Jeg er en dårlig mor!

[Anonym bruker]

Føler meg som det i alle fall! Har et vakkert barn på 5,5 år. Som regel veldig blid, glad osv., men jeg takler ting så dårlig! Det har blitt slik med årene. Jeg kjefter så mye Spiser hn ikke opp maten, truer jeg med å ta vekk Barne-TV i flere dager. Når vi gjør ting sammen og hn begynner å sutre blir jeg sur med en gang. Har hevet stemmen flere ganger. Jeg får så dårlig samvittighet! Det gnager meg opp totalt innvendig! Jeg sier alltid unnskyld osv., men det hjelper jo ikke! Jeg blir så sint på meg selv og det blir en ond sirkel Skjønner ikke hvorfor jeg er slik en gang!! Jeg har en fantastisk familie, god økonomi, en jobb jeg stortrives i, alltid vært tålmodig osv., men nå ...

 

Anonymous poster hash: 53407...460

[Anonym bruker]

Så rart. Jeg sitter med akkurat samme følelsen. Er helt lik deg. Jeg er Vertfall slik når jeg ikke har overskudd og er sliten... jeg klarer skjerpe meg når jeg har det bedre med meg selv ... du er ingen dårlig mor❤

 

Anonymous poster hash: 0cfce...2e7

[Anonym bruker]

Da søker du hjelp, Hi, slik at du kan lære bedre måter å takle det å være mor på.

Anonymous poster hash: 0aa7e...051

[meg-og-mine]

Om du føler dårlig samvittighet for å true med å ta vekk barnetv i alderen av 5,5år så lykke til med samvittigheten når du må ta vekk telefon / Internett til de på 10-16år 😂😂 DA blir det krig da, som du selvfølgelig må ta og samtidig skal vinne 😁👌

 

Så lenge barnet ditt ikke følger regler så medfører det konsekvenser, husk bare på å ikke komme med tomme trusler.

[Anonym bruker]

Da er vi 3! Takler så dårlig når 4 åringen ikke hører etter og fyker rundt. Blir sint på han fordi han han er sint. Jeg er høfkig og tålmodig de første 3 gangene jeg gir beskjed, så kjefter og roper jeg. Stakkars gutt😢

 

Anonymous poster hash: b11de...5e9

[Anonym bruker]

Føler på det samme med 7 åringen.... at jeg ikke er noe god mor for han... handler om at jeg føler jeg bruker mer tid på å irettesette han eller mase på han enn jeg har hyggelige samtaler.... Han er en flott gutt, men trenger å "dyttes" hele tiden!! Minnes på å spise frokosten, mases videre til påkledning, må snakke til han sikkert 8 ganger i løpet av påkledning for å minne han på at han må forte seg og ikke stoppe opp. Mases videre inn i gangen ift yttertøy.. osv osv... Har også en tendens til å "true" med å ta vekk ting eller kjefte når jeg blir sliten av masingen... 

Anonymous poster hash: 3f01f...6c8

[Anonym bruker]

HI, du er sliten.

Ta et oppgjør med deg selv og dine verdier NÅ.

 

Anonymous poster hash: 71bbd...86a

[Anonym bruker]

Det vanskeligste med å være forelder er selvregulering. Man blir presset og finner ut hva sine triggere er. Utfordringen er å se at selv om du får visse følelser inni deg av noe barnet gjør, så skal ikke de være en pekepinn på hvordan du skal reagere. Mange klarer ikke å se dette og reagerer ut fra hvordan de føler det inni seg. Det er likevel ikke riktig, men det finnes hjelp å få. Kanskje du kan melde deg på et COS-kurs?

 

Og du.. barn har en helt naturlig metthetsfølelse. Ikke ødelegg den ved å si at barnet må spise opp maten sin. Du har sikkert hatt det på den måten selv, men det er ikke riktig. Skap matglede og fristende hyggelige måltider, men mengden bestemmer barnet selv. Trusler og straff kommer du ingen vei med.

 

Nr 1: Vær en god modell og skap en god relasjon.

 

Anonymous poster hash: ad78d...78f

[Anonym bruker]

Du blir irritert og kommer med trusler. Så får du dårlig samvittighet og ber om unnskyldning.

Barnet blir usikkert på hvor han har deg og tester grenser mer. Du blir mer irritert, får enda dårligere samvittighet osv.

Prøv å stå for det du sier og gjennomføring det du truer med selv om du tenker du overreagere. Det tror jeg vil være en lettelse for barnet.

Ikke be om unnskyldning med mindre du har gjort noe virkelig galt. Du må lære barnet at han kan stole på det du sier, både når det er positivt og når det er negativt. Når barnet er trygge på det kan du gjøre unntak av og til, men ikke før barnet tar det som en selvfølge et det blir slik du sier.

 

Samtidig bør du være veldig bevist på å rose og belønne God oppførsel. Fortell hvor koselig det er når dere har det hyggelig sammen, selv når stunden har vart bare i 1 minutt. Kommentere hvor glad du blir når han henger opp jakka etter at du bare har minnet han på det en gang osv.

 

Anonymous poster hash: e78a9...54a

[Anonym bruker]

Føler med deg hi. Jeg gråt på vei fra bhg i dag. Har vært oppe med ungene siden kl fire, og toåringen har sutra konstant. Fikk han ikke til å sove mer heller. Jeg orker faen ikke mer. Føler meg som verdens værste. Har fri i dag, så skal ta en rolig dag hjemme med litt ekstra soving og god mat. Så pleier alt å være litt bedre når jeg henter igjen..

 

Anonymous poster hash: e3445...fc9