Hvordan gå fram for å gi ut egen bok???

[Snuppa og bøllefrø]

Har lyst å skrive bok om min barndom.

Eller få noen til å skrive min historie...hvordan går jeg fram??

 

Takk for svar😊😊

[Anonym bruker]

Er din barndom av allmenn interesse? Altså, er det noe med den som skiller seg fra en "vanlig" barndom?

 

Er du god til å skrive? Har du fått noe på trykk før?

 

Anonymous poster hash: 5f8b3...635

[Snuppa og bøllefrø]

Er din barndom av allmenn interesse? Altså, er det noe med den som skiller seg fra en "vanlig" barndom?

Er du god til å skrive? Har du fått noe på trykk før? Anonymous poster hash: 5f8b3...635

Ja min barndom skiller seg fra ein vanlig barndom.Dette blir litt terapi i tillegg.Er ikke god å skrive og har aldri hatt noe på trykk før

[Anonym bruker]

Ja min barndom skiller seg fra ein vanlig barndom.Dette blir litt terapi i tillegg.Er ikke god å skrive og har aldri hatt noe på trykk før

Hva vil du med å publisere en bok? Dersom du ikke er god til å skrive er det en omtrent umulig prosess å få gitt ut egen bok. Om du ønsker å skrive ned barndommen din for terapi, er det fritt frem. Det kalles ofte for Dagbok. Den kan du skrive i litt hver kveld og til slutt blir det en bok. Den blir full av dine historier og tanker og mange bruker det som terapi. Du trenger ikke dele den med andre. Å bli forfatter er en jobb, det er ikke noe bare man kan bli fordi man har hatt en spesiell barndom.

 

Du skjønner det sikkert ikke, men ved å undervurdere andres arbeid fremstår du ganske ignorant. Det ligger veldig mye hardt arbeid, utdanning og trening i å kunne skrive en bok som fenger andre mennesker. Å tro man kan skrive en bok etter å spurt om fremgangsmåte på et forum blir litt som å spørre en arkitekt om fremgangsmåte for å tegne et hus (samtidig som man påpeker at man ikke er god til å tegne)

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 37f1f...787

[Anonym bruker]

Ja min barndom skiller seg fra ein vanlig barndom.Dette blir litt terapi i tillegg.Er ikke god å skrive og har aldri hatt noe på trykk før

Du er klar over at den beste terapien ikke helst foregår i offentlighet? Et kunstuttrykk kan være terapeutisk, eller fungere som ventil for kunstneren, og veldig ofte kan verket speile kunstnerens liv. MEN det er en bivirkning - det er aldri en god ting å skulle trekke andre inn i ens egen private prosess.

 

Hva om du begynte med det terapeutiske først, og så kunne du kjenne etter om dine litterære behov fortsatt var like store?

 

Start med å føre dagbok, skrive skisser, gå i terapi og ta imot hjelp fra ulike kanter. Se så senere om din skjebne, smidd i ord, kan være av interesse for andre. Men ikke bland de to før du selv har et avklaret forhold til fortiden. Å bruke leserne som terapeuter er utleverende og upassende.

 

Du kan også komme til å angre veldig på å ha offentliggjort ting som var helt ok å uttrykke i en terapeutisk situasjon - men som blir helt feil å si høyt til hele verden.

 

Anonymous poster hash: 5f8b3...635

[Anonym bruker]

Hva vil du med å publisere en bok? Dersom du ikke er god til å skrive er det en omtrent umulig prosess å få gitt ut egen bok. Om du ønsker å skrive ned barndommen din for terapi, er det fritt frem. Det kalles ofte for Dagbok. Den kan du skrive i litt hver kveld og til slutt blir det en bok. Den blir full av dine historier og tanker og mange bruker det som terapi. Du trenger ikke dele den med andre. Å bli forfatter er en jobb, det er ikke noe bare man kan bli fordi man har hatt en spesiell barndom.

 

Du skjønner det sikkert ikke, men ved å undervurdere andres arbeid fremstår du ganske ignorant. Det ligger veldig mye hardt arbeid, utdanning og trening i å kunne skrive en bok som fenger andre mennesker. Å tro man kan skrive en bok etter å spurt om fremgangsmåte på et forum blir litt som å spørre en arkitekt om fremgangsmåte for å tegne et hus (samtidig som man påpeker at man ikke er god til å tegne)

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 37f1f...787

 

Jeg synes ikke Hi har undervurdert andres arbeid! Hun spør da også om ev. å få andre til å skrive for seg - og med det anerkjenner hun jo både at hun selv kanskje ikke kan nok og at andre kan være bedre enn henne. Det å spørre generelt som hun gjør er jo bare begynnelsen på en ev. prosess hvor man søker informasjon. Som regel begynner slik informasjonsinnhenting med uformelle søk, og om man føler man vil gå videre med det så blir man mer spesifikk og faglig rettet.

 

Hi, det var for få dager siden en annen tråd her inne om det å gi ut en bok, du vil finne en del råd i den tråden. Husker ikke hva den heter, men om du søker etter "gi ut en bok" eller bare bok så finner du den nok.

 

Ellers har de to over her litt poeng i det å tenke grundig gjennom om det å få gitt ut en så personlig historie kan hjelpe deg eller andre. For med ev. fordeler som det ev. kan gi, så er det også en del ulemper, f.eks. kan det være tøft å stå fram med en slik vanskelig historie. Man får nok en god del støtte, men man risikerer også at man får en god del av det motsatte. Er det personer i din historie som kan føle seg truffet eller som kan ha andre grunner til å baksnakke deg, vil det å gi ut en slik bok kunne trigge veldig belastende ryktespredning fra slike personer. Det er noe å vurdere også. Skal man gi det ut anonymt så vil det trolig være vanskeligere å få gitt ut historien enn om du er villig til å stå fram. Men står du frem risikerer du også langt mer. Tåler du f.eks. det å stå frem? Vil det å få historien skrevet trigge traumer i deg? Vil utgivelsen av en slik bok kunne trigge traumer i deg? Det er også noe som du må vurdere. For noen kan det å få skrevet og utgitt en slik historie være viktig, spesielt om man ser at andre kan ha nytte av den, at det skapes en nødvendig samfunnsdebatt rundt problemet eller annet.

Men du skal være veldig sikker før du gjør det. Og jeg støtter den som skrev at det kan være lurt å diskutere dette med en terapeut før du ev. begir deg ut i det.

 

Ikke la negative kommentarer få bestemme hva du velger å gjøre eller ikke gjøre. Om det er riktig for deg er det bare du som vet. Om du ikke er god på å skrive er nok det beste å få andre til å skrive for deg. Men skal du gjøre det så tror jeg du må gå frem en av to veier. Enten komme med en god presentasjon om ideen din og historien din og få et forlag til å "tenne" på en bok om dette - da kan de trolig formidle kontakt med en som kan skrive historien for deg. Eller om du kjenner eller selv finner en person som jobber av å skrive som tenner på historien og som er villig til å skrive for deg og så sende det til forlag for å prøve å få gitt den ut. I begge tilfeller bør du ha klare og skriftlige avtaler om hvordan det gjennomføres, hvem som er ansvarlig for hva osv.

Uansett så bør det å tjene penger på det ikke være hovedgrunnen til at du gjør det, for hvis boken ikke selger mye så er det ikke mye å tjene på det, det meste går til de som gjør hovedjobben, ev. forfatter og forlaget som tar risikoen og utgiftene ved utgivelsen.

 

Men, les den andre tråden, der kommer det frem flere gode råd. Om dette er noe du brenner for, ikke la noen som ikke kjenner deg eller din historie få deg fra å gjøre det. Bare pass på at du ser realistisk på det hele og hva det krever og ev. gir deg tilbake.

Det finnes historier som er viktige å få ut, om din er det er det ingen av oss som kan si noen om, så stol på deg selv. Undersøk alt du må undersøke og vær konstruktiv i fremgangsmåten din. Er det en traumatisk historie kan det være lurt å i hvert fall snakke med en terapeut om planene dine.

 

Anonymous poster hash: df740...1f0

[Anonym bruker]

Har du skrevet her inne før? Tror jeg husker en annen tråd om noen som ville skrive/utgi bok, var selverklært ikke så flink til å skrive og ville bruke det som terapi pga vanskelig fortid.

 

Mitt tips er begynn å skrive, få ting ned på papir og se hva det blir. Når du har kommet et stykke kan du vurdere om du vil fortsette selv eller kontakte et forlag/en forfatter med en "sales pitch" av historien din.

Anonymous poster hash: 5dbdc...953

[Snuppa og bøllefrø]

Jeg synes ikke Hi har undervurdert andres arbeid! Hun spør da også om ev. å få andre til å skrive for seg - og med det anerkjenner hun jo både at hun selv kanskje ikke kan nok og at andre kan være bedre enn henne. Det å spørre generelt som hun gjør er jo bare begynnelsen på en ev. prosess hvor man søker informasjon. Som regel begynner slik informasjonsinnhenting med uformelle søk, og om man føler man vil gå videre med det så blir man mer spesifikk og faglig rettet. Hi, det var for få dager siden en annen tråd her inne om det å gi ut en bok, du vil finne en del råd i den tråden. Husker ikke hva den heter, men om du søker etter "gi ut en bok" eller bare bok så finner du den nok. Ellers har de to over her litt poeng i det å tenke grundig gjennom om det å få gitt ut en så personlig historie kan hjelpe deg eller andre. For med ev. fordeler som det ev. kan gi, så er det også en del ulemper, f.eks. kan det være tøft å stå fram med en slik vanskelig historie. Man får nok en god del støtte, men man risikerer også at man får en god del av det motsatte. Er det personer i din historie som kan føle seg truffet eller som kan ha andre grunner til å baksnakke deg, vil det å gi ut en slik bok kunne trigge veldig belastende ryktespredning fra slike personer. Det er noe å vurdere også. Skal man gi det ut anonymt så vil det trolig være vanskeligere å få gitt ut historien enn om du er villig til å stå fram. Men står du frem risikerer du også langt mer. Tåler du f.eks. det å stå frem? Vil det å få historien skrevet trigge traumer i deg? Vil utgivelsen av en slik bok kunne trigge traumer i deg? Det er også noe som du må vurdere. For noen kan det å få skrevet og utgitt en slik historie være viktig, spesielt om man ser at andre kan ha nytte av den, at det skapes en nødvendig samfunnsdebatt rundt problemet eller annet.Men du skal være veldig sikker før du gjør det. Og jeg støtter den som skrev at det kan være lurt å diskutere dette med en terapeut før du ev. begir deg ut i det. Ikke la negative kommentarer få bestemme hva du velger å gjøre eller ikke gjøre. Om det er riktig for deg er det bare du som vet. Om du ikke er god på å skrive er nok det beste å få andre til å skrive for deg. Men skal du gjøre det så tror jeg du må gå frem en av to veier. Enten komme med en god presentasjon om ideen din og historien din og få et forlag til å "tenne" på en bok om dette - da kan de trolig formidle kontakt med en som kan skrive historien for deg. Eller om du kjenner eller selv finner en person som jobber av å skrive som tenner på historien og som er villig til å skrive for deg og så sende det til forlag for å prøve å få gitt den ut. I begge tilfeller bør du ha klare og skriftlige avtaler om hvordan det gjennomføres, hvem som er ansvarlig for hva osv.Uansett så bør det å tjene penger på det ikke være hovedgrunnen til at du gjør det, for hvis boken ikke selger mye så er det ikke mye å tjene på det, det meste går til de som gjør hovedjobben, ev. forfatter og forlaget som tar risikoen og utgiftene ved utgivelsen. Men, les den andre tråden, der kommer det frem flere gode råd. Om dette er noe du brenner for, ikke la noen som ikke kjenner deg eller din historie få deg fra å gjøre det. Bare pass på at du ser realistisk på det hele og hva det krever og ev. gir deg tilbake.Det finnes historier som er viktige å få ut, om din er det er det ingen av oss som kan si noen om, så stol på deg selv. Undersøk alt du må undersøke og vær konstruktiv i fremgangsmåten din. Er det en traumatisk historie kan det være lurt å i hvert fall snakke med en terapeut om planene dine.

 

 

Tusen takk for gode råd

 

 

TAnonymous poster hash: df740...1f0