Sønnen vår har asperger

[Anonym bruker]

Og mannen min takler ikke når sønnen vår reagerer for mye på ting. Da gjør mannen min situasjonen mye verre.

 

Han kan true med tåpelige ting. Sønnen vår er redd løk. Og hvis sønnen vår får utbrudd kan han true med at han kun må spise løk til mat.

 

I kveld oppstod det en situasjon. Vi hadde kun litt oboy igjen og dette lot min mann lillebror få. Dette oppdaget eldste som er 7. Og reagerte veldig kraftig på det. Han blir sint og roper det er urettferdig.

Mannen kjefter tilbake og kaller han en sutreunge. Gutten vår får et panikkanfall der han bare lager høye lyder og setter seg ned. Mannen min velger da og sprute vann på han.

Hva faen.jeg går inn. Stopper far fra og komme med flere trusler til sønnen vår.

Klarer og roe han ned etter en liten stund ved og lytte til følelsene hans.

 

Etter tannpuss er han fortsatt litt oppjaget. Og finner ikke roen. Han sier han så mye sinne i kroppen og hodet at han ikke klarer og roe seg ned.

Jeg ber mannen finne fram rolig musikk han kan få høre på når han legger seg.

 

Gutten vår er fortsatt oppjaget og mannen min reagerer med og kjefte. Og det resulterer i et nhtt utbrudd. Der far ler av han. Da springer han i gangen og kaster sko.

Far truer med og slette rolig musikken og gitten bryter heøt sammen.

 

Jeg prøver og få mannen til å forstå at han ikke kan gripe det an på en slik måte. Han gjør faktisk utbruddet mye verre.

 

Men han kjefter på meg og sier det er jeg som gjør at det blir verre.

 

Så her sitter jeg og prøver og la mannen min finne ut av dette. Men sønnen vår blir verre. Mannen fortsetter og true. Både med at han skal dra fra han. Og at han skal bære han i seng med tvang.

 

Hvorfor forstår han ikke??? Vi har vært på kurs også.

 

Nå stakk faktisk mannen min på dør. Hva i helvette.

Jeg må avslutte innlegget. Har e sønn å roe ned

 

Anonymous poster hash: 44790...81e

[Anonym bruker]

Han bør ikke komme hjem igjen for å si det sånn....

 

Anonymous poster hash: d1b3c...135

[Anonym bruker]

Herregud. Dette er virkelig ikke greit. Den mannen hadde jeg flyttet fra. Han påfører jo gutten mye større vansker enn han allerede har. Dette var vondt å lese. Søk hjelp.

 

Anonymous poster hash: c86ee...d12

[Anonym bruker]

Skulle nesten tro vi hadde barn med samme fyr

Sånne ting kunne barnefaren funnet på her også,er en grunn til at han ikke får ha barnet alene uten at jeg er med.

Vi har også ett barn med spesielle behov (mistenker aspergers) å far aner virkelig ikke hvordan han skal takle det!

Håper ikke du lar barnet være alene med faren.

Anonymous poster hash: 329a9...b14

[Anonym bruker]

Etter min mening så driver din mann en form for psykisk mishandling av din sønn.

 

Jeg hadde dratt mannen med til fagpersoner, og om han ikke ser at hans problem er svært alvorlig og nærmest mishandling av sønnen så mener jeg faktisk at du må gjøre det du kan for å beskytte sønnen din... og det er å ikke bo med den mannen samt kreve samvær med tilsyn.

 

Mannen din reagerer jo verre enn sønnen, og mannen skal liksom være den voksne og modne.

 

Stakkars, stakkars gutt!

 

Siden din mann tydeligvis er helt inkompetent så må du ta ansvar. ASAP!

 

Når mannen kommer inn igjen i kveld forteller du ham rolig at hans oppførsel overfor sønnen ikke er forsvarlig, og at du i morgen vil kontakte fagpersoner slik at dere kan få hjelp fremover. Vil han ikke hadde jeg sagt at da kan du ikke leve med ham og fortsette å se at han ødelegger sønnen deres på denne måten.

Anonymous poster hash: bd578...907

[Anonym bruker]

 

Skulle nesten tro vi hadde barn med samme fyr

Sånne ting kunne barnefaren funnet på her også,er en grunn til at han ikke får ha barnet alene uten at jeg er med.

Vi har også ett barn med spesielle behov (mistenker aspergers) å far aner virkelig ikke hvordan han skal takle det!

Håper ikke du lar barnet være alene med faren.

 

Anonymous poster hash: 329a9...b14

 

 

Det er omsorgssvikt å fortsette å bo med en mann som behandler barna dine slik!

 

Anonymous poster hash: bd578...907

[Anonym bruker]

Har selv en sønn med Asperger og det du forteller her er helt hårreisende!!!

Den mannen hadde ikke kommet inn døra mi igjen!

 

Anonymous poster hash: e6c2f...95f

[Anonym bruker]

Faren mishandler sønnen. Dette er veldig alvorlig. Det er kanskje best at han blir borte. Hvis han ikke kan håndtere sønnen sin så må han enten få intensiv trening eller flytte ut. Det er greit at man ikke skal gi etter eller være helt curlingmamma selv for barn med autisme, men å forstå at diagnosen gjør at barna har en annen virkelighetsoppfatning og annen forutsetning for å takle det alle andre takler er et minimum. Jeg kjenner at den mannen der hadde jeg kastet ut hadde det vært mitt barn.

 

Anonymous poster hash: 6c341...33e

[Anonym bruker]

Dette var trist å lese... Har selv et barn med den diagnosen... Han må innse at han gjør det værre slik han holder på! Kjeft og truing er det verste man kan gjøre!

Hvis du ikke klarer å få han til å innse det må du beskytte barnet. Om det så er å flytte fra han!

 

Han må skjønne at barnet er skrudd sammen på en helt annen måte enn oss andre. Og barnet må behandles på en helt annen måte enn andre barn.

Man må være tålmodig, legge til rette hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 0b22f...7ee

[tante grusom master of law]

Du må rett og slett ta vare på gutten din og holde faren unna ham. Håper virkelig du tar dette på alvor slik at han ikke ødelegger gutten helt. Minner meg på behandling psykisk syke fikk på instutisjoner før i tiden.

 

Jeg ville tatt kontakt med barnevernet eller annen instans for å få hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg er helt i sjokk selv. Tidligere utbrudd er det jeg som har gått inn og snakket.

Vi har hatt noen små hendelser der jeg har tydlig skjønt at min mann ikke helt forstår hvorfor vår sønn reagerer som han gjør.

 

Så vi har derfor vært i samtale med fagpersoner flere ganger der vi har tatt det opp. Og min mann jatter med og sier at nå forstår han.

 

Men jeg skjønner jo nå at det gjør han ikke.

 

Har roet ned gutten etter han trodde faren hadde forlatt han for alltid. Skal snakke med mannen min.

 

Og skal kontakte fagpersoner igjen

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 44790...81e

[Anonym bruker]

Uakseptabel oppførsel av far - barn med diagnose eller ikke!

 

Anonymous poster hash: 86ca7...dbf

[Nullstress;)]

Du må rett og slett ta vare på gutten din og holde faren unna ham. Håper virkelig du tar dette på alvor slik at han ikke ødelegger gutten helt. Minner meg på behandling psykisk syke fikk på instutisjoner før i tiden.

 

Jeg ville tatt kontakt med barnevernet eller annen instans for å få hjelp.

Jeg er faktisk enig med deg.

Hi - be om hjelp fra bv. De kan snakke emd mannen din og få han til å forstå alvoret.

Han er jo helt sikkert glad i gutten, men dette blir for mye å takle. Men dét skal ikke gå utover gutten deres.

 

Lykke til ❤

[Den 3. lektor]

Han mishandler ungen sin

[meg-og-mine]

Håper dette er vås fra en eller annen som har litt lite opp i topplokket..

 

Er det seriøst innlegg så mangler ikke bare din mann evnen til å forstå et barns ekstra behov og støtte ift utfordringer det har men han driver samtidig med psykisk mishandling. Hadde ikke stått å sett på at far til mine barn hadde oppført seg slik til mine barn, aspergers eller ikke, slik oppførsel er direkte motbydelig. Sorry om det virker kvass sagt men klarer ikke å pakke pent inn mishandling av barn.

[Anonym bruker]

 

Etter min mening så driver din mann en form for psykisk mishandling av din sønn.

 

Jeg hadde dratt mannen med til fagpersoner, og om han ikke ser at hans problem er svært alvorlig og nærmest mishandling av sønnen så mener jeg faktisk at du må gjøre det du kan for å beskytte sønnen din... og det er å ikke bo med den mannen samt kreve samvær med tilsyn.

 

Mannen din reagerer jo verre enn sønnen, og mannen skal liksom være den voksne og modne.

 

Stakkars, stakkars gutt!

 

Siden din mann tydeligvis er helt inkompetent så må du ta ansvar. ASAP!

 

Når mannen kommer inn igjen i kveld forteller du ham rolig at hans oppførsel overfor sønnen ikke er forsvarlig, og at du i morgen vil kontakte fagpersoner slik at dere kan få hjelp fremover. Vil han ikke hadde jeg sagt at da kan du ikke leve med ham og fortsette å se at han ødelegger sønnen deres på denne måten.

 

Anonymous poster hash: bd578...907

 

 

Jeg må bare tilføye noe, for denne tråden ryster meg!

 

Mannen din driver med psykisk mishandling av sønnen din, han driver med trusler, han driver med latterliggjøring av sønnen, og når han også begynner å kaste vann på sønnen i sinne, da bikker han faktisk også over mot fysisk vold.

 

Dette er så grovt at du som mor må ta tak i det umiddelbart. Du kan ikke vente!

 

Jeg synes du skal vise mannen din denne tråden, la ham få se hva som er normal reaksjon på hans behandling av sønnen. For hans reaksjoner på sønnens adferd er ikke i nærheten av å være normal, men har for lenge siden bikket over i mishandling!

Videre viser mannen din null innsikt i hverken sin sønns diagnose eller behov - og på ingen måte viser han innsikt over egen adferd og hva han selv gjør mot sønnen.

 

Du har ETT ansvar nå, Hi, og det er å skåne din sønn fra hans far!

Og i morgen må du kontakte barnevernet og fortelle hva som skjer hjemme hos dere og be om hjelp!

I tillegg må du kontakte andre fagpersoner som kjenner dere.

 

Mannen din må innse at han har et valg nå. Han kan tviholde på at han har rett - noe han absolutt IKKE har - og trolig miste både familien sin og samvær uten tilsyn med sønnen. Om han går i forsvar og benekter alt, så kommer han til å miste familien sin, og trolig også samvær med sønnen.

Eller kan kan innrømme at han ikke takler sin sønns sykdom og at han trenger hjelp før han skader sønnen sin for livet. Han er allerede i god gang med å gjøre uopprettelig skade på sønnen. Er det det han ønsker? Jeg håper svaret er at han ikke ønsker det. Og da må han innrømme at han ikke takler sønnens diagnose, at han ikke forstår sønnens reaksjonsmønster pga. diagnosen, og at han selv trenger hjelp umiddelbart. Han må videre være villig til å ta imot ALL den hjelpen han trenger for å kunne bli en god pappa.

 

Det å få barn med diagnoser er vanskelig og tøft. Det er krevende, det er mye man skal sette seg inn, lære og akseptere. Samtidig skal man gjerne bearbeide en sorg over de man ser ikke blir. Og samtidig skal man takle en hverdag som er mer krevende enn man tidligere trodde man ville takle. Dette er faktum. Det er mange som ikke takler det optimalt. Og det ligger ingen skam i å innrømme at man ikke takler det. Og det ligger ingen skam i å be om hjelp og å gå i behandling og oppfølging for å finne måter å takle det livet man må leve for å gi barnet et best mulig liv.

Det ENESTE det ligger en forferdelig skam i, det er å nekte for problemene og IKKE be om hjelp!

Om din mann innrømmer problemene og ber om hjelp for seg selv og for dere som familie, da viser han at han er ansvarlig og at han tar ansvar for sin egen adferd, og for sønnen sin og familien sin. Tar han imot hjelp så viser mannen din styrke!

Om han nekter at det er et problem og ikke vil ta imot hjelp så lenge det er behov for det, da viser han bare svakhet og uansvarlighet. Hans valg.

 

Vis gjerne mannen tråden her, Hi, for det er svært sjeldent damene her inne er så enstemmige og tydelige som de er i denne tråden.

 

Uavhengig av hva din mann vil eller ikke vil, ditt eneste fokus må nå være å beskytte sønnen din fra hans far. Ved å gjøre det så beskytter du også det mindre barnet, for når det yngre barnet blir vitne til hvordan faren behandler storebror, da lærer det yngste barnet at det er lov å mishandle andre psykisk.

Som mor kan du ikke tillate dette!

 

Anonymous poster hash: bd578...907

[Anonym bruker]

Dette er barnemishandling, diagnose eller ei. Men med den diagnosen sønnen din har er det bare enda verre. Du må holde denne mannen unna sønnen din. Stakkars barn, dette er uakseptabelt!

 

Anonymous poster hash: 640b3...64c

[LilleVilje]

En mann som sprutet vann på mitt barn som var lei seg, hadde ikke lenger vært min mann eller bodd i mitt hus. Helt uavhengig av diagnose eller ei på barnet. Dette er så graverende at du må ta grep med en gang - og jeg mener ikke at du skal snakke med fagfolk og prøve å få mannen til å forstå; jeg mener at du skal få mannen ut, beskytte barna dine mot ham, og SÅ kan du se om mannen er interessert i å endre atferd ved hjelp av fagfolk og samvær med tilsyn.

 

Han kan umulig være rett skrudd sammen. Og han mishandler sønnen din både psykisk og fysisk. Det kan du ikke tillate.

[Anonym bruker]

Har du ben i nesa så sparker du mannen på hue og rævva ut! Og anmelder han i samme slengen.... Stakkars gutten din!

Anonymous poster hash: a8e05...1ba

[Kjerringa med agurken]

Du har kun 1 ansvar og det er ovenfor barna dine! Kast mannen på dør og sett igang med prosessen å bli alenemor. Hvis han har tatt foreldrekurs og fremdeles gjør slik så er det ikke håp for han. Du SKAL beskytte begge barna dine og verne om dem. Mannen din har 0 prioritet i dette og hvis han lager mer bråk får du anmelde han. Barn med aspergers trenger forståelse og klare rammer- IKKE den verbale mishandlingen som mannen din utfører! Kjenner at jeg blir skikkelig irritert og i grenseland til sint når jeg leser det du skriver. At du faktisk skriver her inne mens de holder på i steden for å stoppe faren er for meg snodig. Du skal som sagt beskytte barnet ditt koste hva det koste vil!

[Mandala]

Dette var fælt å lese, og sønnen deres vil i alle fall aldri få det godt ved å bo i et slikt hjem. Antakelig vil det hemme utvikling og læring også. Stakkars lille gutten deres.

[Anonym bruker]

Ro dere ned- HUN er jo tydelig klar over at dette ikke er greit og tar derfor tak i det. Mannen din trenger forståelse for denne diagnosen og hva som må til. Ikke gi deg før han får det. Hjelper ikke å skille seg selvom det ofte er svaret på dib, far får jo da ture på alene når han har gutten på samvær. Mye bedre å løse dette sammen.

 

Når det er sagt så syns jeg at selvom det er uakseptabelt så prøv å gi mannen din tilbakemelding med sjiraffspråket. Noe ala: jeg forstår at du blir sint og frustrert, men når du gjør (konkret eksempel) så blir ikke saken bedre, jeg og sønn blir mer frustrert lei oss ol. Jeg ønsker at du heller (konkret eksempel på hva dere har lært dere skal gjøre). Da er sjansen mindre for at han låser seg selv også. Mest sannsynlig ser han det når han har roet seg og da er det bedre med en tilbakemelding som tilbyr innsikt.

 

Anonymous poster hash: 4b7ce...60d

[Sint naken biltyv]

Mannen din mishandler sønnen din

[Anonym bruker]

Hva er Asperger? Hva er symptomene?

 

Anonymous poster hash: c4ba4...615

[Anonym bruker]

Jeg får veldig vondt inni meg jeg også.

Og jeg er så lei meg for at jeg ikke var sterkere. Men når mannen blir sint blir han så fæl og jeg blir svakere.

 

Grep inn flere ganger. Og til slutt tenkte jeg at jeg skulle la han prøve selv. Se om han til slutt innså at hannes metode ikke var rett.

 

Jeg har snakket med min mann. Han er lei seg og la seg flat med en gang. Men føler det ikke hjelper. Jeg er så såret over behandlingen han hadde mot vår sønn.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor han blir slik. Ham blir som en annen person. Jeg ser hele han forandre seg. Stemmen, kroppsholdningen og måten han er på.

 

Jeg tenker at kanskje ansvarsgruppen er rette plassen og be om hjelp. Der er både fastlege, helsestasjon og bup/ppt.

 

Anonymous poster hash: 44790...81e