erfaringer rundt om, og den ene erfaringen er ikke noe mer svada enn den andre erfaringen når det kommer til hva som er sannhet. Mitt konkrete forslag k8m ganske klart frem når jeg skriver at vi må slutte å sy puter under armene til barn, vi må stille krav til dem så de blir robuste nok til å klare voksenlivet, men samtidig må vi være aktivt med i forhold til å veilede og støtte.

 

 

Anonymous poster hash: 651dd...c54

Nei, jeg skrev ikke det! Jeg beskrev min egen erfaring og da ønsker om at mine barn skal ha det annerledes. Er ikke det naturlig? At man ønsker videreføre det man synes funket for seg og ta vekk det som ikke du funket?

 

Å sy puter under armene på ungene.., hva er det konkret?

 

I alle tider har folk sagt det samme! Verden går uansett videre og vi må innse at vi aldri klarer gjøre annet for våre barn enn vårt beste basert på egne erfaringer. Hvem er du eller jeg til å dømme andres valg?

 

Til sist finnes det også veldig mange eksempler der søsken under like kår ender opp så forskjellige i livet at det ikke er til tro. Så vi kan like gjerne slutte å tro at vi har så god greie på hvordan dette skal gjøres for "rett" resultat

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

[Anonym bruker]

Og der måtte jeg Google hva SoMe betyr! 😂 Utgått på dato og følger ikke med tydeligvis. 😉

 

Anonymous poster hash: 872fe...117

[Anonym bruker]

Det er nok i hovedsak pga putene vi syr under armene på barna våre og bobleplasten vi pakker de inn i.

 

Jeg jobber som lærer i vgs. Her har det akkurat vært søknadsfrist for neste års skolegang og læreplasser. Når det da sitter elever på onsdag, når søknadsfristen er, og skriver søknad om læreplass så skremmer det meg. Det er trist å se hvor lite ansvar de tar for fremtiden sin. Større prosjektoppgaver har vi måtte kutte ut, da elevene bruker all tid tilgjengelig på skolen til ingenting, for så å levere noe de skriblet raskt ned siste dagen. Foreldrene ringer og skjeller meg ut pga praksisplassen barnet deres har fått gjør at han får problemer å rekke trening de to ukene dette gjelder. Jeg som lærer må da forstå at barnet deres må satse på denne sporten for fremtiden..., men hva med en utdannelse da? Betyr ikke det noe?

 

Sønnen til en venninne har begynt å selge aviser i helgen. Gutten er 15 år, men mor må følge han på ruten. Min 19 år gamle nevø kan ikke ta seg ekstrajobb/sommerjobb siden dette blir for slitsomt for han i tilleg til skole. Han har forøvrig ingen fritidsaktiviteter foruten data.

 

De eneste som har tillatt at barna våre er blitt slik er vi som foreldre. Det er vi som har sluttet å kreve ting fra barna, når de da kommer inn i et system der noen prøver å snu på dette blir det for tøft for våre små prinser og prinsesser.

 

Anonymous poster hash: 244fd...3c6

Mener du det var bedre før? Jeg er født på 70 tallet og lærere på videregående sa det samme om... Ikke mange som visste hva de skulle i min klasse heller og mange kom ikke inn der de til slutt fant ut de ville bli. Var ikke mange prosjektoppgaver den gang heller

 

Hvorfor bruker du andres unger som dårlige eksempler? Hva vet du om hva den avisgutten kan ha opplevd som han ved hjelp av mor unngår? Og hva vet du om 19 åringens utforminger? Sånn egentlig? Min erfaring er at folk flest har erfaringsbanker få eller ingen andre vet noe om. La folk få feie for egen dør, så kan vel du først og fremst konsentrere deg om din egen?

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

[Anonym bruker]

Mener du det var bedre før? Jeg er født på 70 tallet og lærere på videregående sa det samme om... Ikke mange som visste hva de skulle i min klasse heller og mange kom ikke inn der de til slutt fant ut de ville bli. Var ikke mange prosjektoppgaver den gang heller

 

Hvorfor bruker du andres unger som dårlige eksempler? Hva vet du om hva den avisgutten kan ha opplevd som han ved hjelp av mor unngår? Og hva vet du om 19 åringens utforminger? Sånn egentlig? Min erfaring er at folk flest har erfaringsbanker få eller ingen andre vet noe om. La folk få feie for egen dør, så kan vel du først og fremst konsentrere deg om din egen?

 

Anonymous poster hash: 2f4e9...881

Elevene mine går siste år på vgs og sitter med lærlingssøknader. Når de har kommet så langt og annonsene for læreplasser er slått opp på oppslagstavlen så er det ikke av usikkerhet på hvor de vil videre som er problemet. Problemet er at mamma ikke er der og ordner det for dei.

 

Ift prosjektoppgavene så har jeg merket en veldig stor nedadgående trend etterhvert som årene har gått. Mye av dette skylder jeg på kunskapsløftet, men også vi foreldre som fjerner ansvaret mer og mer fra barna våre.

 

Når det gjelder eksemplene på ungdom jeg valgte så er dette ungdom jeg kjenner veldig godt og har et nært forhold til. Det er ikke noe galt med noen av de, det var mer for å fremme eksempel på foreldre som ikke lar barna ta ansvar selv. Når du var 15 år, hadde foreldrene dine fulgt deg på avisrunden din? Hadde det vært OK for foreldrene dine å sitte i kjelleren på PC hele fritiden din for så å komme å kreve penger til det du måtte ønske. 19 åringen har det på dette viset. Han går på skole, spiller data og får det han trenger av penger pluss litt til. Hvorfor skal han da måtte anstrenge seg for å jobbe?

 

Jeg er selv oppvokst på 70-tallet og veit at det var de som droppet ut og ga f... Men, til forskjell fra i dag så var det mulighet for en 15-16 åring å få seg jobb. Enten på bruket, på båt, fabrikken eller på kiosken. I dag er det stort sett 18 års aldersgrense for det meste i tillegg så er Norge et av de OECD landene som færrest yrker som ikke krever en formel utdannelse. I dag så må du nesten ha et fagbrev eller en grad for å få jobb, dette skjønner dessverre veldig få av den oppvoksende generasjonen siden mamma og pappa alltid er der og ordner opp...

 

Anonymous poster hash: 244fd...3c6