Melde min bekymring til barnevernet ang venninne?

[Anonym bruker]

Min venninne har en sønn som virkelig ikke er som alle andre. Han går i 7.klasse og oppfører seg oftest som en 4-åring. Bortsett fra det faktum at han er kunnskapsrik. Han kan mye fakta, men ingenting annet. 

 

Han snakker og går rart. Lager stadig "handikaplyder" eller snakker med en veldig merkelig stemme. Han klarer vanligvis ikke å ordne mat selv uten å føle at det er helt uoverkommelig og klarer feks ikke å finne brødet som ligger der det alltid ligger, hver dag året gjennom. Slik er det med det meste. Han klarer ikke finne noe. Han holder kniver og gafler utrolig rart og kløner til det meste. Han klarer ikke å vite hva han skal pakke med seg i en gymbag eller å vaske seg ordentlig i dusjen (lukter hvert fall ikke slik). 

 

Han ser ikke sin egen rolle i sosial omgang med andre. Jeg har en jente på samme alder, så vi treffes naturligvis med barn ganske ofte. Det blir en del konflikter, og uten å være partisk så er han virkelig årsak til alle. Han eier ikke empati, og gjør absolutt ikke noe for å glede andre. Aldri. Han hjelper ikke til med noe som helst. Han kan be datteren min gi han et glass vann samtidig som hun skal ta til seg selv, men hvis hun spør om han kan sende smøret så må hun spørre penere, eller gjøre ditt eller datt for å få det. Så ikke engang det kan han gjøre. 

 

Han har mat i halve ansiktet etter å ha spist. Uansett hva han spiser, så er ansiktet fullt av mat etterpå. Han forstår ikke selv at han burde vaske det bort, og kan gjerne klemme andre med alle matrestene der. Han sier plutselig ting helt ut av sammenhengen og får da en annen slags stemme. Feks "god jul!" helt ut av det blå. 

 

Jeg syns fryktelig mye skurrer, og de av mine venner som har møtt han spør hva som feiler han. Jeg syns det er helt forferdelig at ingen fanger opp gutten og kan gi han en slags hjelp. Eller gi foreldrene hjelp til å håndtere han. Dette er jo forferdelig stigmatiserende for en så stor gutt. Er dette noe å melde til barnevernet, eller skal jeg bare håpe at ungdomsskolen reagerer? Jeg mister stadig lysten mer og mer når det gjelder å møte min venninne med barna våre. Det er ikke noe hyggelig lenger, både fordi barnet hennes er som han er, men også fordi jeg syns det er så galt at ingen tar tak i dette. 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

[Anonym bruker]

Dette var akkurat som å lese om datteren min på 7 1/2 år! 😐

 

Anonymous poster hash: 3b188...6c7

[Anonym bruker]

Høres ut som en diagnose innen autismespekteret, kanskje med innslag av Tourettes.

 

Anonymous poster hash: e263c...c67

[Anonym bruker]

Hvor nær venninne er dette? Har du full oversikt over hvilke tiltak du har?

 

Nye av dette høres ut som min datter som nettopp har blitt åtte.

 

Vi har hatt PPT inne, og hun har blitt testet i andre samme henger. Konklusjonen en er at det ikke er noen grunn til bekymring per i dag.

 

Jeg har ikke snakket med mine venner om PPT ikke fordi jeg er flau over det, men fordi det ikke har vært noe jeg har følt de trengte å vite.

 

Har du snakket med henne om dette? Kanskje du skal gi en bekymring til venninnen din før barnevernet?

 

Anonymous poster hash: 9e11b...bd4

[Anonym bruker]

Er du sikker på at skolen ikke allerede har satt inn tiltak?

 

Du kan ringe barnevernet og drøfte dette med dem uten å si navnet ditt, da får du råd om du bør melde eller ikke:)

 

Anonymous poster hash: cee8f...043

[Anonym bruker]

Hvor nær venninne er dette? Har du full oversikt over hvilke tiltak du har?

 

Nye av dette høres ut som min datter som nettopp har blitt åtte.

 

Vi har hatt PPT inne, og hun har blitt testet i andre samme henger. Konklusjonen en er at det ikke er noen grunn til bekymring per i dag.

 

Jeg har ikke snakket med mine venner om PPT ikke fordi jeg er flau over det, men fordi det ikke har vært noe jeg har følt de trengte å vite.

 

Har du snakket med henne om dette? Kanskje du skal gi en bekymring til venninnen din før barnevernet?

 

Anonymous poster hash: 9e11b...bd4

Oversikt over hvilke tiltak DE har, skulle det være.

 

Anonymous poster hash: 9e11b...bd4

[Anonym bruker]

Hvorfor tar du det ikke opp med din venninne og spør om hun har vurdert utredning?

 

Anonymous poster hash: 8f7db...69d

[Anonym bruker]

Har du snakket skikkelig med henne om dette? Hvis hun ellers har gode omsorgsevner ville jeg gått andre veier. Virker usannsynlig at det ikke er fanget opp noe sted (skole, helsestasjon etc). Hvis du har så sterke bekymringer at du vurderer bv, men ikke har snakket med henne, har dere neppe så nært forhold. Da kan det godt tenkes hun har tatt tak i problemet selv, men ikke ønsker å prate om det med Gud og hvermann.

 

Anonymous poster hash: d7590...f95

[Anonym bruker]

Man kan vel si at det er en form for omsorgssvikt å ikke sørge for adekvat utredning og hjelp til barnet sitt.

 

Men da må hun jo først vite at atferden hans ikke er normal.

 

Synes vel du skylder din venninne å ta dette opp med henne. Fortell henne at du reagerer på hans fremtreden

 

Anonymous poster hash: d1881...59f

[Anonym bruker]

Hun har ikke tatt tak i det. Hun mener at han bare er umoden. Hun er livredd for hjelpeinstanser, fordi familien kan bli et samtaletema. Fasaden betyr alt. Så jeg når absolutt ikke frem med min bekymring nei. Hun har ingen planer om å kontakte noen selv.

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

[Anonym bruker]

Man kan vel si at det er en form for omsorgssvikt å ikke sørge for adekvat utredning og hjelp til barnet sitt.

 

Men da må hun jo først vite at atferden hans ikke er normal.

 

Synes vel du skylder din venninne å ta dette opp med henne. Fortell henne at du reagerer på hans fremtreden

 

Anonymous poster hash: d1881...59f

Hvilken stein har man bodd under hvis man tror det er normalt at unger har mat i halve ansiktet når de er blitt over 5 år...?

 

Anonymous poster hash: e263c...c67

[Anonym bruker]

Hun har ikke tatt tak i det. Hun mener at han bare er umoden. Hun er livredd for hjelpeinstanser, fordi familien kan bli et samtaletema. Fasaden betyr alt. Så jeg når absolutt ikke frem med min bekymring nei. Hun har ingen planer om å kontakte noen selv.

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

De er jo allerede et samtaletema hvis barnet deres stikker seg såpass mye ut.

 

Anonymous poster hash: e263c...c67

[Anonym bruker]

Også tror jeg hun er litt blind for problemet rett og slett. At hun til og med lurer seg selv til å tro at alt er ok.

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

[Anonym bruker]

Er det mulig å ta opp noe av det med din venninne? Jeg gjorde det en gang etter å ha gruet meg veldig. Jeg gjorde det på den måten at jeg spurte om sønnen hennes fikk noe hjelp med xxxx. Dvs ett aspekt av alt det jeg så var uvanlig med ham. Altså som om jeg gikk ut fra at hun var klar over det og hadde tatt tak. Selv om jeg mistenkte at hun ikke så det, man blir blind for egne barn. Venninen min var himmelfallen, lurte på hva jeg mente og jeg måtte gi eksempler. Hun kom tilbake til meg noen dager etter og takket, hun hadde lagt av mammabrillene og sett det. Så hadde hun bestilt legetime. Ble fulgt opp m spesialist og god hjelp over lang tid. Ikke bare med det jeg trakk fram men med hele komplekset. Hun har takket meg mange ganger.

 

Anonymous poster hash: be072...19e

[Anonym bruker]

Hun har ikke tatt tak i det. Hun mener at han bare er umoden. Hun er livredd for hjelpeinstanser, fordi familien kan bli et samtaletema. Fasaden betyr alt. Så jeg når absolutt ikke frem med min bekymring nei. Hun har ingen planer om å kontakte noen selv.

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

Hvis han er så avvikende er det rart at ikke skolen har gjort noe.

 

Å sende anonyme meldinger om venner høres veldig uredelig ut for meg.

 

 

Anonymous poster hash: d1881...59f

[Anonym bruker]

Er det mulig å ta opp noe av det med din venninne? Jeg gjorde det en gang etter å ha gruet meg veldig. Jeg gjorde det på den måten at jeg spurte om sønnen hennes fikk noe hjelp med xxxx. Dvs ett aspekt av alt det jeg så var uvanlig med ham. Altså som om jeg gikk ut fra at hun var klar over det og hadde tatt tak. Selv om jeg mistenkte at hun ikke så det, man blir blind for egne barn. Venninen min var himmelfallen, lurte på hva jeg mente og jeg måtte gi eksempler. Hun kom tilbake til meg noen dager etter og takket, hun hadde lagt av mammabrillene og sett det. Så hadde hun bestilt legetime. Ble fulgt opp m spesialist og god hjelp over lang tid. Ikke bare med det jeg trakk fram men med hele komplekset. Hun har takket meg mange ganger.

 

Anonymous poster hash: be072...19e

 

Dette synes jeg var veldig redelig og snillt gjort.

 

Det er neppe lettere å høre fra ukjente barnevernspedagoger at hun bør utrede barnet, enn fra noen hun stoler på.

 

 

Anonymous poster hash: d1881...59f

[Anonym bruker]

Er det mulig å ta opp noe av det med din venninne? Jeg gjorde det en gang etter å ha gruet meg veldig. Jeg gjorde det på den måten at jeg spurte om sønnen hennes fikk noe hjelp med xxxx. Dvs ett aspekt av alt det jeg så var uvanlig med ham. Altså som om jeg gikk ut fra at hun var klar over det og hadde tatt tak. Selv om jeg mistenkte at hun ikke så det, man blir blind for egne barn. Venninen min var himmelfallen, lurte på hva jeg mente og jeg måtte gi eksempler. Hun kom tilbake til meg noen dager etter og takket, hun hadde lagt av mammabrillene og sett det. Så hadde hun bestilt legetime. Ble fulgt opp m spesialist og god hjelp over lang tid. Ikke bare med det jeg trakk fram men med hele komplekset. Hun har takket meg mange ganger.

 

Anonymous poster hash: be072...19e

 

Jeg har prøvd flere ganger. Og jeg er en forsiktig type, så jeg har sagt det på en pen måte. Men det når dessverre ikke frem. 

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

[Anonym bruker]

 

Jeg har prøvd flere ganger. Og jeg er en forsiktig type, så jeg har sagt det på en pen måte. Men det når dessverre ikke frem.

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

Men da må det jo skarpere lut til.

 

Anonymous poster hash: e263c...c67

[Anonym bruker]

Hvis han er så avvikende er det rart at ikke skolen har gjort noe.

 

Å sende anonyme meldinger om venner høres veldig uredelig ut for meg.

 

 

Anonymous poster hash: d1881...59f

 

Han er så avvikende. Det har vært mang en foreldresamtale der skolen bare har snakket om alt som ikke fungerer, men venninnen min forstår likevel ikke. I stedet angriper hun læreren tilbake om hvor feil det er å ta opp alt som ikke fungerer. På fritidsaktiviteter har foreldrene fått beskjed om at de må være tilstede, for lederne har ikke ressurser nok til å håndtere han, det fnyser de bare av. "Han er da gammel nok til å være der alene alene, og lederne må da takle barn". Så flere enn meg har prøvd, men venninnen min bare hisser seg opp og synes alle andre er dumme (om jeg skal si det på et skikkelig barnespråk). 

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

[Anonym bruker]

 

Han er så avvikende. Det har vært mang en foreldresamtale der skolen bare har snakket om alt som ikke fungerer, men venninnen min forstår likevel ikke. I stedet angriper hun læreren tilbake om hvor feil det er å ta opp alt som ikke fungerer. På fritidsaktiviteter har foreldrene fått beskjed om at de må være tilstede, for lederne har ikke ressurser nok til å håndtere han, det fnyser de bare av. "Han er da gammel nok til å være der alene alene, og lederne må da takle barn". Så flere enn meg har prøvd, men venninnen min bare hisser seg opp og synes alle andre er dumme (om jeg skal si det på et skikkelig barnespråk).

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

De trenger å realitetsorienteres.

 

Anonymous poster hash: e263c...c67

[Anonym bruker]

 

Min venninne har en sønn som virkelig ikke er som alle andre. Han går i 7.klasse og oppfører seg oftest som en 4-åring. Bortsett fra det faktum at han er kunnskapsrik. Han kan mye fakta, men ingenting annet.

 

Han snakker og går rart. Lager stadig "handikaplyder" eller snakker med en veldig merkelig stemme. Han klarer vanligvis ikke å ordne mat selv uten å føle at det er helt uoverkommelig og klarer feks ikke å finne brødet som ligger der det alltid ligger, hver dag året gjennom. Slik er det med det meste. Han klarer ikke finne noe. Han holder kniver og gafler utrolig rart og kløner til det meste. Han klarer ikke å vite hva han skal pakke med seg i en gymbag eller å vaske seg ordentlig i dusjen (lukter hvert fall ikke slik).

 

Han ser ikke sin egen rolle i sosial omgang med andre. Jeg har en jente på samme alder, så vi treffes naturligvis med barn ganske ofte. Det blir en del konflikter, og uten å være partisk så er han virkelig årsak til alle. Han eier ikke empati, og gjør absolutt ikke noe for å glede andre. Aldri. Han hjelper ikke til med noe som helst. Han kan be datteren min gi han et glass vann samtidig som hun skal ta til seg selv, men hvis hun spør om han kan sende smøret så må hun spørre penere, eller gjøre ditt eller datt for å få det. Så ikke engang det kan han gjøre.

 

Han har mat i halve ansiktet etter å ha spist. Uansett hva han spiser, så er ansiktet fullt av mat etterpå. Han forstår ikke selv at han burde vaske det bort, og kan gjerne klemme andre med alle matrestene der. Han sier plutselig ting helt ut av sammenhengen og får da en annen slags stemme. Feks "god jul!" helt ut av det blå.

 

Jeg syns fryktelig mye skurrer, og de av mine venner som har møtt han spør hva som feiler han. Jeg syns det er helt forferdelig at ingen fanger opp gutten og kan gi han en slags hjelp. Eller gi foreldrene hjelp til å håndtere han. Dette er jo forferdelig stigmatiserende for en så stor gutt. Er dette noe å melde til barnevernet, eller skal jeg bare håpe at ungdomsskolen reagerer? Jeg mister stadig lysten mer og mer når det gjelder å møte min venninne med barna våre. Det er ikke noe hyggelig lenger, både fordi barnet hennes er som han er, men også fordi jeg syns det er så galt at ingen tar tak i dette.

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

Lurer på hva slags lyder han lager jeg siden du skriver han lager handicaplyder?

 

Anonymous poster hash: 709c1...a28

[Anonym bruker]

Lurer på hva slags lyder han lager jeg siden du skriver han lager handicaplyder?

 

Anonymous poster hash: 709c1...a28

 

Det er lyder uten ord, og med varierende høy og lav stemme. Vanskelig å forklare, og stygt av meg bruke ordet "handikaplyder". Men altså stønnende utrop uten bokstaver, så det er ikke ord. 

 

Anonymous poster hash: 71ee5...1b2

[Anonym bruker]

Min mor hadde en slik venninne med en slik sønn da jeg vokste opp. Jeg husker at jeg bemerket det for min mor rett etter de var blitt kjent, at den gutten var merkelig. Senere sa jeg til min mor at noe måtte feile ham, for han var ikke som alle andre. Jeg var 8-10 år da min mor og hun ble venninner, gutten et år eller to yngre enn meg.

 

Min mor tok det opp med sin venninne, som bare snakket det bort. Han var jo så liten, han var bare usikker og umoden. Men tegnene ble jo bare tydeligere og tydeligere, og min mor tok det opp et par ganger til. Da holdt venninnen seg borte fra min mor i lange tider, for hun var forferdelig fornærmet, hadde tatt det som personlig kritikk av henne som mor, og oppfattet det som om min mor mente at hun ikke taklet morsrollen. Hun la bl.a. skylden på andre barn som ikke ville være nok sammen med ham osv. Men det var jo helt umulig å få til en samtale med ham eller å finne på noe sammen med ham. Hvis han "var med" var han bare stygg mot andre i alt han sa (men aldri som moren hørte), eller han forstod ikke, heller ikke enkle leker eller spill.

 

Dette var en gutt som leste bra, alltid var ren og pen i klærne, alltid hadde matpakke hjemmefra osv. Så barnehage og skole gjorde aldri noe som helst for å melde fra til barnevernet, selv om det burde vært opplagt ut fra guttens adferd at noe ikke var helt som det skulle med ham. Som barn møtte han blikk innimellom, men jo eldre han ble, jo mindre ble det av det. Etterhvert nektet han også å hilse på folk. Latet som han ikke hørte at noen snakket til ham, bare gikk osv. Han hadde ikke en eneste venn gjennom hele barndom og ungdomsår. Men mor, helsestasjon, helsesøster, barnehage og alle lærere benektet alt og overså alle tegn. En sterk mor som "alltid" hadde gode forklaringer og som bortforklarte alt hjalp selvfølgelig ikke.

Senere angret min mor lenge på at hun ikke gikk til barnevernet. Hadde gutten fått diagnosen som barn kunne han fått den hjelpen han (og mor) trengte, og ressurser kunne blitt satt inn slik at han kunne ha en mer positiv oppvekst.

 

Jeg tror han ble ca. 25 år før han omsider ble utredet. Da fordi han ikke taklet noe lenger. Skole ble for vanskelig, ikke greide han å få venner, ikke greide han å følge opp enkle oppgaver eller jobber. Det var først i nok en runde med Nav at en som hadde han på arbeidsutprøving sa at NÅ måtte noen ta ansvar og få utredet ham.

Viste seg at han var sterkt rammet av en autistisk diagnose, han hadde minst en annen diagnose som jeg ikke husker, og han hadde også utviklet en form for sosial angst på toppen.

 

Kort sagt - Hi, du har prøvd å snakke med din venninne flere ganger, men hun nekter å gi sønnen den medisinske utredningen han helt tydelig trenger. Det er omsorgssvikt! Det er ingen tvil om at det er omsorgssvikt!

Derfor bør du også melde dette til barnevernet. Jeg håper at du gjør det med navn (selv om du risikerer å miste din venninne), for det vil vise bv at du har nærmere kjennskap til gutten, og har fulgt dem over flere år. Det er dermed langt større sjanse for at mor ikke vil greie å bortforklare guttens avvikende adferd, og at bv vil kreve en utredning.

Som beskrevet over her er det fullt mulig at et barn går gjennom både barnehage og skole uten at noen tar tak i situasjonen, selv om tegnene egentlig burde være mer enn tydelig nok.

 

Meld fra til barnevernet! Gutten trenger helt tydelig hjelp, og han trenger den nå med det samme!!!

Anonymous poster hash: 634a4...1f9

[Anonym bruker]

Utrolig rart at skolen ikke har gjort noe her....

Han høres VELDIG ut som om han kan ha en diagnose på autismespekteret. Kjenner igjen ting der fra min datter... Hvis mor nekter å se at det er "noe" med sønnen, syns jeg du faktisk skal melde fra til bv!

Anonymous poster hash: 4e46c...4b6

[Anonym bruker]

Jeg tenker autismespekterdiagnose og tourettes.

Hilsen mor til sønn med begge disse diagnosene.

Det er hennes ansvar å skaffe gutten hjelp!

 

Anonymous poster hash: b4f98...3cb