Stefar kutter kontakten med barnet

[Anonym bruker]

Dette er en realitet en bør ha i mente når en ivrer etter å imitere kjernefamilien.

En må skape noe nytt, en må være ærlig om hva en har, og akseptere ting for å være noe annet. Ikke nødvendigvis rakke ned på det, men vite hvor en står og hva man yter, hva man får, og det vil bli noe eget, noe bra.

 

Jeg latet ikke som, lekte aldri familie, latet aldri som JEG var like glad i alle. Det gjorde heller aldri de. Det var riktig, de er nå store, de trenger ikke snakke med meg. Det gjør de, av egen fri vilje. Jeg er også oppriktig interessert i kjærester, huskjøp, nye jobber og studievalg.

 

Må behandle med respekt, det er et must, og aksept.

 

Anonymous poster hash: f2beb...e2a

[Iiiiik]

Min datter hadde en stemor fra hun var spedbarn og til hun var 14, da ble faren skilt på nytt. Jeg tror faktisk stemoren er glad i datteren min, men de klarer allikevel ikke å opprettholde noen naturlig kontakt. Datteren min ville at eks-stemoren og hennes barn (som altså hadde vært jentas stesøsken) hele livet i konfirmasjonen. De kom, og det var hyggelig der og da, men det ble ikke noen boost i relasjonen det heller. Det er litt vanskelig for faren også, å manøvrere i hvor stor plass hans eks skal ha i datterens liv, så han legger i hvert fall ikke til rette for det. Hun har ringt meg noen ganger for å be om råd rundt hvordan hun skal forholde seg til datteren min, men klarer ikke å følge opp. Vet ikke hva jeg ville syntes var best. Min datter er stor da, 18 år nå, så hun bestemmer selv, og sier at det føles kleint å skulle dra på lunch til eksstemoren og hennes nye mann og hans barn. Hun er opptatt av lillebroren på den siden, men holder kontakt med ham gjennom faren. 

[Anonym bruker]

Min eks har faktisk hatt stesønnen (min sønn) på vanlig samvær annenhver helg. I mange år.

 

Anonymous poster hash: e4563...9e6

Men da har han ikke kontakt med faren sin ?

Kan bli litt mye å skulle forholde seg til tre foreldre , samvær og alt det der.

 

Anonymous poster hash: 1ab8e...d57

[Anonym bruker]

 

Det er trist ja, men det er prisen å betale for å ha steforeldre. Det er såå stas og barna er jeg så glad i. Så blir det slutt og så viser det seg at stakk nok ikke så dypt likevel.

 

Anonymous poster hash: e07ca...edc

Det reflekteres vel tilbake på oss selv, og hvilke mennesker vi tillater å bli del av våre barns hverdag. Vi voksne velger for dem...

 

Anonymous poster hash: e4563...9e6

[Anonym bruker]

Men da har han ikke kontakt med faren sin ?

Kan bli litt mye å skulle forholde seg til tre foreldre , samvær og alt det der.

 

Anonymous poster hash: 1ab8e...d57

Den biologiske faren forsvant før fødselen. Han har ikke vært noe stort savn.

 

Anonymous poster hash: e4563...9e6

[Anonym bruker]

Trist at det blir sånn i mange tilfeller. Selv var jeg stemor til ei jente i 8 år,og da det ble slutt mellom faren og meg,ble vi enige om at hun skulle få være hos meg og søsteren når hun ønsket.

Hun bor 50/50 hos far,og sover hos meg og søster en natt hver 14.dag,og er hos oss etter skoletid omtrent hver dag til mor eller far henter.

Hadde vært en stor sorg om hun ikke hadde fått være en del av livet mitt fortsatt.

 

Anonymous poster hash: 3f32c...009

Så fint! <3

 

Anonymous poster hash: 169f4...3fd