Samboerkontrakt og slikt

[Anonym bruker]

Nå når nr en er på vei, anbefaler alle oss å skrive en skikkelig samboerkontrakt. Når jeg snakker med nære venner osv, føler jeg meg skikkelig dum, fordi jeg muligens ikke helt forstår hva de snakker om.

 

Hos oss eier jeg knappest nåla i veggen, noe jeg heller ikke gjorde før vi ble sammen. Jeg har litt penger på en sparekonto, har lån på bilen og et studielån. Tjener bra, og opplever at jeg økonomisk har det bra, men har vært dårlig på å spare.

 

Han eier alt, og gjorde det før vi ble sammen. Her snakker vi odel og greier. Han sitter godt i det økonomisk, har endel på bok og ett lån på gården som ikke er noe å snakke om. Han tjener også greit økonomisk.

 

Jeg har ingen kapital til å kjøpe meg inn i eiendommen hans, og ikke ønsker jeg dette heller. Da det er en gård med odel, som har vært i familen hans i generasjoner. Vi deler "boutgiftene" likt, dvs strøm, mat, husholdning, internett/tv osv. Men han betjener det økonomiske på gården (lånet og eiendomsskatten).

 

Når jeg snakker med mine venner, mener de at jeg må sikre meg økonomisk, og jeg skjønner ikke hva de mener, eller på hvilken måte. Jeg får inntrykk av at de tenker at "vi" skal sette av en sum i mnd som skal gå til meg om det blir slutt. Men så føler jeg at dette ikke er riktig. Da jeg ikke har bidratt noe økonomisk inn i husholdet annet enn å bli med å dele fellesutgiftene.. Altså noe jeg tenker at jeg uansett ville ha betalt om jeg bodde selv.

 

Hva skal i såfall en samboerkontrakt inneholde? Pr dags dato står jo mine eiendeler på meg og hans på han, så jeg skjønner ikke hvorfor man skal ha denne kontrakten? Er jeg teit som tenker slik jeg gjør?

Anonymous poster hash: 65367...b6a

[Anonym bruker]

Du burde begynne å spare og kjøpe deg en hytte som er deres nå, men som kun du eier og betaler så du også har noe.

 

Anonymous poster hash: d27cb...e1e

[Anonym bruker]

Du burde begynne å spare og kjøpe deg en hytte som er deres nå, men som kun du eier og betaler så du også har noe.

 

Anonymous poster hash: d27cb...e1e

[Anonym bruker]

 

Nå når nr en er på vei, anbefaler alle oss å skrive en skikkelig samboerkontrakt. Når jeg snakker med nære venner osv, føler jeg meg skikkelig dum, fordi jeg muligens ikke helt forstår hva de snakker om.

 

Hos oss eier jeg knappest nåla i veggen, noe jeg heller ikke gjorde før vi ble sammen. Jeg har litt penger på en sparekonto, har lån på bilen og et studielån. Tjener bra, og opplever at jeg økonomisk har det bra, men har vært dårlig på å spare.

 

Han eier alt, og gjorde det før vi ble sammen. Her snakker vi odel og greier. Han sitter godt i det økonomisk, har endel på bok og ett lån på gården som ikke er noe å snakke om. Han tjener også greit økonomisk.

 

Jeg har ingen kapital til å kjøpe meg inn i eiendommen hans, og ikke ønsker jeg dette heller. Da det er en gård med odel, som har vært i familen hans i generasjoner. Vi deler "boutgiftene" likt, dvs strøm, mat, husholdning, internett/tv osv. Men han betjener det økonomiske på gården (lånet og eiendomsskatten).

 

Når jeg snakker med mine venner, mener de at jeg må sikre meg økonomisk, og jeg skjønner ikke hva de mener, eller på hvilken måte. Jeg får inntrykk av at de tenker at "vi" skal sette av en sum i mnd som skal gå til meg om det blir slutt. Men så føler jeg at dette ikke er riktig. Da jeg ikke har bidratt noe økonomisk inn i husholdet annet enn å bli med å dele fellesutgiftene.. Altså noe jeg tenker at jeg uansett ville ha betalt om jeg bodde selv.

 

Hva skal i såfall en samboerkontrakt inneholde? Pr dags dato står jo mine eiendeler på meg og hans på han, så jeg skjønner ikke hvorfor man skal ha denne kontrakten? Er jeg teit som tenker slik jeg gjør?

 

Anonymous poster hash: 65367...b6a

Hva om han blir syk, ufør eller dør?

Dere må tenke på at også du skal være forsikret, så du ikke må flytte hvis det verste skjer.

 

Anonymous poster hash: 71fe9...53d

[Anonym bruker]

Bare sørg for at det blir skrevet testament. Drt enkleste er selvsagt å gifte seg.

 

Anonymous poster hash: c1f06...9c0

[Anonym bruker]

De tror sikkert at du har bidratt mye mer enn du har gjort.

Hvor blir pengene dine av?

Anonymous poster hash: bc241...fd5

[Anonym bruker]

Vi skrev en enkel uformell samboerkontrakt. Det reddet meg da det ble samlivsbrudd. Han eide leiligheten vi bodde i da inntekten min ikke var lånedyktig. Jeg betalte allikevel på huset. Vi betalte ikke lik sum, men like mange prosent av min inntekt som av hans gikk til huset. Så når han flyttet ut hadde jeg en eierandel i leiligheten som kom meg tilgode når jeg skulle kjøpe han ut. Advokat hjalp til med det formelle og jeg kom på grunn av denne avtalen meget godt ut av det. Vi var også enige om at ved et eventuelt samlivsbrudd så skulle vi ta kjøpesummen på leiligheten som utgangspunkt for overtakelse. Det gjorde at jeg fikk med meg verdistigningen når jeg kjøpte han ut med hjelp fra kommunen og startlån. Kommunen gav meg lån til å kjøpe og fikk i gjengjeld garanti i en bolig som var verdt mye mer enn det de finansierte.

 

Hvem som skulle ha hvilken bil var vi enige om. Hvem som eide hvilke møbler og lignende. Det ble lite konflikter ved samlivsbruddet fordi vi begge respekterte avtalen vi hadde oss imellom og forholdt oss til den.

Jeg kjøpte mye av maten til husholdningen og kunne dokumentere dette og det gav meg goder ved oppgjøret.

 

Anonymous poster hash: 57c6b...70e

[Anonym bruker]

Sørg i hvert fall for at han har en livsforsikring med et par millioner som går til deg om han dør

 

Anonymous poster hash: 22742...ffc

[Anonym bruker]

Hva om han blir syk, ufør eller dør?

Dere må tenke på at også du skal være forsikret, så du ikke må flytte hvis det verste skjer.

 

Anonymous poster hash: 71fe9...53d

Ja, dette er kjempe viktig å tenke over! Om du ikke ønsker å overta huset pga odelseie, helt greit, men sikre deg nå økonomisk trygghet mtp uføre, død, sykdom, livsforsikring, sparepengene til hverandre, akskjer o.l. er kjempe viktig! For uten samboerkontrakt og testament ligger man tynt an enn om man gifter seg.

 

Anonymous poster hash: 0ae4e...c9c

[Anonym bruker]

Bare sørg for at det blir skrevet testament. Drt enkleste er selvsagt å gifte seg.

 

Anonymous poster hash: c1f06...9c0

 

Hun blir ikke mer medeier selv om de gifter seg.

 

Anonymous poster hash: f4105...4d3

[Anonym bruker]

 

Nå når nr en er på vei, anbefaler alle oss å skrive en skikkelig samboerkontrakt. Når jeg snakker med nære venner osv, føler jeg meg skikkelig dum, fordi jeg muligens ikke helt forstår hva de snakker om.

 

Hos oss eier jeg knappest nåla i veggen, noe jeg heller ikke gjorde før vi ble sammen. Jeg har litt penger på en sparekonto, har lån på bilen og et studielån. Tjener bra, og opplever at jeg økonomisk har det bra, men har vært dårlig på å spare.

 

Han eier alt, og gjorde det før vi ble sammen. Her snakker vi odel og greier. Han sitter godt i det økonomisk, har endel på bok og ett lån på gården som ikke er noe å snakke om. Han tjener også greit økonomisk.

 

Jeg har ingen kapital til å kjøpe meg inn i eiendommen hans, og ikke ønsker jeg dette heller. Da det er en gård med odel, som har vært i familen hans i generasjoner. Vi deler "boutgiftene" likt, dvs strøm, mat, husholdning, internett/tv osv. Men han betjener det økonomiske på gården (lånet og eiendomsskatten).

 

Når jeg snakker med mine venner, mener de at jeg må sikre meg økonomisk, og jeg skjønner ikke hva de mener, eller på hvilken måte. Jeg får inntrykk av at de tenker at "vi" skal sette av en sum i mnd som skal gå til meg om det blir slutt. Men så føler jeg at dette ikke er riktig. Da jeg ikke har bidratt noe økonomisk inn i husholdet annet enn å bli med å dele fellesutgiftene.. Altså noe jeg tenker at jeg uansett ville ha betalt om jeg bodde selv.

 

Hva skal i såfall en samboerkontrakt inneholde? Pr dags dato står jo mine eiendeler på meg og hans på han, så jeg skjønner ikke hvorfor man skal ha denne kontrakten? Er jeg teit som tenker slik jeg gjør?

 

Anonymous poster hash: 65367...b6a

 

 

Dere behøver ingen samboerkontrakt.

 

Det dere behøver er:

 

En utleieleilighet eller hytte du investerer i fremfor å betale leie til ham

Et testamente som sier at han arver deg, og du noe fra ham (barnet deres arver odelen dersom han faller fra, mener jeg). Noe arv er dere allerede sikret gjennom arveloven.

En gjensidig livsforsikring der dere uttrykkelig begunstiger hverandre.

 

 

Anonymous poster hash: f4105...4d3

[Anonym bruker]

 

Dere behøver ingen samboerkontrakt.

 

Det dere behøver er:

 

En utleieleilighet eller hytte du investerer i fremfor å betale leie til ham

Et testamente som sier at han arver deg, og du noe fra ham (barnet deres arver odelen dersom han faller fra, mener jeg). Noe arv er dere allerede sikret gjennom arveloven.

En gjensidig livsforsikring der dere uttrykkelig begunstiger hverandre.

 

 

Anonymous poster hash: f4105...4d3

 

 

Så lenge hun ikke har penger til å investere i noe, så er jo ikke det aktuelt. Hun skriver også at hun ikke betaler leie, men at de deler på utgifter. Men dette er noe du kan tenke på i fremtiden, når du har penger..

 

 

 

Anonymous poster hash: 536d9...b5e

[Anonym bruker]

 

Så lenge hun ikke har penger til å investere i noe, så er jo ikke det aktuelt. Hun skriver også at hun ikke betaler leie, men at de deler på utgifter. Men dette er noe du kan tenke på i fremtiden, når du har penger..

 

 

 

Anonymous poster hash: 536d9...b5e

Med å investere så mener jeg ta opp lån for å kjøpe hytten.

 

Anonymous poster hash: f4105...4d3

[Anonym bruker]

Så det vi bør gjøre, er disse tingene:

å skrive et testamente/forsikring som gjelder om en av oss dør. Jeg tar gjerne over gården om han forulykker.. men jeg har inget ønske om å kjøpe meg inn i familieeiedommen hans, slik at hvis det skulle bli brudd så skal jeg ikke ha mulighet til å ta den bare fordi jeg kan. Jeg ønsker at han skal sitte igjen med den, og at avtalen samtidig skal være gunstig for oss begge.

 

å skrive kontrakt om hva hver enkelt av oss tar med inn i samboerskapet?

 

å bli enige om hvor mye/lite jeg skal bidra med i forhold til om han evt senere ønsker å stå slik at han ikke må/må kjøpe meg ut av husholdet?

 

At jeg tidligere ikke har hatt penger, betyr jo, for den som lurte litt lenger opp, at jeg ikke hadde penger. Dvs ikke mulighet til å spare. Jeg brukte pengene mine på mat, husly, skolebøker og utdanning. Derfor ikke mulighet til å spare, fordi jeg forsøkte å komme igjennom studiene med minst mulig studielån. Når jeg begynte å jobbe, har jeg reist litt og kjøpt meg opp i forhold til ting jeg behøvde i huset jeg bodde i tildligere. Altså vaskemaskin, komfyr, kjøleskap og møbler, pluss utstyr jeg behøver for å kunne leve et normalt aktivt liv, ski og sykkel pluss nye klær.

 

Nå har jeg mulighetene til å spare, men vil aldri greie å komme opp i samme summene som min samboer, ettersom han har spart og arvet endel penger over lengre tid. Vi har nå likeverdig inntekt, og jeg holder på med videreutdanning, for å kunne øke inntekten min mer.

 

Men jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal gjøre det i forhold til den delte økonomien, for jeg er enig i at vi skal dele. Men den utgiften er for meg større enn hva den var da jeg bodde alene. Skal man anta at endel av det jeg tar med inn i felles utgifter skal gå som "innkjøp" i hus og hjem?

Anonymous poster hash: 65367...b6a

[Anonym bruker]

Anbefaler deg som de andre sier, å investere i noe annet. Nå som du begynner å tjene penger, er det beste dersom du kan ta opp et lån, kjøpe en leilighet/hus som er ditt og leie ut dette.

Du skriver at han betaler lån/eiendonskatt o.l og dette er jo riktig ettersom det er hans (og skal forbli hans uansett)

Når det gjelder løpende utgifter, strøm/mat/Internett osv. Er det jo rett at dere begge betaler, siden dere begge bruker det.

Pass på at du ikke betaler ham "husleie", da vil du heller bruke de pengene på noe som sikrer deg dersom det skulle bli slutt.

Viktig med testamente, odel vil gå til deres felles barn, men resten bør begunstiges deg, samme dersom du skulle falle fra, at alt går til far og barn.

Forsikring som de andre prater om er også viktig. Be banken om et møte med øk. Rådgivning, der kan dere høre om både forsikringer og lån.

 

Anonymous poster hash: c4dc8...c3c

[Anonym bruker]

Så det vi bør gjøre, er disse tingene:å skrive et testamente/forsikring som gjelder om en av oss dør. Jeg tar gjerne over gården om han forulykker.. men jeg har inget ønske om å kjøpe meg inn i familieeiedommen hans, slik at hvis det skulle bli brudd så skal jeg ikke ha mulighet til å ta den bare fordi jeg kan. Jeg ønsker at han skal sitte igjen med den, og at avtalen samtidig skal være gunstig for oss begge. å skrive kontrakt om hva hver enkelt av oss tar med inn i samboerskapet? å bli enige om hvor mye/lite jeg skal bidra med i forhold til om han evt senere ønsker å stå slik at han ikke må/må kjøpe meg ut av husholdet? At jeg tidligere ikke har hatt penger, betyr jo, for den som lurte litt lenger opp, at jeg ikke hadde penger. Dvs ikke mulighet til å spare. Jeg brukte pengene mine på mat, husly, skolebøker og utdanning. Derfor ikke mulighet til å spare, fordi jeg forsøkte å komme igjennom studiene med minst mulig studielån. Når jeg begynte å jobbe, har jeg reist litt og kjøpt meg opp i forhold til ting jeg behøvde i huset jeg bodde i tildligere. Altså vaskemaskin, komfyr, kjøleskap og møbler, pluss utstyr jeg behøver for å kunne leve et normalt aktivt liv, ski og sykkel pluss nye klær. Nå har jeg mulighetene til å spare, men vil aldri greie å komme opp i samme summene som min samboer, ettersom han har spart og arvet endel penger over lengre tid. Vi har nå likeverdig inntekt, og jeg holder på med videreutdanning, for å kunne øke inntekten min mer. Men jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal gjøre det i forhold til den delte økonomien, for jeg er enig i at vi skal dele. Men den utgiften er for meg større enn hva den var da jeg bodde alene. Skal man anta at endel av det jeg tar med inn i felles utgifter skal gå som "innkjøp" i hus og hjem? Anonymous poster hash: 65367...b6a

Hvis mannen dør og du ikke vil inn i eiendommen - vil du ikke likevel at barnet ditt skal kunne ta over odel og evt kunne drive gården? Da er det viktig med forsikring. Startkapital!

 

Dine egne midler og hvordan de brukes: hvis dere begge drar inn, la oss si, 30.000 netto i måneden. Du bruker penger på mat og dopapir, han pusser opp huset. Ser du ikke hvor feil det blir at én lar seg forsørge med praktiske og hverdagslige ting, og dermed får mulighet til å spa sin egen inntekt inn i eiendommen og investere i egen formueforøkelse? Klart du ikke vil ha eiendommen hans ved brudd, men vil du sitte der uten noe som helst i stedet....?

 

Hvis han eller du blir syke eller uføre, og dermed trenger å få huset tilrettelagt, eller av samme grunn blir uaktuelle for lånemarkedet - da er det viktig med forsikring. Landbruket er en arena der nyinvesteringer må gjøres jevnlig. Dere som familie må være kredittverdige.

 

Hvitevarer og ting du har med inn i hjemmet: hvorfor skal din investering på, la oss si, 50.000 gå bort i "dragsuget" og bare bli om til alles eiendom, som deretter må kastes etter ca 10 år = tap på 50.000 for deg. Eller 20.000, eller hvor mye du nå ga for dem. Mens de 1 200 000 din mann tar med inn ikke blir alles, og heller ikke blir kastet, fordi de er samlet i fast eiendom. Hvorfor skal ikke det du bringer inn kunne regnes som en andel i husholdningen på lik linje med hans? Hvis dere ikke har vaskemaskin og du tar med en inn, vil det si at han har spart 3500 kroner, sammenlignet med situasjonen dersom dere måtte spleise på en.

 

Anonymous poster hash: 71fe9...53d