Cytotec/MA fra helvete

[AkkMa]

Jeg er ikke sikker på om dette hører hjemme i dette forumet, eller om jeg skulle ha lufta frustrasjonen min et annet sted og under et annet emne, men jeg gir det et forsøk. Så får dere heller bære over med meg hvis det er helt feil. Jeg beklager også at det blir litt langt. Uansett har jeg vært så utrolig takknemlig for det jeg har funnet av andres erfaringer ved å google, at jeg gjerne vil dele min erfaring med Missed Abortion og påfølgende runde med Cytotec.

 

Jeg har nevnt flere steder at våre lykkelige omstendigheter i begynnelsen av desember fikk en brå slutt på tidlig ultralyd i uke 7 i romjula. På oslo City legesenter mente gynekologen at fostersekken var helt tom og at det snakk om en Blighted Ovum. På Ullevål mente gynekologen at ho kunne skimte noe, men at det var for lite til at det var liv laga, og mente det heller var en Missed Abortion. Greit. Da hadde jeg allerede mista håpet, og ho ga meg ikke noe nytt, for ho gikk rett videre til å anbefale Cytotec. Litt vel kjapt følte jeg, men synes ikke jeg kunne stille for mange dumme spørsmål.

 

Med meg hjem fikk jeg 4 vaginaltabletter og smertestillende, og beskjed om å ta kontakt dersom graviditetstestene ikke ble negative innen en måned. Det var i grunnen alt jeg fikk av informasjon. Jeg satte inn tablettene tidlig på ettermiddagen og la meg i senga (jeg hadde jo ikke fått noen beskjed om at det var lurt å bevege på meg, som jeg har lest at andre har fått). Det skjedde fint lite, bortsett fra heftige magesmerter utover kvelden. Siden jeg ikke har vært gravid før er det vanskelig å si, men jeg mener det må ha vært som rier. Dagen etter blødde det litt, og dagen etter der kom det også litt. Så var det egentlig slutt, men testene ble likevel gradvis blekere. Jeg ringte sykehuset og fikk beskjed om at det nok var helt i orden, og at jeg ikke skulle bekymre meg for at det ikke hadde virka. Jeg følte jeg masa, og ringte dem ikke igjen.

 

Jeg skulle egentlig ha vært til første ordinære svangerskapskontroll hos fastlegen min midt i januar, men brukte den timen til å ta blodprøve for å måle hcg-nivået. Etter tre dager tenkte jeg at jeg burde ha hørt noe fra henne hvis nivåene ikke hadde sunket tilstrekkelig, så jeg dro sammen med lillesøstra mi og mammaen min på helgetur til Polen. Da hadde jeg også fått blødninger, som jeg tenkte var den første menstruasjon, og jeg ble nesten litt glad for at systemet var i gang igjen, på tross av at jeg hadde mye sterkere menssmerter enn normalt (og normalt er de *ille*).

 

Natt til lørdagen lå jeg våken hele natta og vred meg med magesmerter som fortsatte utover lørdagen. Dette er altså mer enn tre uker etter at jeg tok Cytotec-tablettene. Smertene ble gradvis sterkere utover lørdagen, og de var nesten helt like de jeg hadde etter Cytotec, som rier. Ingen smertestillende hjalp. Voldsomme kramper, etterfulgt av noen sekunders pauser, før det satt i gang igjen. På et tidspunkt ble jeg så svimmel og kvalm at jeg bare måtte dra hjem og legge meg. Etter en stund på toalettet kom det ut en stor, blodig klump. Oi, tenkte jeg. Bra den kom ut sammen med mensen! (Herregud, så teit, men det var det jeg tenkte)

 

Etter å ha hvilt litt, følte jeg meg mye bedre og ble med søstra mi til et kjøpesenter for å handle litt kjapt (Igjen, oi, så teit). Etter fem minutter kjente jeg at det blødde gjennom tampongen, og jeg løp inn på en kafé for å skifte. Da vi gikk derfra tok det bare noen sekunder før jeg kjente at det blødde gjennom igjen. Jeg kom meg inn på toalettet på kjøpesenteret og det regelrett FOSSA blod og enda flere *store* klumper ut. Det er det verste jeg har vært med på å sitte der inne aleine på et polsk kjøpesenter med alt det blodet nedover beina og oppover armene, kjempesmerter igjen, og uten mulighet til å få kontakt med søstra mi (pga dekninga der). Da jeg ikke trodde det kunne bli verre ble det i tillegg tomt for dopapir... Jeg gikk inn i båsen ved siden av, og jeg tror jeg satt der inne i nesten en time. Jeg veit man ikke skal bruke tamponger (når det ikke var snakk om vanlig mensen likevel), men det var uansett ikke noe vits. Jeg blødde gjennom tre tamponger på under et minutt. Det var så mye blod!

 

Jeg stavra meg til slutt ut derfra og inn på apoteket ved siden av, der jeg raska med meg alt jeg fant av pluss-pluss-utstyr - fortsatt med blodet rennende gjennom dopapir og bind, nedover beina (inne i skjørtet). Vel inne på do igjen forsøkte jeg å bygge opp med både bind og dopapir, før jeg fant søstra mi, og vi kom oss hjem. Jeg lå hele resten av kvelden og ula i smerter. Jeg har ikke tall på hvor mange smertestillende jeg tok, uten at det hjalp det minste. Det fortsatt å blø heftig, så heftig at jeg sov med plastposer under meg for ikke å ødelegge senga i leiligheten vi leide. Heldigvis roa blødningene seg dagen etter. Jeg aner ikke hvordan jeg skulle kommet meg med flyet hjem hvis det hadde vært sånn som på lørdagen. Jeg er dessuten ultratakknemlig for å ha mammaen og søstra mi der sammen med meg. Man blir jo veldig redd når det blør så mye som det gjorde.

 

I dag er det tirsdag og jeg blør nesten ikke lenger, men har fortsatt vondt. Graviditetstestene er nå mer eller mindre *helt* hvite, og jeg tenker at dette er over. Heldigvis. Grunnen til at jeg ville skrive dette er at man er i ørska når man får sånne dårlige nyheter på ultralyd og på sykehuset, og uansett hvor mye informasjon jeg hadde fått, så tror jeg de fleste har flere spørsmål om hvordan dette skal, og ikke minst *kan*, foregå. Og jeg tror det varierer veldig fra person til person hvordan dette funker. Og da googler man. Og googler.

 

Min historie er ikke for å skremme, jeg hadde nok max uflaks, men jeg skreiv dette for å illustrere nøyaktig hvor vanskelig det er å forutse hvordan en sånn prosess kan foregå.

 

(Sånn, nå hopper jeg nok inn i neste ikm-gruppe. Takk til alle dere flotte damer her inne som støtter og svarer - dere og forumet er gull verdt!    )

 

 

 

 

[C'est la vie]

Så dumt du har opplevd dette. Da jeg tok denne tabletten i uke 10 i år 2010. Så begynte jeg å blø ca 15 minutter etter jeg satte tabletten. tok også paralgin forte major (stikkpiller) samtidig. 
Jeg satt i dusjen hele natta og det fosset. jeg kom meg ikke ut for det stoppet aldri å blø, det var ikke vits å bruke tampong, bind eller noe. bare å sitte i dusjen. 

Jeg hadde så lav blodprosent i ettertid. da jeg var på kontroll 3 dager etter hadde jeg HB på 9 og vet du hva det værste var???

Joda fosteranlegget var inntakt enda. han spurte om jeg hadde tatt alle 4 dosene etterhverandre. Nei selvfølgelig hadde jeg ikke det, da jeg blødde og blødde med første. Så da henviste han meg til utskrapning.
De andre gangene har kroppet ordnet det selv. Var bare første svangerskap jeg hadde Blighted Ovum.

[AkkMa]

Takk for svar, og for at du deler din erfaring! (Det blir man så glad for når man er i situasjonen og googler!)

 

Det er tydeligvis veldig vanlig at det ikke funker som det skal. Hvis man googler litt får man i alle fall inntrykk av at det er vanligere enn at det går enkelt og greit for seg. Så trist at du også måtte gjennom en runde nummer to før det var over. Krysser fingrene for at jeg ikke må det. Legen min vil visst ha meg inn til ny kontroll av blodprøver uansett, sjøl om jeg bare skulle ønske at jeg kunne legge dette ordentlig bak meg nå.

 

Og jeg skjønner veldig godt hva du mener med å ikke kunne forlate dusjen. Hadde jeg vært hjemme hadde jeg nok valgt samme løsning og bare blitt på do eller i dusjen, men jeg måtte jo komme meg ut av det kjøpesenteret. Så sjøl om det egentlig blødde altfor mye til å bevege på meg, så måtte jeg jo bort derfra, uansett hvor ekkel den hjemturen ble. Herlighet, stakkars de som jobba der og måtte rydde opp etter meg (jeg gjorde selvfølgelig det jeg kunne, men det var jo ikke en dotur av de helt vanlige). Jeg la igjen mye mer enn nødvendig i tipsskåla til reinholderne, for å si det sånn