Jeg skal bli tante.. igjen.. hvordan takler andre slitere det?

[Anonym bruker]

Altså, jeg syns det er utrolig koselig og gleder meg til det! Men jeg kan ikke for at jeg blir lei meg også. Vi har prøvd så lenge nå, i flere år, men hos andre bare "renner" det inn. Kan jo ikke bli sur for at andre får barn, men det stikker likevel. Andre som føler det sånn?

 

Anonymous poster hash: c5097...9cf

[Anonym bruker]

Altså, jeg syns det er utrolig koselig og gleder meg til det! Men jeg kan ikke for at jeg blir lei meg også. Vi har prøvd så lenge nå, i flere år, men hos andre bare "renner" det inn. Kan jo ikke bli sur for at andre får barn, men det stikker likevel. Andre som føler det sånn?

 

Anonymous poster hash: c5097...9cf

ENIG

 

 

 

Anonymous poster hash: 7d3c2...261

[Anonym bruker]

Jeg føler det ikke på samme måte, men nå har ikke vi prøvd lenge.

Jeg vil jo ikke ha dems barn, så gleder meg med de:)

 

Anonymous poster hash: 5595a...93b

[Anonym bruker]

Tante til to kommende... Gråter mine stille tårer, samtidig som jeg gleder meg på deres vegne..prøver i allfall :/ Synes det er vanskelig.

 

Anonymous poster hash: a1475...c3c

[Anonym bruker]

Dagen jeg fikk vite at søster venta nr 2., strigråt jeg fra sekundet jeg kom hjem og var alene. Helt ubeskrivelig smerte, da du så gjerne skulle ønske det var du selv som ventet et lite mirakel. Prøver heller å være en god tante som stiller opp mye, og som blir en viktig person i livene deres Jeg er ikke prøver selv, men har verken bosituasjon eller utdanning i orden, ei villig samboer.. Uansett hva problemet er, så er lengselen like vond.. 

Anonymous poster hash: 9be37...b44