Det å "oppdage" seksuelle overgrep i voksen alder

[Anonym bruker]

Dere som har skjønt i voksen alder at dere har blitt utsatt for overgrep som barn, hvordan "husket" dere dette? Kom det plutselig? Og hva skjedde deretter? Har dere hatt kontakt med overgriperen etterpå?

 

Anonymous poster hash: eb94b...d84

[Anonym bruker]

Jeg har på en måte alltid visst det,men likevel ikke. Vanskelig å forklare. Men det begynte å dukke opp minner, både kroppslige og mentale. Med kroppslige så mener jeg at feks intimitet ble vanskelig. Jeg følte jeg holdt på å bli gal, og lurte iblant på om det var minner eller fantasi. Men hvorfor skulle slike bilder dukke opp i fantasien? Uansett,jeg husket da også at jeg i ungdomsårene vurderte sterkt å fortelle det til en venninne. Men så ombestemte jeg meg etter å "ha sagt A".

 

Jeg tok kontakt med lege og ble henvist til dps. Jeg avbrøt behandlingen den gangen, men nå, ti år senere, er jeg tilbake på dps.

 

Anonymous poster hash: c31de...a63

[Anonym bruker]

En i nær familie har opplevd det. Med henne begynte det som kroppslige minner, ingen mentale minner de første årene. Gikk hos psykolog på den tiden og tok det da opp. Siden det "bare" var vage kroppslige minner så ble det ikke særlig fokusert på, før de kroppslige minnene ble flere og flere over år. Overgriperen var død, men personen det gjaldt fikk spurt en annen person om det stemte, og fikk da bekreftet at det hadde vært seksuelle overgrep over tid.

Personen gikk lenger i terapi, og fikk flere minner, også noen få mentale minner etterhvert.

 

Personen har med behandling lagt det bak seg, men det har påvirket mye i livet før dette, ikke minst forhold til menn og forhold til andre.

 

Opplever du det, Hi? I så fall er det en ganske normal reaksjon. Det å fortrenge slike hendelser er en form for overlevelsesstrategi når man er liten eller ung. Noen husker alt, andre fortrenger alt for å greie seg. Begge deler er normalt.

Hvis du opplever dette så anbefaler jeg deg absolutt å ta kontakt med fagfolk for å få hjelp til å forholde deg til det.

Anonymous poster hash: 1b979...864

[Anonym bruker]

Jeg startet å få minner i tenårene, bare små flash back, og jeg forsto at jeg var blitt misbrukt, men overhodet ikke omfanget og graden av det. Og i starten, tenkte jeg at det kanskje bare var drømmer, og ikke ekte minner. Men i løpet av årene, så kom det bare flere og flere minner. Nå er jeg 38 år, og jeg får fortsatt nye minner som kommer som flash back.

 

Jeg har hatt lite kroppslige minner, og ingen problemer med intimitet. Eneste er, at jeg har aldri taklet å få noe i munnen, som andre skal ha inn der. Som tannlege og leger. Og det tok meg flere år, før jeg klarte å suge pikk, og jeg må ha 100% kontroll over situasjonen da.

 

Jeg har gått litt til psykolog, men aldri lenge. Men er nå søkt inn til dps.

Anonymous poster hash: 9aec2...d0f

[Anonym bruker]

Takk for svar, alle sammen. Og jeg sender dere gode tanker!

Til deg som spør om det gjelder meg, jeg vet ikke. Jeg går i terapi nå, og psykologen min mener at jeg har en dissosiativ lidelse og av mange årsaker tenker han at dette kan henge sammen med opplevelser fra barndommen. Jeg husker nemlig ingenting fra barndom og ungdomstid, jeg vet bare at jeg ikke hadde det bra. Jeg vet ikke om jeg vil huske eller vite det heller. Jeg blir skremt av tanken på at noen av mine nære kan ha gjort dette.

 

Anonymous poster hash: 24c2c...e5f

[Anonym bruker]

"Fortrengte" minner er veldig omstridt. Mange fagfolk mener at slike minner ikke er minner, men konstruksjoner. Vanskelig å forske på, fordi man selvsagt ikke kan traumatisere folk i forskningsøyemed. 

Anonymous poster hash: 594dd...301

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg har oppdaget det.

Men jeg husker første gang jeg skulle ha sex...så ba fyren meg om å gripe rundt penis.

I samme sekund jeg gjorde det, fikk jeg enormt flashback. Dette hadde jeg gjort før. Den følelsen hadde jeg kjent før. Men uten å ha noen minner om det.

 

Jeg har ikke gått videre med det. Jeg har aldri fortalt det til noen.

 

Anonymous poster hash: cfcb0...f48

[Anonym bruker]

 

"Fortrengte" minner er veldig omstridt. Mange fagfolk mener at slike minner ikke er minner, men konstruksjoner. Vanskelig å forske på, fordi man selvsagt ikke kan traumatisere folk i forskningsøyemed. 

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

 

 

http://forskning.no/hjernen-psykologi-stub/2008/02/falske-minner-kan-skapes

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig alltid visst det. Ble utsatt for overgrep i barnehagen når jeg var ca. fem år gammel. Men fortalte ikke om det til noen før jeg var i 30 årene.

 

Anonymous poster hash: fd447...165

[Anonym bruker]

 

"Fortrengte" minner er veldig omstridt. Mange fagfolk mener at slike minner ikke er minner, men konstruksjoner. Vanskelig å forske på, fordi man selvsagt ikke kan traumatisere folk i forskningsøyemed.

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

Men disse skriver jo om noe helt annet. Konstruerte minner er noe man kan få hvis man går i terapi for noe helt annet, og terapeuten begynner med antagelser. Derfra kan samtalene utvikle seg slik at pasienten selv opplever de omtalte hendelsene som minner. Se bare på Thomas Quick.

 

Men når personen selv har flashbacks uten at de framprovoseres av samtaler eller påstander, da kan det ikke dreie seg om "false memory".

 

Anonymous poster hash: ba21b...67c

[Anonym bruker]

Jeg har kunnet fått helt angst og grått etter sex ( selv veldig bra, trygg og god sex). Da jeg ble gravid fikk jeg gjentatte voldtektsmareritt ( hver gang jeg prøvde å sove )  og da jeg var ca 33 år  kom minnene kom et overgrep jeg ikke tidligere har hatt minner om. Husker detaljer, som f.eks mønsteret på puta jeg satt på osv.

Jeg føler at det er som å huske en drøm man hadde som barn, men etter å ha snakket med venninner jeg hadde på den tiden ( de husker jeg plutselig ble redd og ikke turte å omgås denne personen ), og nøsta i noen tråder fant jeg ut at denne personen som jeg omgikk hver eneste dag når jeg var i tidlig barneskolealder i ettertid er dømt for flere tilfeller av pedofili/overgrep, dette gjør at jeg mistenker at mine minner faktisk kan stemme. Har foreløbig ikke gjort noe med det.

Anonymous poster hash: d1a60...0e3

[Anonym bruker]

Men disse skriver jo om noe helt annet. Konstruerte minner er noe man kan få hvis man går i terapi for noe helt annet, og terapeuten begynner med antagelser. Derfra kan samtalene utvikle seg slik at pasienten selv opplever de omtalte hendelsene som minner. Se bare på Thomas Quick.

 

Men når personen selv har flashbacks uten at de framprovoseres av samtaler eller påstander, da kan det ikke dreie seg om "false memory".

 

Anonymous poster hash: ba21b...67c

 

 

Jo, det kan det. Og det er det veldig viktig å være klar over.

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

[Anonym bruker]

 

Jo, det kan det. Og det er det veldig viktig å være klar over.

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

Eh, nei, det er det da slett ikke "veldig viktig å være klar over." Hvor ofte mener du noe sånt skjer, at folk helt uprovosert får overgrepsforestillinger som ikke kommer fra egne minner og heller ikke plantes der av samtaler? Da snakker vi jo psykoser.

 

Anonymous poster hash: ba21b...67c

[Anonym bruker]

 

"Fortrengte" minner er veldig omstridt. Mange fagfolk mener at slike minner ikke er minner, men konstruksjoner. Vanskelig å forske på, fordi man selvsagt ikke kan traumatisere folk i forskningsøyemed.

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

Tror du har misforstått litt eller vet litt lite om reaksjoner på traumatiske hendelser. Det er helt normalt å fortrenge det, da det er en overlevelsesstrategi. Det er bevist og kan ses på hjernen at det dannes annerledes baner, som kan rettes opp i ved terapi.

 

Anonymous poster hash: c31de...a63

[Anonym bruker]

Tror du har misforstått litt eller vet litt lite om reaksjoner på traumatiske hendelser. Det er helt normalt å fortrenge det, da det er en overlevelsesstrategi. Det er bevist og kan ses på hjernen at det dannes annerledes baner, som kan rettes opp i ved terapi.

 

Anonymous poster hash: c31de...a63

 

 

Nei, jeg vet faktisk ganske mye om traumer og reaksjoner på dette, samt minneforskning. Jeg gidder ikke å krangle, og orker heller ikke å skrive noen avhandling. Jeg bare nevner dette, for jeg synes det er viktig å være klar over. Påstår ikke at noen i denne tråden lyver.

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

[Anonym bruker]

Eh, nei, det er det da slett ikke "veldig viktig å være klar over." Hvor ofte mener du noe sånt skjer, at folk helt uprovosert får overgrepsforestillinger som ikke kommer fra egne minner og heller ikke plantes der av samtaler? Da snakker vi jo psykoser.

 

Anonymous poster hash: ba21b...67c

 

Da er vi nok uenige.

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

[Anonym bruker]

 

"Fortrengte" minner er veldig omstridt. Mange fagfolk mener at slike minner ikke er minner, men konstruksjoner. Vanskelig å forske på, fordi man selvsagt ikke kan traumatisere folk i forskningsøyemed.

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

Tror du har misforstått litt eller vet litt lite om reaksjoner på traumatiske hendelser. Det er helt normalt å fortrenge det, da det er en overlevelsesstrategi. Det er bevist og kan ses på hjernen at det dannes annerledes baner, som kan rettes opp i ved terapi.

 

Anonymous poster hash: c31de...a63

[Anonym bruker]

Tror du har misforstått litt eller vet litt lite om reaksjoner på traumatiske hendelser. Det er helt normalt å fortrenge det, da det er en overlevelsesstrategi. Det er bevist og kan ses på hjernen at det dannes annerledes baner, som kan rettes opp i ved terapi.

 

Anonymous poster hash: c31de...a63

 

 

Nei, jeg vet faktisk ganske mye om traumer og reaksjoner på dette, samt minneforskning. Jeg gidder ikke å krangle, og orker heller ikke å skrive noen avhandling. Jeg bare nevner dette, for jeg synes det er viktig å være klar over. Påstår ikke at noen i denne tråden lyver.

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

[Anonym bruker]

 

Nei, jeg vet faktisk ganske mye om traumer og reaksjoner på dette, samt minneforskning. Jeg gidder ikke å krangle, og orker heller ikke å skrive noen avhandling. Jeg bare nevner dette, for jeg synes det er viktig å være klar over. Påstår ikke at noen i denne tråden lyver.

 

Anonymous poster hash: 594dd...301

Når er det viktig å være klar over det, da? Altså, hvilken praktisk betydning har det for oss i hverdagen?

 

Anonymous poster hash: ba21b...67c