Noen med høy utdannelse og god jobb som har byttet til feks stilling i butikk?

[Anonym bruker]

Jeg har masterutdanning med gode karakter og en ansvarsfull, relativt godt betalt jobb (ifht utdanning, erfaring og ansvar er det ganske dårlig, men likevel over snittet lønn).

 

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å legge vekk jobben.. jeg sover dårlig, sliter med å være tilstede (mentalt) for barna osv.. Jeg byttet arbeidsplass for ett år siden, da jeg tenkte det var stedet jeg jobbet som var problemet, men i den nye jobben er det bare enda verre..

 

Kjenner jeg har lyst på en helt annen type jobb.. jobbe på kafé, butikk, hjelpepleier ell. Et sted jeg bare kunne gått hjem og latt jobb være jobb. Men er det i det hele tatt mulig for en som meg å få en slik jobb?

Etter ti år i det yrket jeg er i, er jeg jo ganske overkvalifisert for noe sånt?

 

Anonymous poster hash: 43fea...295

[aanonym]

Jeg tror du først og fremst må lære deg å koble ut jobben, tror ikke det hjelper all verdens med en "enklere" jobb. 

[Anonym bruker]

Jeg tror du først og fremst må lære deg å koble ut jobben, tror ikke det hjelper all verdens med en "enklere" jobb.

Skjønner tankegangen din, men i mitt tilfelle tror jeg det ville hjulpet. Da jeg var student jobbet jeg i butikk ved siden av studiene, og hadde aldri slike angsttanker som jeg har nå.. Det er ansvaret som tynger meg. Samt tanker om konsekvenser dersom jeg skulle gjøre feil..

 

Anonymous poster hash: 43fea...295

[Anonym bruker]

Jeg er jurist og har en jobb med svært mye ansvar, jeg drømmer om en sånn type jobb. Tenk å gå rundt på en butikk og stable varer, henge på plass klær, fikse en utstilling, flytte på noen sokker, også gå hjem og drite i hva som enn skjer på jobb. Luksus!

Anonymous poster hash: 43243...32c

[Anonym bruker]

Min mor gjorde det, og trives godt! Det ble en økonomisk kneik da, krevde litt omstilling. Men hun var utbrent og fikk helt panikk av tanken på å gå på jobben hun hadde. For henne var det helt riktig!

 

Jobber i butikk selv også btw, og elsker det. Har det gøy på jobb, og vier ikke arbeid en eneste tanke når jeg er hjemme.

 

Anonymous poster hash: 3b7c6...248

[Anonym bruker]

Jeg har masterutdanning med gode karakter og en ansvarsfull, relativt godt betalt jobb (ifht utdanning, erfaring og ansvar er det ganske dårlig, men likevel over snittet lønn).

 

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å legge vekk jobben.. jeg sover dårlig, sliter med å være tilstede (mentalt) for barna osv.. Jeg byttet arbeidsplass for ett år siden, da jeg tenkte det var stedet jeg jobbet som var problemet, men i den nye jobben er det bare enda verre..

 

Kjenner jeg har lyst på en helt annen type jobb.. jobbe på kafé, butikk, hjelpepleier ell. Et sted jeg bare kunne gått hjem og latt jobb være jobb. Men er det i det hele tatt mulig for en som meg å få en slik jobb?

Etter ti år i det yrket jeg er i, er jeg jo ganske overkvalifisert for noe sånt?

 

Anonymous poster hash: 43fea...295

Jeg er også jurist og vurderer det samme. Butikk, parfymeri, barnehage eller lignende... men økonomisk går det jo ikke.

 

Anonymous poster hash: 50157...3cc

[Anonym bruker]

Jeg er også jurist og vurderer det samme. Butikk, parfymeri, barnehage eller lignende... men økonomisk går det jo ikke.

 

Anonymous poster hash: 50157...3cc

 

 

Eller skjønnhetspleier, sitte å smøre kremer på folk i rom med stearinlys og dunkel belysning. Eller portør, spasere rundt og hente senger, åh....

 

Anonymous poster hash: 43243...32c

[Anonym bruker]

Har en venninne som gjorde det.

 

Hun var sosionom og hadde en lederstilling på en ungdomsinstitusjon for ungdomsskolebarn. Hun var på nippet til å bli utbrent av alt alvoret, møtene, barnevern, politi, foresatte, kampen for å hjelpe disse ungdommene som var voldelige, utagerende, psykisk syke, skadet av omsorgssvikt osv. Mange tunge og vanskelige møter, ansvaret du føler, det kan blir ganske tyngende.

 

Hun begynte jobbe i en sportsbutikk. Nå er hun avdelingsleder i den sportsbutikken og stortrives. Tjener selvfølgelig mye mindre, og sier hun stadig savner det å jobbe med ungdommer, det å kunne hjelpe, se at alt strevet er verdt det for noen av de hun klarer hjelpe, men hun vil ikke bytte tilbake. Bare det å gå til en jobb hvor du møter kollegaene med et smil, hvor det er latter og god stemning er verdt det.

Anonymous poster hash: ef272...f94

[the amazing spidermamma]

Tenk på at en butikkjobb er mye mindre fleksibel enn den du har nå. Ingen mulighet for hjemmekontor, og lite sannsynlig at du får komme og gå som du vil.

 

Mange har også ugunstige arbeidstider (vakter til kl 17, 18, eller kanskje til sent på kvelden.

 

Bare sånn at du tar disse tingene i betraktning også.

 

Hilsen en som jobber i butikk (og liker det veldig godt, men skulle gjerne gått fra jobb tidligere av og til og tjent litt bedre).

[Anonym bruker]

Jeg er også jurist og vurderer det samme. Butikk, parfymeri, barnehage eller lignende... men økonomisk går det jo ikke.

 

Anonymous poster hash: 50157...3cc

Det gjør jo det hvis man er villig til å forsake ting. Det da veldig mange som har de her jobbene

 

Anonymous poster hash: b6bc3...060

[Anonym bruker]

Jeg har gjort dette. Rett og slett fordi jeg holdt på å bli utbrent av alt ansvaret og stresset ved jobben. Får mindre betalt nå men stortrives. Jobber i en slags faghandel så ikke ren over disk jobb, men må kunne mye om produktene og for å kunne hjelpe kundene så jeg føler meg slett ikke "overkvalifisert" har jo bare hatt en annen utdanning og lært andre ting. Elsker jobben og kollegaene mine, må jobbe sent en dag i uka og jobb hver tredje lørdag, helt innafor. Liker at jeg stadig blir utfordret og hele tiden lærer mer. Pluss at jeg elsker serviceyrket, det er alt for mange som ikke er gode på service så det tar jeg på alvor, møter alle med et smil og god hjelp. Skal du jobbe i butikk bør du være sosial, glad i å møte mye forskjellige folk og like å yte service og ikke minst ha godt humør, det er slett ikke for alle.

 

Anonymous poster hash: bd6d2...cf6

[Anonym bruker]

Dette kommer til å høres feil ut når jeg formulerer det skriftlig. Men det får heller være.

 

Jeg jobbet et år i barnehage, og stortrivdes i jobben med ungene. Var virkelig helt topp. Men etter kort tid begynte jeg å kjede meg enormt i pausen hver dag, da samtalene som foregikk i pausene var ekstremt lite stimulerende.

 

De fleste av førskolelærerne var oppegående, men majoriteten av de ansatte kunne (i fullt alvor) sitte å snakke om hvorfor vi ikke bare delte ut dette oljefondet, da vi alle hadde blitt så rike... Eller ditten og datten om mediesaker som knapt var hentet fra allers..

 

I jobben jeg har nå, så kjenner jeg at jeg tar mye med meg hjem. Og at jeg nok tenker på jobben i 95% av min våkne tid. Men hjelpe meg så mentalt stimulert jeg blir. Og for meg betyr det mye.

 

 

Så om du velger å gå fra en jobb med krav om høy utdannelse til en uten, så vær litt kritisk til hvilket arbeidsmiljø du velger deg. For det betyr mye at man kan ha litt intelligente samtaler innimellom. Det trenger ikke være hver pause, jeg slarver gjerne jeg, men noen av samtalene må (ihvertfall i løpet av ei uke) være av et høyere nivå enn en vgfremside for at jeg skal trives.

 

 

Jeg sier ikke at alle lavutdannede jobber er fulle av tanketomme folk, som de var der jeg jobbet (feks er jeg sikker på at ingen av de i mine barns barnehage faktisk tror vi alle hadde blitt rike om vi alle fikk en million hver..), men vær litt kritisk til hvilken jobb du ønsker deg.

 

Noen få brødhuer kan ødelegge mange gode lunsjer.

 

Anonymous poster hash: 4eb3a...510

[Anonym bruker]

Jeg har en jobb nå hvor jeg tenker altfor mye. Kan våkne om natten fordi jeg kommer på noe jeg MÅ ha kontroll på i morgen osv. Herregud jeg savner jobben som butikkansatt på det området. Men så blir jeg jo veldig engasjert når jeg får en del mental utfordring også. Det er en vanskelig balanse.

 

Anonymous poster hash: 6594e...6cd

[Anonym bruker]

 

Det gjør jo det hvis man er villig til å forsake ting. Det da veldig mange som har de her jobbene

 

Anonymous poster hash: b6bc3...060

Jo da, men når man har lagt opp hele økonomien etter inntekten man har før det jo konsekvenser for hus, hytte, bil etc om lønnen halveres. Skal man tvinge ungene til å flytte fordi mamma var lei av jobben liksom...?

 

Anonymous poster hash: 50157...3cc

[Anonym bruker]

Jo da, men når man har lagt opp hele økonomien etter inntekten man har før det jo konsekvenser for hus, hytte, bil etc om lønnen halveres. Skal man tvinge ungene til å flytte fordi mamma var lei av jobben liksom...?

 

Anonymous poster hash: 50157...3cc

Hvis man ikke fungerer, klarer og orker jobben lenger, så må man kanskje det ja

 

Anonymous poster hash: b6bc3...060

[Anonym bruker]

Enig i det. Men det er et vanskelig valg å ta.

 

Anonymous poster hash: 50157...3cc

[Anonym bruker]

Enig i det. Men det er et vanskelig valg å ta.

 

Anonymous poster hash: 50157...3cc

Det er jeg veldig enig med deg i

 

Anonymous poster hash: b6bc3...060

[Anonym bruker]

Jeg jobbet på et NAV-kontor med oppfølging av 100 brukere. Det var altofr tungt i perioden hvor jeg hadde små barn. Men er jo andre alternativ enn butikk o.l. Nå jobber jeg som saksbehandler uten brukerkontakt. Tjener 500 000 kr i året og ofrer ikke jobben en tanke når jeg går hjem. Arbeidstiden er fleksibel og avspaseringsordningen er gull.

Anonymous poster hash: 4d831...c07

[Anonym bruker]

Du må og tenke på at jobben er en del av identiteten din.

Hvordan vil du takle at du plutselig "mister" yrkesidentiteten din og v il du kunne finne deg til rette med en ny?

Jeg vet at jeg ville hatt problemer med å ha en jobb som like gjerne kunne vært utført av en elev på vgs, i hvert fall i lengden.

Anonymous poster hash: ee993...2b1

[Anonym bruker]

Enig med hun over her, man har jo lagt opp livet etter den inntekten man har. Jeg blir dausliten av en dag på jobb, den er så faglig krevende, men jeg klarer meg ikke uten den. Når jeg er i permisjon savner jeg faget. Å gi opp en lønn på rundt 1000 kr timen er også uaktuelt, selv om en butikkjobb høres lett og fint ut det.

 

Anonymous poster hash: 55f04...e07

[Anonym bruker]

Har jobbet i en mindre klesbutikk i en større kjede og syns det var en koselig jobb. Pakke opp og plassere klær og tilbehør, smårydding, kundebehandling og mersalg. Fin mental avlastning når det stod på som verst i studietiden. Tenkte aldri på jobben da jeg var hjemme, helt bekymringsfri.

 

Men er du sikker på at en butikkjobb vil tilfredsstille deg, på sikt? Jeg har i dag en jobb som krever mye av meg faglig, har ofte jobben i tanken fra jeg kommer hjem frem til jeg legger meg og jeg er stort sett skutt hver kveld. Men de faglige vurderingene og diskusjonene er så viktige for meg. Uten en slik jobb er jeg overbevist om at jeg hadde fått en dårligere livskvalitet. Å ikke kunne bruke mine kunnskaper og ferdigheter, videreutvikle meg og lære noe nytt hadde vært drepen i lengden. Av og til savner jeg butikkjobben. Men jobben min er en så viktig del av meg og min identitet. Å bytte til en enklere jobb kan virke som løsningen her og nå, av og til. Men er det fortsatt en god løsning etter noen år?

 

Anonymous poster hash: 0f85c...cb7

[Anonym bruker]

Jeg er utdannet tannlege. Jobbet klinisk i noen år, men hadde hodet fullt av pasienter hver natt. Var bekymret for hvordan det gikk med dem, om de hadde smerter etc. Ringte ofte pasientene dagen etter større behandlinger for å høre hvordan det gikk. Byttet til forsker. Mye mindre lønn, men stor fleksibilitet. Nå elsker jeg jobben, og gleder meg til nesten hver dag. Trivsel er viktigere enn lønn.

 

Anonymous poster hash: d6c0f...7eb

[Anonym bruker]

Jeg er også jurist og vurderer det samme. Butikk, parfymeri, barnehage eller lignende... men økonomisk går det jo ikke.

 

Anonymous poster hash: 50157...3cc

Tror ikke det er lurt å bytte til barnehage. Det er en tøff jobb med mye ansvar selv om mange ser på det som lavstatusyrke.

 

Anonymous poster hash: 286c3...c78