Stefar kutter kontakten med barnet

[Anonym bruker]

Er det vanlig at stefar ikke har noe som helst kontakt med barnet som bodde sammen med han i litt over 7 år, fra 2,5år til 10års alder ? 

 

Ikke kommet noe ønske om å snakke med barnet, besøke, eller spurt hvordan barnet har det etter brudd. Ingenting. Akkurat som han ikke bryr seg noe som helst. 

 

Etter at vi flyttet ut så har det kun vært kort hei i døren når han kommer å hente sitt barn til samvær. 

 

Syns bare det er så merkelig å ikke vise mer omtanke en man ville gjort med et nabobarn liksom. 

Kanskje det er meg som tenker dette er rart ? 

Anonymous poster hash: 67739...8d4

[Anonym bruker]

Huff, tenker det er både vanskelig og sårt for han jeg. Da det ble slutt med meg og min f.d så forlot jeg en herlig gutt jeg hadde vært "stemamma" for i 2 år. Kjempevanskelig. Fordi jeg var veldig glad i han, men han hadde jo en annen mamma som han besøkte, og jeg visste ikke helt hvor jeg sto. Nå hadde vi ingen barn sammen, så jeg bare "forsvant", da det i tillegg var et veldig ugreit brudd. Nå har du et barn sammen med han, og han syns kanskje det er litt vanskelig å vite hvordan han skal gjøre det? Regn er med barnet har en annen far han besøker, og stefaren da blir litt usikker på hvordan han skal håndtere situasjonen. For å være eks steforelder gir deg ingen rettigheter. Snakk sammen med han om hva han tenker, for det kan jaggu ikke være lett for han heller.

Anonymous poster hash: 0a4dc...9ef

[Anonym bruker]

Hi, har du snakket med din eks om dette, da?

Jeg tenker at det er naturlig å snakke om dette.

 

Jeg tror ikke det er noe som er vanligere enn annet i slike sammenhenger. Jeg vet om stemødre og -fedre som har gjort som din eks, Hi. Jeg vet om tilfeller hvor steforeldre har ønsket å opprettholde et forhold til stebarn etter brudd, men hvor mor eller far har nektet steforelderen dette (uten god grunn), selv om barnet også ønsket kontakt med steforelder. Og jeg vet om steforeldre som har samme samvær med tidligere stebarn som med felles barn de har med eks.

 

Mitt råd er å snakke om det, for det er mye som kan spille inn. Jeg tror også at nr. to er inne på noe, steforeldre har jo i utgangspunktet ingen rettigheter, så hvis du som mor ikke snakker om det så tror han kanskje at du ikke vil at han skal ha kontakt med stebarnet.

Anonymous poster hash: a295f...b86

[Anonym bruker]

Hva sier han selv da?

For jeg regner med at du har snakket med han om det?

Anonymous poster hash: e07f4...056

[Anonym bruker]

Han er typen som står bare og sier ingenting av spørsmål noen ganger, så vet ikke hva han tenker.

 

Lurte bare på om dette er vanlig

 

Anonymous poster hash: 67739...8d4

[Anonym bruker]

Jeg tror det er ganke normalt. Noen bryter tvert, andre bruker mer tid på å bryte kontakten, men resultatet er det sammen, den voksne bryter kontakten med barnet. Jeg har ingen kontakt med min stesønn, som jeg så en gang hver måned over 10 år. Han er nå myndig, og jeg følte det aldri natulig å holde kontakt med mitt stebarn.

 

Anonymous poster hash: 9d677...13c

[Anonym bruker]

Ta det opp på fvk når dere likevel er der og diskuterer felles barn.

 

Det finnes ingen fasit på hva som er "vanlig".

 

Du virker litt tafatt i det siste du skriver her. Dere må jo ha en kommunikasjon om felles barn, så der snakker han vel noe. Da kan det ikke være så vanskelig å spørre ham helt direkte spørsmål. "Lise savner deg, kan du tenke deg å ha kontakt med henne fremover når du likevel har vår felles Kari på samvær? I hvert fall noen ganger?"

Anonymous poster hash: a295f...b86

[Anonym bruker]

Trist at det blir sånn i mange tilfeller. Selv var jeg stemor til ei jente i 8 år,og da det ble slutt mellom faren og meg,ble vi enige om at hun skulle få være hos meg og søsteren når hun ønsket.

Hun bor 50/50 hos far,og sover hos meg og søster en natt hver 14.dag,og er hos oss etter skoletid omtrent hver dag til mor eller far henter.

Hadde vært en stor sorg om hun ikke hadde fått være en del av livet mitt fortsatt.

 

Anonymous poster hash: 3f32c...009

[Helene Harepus]

Jeg synes det høres veldig rart ut, spesielt tatt i betraktning at det er snakk om søskenet til hans eget barn. Det hadde jo vært en ting om dere ikke hadde barn sammen slik at han brøt all kontakt med dere, men dette er bare merkelig.

[Anonym bruker]

Vi hadde hvert vårt barn fra før og har 2 sammen. Ingen av oss har spesielt kontakt med barnet som den andre har. Det ble ikke naturlig for oss. Første året kjøpte jeg julegave til hans barn, men så fikk han ny dame og jeg trakk meg helt ut av det. Mitt barn er ikke lei seg.

 

Vi var sammen i 10 år. Fra mitt barn var 3-13 år

 

Anonymous poster hash: 3ac27...02d

[TinaK 1990]

Han synes kanskje dette er kjempe vanskelig. Hjelp han, ta det opp. Han våger kanskje ikke be om kontakt eller evt samvær. Hans oppførsel kan være en form for sorg eller oppførsel for å beskytte seg selv.

 

Inviter han på samtale. Kommunikasjon er ALDRI feil..

[Anonym bruker]

Ofte er det vel slik at stebarn "tåler" sine steforeldre, og at steforeldre "tåler" sine stebarn.....

At det ikke er et eget forhold, at det er den biologiske forelderen som holder det sammen. At det er årsaken til at en møtes og det er årsaken at en er sammen, og når det forsvinner så forsvinner også forholdet mellom stebarn, steforeldre?

 

Jeg har selvstendig kontakt med mine stebarn, men tviler vel på at det er vanlig. De er dessuten voksne.

 

Spør barnet hva barnet ønsker. Kommer vel også an på ditt barns far. Lever han? Er han død? Hvor mye kontakt er der?

 

Anonymous poster hash: f2beb...e2a

[Anonym bruker]

Min eks har faktisk hatt stesønnen (min sønn) på vanlig samvær annenhver helg. I mange år.

 

Anonymous poster hash: e4563...9e6

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig bryr han seg faktisk ikke. Stebarn er for de fleste menn egentlig bare bryderi, de godtar ungene greit så lenge de må, men stebarna betyr virkelig ingenting. Derfor savner de ikke ungene, og har intet behov for å holde kontakten. Trist, men sant i 99% av tilfellene.

 

Anonymous poster hash: 44c81...b67

[Anonym bruker]

Mest sannsynlig bryr han seg faktisk ikke. Stebarn er for de fleste menn egentlig bare bryderi, de godtar ungene greit så lenge de må, men stebarna betyr virkelig ingenting. Derfor savner de ikke ungene, og har intet behov for å holde kontakten. Trist, men sant i 99% av tilfellene. Anonymous poster hash: 44c81...b67

Slik er det for de fleste damer også.Det er ikke få tråder her inne om damer som misliker stebarna sine.Har faktisk inntrykk sv at menn stiller mer opp for stebarn og behandler de som sine egne!

 

Anonymous poster hash: 6452e...82a

[Anonym bruker]

Stefar er den som står uten rettigheter.

 

Hvis du ikke aner hva han tenker, så betyr jo det at dette er noe dere ikke har snakket om. Han har ingen rettiheter, og det er DU som bør ta initiativ til samtalen om hvordan dere begge skal forholde dere til dette. Kanskje han ønsker kontakt, kanskje ikke. Det ene er ikke noe mer rart eller vanlig enn det andre. Hvis du ikke spør får du heller ikke noe svar.

 

Hvorfor forventer du egentlig at HAN skal ta initiativ til å ta opp spørsmålet?

 

Anonymous poster hash: f6b4b...83e

[Anonym bruker]

Uff, trist det der. At ikke barna har noen rettigheter når det kommer til steforeldre. Min sønn bodde med sin stefar i 4 år, fra han var 2 til han var 6. Så ble det slutt, og vips, borte ble han!

 

Nå hadde min ex litt problemer med å takle mitt barn, men barnet mitt var glad i han som den omsorgspersonen han enda var, og selv om han strevde med å få følelser for gutten så var han fremdeles en snill og god stefar utenpå iallefall. 

Nå, 2,5 år etter bruddet, snakker fremdeles min sønn om at han savner min ex. Det er ikke da lett å skulle forklare at vi ikke skal se han noe mer, og kan ikke si at det er fordi han ikke vil treffe han heller. Det ligger jo mer i at han ikke klarer å møte meg, men det forstår jo ikke min sønn. Så må bare jatte det vekk på en måte. 

 

Synd at barna ikke har noe de skulle ha sagt når det gjelder steforeldre, som har vært omsorgspersoner kanskje så lenge barnet kan huske, mens når det kommer til perifere foreldre som gir beng så skal det uansett være lovfestet samvær selv om barnet omtrent ikke har noen tilknytning.

 

Godt det er noen som fortsetter å holde kontakten med stebarna, det er jo ikke de som velger at det verken skal bli samboerskap eller brudd.

Anonymous poster hash: 9b167...575

[Anonym bruker]

Stefar er den som står uten rettigheter.

 

Hvis du ikke aner hva han tenker, så betyr jo det at dette er noe dere ikke har snakket om. Han har ingen rettiheter, og det er DU som bør ta initiativ til samtalen om hvordan dere begge skal forholde dere til dette. Kanskje han ønsker kontakt, kanskje ikke. Det ene er ikke noe mer rart eller vanlig enn det andre. Hvis du ikke spør får du heller ikke noe svar.

 

Hvorfor forventer du egentlig at HAN skal ta initiativ til å ta opp spørsmålet?

 

Anonymous poster hash: f6b4b...83e

Hvis han var interessert så hadde han vel tatt opp temaet selv? Hvorfor skulle det være så vanskelig?

 

Anonymous poster hash: 9b167...575

[Anonym bruker]

 

Uff, trist det der. At ikke barna har noen rettigheter når det kommer til steforeldre. Min sønn bodde med sin stefar i 4 år, fra han var 2 til han var 6. Så ble det slutt, og vips, borte ble han!

 

Nå hadde min ex litt problemer med å takle mitt barn, men barnet mitt var glad i han som den omsorgspersonen han enda var, og selv om han strevde med å få følelser for gutten så var han fremdeles en snill og god stefar utenpå iallefall.

 

Nå, 2,5 år etter bruddet, snakker fremdeles min sønn om at han savner min ex. Det er ikke da lett å skulle forklare at vi ikke skal se han noe mer, og kan ikke si at det er fordi han ikke vil treffe han heller. Det ligger jo mer i at han ikke klarer å møte meg, men det forstår jo ikke min sønn. Så må bare jatte det vekk på en måte.

 

Synd at barna ikke har noe de skulle ha sagt når det gjelder steforeldre, som har vært omsorgspersoner kanskje så lenge barnet kan huske, mens når det kommer til perifere foreldre som gir beng så skal det uansett være lovfestet samvær selv om barnet omtrent ikke har noen tilknytning.

 

Godt det er noen som fortsetter å holde kontakten med stebarna, det er jo ikke de som velger at det verken skal bli samboerskap eller brudd.

 

Anonymous poster hash: 9b167...575

Hvordan skulle lovfestet rett til samvær med steforeldre blitt gjennomført i praksis tenker du? Skal er barn risikere å bli sendt på samvær hos ulike personer hver eneste helg? Til mor/far, mors eks 1, mors eks 2 og fars eks 1?

Tror de fleste skilsmissebarn har mer enn nok med en samværsforelder altså.

 

Anonymous poster hash: ab815...5c0

[Anonym bruker]

Hvis han var interessert så hadde han vel tatt opp temaet selv? Hvorfor skulle det være så vanskelig? Anonymous poster hash: 9b167...575

Fordi han ikke har noen rettigheter!

 

Mor er den som evt kan gi han en rettighet. Hvis hun ønsker at han skal treffe barnet bør hun jo absolutt spørre han om han er interessert!

 

Og ja da, selvfølgelig kan han ta opp tema. Men hun trenger ikke vente på at han skal gjøre det...... Hun sitter med barnet og rettighetene, han sitter igjen med ingenting!

 

Anonymous poster hash: f6b4b...83e

[Anonym bruker]

Hvordan skulle lovfestet rett til samvær med steforeldre blitt gjennomført i praksis tenker du? Skal er barn risikere å bli sendt på samvær hos ulike personer hver eneste helg? Til mor/far, mors eks 1, mors eks 2 og fars eks 1?

Tror de fleste skilsmissebarn har mer enn nok med en samværsforelder altså.

 

Anonymous poster hash: ab815...5c0

Så langt har jeg ikke tenkt. Dette er bare noe jeg syns er trist for barnas del. 

Omsorgspersoner som bare blir borte, som har vært en del av barnets liv gjennom flere viktige år for barnet. 

 

Jeg syns det er trist, og jeg tror ikke barna har godt av dette, om det er far, stemor eller stefar som bare plutselig forsvinner. Har de hatt en god relasjon og sett på de som en del av familien og omsorgspersoner så er det ikke like enkelt for en 6 åring å bare tenke: Åja, han er jo bare stefaren min. Så drit i deeeet... Det er jo fortsatt følelser der, og ofte er det like ille for de å miste en steforelder ved brudd enn om det blir brudd mellom biologiske foreldre. De er barn, det er følelser, de tenker ikke som oss på det, de har ikke valgt det, og jeg syns det er TRIST.

 

Anonymous poster hash: 9b167...575

[Anonym bruker]

Hadde en barndomsvenninne som bodde fast hos far og stemor. Hun hadde ingen kontakt med sin biologiske mor, da denne ikke var egnet til det.

Hun var altså en morsfigur for denne jenta, selv om hun nok ikke egentlig var så interessert i henne.

Etter mange år ble det slutt mellom foreldrene og stemor har i dag ingen kontakt med denne "jenta" som i dag er voksen.

Synes det er trist.

Anonymous poster hash: e07ca...edc

[Anonym bruker]

 

Så langt har jeg ikke tenkt. Dette er bare noe jeg syns er trist for barnas del. 

Omsorgspersoner som bare blir borte, som har vært en del av barnets liv gjennom flere viktige år for barnet. 

 

Jeg syns det er trist, og jeg tror ikke barna har godt av dette, om det er far, stemor eller stefar som bare plutselig forsvinner. Har de hatt en god relasjon og sett på de som en del av familien og omsorgspersoner så er det ikke like enkelt for en 6 åring å bare tenke: Åja, han er jo bare stefaren min. Så drit i deeeet... Det er jo fortsatt følelser der, og ofte er det like ille for de å miste en steforelder ved brudd enn om det blir brudd mellom biologiske foreldre. De er barn, det er følelser, de tenker ikke som oss på det, de har ikke valgt det, og jeg syns det er TRIST.

 

Anonymous poster hash: 9b167...575

 

Det er trist ja, men det er prisen å betale for å ha steforeldre. Det er såå stas og barna er jeg så glad i. Så blir det slutt og så viser det seg at stakk nok ikke så dypt likevel.

 

Anonymous poster hash: e07ca...edc

[Anonym bruker]

Fordi han ikke har noen rettigheter!

 

Mor er den som evt kan gi han en rettighet. Hvis hun ønsker at han skal treffe barnet bør hun jo absolutt spørre han om han er interessert!

 

Og ja da, selvfølgelig kan han ta opp tema. Men hun trenger ikke vente på at han skal gjøre det...... Hun sitter med barnet og rettighetene, han sitter igjen med ingenting!

 

Anonymous poster hash: f6b4b...83e

Hi her, rolig nå Som jeg skrev litt lengre opp her så har jeg prøvd å snakke med han, men han bare stod der og sa ikke et ord. Ikke lett å kommunisere med en som ikke snakker skjønner du. 

 

Jeg ville tro at en utfasing av kontakt hadde vært mer naturlig og skånsomt for barnet.

 

Anonymous poster hash: 67739...8d4

[MJ<3]

 

Det er trist ja, men det er prisen å betale for å ha steforeldre. Det er såå stas og barna er jeg så glad i. Så blir det slutt og så viser det seg at stakk nok ikke så dypt likevel.

 

Anonymous poster hash: e07ca...edc

 

Bare så synd at det er barna som betaler prisen for valgene voksne personer tar. Jeg mener at er man voksen nok til å ta på seg et ansvar om å være steforelder så bør man også være voksen nok til å iallefall tilby barnet kontakt i fremtiden ved et brudd, og i alle fall som HI nevner her, å fase det ut istedenfor å bare kutte tvert.