Sønnen min slår seg selv!

[Gjest Ritz001]

De siste dagene har han begynt med å slå seg selv. Jeg lurer på om det har noe med at han er blitt storebror og er sjalu?

 

Episode 1:

Jeg og barna var hos mine foreldre, sønnen hadde da ikke sett pappan sin på en uke, når vi FaceTime så ble han helt hysterisk å bare gråt. Så ble han veldig aggressiv gikk å la seg på magen ned på gulvet å denga ansiktet mot gulvet.

 

Episode 2:

Etter å ha lagt han for kvelden våknet han ettrr

[Gjest Ritz001]

Episode 2:

pisode 2:

Etter å ha lagt han for kvelden våknet han etter noen timer å bare gråt hysterisk. Jeg og min mor prøvde å roe han ned uten å lykkes. Så begynnte han å slå seg seg med melkeflaske si i munnen, så begynnte han å slå ansiktet sitt med henda sine.

 

Episode 3:

Min mor passet på han mens jeg var inne hos HS med baby når jeg kom ut begynte han å gråte ut av det blå. Så begynnte han å slå seg selv med melkeflaske og henda sine og klarte å klore seg selv.

 

Episode 4:

Når vi kom hjem og han endelig fikk se pappan sin ble han glad. Jeg skulle skifte bleie på han og han gjør det samme slår seg selv gråter hysterisk og prøver å rive håret sitt.

 

Foreldrene mine sa til meg at noen barn gjør det for å få oppmerksomhet og som ikke kan snakke enda. Sønnen min er snart 2 år og snakker lite enda. Kan dette være bare frustrasjon hos han fordi han prøver å formidle noe til oss?

[Anonym bruker]

Ulykkelig, frustrert, overtrøtt.

 

At aggresjon vendes innover har ikke noe å gjøre med å "ønske oppmerksomhet."

 

Anonymous poster hash: 0abba...af5

[Gjest Ritz001]

Ulykkelig, frustrert, overtrøtt.

 

At aggresjon vendes innover har ikke noe å gjøre med å "ønske oppmerksomhet."

 

Anonymous poster hash: 0abba...af5

Overtrøtt kan jeg tro på, han sov veldig dårlig på dagen når vi var hos mine foreldre. Han har ikke gjort dette før hjemme hos oss. Begynnte etter vi dro til foreldrene mine. Vi var der 1 ukes tid.

 

Ulykkelig - Hmm.. hvorfor skulle han være lykkelig mon tro?

[Anonym bruker]

Min første tanke var at dette har jeg stort sett bare sett hos barn med diagnoser. Men det er nok ikke slik med din siden han begynte med dette når han ble storebror.

 

Barn kan jo også påføre seg smerte for å takle smerten i følelser, og det er nesten så jeg får en følelse av at det er det han forteller dere. At han kanskje har en slags sorg fordi han kanskje føler han har mistet deg, at du nå er mest opptatt av yngste. Da er det også naturlig at han vender seg mot pappa fordi pappa ikke er så "utro" som du er når du ammer Og når pappa da er borte i tillegg så vil jeg tro han føler seg forlatt. Han sliter vel med å forstå sin posisjon i familien slik den er blitt.

 

Det er nok en form for rop om hjelp, eller om å bli trygget på at han fremdeles er like viktig i livet ditt, at han ikke har mistet din kjærlighet. Kanskje du kan finne litt mer tid til bare ham? At din mor f.eks. kan passe minste et par-tre timer mens du og minste gjør noe sammen et annet sted? Slik at det ikke alltid er slik at andre skal passe ham?

Kanskje det også blir lettere om han føler litt nærere kontakt med yngste? Se om det går an å involvere 2-åringen litt mer i babyen, i stell eller annet, skryt masse av storebror når han "hjelper til", henter noe for deg, er god med babyen. Sitt sammen med begge to og kos med begge når det går an.

Anonymous poster hash: 23bdf...df0

[Anonym bruker]

Dattera mi på 4 år slår og biter seg selv når det har skjedd noe. Vi kranglet da vi skulle rekke toget, og ho mor ble så sint så sint. Fæl episode. Ho var helt ulykkelig i en uke. Ho sa at ho var dum.hun angret og var sint på seg selv pga episoden. Vi har snakket om ep mange ganger, nå er alt normalt igjen

 

Anonymous poster hash: 34d59...595

[Leeloo76]

Datteren min hadde en periode da hun var +/- 2 år hvor hun slo seg selv. Dette skjedde i situasjoner hvor hun kanskje normalt ville slått meg, når hun var sint/frustrert. Hun hadde nemlig litt tendenser til å slå meg en periode, og dette startet etter at hun hadde forstått at det ikke var lov, så jeg håndterte det egentlig på samme vis; gikk ned på hennes nivå, holdt hendene hennes og forklarte at det ikke er lov å slå, ikke engang seg selv. Gikk over etter en stund.

 

Hun har ingen diagnoser el., men hadde et heftig temperament da hun var lita. Hun har stort sett vokst det av seg, men jeg er spent på om det dukker opp igjen når hun blir tenåring 😄

[Anonym bruker]

Sønnen min slo seg i alle merkelige situasjoner. Det gikk over

Anonymous poster hash: 7d859...f17

[Anonym bruker]

Det er ganske typisk oppførsel for barn som sliter med å uttrykke seg med språk. Ikke alle slår seg selv, men kan bli agressive og få raserianfall. Det skjer gjerne når de blir frustrerte og trenger å uttrykke det. De har ingen andre måter å uttrykke seg på, og det i seg selv blir også frustrerende. Kanskje du kan hjelpe han litt? Anerkjenn følelser og sett ord på de for ham.

 

F.eks "Er du lei deg? Trenger du en kos?"

"Savner du pappa? Han savner deg også og blir glad når han kommer hjem."

 

Selv om barnet ikke snakker så mye selv, så forstår han helt sikkert det meste som blir sagt.

 

Min datter greide ofte ikke roe seg på egen hånd. Jeg tok henne da i fanget og holdt henne tett inntil meg og snakket rolig. (Holdt armene fast). Da gikk det ikke lenge før hun slappet av og tok imot trøsten.

 

Det kan være skremmende for et barn å være så sint også, og når vi viser at vi er der gir vi dem trygghet og en mulighet til å roe seg.

 

Dette er vanskelig, så man må nesten bare prøve å finne ut hva som hjelper og er best for ens eget barn.

 

Anonymous poster hash: f759e...ff3