Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #1 Skrevet 6. februar 2017 Forstår jo at det mer jobb med et adoptert barn, men er det veldig mye? Hvis barna har vært i landet i 2-3 år så er de vel bra nok integrert for å fungere normalt i hverdagen? At de ikke henger langt etter, kan språket bra, forstår kleskoder osv. Alt i forhold til alderen man er i så klart Anonymous poster hash: ad778...c7d
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #2 Skrevet 6. februar 2017 Du tror 2-3 år gjør dem språklig kompetente, velintegrerte, kulturelt velutrusta? Og "kleskoder" - hvor store barn snakker du om å adoptere, egentlig? Anonymous poster hash: 9ecd8...834
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #3 Skrevet 6. februar 2017 Ofte er det slik at det er mer jobb til eldre de er. Det er forskjellig hva adoptivbarna har vært gjennom, men en trygg og lykkelig barndom er uvanlig. Anonymous poster hash: c39b5...70e
LivetErEnLek Skrevet 6. februar 2017 #4 Skrevet 6. februar 2017 Problemet er ikke språket og forståelse av kleskoder for å si det sånn. De kan ha blitt utsatt for rus og underernæring i mors mage som har gitt permanente skader. De kan ha blitt mishandlet eller vært utsatt for omsorgssvikt. De bærer i beste fall med seg kun en tilknytningsskade.
hol(L)y COW Skrevet 6. februar 2017 #5 Skrevet 6. februar 2017 Integrering og språk er det minste problemet.
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #6 Skrevet 6. februar 2017 Tilknytningsproblemer er ikke uvanlig Traumer, både de barnet huset og de de ikke husker former barnas sinn, personlighet osv. Det kan bli utfordringer og det er en økt risiko for psykiske plager og lidelser. Det er jo også sånn at man sjelden får adoptert spedbarn lenger, de aller fleste land ønsker å finne fosterforeldre/adoptivforeldre i eget land og venter så lenge som mulig med å sende de ut av landet. De som til slutt da sendes ut har levd lenge på barnehjem, de har kanskje skader eller utfordringer som gjør at det er vanskelig å finne en familie til dem i hjemlandet. I vår omgangskrets er det 4 adopterte barn, bare ett av dem har klart seg 100% bra. De tre andre har det selvfølgelig mye bedre her enn de ville hatt i hjemlandet, men alle sliter på skolen, sliter sosialt, har lærevansker, konsentrasjonsvansker, er utagerende osv.. Det ene barnet har et ganske stort handikap som de ikke fant før et par måneder etter at det kom til Norge. Alle disse fire barna har kommet til Norge i 3-4 års alderen. Anonymous poster hash: 7465c...3dc
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #7 Skrevet 6. februar 2017 Kjenner to som har adoptert. Barna var vel en 3-4 år da de kom til Norge. Foreldrene er oppegående og svært ressurssterke. De har besteforeldre som stiller opp, god økonomi ++++. Barna har alt de trenger av både kjærlighet og det materielle. Men de sliter både sosialt og adferdsmessig. Det er ingen tvil om at dette handler om "traumer" fra før de ble adoptert. Så jeg ville absolutt ha dette i bakhodet hvis jeg skulle adoptere. Ballasten barna har fra før kan man ikke slette eller forandre. Anonymous poster hash: 56aed...849
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #8 Skrevet 6. februar 2017 Sett deg godt inn i forskningen på tilknytting, jeg har sett mange adoptere med helt urealistiske forventninger. Noen får babyer som har fått adekvat omsorg etc. Da kan det gå veldig bra. Barn som er eldre eller har opplevd traumer, evt. blitt skadet i mors liv vil trenge mye mer. I tillegg må en kanskje leve med at barnet ikke knytter seg til foreldrene på normal måte. Det kan være veldig sårt for adoptivforeldre som har ønsket seg barn nettop fordi de vil bli elsket. Anonymous poster hash: 00695...e64
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #9 Skrevet 6. februar 2017 Kjenner en familie som adopterte et barn på tre/fire år. Hun hadde levd på gata og selvfølgelig ikke hatt det noe greit. De var svært ressurssterke mennesker, lege og sykepleier. Det slet ut hele familien. Hun fikk masse problemer, og hele familien slet. Foreldrene ble skilt. Var vanskelig for henne å ha to søsken (foreldrenes biologiske barn)som klarte seg veldig bra, og vondt for dem å ha en søster med masse problemer. Hun er voksen i dag og har det mye bedre enn hun ville hatt det i hjemlandet. Men jeg tror de betalte en ganske stor pris. Anonymous poster hash: cc68b...565
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #10 Skrevet 6. februar 2017 Hmmmm. Kan bare snakke for meg selv og mine tre søsken. Vi er alle utenlandsadopterte med et tidsspenn på ca 8 år. Vi er ikke biologiske søsken, kommer fra vidt forskjellige kår og var i alder fra 6 mnd til 2.5 år når vi kom. En vi kom ikke samtidig. To av oss var veldig syke, underernært og tydelig utsatt for mishandling. Vi har alle hatt en svært lykkelig og harmonisk barndom. Vi er som voksne vel utdannet og vel etablerte med gode jobber og egne barn og familier. Vi har hyppig og god kontakt med hverandre og våre foreldre. En av oss har selv adoptert. Klart det kan være flere og andre utfordringer ved adopsjon enn det er når man får egenfødte. Vi kjenner flere som er adopterte. De har samme historie som oss. Fungerer bra. Vet om noen som har adoptert fra Norge, det har ikke vært så vellykket. Mulig det er fordi de fleste barna som blir adoptert bort i Norge er barn av belastede foreldre. Anonymous poster hash: e7c63...5c9
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #11 Skrevet 6. februar 2017 Forstår jo at det mer jobb med et adoptert barn, men er det veldig mye? Hvis barna har vært i landet i 2-3 år så er de vel bra nok integrert for å fungere normalt i hverdagen? At de ikke henger langt etter, kan språket bra, forstår kleskoder osv. Alt i forhold til alderen man er i så klart Anonymous poster hash: ad778...c7d Det er vel veldig sjelden at de har bodd i Norge i 2-3 før de blir adoptert? Anonymous poster hash: 6f6f3...54a
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #12 Skrevet 6. februar 2017 Altså, blir litt forskrekka jeg over all skremsels"propaganda". Som en av fire søsken (tre utenlandsadopterte i to til treårsalder, kun meg "biologisk") kjenner jeg meg ikke igjen. De er godt utdannet, velfungerende, har gode jobber, egne barn....som meg. Mulig mine foreldre ikke "problemiserte" ting, vet ikke jeg men har igrunnen aldri reflektert så mye over det og ikke de heller. Vi er søsken og barn av våre foreldre. Anonymous poster hash: f580c...349
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #13 Skrevet 6. februar 2017 "Kleskoder", faktisk. Ja, det er nok stritt å forstå... Anonymous poster hash: f5168...42b
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2017 #14 Skrevet 6. februar 2017 Kjenner mange adoptivbarn. De klarer seg tilsynelatende helt fint Anonymous poster hash: 1e8f3...b53
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2017 #15 Skrevet 7. februar 2017 Har en svært ressurssterk kollega med tre adopterte barn. De to som kom som spedbarn har klart seg helt strålende. Det har derimot vært mye mer følelsesmessige problemer for den som var nesten tre år, da adopsjonen gikk igjennom. Mye grunner nok i identitetsproblemer og ubeviste traumer. Så ja, kan nok noen ganger være ekstra utfordringer, særlig om de var mye over to når de kom til sine nye foreldre. Det er vel bare å se "adopsjonens pris", om dette danske psykolog-ekteparet, som adopterer to barn fra ett afrikansk land. Anonymous poster hash: 3cd09...9c5
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2017 #16 Skrevet 7. februar 2017 Har en svært ressurssterk kollega med tre adopterte barn. De to som kom som spedbarn har klart seg helt strålende. Det har derimot vært mye mer følelsesmessige problemer for den som var nesten tre år, da adopsjonen gikk igjennom. Mye grunner nok i identitetsproblemer og ubeviste traumer. Så ja, kan nok noen ganger være ekstra utfordringer, særlig om de var mye over to når de kom til sine nye foreldre. Det er vel bare å se "adopsjonens pris", om dette danske psykolog-ekteparet, som adopterer to barn fra ett afrikansk land. Anonymous poster hash: 3cd09...9c5 I denne sammenhengen så er jo Adopsjonens pris en veldig dårlig sammelignig, for i den så er det jo ikke barna som det er jobb med, men adoptivforeldrene som er riv ruskende gale Anonymous poster hash: 6f6f3...54a
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2017 #17 Skrevet 7. februar 2017 Kleskoder? Ser for meg en treåring som insisterer på burka. 😂😂😂 Anonymous poster hash: 6cbd2...86d
Anonym bruker Skrevet 7. februar 2017 #18 Skrevet 7. februar 2017 Kleskoder? Ser for meg en treåring som insisterer på burka. 😂😂😂 Anonymous poster hash: 6cbd2...86d Forøvrig forstår ikke min treåring kleskoder. Hun mener pysj kan brukes døgnet rundt og en pappeske på hodet er like godt som lue. Tror hun må integreres mer. Anonymous poster hash: 6cbd2...86d
Merdee Skrevet 7. februar 2017 #19 Skrevet 7. februar 2017 (endret) Fant denne forskningsrapporten nå. Den kan med fordel leses fra begynnelse til slutt. Som hun skriver, så er adopterte en svært uensartet gruppe. Mange går det svært bra med, men det er også mange det går dårlig med- særlig fra tenårene og utover. https://www.ntnu.no/documents/10458/19132562/egge3.pdf Endret 7. februar 2017 av Winterlady.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå