Hvor tidlig kan man avsløre Cerebral parese hos babyer?

[ulenissen]

Jeg har en gutt på 2 år som fikk diagnosen da han var 8 måneder. Rundt 3- årsalder tar en endelig MR for å lokalisere hvor skaden befinner seg, og man får vite i hvilken grad barnet er rammet. 1-4 hvor 4 kommer alvorligst ut.

 

Sønnen min var livløs da han ble født. Jeg skal nå si deg en ting; jeg satt med samme tanker som deg første ukene - og det må du bare slutte med! Jeg lover deg, svarene du leter etter finner du ikke. Da vi var innlagt på Neonatal delte vi rom med ei som hadde ei jente som også ble født livløs - hennes komplikasjoner var langt mer alvorligere enn min sønns. Hvordan det endte?

 

Min sønn er alvorlig rammet, i den form at han er omtrent lam i hele kroppen. Han sitter ikke selv, lager svært få lyder og er ikke i stand til å gripe eller spise selv. Jenta til hun vi delte rom med? Hun har nedsatt rørsle i ene hånden. Det er det jeg vil frem til, alle barn reagerer forskjellig. Noen kan håndtere en traume uten varige mén, menst et annet barn får det alvorlige konsekvenser for. Alle blir påvirket ulikt, det er ingen som kan si hvordan det vil bli for din datter - uansett hvor like fødslene var!

 

Det eneste jeg med hånden på hjetet kan si deg er dette; hva enn diagnose hun får, hva enn dere har i vente - så vil dere klare det. Det er beintøft når det står på, og jeg er sikker på utfallet ved gutten min skremte deg, eller hva? Det er tøft, klart er jeg trist til tider, det krever mye å ha et barn med spesielle behov. Men (!) det er verdt det. Hverdagen går seg til, rutinene kommer. Det er ikke løgn det du hører av foreldre til barn med spesielle behov; at når alt kommer til alt ville de ikke ha endret på noe. For når barnet vårt oppnår en milepæl... det er så mye mer for oss. Når gutten min smilte i en alder av 13 måneder gråt jeg en hel kveld. Av lykke. Kjærlighet. Glede.

 

Livet får en helomvending, men det går seg til. Og det er ikke synd i meg! Han er her hos oss, og vi trener hver dag - mange reiser tomhendte hjem fra barsel. Tenk på den. Allerede der er vi langt foran.

 

Legg fra deg google nå og kos deg med babyen din, ikke kast bort verdifull tid på svar du aldri vil få.

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

Når de tar MR varierer tydeligvis mye. Min sønn var under en uke da de tok MR...

[Anonym bruker]

Når de tar MR varierer tydeligvis mye. Min sønn var under en uke da de tok MR...

De tok MR på min gutt også da vi fortsatt var inne på intensiven, da han var bare noen dager. Dette var for å få et overblikk over hjerneblødningene han fikk påvist. Men selve utredningen for CP, innkludert MR, for å kartlegge skaden - den venter de, eller tar ny når barnet er tre år, da veldig mye kan skje i løpet av den tiden. Dette fikk jeg vite på barnehabiliteringen :-) Hjernen kan gjøre opp for fantastisk mye når det kommer til b.a surstoffmangel ved fødsel!

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

[Anonym bruker]

OM barnet ditt har CP trenger ikke det være grunn til å gå i kjelleren i det hele tatt. En nær slektning har CP, og motorikken er riktignok elendig, men ellers feiler det ikke personen noe mentalt sett. H*n har vært verden rundt på backpacking, klatret opp på Preikestolen, kjører land og strand rundt og har et barn;) 

 

Det TRENGER ikke være krise OM barnet ditt har CP.

Anonymous poster hash: b7511...e0f

[Anonym bruker]

 

OM barnet ditt har CP trenger ikke det være grunn til å gå i kjelleren i det hele tatt. En nær slektning har CP, og motorikken er riktignok elendig, men ellers feiler det ikke personen noe mentalt sett. H*n har vært verden rundt på backpacking, klatret opp på Preikestolen, kjører land og strand rundt og har et barn;)

 

Det TRENGER ikke være krise OM barnet ditt har CP.

 

Anonymous poster hash: b7511...e0f

Jeg skjønner du ønsker det godt, og jeg er for så vidt helt enig med deg! Men det er en helomvending i hverdagen og livet generelt. Og får en ett barn med sterkt nedsatt funksjonsevner så er hverdagen ganske krevende. Så den form av støtte som du ga nå synes jeg i grunn ikke er den beste måten å gå frem på. Det er helt fantastisk hva slektningen din klarer, men du må også huske på de bak som oppdro han - du vet ikke nøyaktig hva som kreves av dem. De er virkelig noen hverdagshelter, for det er mye som må gjøres.

 

Så klart går man i kjelleren helt i starten, man må starte helt fra begynnelsen på dette kapittelet i livet - og måke seg frem, feile og lære, være litt trist for det som aldri ble. Man må få lov å kjenne på den formen av tristhet, før en klarer å åpne øynene for det som nå er den nye normalen. Og når man da har kommet seg dit, gjennom hele berg og dalbanen av en reise - så ser man det positive. Det vil kreve, for det er en krevende oppgave. Men det vil være det viktigste som er. Og da er det plutselig ikke noe annet som betyr noe mer enn nettopp det. Men i kjelleren går vi fleste først, før vi reiser oss mot topp etasjen - og sånn må det være :-)

 

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

[Anonym bruker]

Hei HI😊

Jeg forstår godt at du bekymrer deg. Det er vondt å gå med sånne tanker. Spesielt når de rundt ikke forstår.

 

Barnet mitt var uten oksygen LENGE. Nesten 20 minutter. Bildene viser STORE skader. Legene ville heller ikke gi barnet vårt MR med mindre det var noe galt på ultralyd. Dette burde berolige deg! De ser med engang at det er noe galt på ultralyden hvis det er CP. Da får de som sagt væske i hulrom i hjeren, der det ikke skal være væske. Dette er ikke til å unngå å se. Du la selvsagt spør om å få ultralyd av hodet igjen hvis det hjelper?

 

Det er mange gode ting du skriver her som barnet mitt verken gjorde eller gjør. Bla smilte barnet mitt en gang når det var 3 mnd gammelt. Deretter gikk det mange mnder. H*n smiler kun til meg, pappa eller søsken. Ingen andre. Og ikke mange ganger iløpet av en dag. H*n lager ingen lyder. Lo i et par sekunder en gang for en mnd siden. Jeg tror det eneste du kan gjøre er å vente å se. Evt spør om en ny ultralyd, deretter slå deg til ro. En nevrolog burde ha sett om det var noe galt.

 

Anonymous poster hash: a99a5...65d

Hei, dette beroliget meg veldig mye. Takk for svar. Sender klem til deg og ønsker deg det beste med din sønn ❤️

 

Med en gang jeg leste svaret ditt så tenkte jeg at jeg må finne ut hvor lenge min datter var uten oksygen, sist gang jeg spurte en av legene så sa de nei det var ikke lenge.

Hvordan vet du hvor lenge din sønn var uten oksygen?

Slik jeg har forstått det så tar de en prøve av navlesnora å den skal fortelle hvor lenge barnet var uten oksygen?

Vi var innlagt nå nylig på sykehuset pga spisinga, da sa legen at ultralyd av hodet har vi jo tatt før så det var ikke noe vits heller ikke MR.

Kanskje jeg skal spørre om ultralyd av hodet igjen? Du skriver at det er ikke til unngå å se på ultralyd at små hulrom i hjernen blir fyllt med veske hvis det er en skade. Vi tok jo UL av hodet for snart 2 mnd siden, kan det plutselig komme veske der igjen når det ikke var der for 2 mnd siden?

de fleste sier jo til meg(nærmeste familie) slapp av det ser ut som det har gått bra. Hun rører jo på seg fint med alle ben og arme men har litt dårlig hodekontroll. Smiler, blikkkontakt, følger med på det som skjer rundt. Bruker smokk, ruller på siden men klarer ikke å rulle helt enda på magen. Men fra mage til rygg klarer hun. Vet ikke om det er bevisst eller bare tilfeldig( eller at hun mister kontrollen og vipper til rygg bare) eneste er dette med spisinga, knytte hender, og supermann hender som plager meg... ☹️☹️☹️

 

Det er veldig veldig slitsomt psykisk å gå rundt å være uvitende om barnet ditt er frisk eller ikke fordi hun mangler litt oksygen under fødsel.

Har hjertebank 24/7.. noen ganger føles det som jeg skal hjerteinfrakt fordi det plager meg så mye å ikke vite om jenta mi er 100% frisk eller ikke. Jeg prøve så godt jeg kan med å slå meg til RO med ul av hodet var normale funn. Pluss det har blitt gjort en sånn EKG tror jeg det heter som også var normale funn...

 

Anonymous poster hash: d8674...bd0

[Anonym bruker]

Da min første var 4 mnd hadde hun ruller rundt bevisst i 1.5 mnd (hun så leker lenger borte, og trillet bortover til hun kom dit hun ville). Hun prøvde desperat å åle seg bortover gulvet, var ekstremt sosial og i det hele tatt svært langt fremme i forhold til jevngamle. Så gikk det noen måneder, og hun var lik med jevngamle. Noe hun fremdeles er.

 

 

Min andre var helt annerledes. Han smilte ikke før han var 6 mnd. Klarte ikke rulle før han var 7 mnd. Var totalt uinteressert i oss.

Jeg var overbevist om at det var noe i veien med ham. At han rett og slett var mindre intelligent.

Men så en dag løsnet det. Plutselig rullet han og krøp i løpet av ei uke. Og da språket løsnet ved 17 mnd, var det ikke snakk om et ord her og der, men skikkelige setninger. Og nå som snart 2åring har han et helt enormt ordforråd. Og er veldig sosial slik 2åringer jo er.

Jeg antar at hans utviklingssprang snart stagnerer, slik at han også blir helt jevn med jevnaldrende snart.

 

Poenget er at normalen er et ekstremt vidt begrep. Begge mine var normale. Men i hver sin yttergrad av skalaen.

 

Din er 4 mnd. Normalen i den alderen er svær! Prøv å slapp av litt. Sjansen for at hun er helt frisk er mye større enn sjansen for at det feiler henne noe.

 

Anonymous poster hash: 27956...0bc

Tusen takk for svar! ❤️ Dette beroliget meg også. Forstår at alle barn er forskjellige å at noen kan være bare sene. Men jeg har jo så klart opphengt meg veldig mye i dette med at hun ikke hadde oksygen under fødsel og var livløst når hun ble født.

Hadde ingen fortalt meg at man kan få CP ved for lite oksygen under fødsel så er det faktisk 100 % sikkert at jeg hadde aldri bekymret meg. Men nå som jeg vet det er det blitt til en sånn kompleks i alt hun gjør om det er normalt eller unormalt.

Jeg observerer hele tiden

 

Anonymous poster hash: d8674...bd0

[ulenissen]

De tok MR på min gutt også da vi fortsatt var inne på intensiven, da han var bare noen dager. Dette var for å få et overblikk over hjerneblødningene han fikk påvist. Men selve utredningen for CP, innkludert MR, for å kartlegge skaden - den venter de, eller tar ny når barnet er tre år, da veldig mye kan skje i løpet av den tiden. Dette fikk jeg vite på barnehabiliteringen :-) Hjernen kan gjøre opp for fantastisk mye når det kommer til b.a surstoffmangel ved fødsel!

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

Vi tok aldri ny MR men fikk diagnosen CP da han var rundt et år. Han er i dag 11 og det har aldri vært snakk om å ta ny MR. Er innom HABU annet hvert år.

[Anonym bruker]

Vi tok aldri ny MR men fikk diagnosen CP da han var rundt et år. Han er i dag 11 og det har aldri vært snakk om å ta ny MR. Er innom HABU annet hvert år.

Er han alvorlig rammet? I de tilfellene tar en ny MR når barnet blir eldre for å få en grad på diagnosen, 1-4. Dette skal bli gjort, da det er viktig for videre utvikling. Om dere bare er innom HABU annenhvert år er det vel ikke så alvorlig, - for da er gjerne barnehab med i bildet, fysio, spess ped og ergoterapaut. Har han noe av dette?

 

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! ❤️ Dette beroliget meg også. Forstår at alle barn er forskjellige å at noen kan være bare sene. Men jeg har jo så klart opphengt meg veldig mye i dette med at hun ikke hadde oksygen under fødsel og var livløst når hun ble født.

Hadde ingen fortalt meg at man kan få CP ved for lite oksygen under fødsel så er det faktisk 100 % sikkert at jeg hadde aldri bekymret meg. Men nå som jeg vet det er det blitt til en sånn kompleks i alt hun gjør om det er normalt eller unormalt.

Jeg observerer hele tiden

 

Anonymous poster hash: d8674...bd0

Noen er livløse i lang tid uten noen skader, andre kan få severe senskader av "bare" fem minutter. Du vil ikke få noe svar, bare tiden kan vise deg.

 

Men jeg synes det er rart de ikke vet hvor lenge hun var uten oksygen? Dette hadde jeg tatt opp, for dette burde de vite - og gjør de ikke det har de helt klart ikke notert seg noe som SKAL gjøres. Da har legene gjort en enorm glipp. Å vite hvor lang tid de brukte på å få henne i live skal ikke være vanskelig å vite. Men oksygenmangelen som muligens var før fødselen der i mot, den er vanskeligere å vite for sikkert. Da følger de APGAR score for å få ett noenlunde svar. Hvilken score hadde jenta di ved fødsel? Dette er veldig avgjørende. Var hun bagget lenge? Kjølt ned?

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

[Anonym bruker]

Noen er livløse i lang tid uten noen skader, andre kan få severe senskader av "bare" fem minutter. Du vil ikke få noe svar, bare tiden kan vise deg.

 

Men jeg synes det er rart de ikke vet hvor lenge hun var uten oksygen? Dette hadde jeg tatt opp, for dette burde de vite - og gjør de ikke det har de helt klart ikke notert seg noe som SKAL gjøres. Da har legene gjort en enorm glipp. Å vite hvor lang tid de brukte på å få henne i live skal ikke være vanskelig å vite. Men oksygenmangelen som muligens var før fødselen der i mot, den er vanskeligere å vite for sikkert. Da følger de APGAR score for å få ett noenlunde svar. Hvilken score hadde jenta di ved fødsel? Dette er veldig avgjørende. Var hun bagget lenge? Kjølt ned?

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

Det står på epikrisen at hun hadde apgar 0 etter 1 minutt!! at hun kom seg gravidvis i hjertefrekvens og farge. Intubert ved 3 min alder, trakk noe selv ved 5 min alder. Apgar 0/5/7.

Når jeg spurte legen om hvor lenge hun var uten oksygen så svarte bare hun med at de tar en test fra navlesnora og ut fra det så var hun ikke lenge uten oksygen. Men fikk aldri noe konkret tall.

Vet du forresten hva pH art 7,07 betyr?

 

 

 

Anonymous poster hash: d8674...bd0

[Anonym bruker]

De sa at hun var vurdert for hyptermibeh, men at hun oppfylte kriterier med respirasjonsstøtte utover 10 min. Ingen øvrige A kriterier. Ble vurdert med tanke på B kriterier. Og at det ikke Var klinisk tegn til encefalopati. Hva det betyr aner jeg ikke!!

 

Anonymous poster hash: d8674...bd0

[Anonym bruker]

Det står på epikrisen at hun hadde apgar 0 etter 1 minutt!! at hun kom seg gravidvis i hjertefrekvens og farge. Intubert ved 3 min alder, trakk noe selv ved 5 min alder. Apgar 0/5/7.

Når jeg spurte legen om hvor lenge hun var uten oksygen så svarte bare hun med at de tar en test fra navlesnora og ut fra det så var hun ikke lenge uten oksygen. Men fikk aldri noe konkret tall.

Vet du forresten hva pH art 7,07 betyr?

 

 

 

Anonymous poster hash: d8674...bd0

Det betyr at pH fra barnet var 7,07. Ikke så verst med første Apgar på 0. Da har det i utgangspunktet ikke vært mer langvarig enn hva en nyfødt skal takle. Apgaren steg jo også fint.

 

Den venøse pH viser pH i blodet fra morkaken og til barnet. Den arterielle har vært en runde i barnet, og skal til morkaken for å renses/oksygeneres.

 

Noen barn med en slik start, får det fordi de ikke er like robuste (underliggende sykdom eller liknende). Det er likevel ofte vanskelig å sette fingeren på om de fikk en slik start fordi de ikke er helt friske (av mangel på bedre ord), eller om de har fått mén av en tøff start. De fleste med en slik arteriell pH og en slik Apgar skår, vil oftest ikke ha spesielt mye senskader. Barn med nedsatt tonus, vil gjerne være vanskeligere å føde, slik at det er ikke lett å vite hva som kom først i jenta di sitt tilfelle. Litt høna eller egget-greie.

 

Anbefaler deg å få hjelp og oppfølging ut fra hvordan hun har det nå. En MR vil strengt tatt ikke gi deg svar på fremtiden (eller fortiden). Uansett hva den viser, vil ikke den si noe om hennes potensiale. Eventuelle funn vil kanskje ikke si om det har skjedd noe under fødsel eller svangerskapet. Anbefaler deg å se på framtiden, istedenfor å lete etter svar rundt fødselen. Du vil nok ikke bli klokere. Det ble som det ble, hun fikk den hjelpen hun skulle (raskt luft etc).

 

 

Anonymous poster hash: 158ad...77b

[Anonym bruker]

Det står på epikrisen at hun hadde apgar 0 etter 1 minutt!! at hun kom seg gravidvis i hjertefrekvens og farge. Intubert ved 3 min alder, trakk noe selv ved 5 min alder. Apgar 0/5/7.

Når jeg spurte legen om hvor lenge hun var uten oksygen så svarte bare hun med at de tar en test fra navlesnora og ut fra det så var hun ikke lenge uten oksygen. Men fikk aldri noe konkret tall.

Vet du forresten hva pH art 7,07 betyr?

 

 

 

Anonymous poster hash: d8674...bd0

Da tror jeg du må nøye deg med de svarene, for sier de det ikke var lenge - så mener de det. Vi fikk høre det motsatte, at sønnenvår var alvorlig lenge uten (over 30 minutter) og han lå på respirator nesten hele uka for så å gå over til high flow første måneden. Vi lå på sykehuset totalt ni uker. Der har du ett severt tilfelle, noe datteren din ikke var utsatt for.

 

Etter det du sier om jenta di, så vil hun uansett ikke få den alvorligste graden for CP, da hun beveger både armer og bein - og viser antydning til å rulle rundt. Min sønn bevegde ikke noen av delene før han nærmet seg fire måneder, og nå to år senere viser han fortsatt null antydning til å snu seg rundt. Han smilte første gang når han var seks måneder. Nevene hans knyttet seg der i mot ikke før han var fem måneder - noe som er sjeldent, men skjedde grunnet hypotoni, altså nedsatt muskelstyrke.

 

Og som vedkommende ovenfor sa, en MR vil ikke gi deg fasitsvaret du vil ha. Første MR her ga et inntrykk på at sønnen vår aldri engang skulle overleve. At han ville få eplepsi grunnet hvor blødningene var. Synet og hørsel var også utsatt. Den dag i dag scorer han topp på både syn og hørsel, han forstår det som blir sagt, og har aldri hatt ett eneste anfall. Det er ingenting som tyder på at han er mentalt tilbakesatt, det er "bare" kroppen som ikke henger med.

 

Som legene beskriver, hjernen til babyer kan gjøre opp for mye, og de vil aldri for sikkert kunne si hva fremtiden vil bringe. Vær så snill, ikke kast bort mer unødig tid. Kjære deg, hun er det hos deg - det er ingen selvfølge bare det. Husk det, og prøv å kos deg!

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

[Sint naken biltyv]

Men hvorfor klarer du ikke nøye deg med svar du har fått av lege? Det viser jo at du er psykisk syk og trenger hjelp.

[Anonym bruker]

Har det noe å si om barnet ditt har CP? Du er vel like glad i det selv om det hadde fått en diagnose?

 

Jeg har tvillinger. De er 9 måneder, født prematurt over 3 måneder fortidlig.

 

Gutten ruller, prater og er en livlig kar på ca 8 kg.

 

Jenta er 4,7 kg, vokser i sitt eget tempo, trenger mer tid, smiler men prater ikke så mye. Ruller ikke, ikke interessert. Men kjempeflink å feks trykke på knapper på leker. Hatet å ligge på magen helt til hun plutselig knakk koden og lå 25 minutter i strekk!

 

Vi går til fysio og han er fornøyd. Hun må få ta ting i sitt tempo, men han ser de riktige tingene er på plass.

 

Mye knyttede never (tegn på prematur), mye fingrene i munnen osv.

 

Ingen tror det er noe galt med jenta vår. Og om hun får noen senskader har det ikke noe å bety. Vi har to flotte barn som vi uansett vil være like glade i og gjøre alt for!

 

De skal få vokse og utvikle seg i sitt tempo! Om de går når de er 11 måneder eller 2 år har ingen betydning! De har vært gjennom så mye at jeg er ikke interessert i å la dem utsettes for ekstra legeundersøkelser kun fordi mor vil.

 

Vi koser oss her og nå, i øyeblikket! Så får babyene våre bli de beste av seg selv!

 

Anonymous poster hash: a6103...65a

[ulenissen]

Er han alvorlig rammet? I de tilfellene tar en ny MR når barnet blir eldre for å få en grad på diagnosen, 1-4. Dette skal bli gjort, da det er viktig for videre utvikling. Om dere bare er innom HABU annenhvert år er det vel ikke så alvorlig, - for da er gjerne barnehab med i bildet, fysio, spess ped og ergoterapaut. Har han noe av dette?

 

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

Nei, han er ikke alvorlig rammet. Har spesialpedagog på skolen ellers ingen fysio eller lignende. han har fått grad uten ny MR, men på bakgrunn av fysiske og nevrologisk testing.

[ulenissen]

Jeg skjønner du ønsker det godt, og jeg er for så vidt helt enig med deg! Men det er en helomvending i hverdagen og livet generelt. Og får en ett barn med sterkt nedsatt funksjonsevner så er hverdagen ganske krevende. Så den form av støtte som du ga nå synes jeg i grunn ikke er den beste måten å gå frem på. Det er helt fantastisk hva slektningen din klarer, men du må også huske på de bak som oppdro han - du vet ikke nøyaktig hva som kreves av dem. De er virkelig noen hverdagshelter, for det er mye som må gjøres.

 

Så klart går man i kjelleren helt i starten, man må starte helt fra begynnelsen på dette kapittelet i livet - og måke seg frem, feile og lære, være litt trist for det som aldri ble. Man må få lov å kjenne på den formen av tristhet, før en klarer å åpne øynene for det som nå er den nye normalen. Og når man da har kommet seg dit, gjennom hele berg og dalbanen av en reise - så ser man det positive. Det vil kreve, for det er en krevende oppgave. Men det vil være det viktigste som er. Og da er det plutselig ikke noe annet som betyr noe mer enn nettopp det. Men i kjelleren går vi fleste først, før vi reiser oss mot topp etasjen - og sånn må det være :-)

 

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

Men det er ikke slik st alle barn med CP har sterkt nedsatt funksjonsevne!

[Anonym bruker]

Men det er ikke slik st alle barn med CP har sterkt nedsatt funksjonsevne!

Det var derfor jeg sa 'når en får ett barn med sterkt nedsatt funksjonsevne' - og ikke 'når en får ett barn med CP'. Les hva jeg skriver, da. Jeg er fullt klar over det, jeg har selv ett barn med CP, så jeg vet hva det innebærer - derfor har jeg også tidligere nevnt gradene innenfor diagnosen.

 

Igjen, les hva folk skriver.

 

Anonymous poster hash: ce21c...f20

[Anonym bruker]

Ble borte fra tråden en stund! Setter pris på alle svar jeg har fått.

Jeg må vel kanskje bare slutte å bekymre meg så mye og bare tenke at hun er frisk som en fisk men bare treg. Hun er jo tross alt bare 4 mnd. Selv om at det er litt vanskelig å slutte og tenke på at hun hadde mangel på oksygen og jeg har det alltid i bakhodet om dette har gitt henne varige men. Hun har jo fått ultralyd og nevrologen mistenker ikke at hun kan ha CP.

Jeg må vel kanskje bare også slutte å lese så mye om hva som kan skje om hjernen blir utsatt for mangel av oksygen.

Håper dette har gått bra og at jeg har en frisk og fin jente som antagelig vil krabbe, sitte,reise seg, gripe og gå og spise mer med tiden.

 

Anonymous poster hash: d8674...bd0

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig glad, vesla mi som jeg har vært så redd for har begynt å gripe etter lekene sine på babygymmen.

Er i lykkerus ❤️❤️❤️

 

Anonymous poster hash: d8674...bd0

[Kristina_PT]

Hi, 

Noen ganger merkes avviket fra normal utvikling allerede på fødesykehuset, noen ganger merker primærbarnelegen avviket ved regelmessige kontroller, og noen ganger er forelderen nøkkelen til å erkjenne at «noe er galt». I alle fall er tidlig intervensjon svært viktig og jo tidligere riktig diagnose er, jo større er sjansene for et bedre utfall til slutt.

 

[Anonym bruker]

Nå har ikke mine barn CP, men det er så mye man ikke vet om barna sine og hvordan fremtiden blir. For 3 år siden hadde jeg en aktiv, frisk og glad 9 åring. Nå har jeg en deprimert 12 åring med store vansker, mistet mye skolegang og isolerer seg. Det å være mamma betyr utfordringer, bekymringer og sykdom som kan inntreffe til tross for at barnet er friskt. Man kan hverken se autisme, adhd eller alvorlige lærevansker eller sosiale vansker på hverken ultralyd eller MR. Å få barn er usikkert, angstfylt og man vil alltid bekymre seg. For din egen del ville jeg fått noen å snakke med, for det må være fryktelig vondt for deg å konstant tenke det verste. Jenta di er perfekt uansett, og det vil komme utfordringer, sykdom, vennekonflikter, motgang osv i fremtiden. Du vil aldri kunne slappe av og jeg tror du ville hatt godt av å jobbe litt med tankemønstre og angsten din, både for hennes del og din egen.

Anonymkode: 08f28...b04

[Anonym bruker]

Min venninne fikk diagnosen på sitt barn en uke etter fødsel. Han fikk kramper 3 dager etter fødsel, MR avdekket at han hadde cp. Epilepsianfallet var som fllge av dette.

Anonymkode: 9642f...1c9