Noen med ME og små barn/baby?

[Anonym bruker]

For barnet er realiteten lik om man blir syk før eller etter/om man feiler pest eller kolera osv osv Jeg kan virkelig ikke se at en "udugelig" mor er verre enn en "udugelig" far. En ME syk mor løper all risiko ved å få barn! Hun kan bli drastisk mye sykere og ryker forholdet til far sitter mange igjen alene med minimalt samvær. Hvorfor kan man ikke få barn når far kan ta omsorg, utgifter osv alene? Er det kun mor i 2017 som har dette ansvaret? Virkelig??

 

Hadde jeg fått et ME/MS/kreftsykt etc barn, men selv var friskt hadde jeg søren meg blitt resevemamma på flekken om det var ønsket. Jeg hadde unnet min sønn/datter et barn så inderlig at jeg med glede hadde lagt egen pensjonisttilværelse på hylla!

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

Det er like ille med fedre som ikke kan ta vare på barn. Det er jeg enig i.

 

Men man kan bare bestemme over seg selv. Jeg kan unngå å gjøre dumme valg. Og jeg trenger ikke å støtte andre i å ta dumme valg.

 

Bestemødre som vil ha barnebarn på bekostning av helsen til sitt eget barn er jo bare crazy.

 

 

Anonymous poster hash: e16fc...306

[MammantilNurket]

Hva er problemet ditt egentlig? Om mor ikke kan stille opp på ALT av fritidsaktiviteter ol, men far tar litt ekstra så kan da barnet ha det helt fantastisk, i tillegg til at mor gjerne er mye mer hjemme. Det er mange barn som vokser opp med syke foreldre og har det helt topp likevel. Min mor har MS og var like utmattet som en med ME. Hun kunne ikke alltid være med på alt men hun stilte opp for oss barna likevel. Vi hadde alltid en god mamma å komme til med store og små problemer. Jeg har hatt en flott oppvekst! Jeg ser det litt som at mammas "jobb" var å hvile når vi var i barnehage/skole og ellers var hun en super mamma.

 

Anonymous poster hash: 54dc3...131

"Problemet mitt"?? Jeg er frisk og rask, i full stand til å jobbe, betale skatt, bidra til fellesskapet OG følge opp barnet mitt. Ikke noe problem her 😊

[Anonym bruker]

Det er like ille med fedre som ikke kan ta vare på barn. Det er jeg enig i.

 

Men man kan bare bestemme over seg selv. Jeg kan unngå å gjøre dumme valg. Og jeg trenger ikke å støtte andre i å ta dumme valg.

 

Bestemødre som vil ha barnebarn på bekostning av helsen til sitt eget barn er jo bare crazy.

 

 

Anonymous poster hash: e16fc...306

Slike svar lyser av folk som aldri har vært i samme situasjon. Kronisk betyr at det aldri blir bra, i utgangspunktet! Da stopper livet for de fleste. Så må man gjøre det beste ut av det og det å gjennomføre noen drømmer er endel av det å takle sykdom. Jeg er syk, med ME og jeg er mamma. For mine barn betyr det en ufør mamma som hviler mens de er på skole/barnehage og etterpå gjør så godt hun kan. Innimellom tar far litt mer, andre ganger hjelper annen familie til. Det "rare" er at jeg møter fedre og besteforeldre ofte på fritidsarrangement fordi mor jobber! Altså hun er ikke til stede, men får hjelp... Stakkars barn? Nei! Det er ikke synn på barn som vokser opp med kjærlighet der storfamilien samarbeider om barnets beste, uansett av hvilken grunn!

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

[Anonym bruker]

"Problemet mitt"?? Jeg er frisk og rask, i full stand til å jobbe, betale skatt, bidra til fellesskapet OG følge opp barnet mitt. Ikke noe problem her 😊

Ja du virker som et skikkelig sjarmtroll! Håper du har en far til barna som lærer dem litt mer empati enn det du utviser her ved å være så dømmende.

 

Anonymous poster hash: 54dc3...131

[MammantilNurket]

Ja du virker som et skikkelig sjarmtroll! Håper du har en far til barna som lærer dem litt mer empati enn det du utviser her ved å være så dømmende.

 

Anonymous poster hash: 54dc3...131

Dette handler ikke om empati eller mangel på sådan. Jeg er ikke dømmende.

Det handler om å kunne, eller å ikke kunne, ivareta et barns interesser - praktisk, emosjonelt og ikke minst økonomisk.

[Anonym bruker]

Er mannens ønske om barn irrelevant? Har mine barn det bedre som har en mor som ble syk etter siste svangerskap? Er en mormors ønske om barnebarn stort og hun vil hjelpe, skal man helst takke nei? Er det å ha ME jamfør med egoisme? Tror dere fremdeles skal være veldig forsiktige med å uttale dere før dere har gått i andres sko!

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

Man får vel ikke barn for å tilfredsstille sin mors ønske om barnebarn!

 

 

Anonymous poster hash: edbf1...36d

[Anonym bruker]

Dette handler ikke om empati eller mangel på sådan. Jeg er ikke dømmende.

Det handler om å kunne, eller å ikke kunne, ivareta et barns interesser - praktisk, emosjonelt og ikke minst økonomisk.

Så er det uansett med deg da som med alle oss andre; du aner ikke hva morgendagen bringer...

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

[Anonym bruker]

Så er det uansett med deg da som med alle oss andre; du aner ikke hva morgendagen bringer...

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

Men her snakker vi om de som VET de er syke og vil gi barna dårligere oppfølging.

 

Anonymous poster hash: c4fa3...0d1

[Anonym bruker]

Men her snakker vi om de som VET de er syke og vil gi barna dårligere oppfølging.

 

Anonymous poster hash: c4fa3...0d1

Og med det synes mann synn på alle barn av alle syke og synes de har det verre enn andre barn. Vel, jeg er ikke enig! Mine barn har det helt utmerket og jeg kan ikke annet enn å forstå at andres barn også kan få det når man i tillegg får tid til å planlegge godt på forhold.

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

[MammantilNurket]

Så er det uansett med deg da som med alle oss andre; du aner ikke hva morgendagen bringer...

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

 

Det var en klønete formulert setning, men jeg forstår hva du mener.

Det er ingen som vet hva "morgendagen bringer".

Dette dreier seg imidlertid om mennesker som _vet_ at de er syke og likevel velger å få barn.

[MammantilNurket]

Og med det synes mann synn på alle barn av alle syke og synes de har det verre enn andre barn. Vel, jeg er ikke enig! Mine barn har det helt utmerket og jeg kan ikke annet enn å forstå at andres barn også kan få det når man i tillegg får tid til å planlegge godt på forhold.

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

Ok ... siste halvdel ga ikke mening. Beklager.

[Anonym bruker]

Ok ... siste halvdel ga ikke mening. Beklager.

Blir man akutt syk skjer forransringer fort. De som vet de er syke kan planlegge godt før de får barn og slipper således omveltninger i livet som feks mine barn måtte tåle. Lite sjarmerende på mange måter du i grunn

 

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

[Anonym bruker]

Blir man akutt syk skjer forransringer fort. De som vet de er syke kan planlegge godt før de får barn og slipper således omveltninger i livet som feks mine barn måtte tåle. Lite sjarmerende på mange måter du i grunnAnonymous poster hash: e7d74...1b8

Personhets er heller ikke veldig sjarmerende!

 

Anonymous poster hash: 7bc17...92b

[Anonym bruker]

Personhets er heller ikke veldig sjarmerende!

 

Anonymous poster hash: 7bc17...92b

Du har lest hva hun skriver? Jeg finner det lite sjarmerende med den personhetsen hun bedriver! Det må man tåle å høre. Trives du som heiagjeng uten mening?

 

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

[Anonym bruker]

Du har lest hva hun skriver? Jeg finner det lite sjarmerende med den personhetsen hun bedriver! Det må man tåle å høre. Trives du som heiagjeng uten mening? Anonymous poster hash: e7d74...1b8

Ja jeg har lest hva hun har skrevet.Det burde gå an å ha forskjellige meninger uten å gå på person!

 

Anonymous poster hash: 7bc17...92b

[Anonym bruker]

Ja jeg har lest hva hun har skrevet.Det burde gå an å ha forskjellige meninger uten å gå på person!

 

Anonymous poster hash: 7bc17...92b

Det er nettopp det hun og flere andre har gjort også, men det er kanskje greit så lenge det går utover en gruppe mennesker mange elsker å hate 👍

 

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

[Anonym bruker]

Du har lest hva hun skriver? Jeg finner det lite sjarmerende med den personhetsen hun bedriver! Det må man tåle å høre. Trives du som heiagjeng uten mening?

 

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

Nå må du gi deg. Det er ikke personhets.

 

Anonymous poster hash: 5b51d...671

[Anonym bruker]

Ja jeg har lest hva hun har skrevet.Det burde gå an å ha forskjellige meninger uten å gå på person!

 

Anonymous poster hash: 7bc17...92b

En generell mening blir ikke personangrep bare fordi du føler deg truffet!

 

 

 

Anonymous poster hash: 87ac2...aeb

[Anonym bruker]

En generell mening blir ikke personangrep bare fordi du føler deg truffet!

 

 

 

Anonymous poster hash: 87ac2...aeb

Ro ned nå! JEG føler meg ikke truffet, men hvordan tror DU hi har det? Å se andre enn seg selv er ikke så lett...

 

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

[MammantilNurket]

Dette tar jo helt av. Vi må se dette i et systemperspektiv - løfte blikket bort fra individoerspektivet.

Velferdsstaten er under et kjempepress, og vil sannsynligvis kollapse i løpet av 15-20 år.

[Anonym bruker]

Ro ned nå! JEG føler meg ikke truffet, men hvordan tror DU hi har det? Å se andre enn seg selv er ikke så lett...

 

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

Jeg er helt rolig, ikke går jeg til personangrep heller...

 

HI må som alle andre forholde seg til realiteten, så brutalt er det. Som kronisk syk skal man faktisk kunne forsvare valget om å få barn, ikke for allmennheten, men for barna. Jeg klarer helt fint å sette meg i hennes sko som kronisk syk selv, men jeg trenger ikke være enig i at flere barn er en god ide. Jeg har som kronisk syk måtte ta konsekvensen av det, det innebærer ingen flere barn enn det jeg fikk før jeg ble syk.

 

 

Anonymous poster hash: 87ac2...aeb

[Anonym bruker]

Dette tar jo helt av. Vi må se dette i et systemperspektiv - løfte blikket bort fra individoerspektivet.

Velferdsstaten er under et kjempepress, og vil sannsynligvis kollapse i løpet av 15-20 år.

Og på hvilken måte kommer hi garantert til å belaste velferdsstaten mer enn alle andre som får barn? Det er ingen regel som tilsier det! Det er heller ikke gitt at alt kollapser om 15-20 år. Uansett vil jo hi i så tilfelle gjøre det lurt i å få barn nå som kan fø henne om 15-20 år, på den måten blir hun ikke vårt problem... *sukk*

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

[Anonym bruker]

Jeg er helt rolig, ikke går jeg til personangrep heller...

 

HI må som alle andre forholde seg til realiteten, så brutalt er det. Som kronisk syk skal man faktisk kunne forsvare valget om å få barn, ikke for allmennheten, men for barna. Jeg klarer helt fint å sette meg i hennes sko som kronisk syk selv, men jeg trenger ikke være enig i at flere barn er en god ide. Jeg har som kronisk syk måtte ta konsekvensen av det, det innebærer ingen flere barn enn det jeg fikk før jeg ble syk.

 

 

Anonymous poster hash: 87ac2...aeb

Det er for meg en gåte at du ikke klarer å sette deg inn i situasjonen til en som er frarøvet livet på mange måter og ikke har barn fra før. Det er noe ganske annet enn å sette enda flere barn til verden (slik vi ville gjort). En som er syk kjenner også på savnet etter barn og familie og jeg kjenner mange som pga samfunnets syn på syke velger å avstå fra familien. Flere av disse er mentalt enda sykere blitt med årene, når overgangsalderen kommer og de innser hele livet er løpt fra de i sykdom. Jeg synes vi kan være rause nok til å stole på at syke mennesker selv kjenner sine begrensninger og sitt sikkerhetsnett godt nok til å gi sitt barn et godt liv. Man mister ikke dømmekraften bare fordi man har ME, man må bare løse ting på andre måter. Det bør det finnes rom for i "verdens beste land" uten at man skal beskyldes for ikke å ha barnets beste i tankene!

 

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

[Anonym bruker]

Det er for meg en gåte at du ikke klarer å sette deg inn i situasjonen til en som er frarøvet livet på mange måter og ikke har barn fra før. Det er noe ganske annet enn å sette enda flere barn til verden (slik vi ville gjort). En som er syk kjenner også på savnet etter barn og familie og jeg kjenner mange som pga samfunnets syn på syke velger å avstå fra familien. Flere av disse er mentalt enda sykere blitt med årene, når overgangsalderen kommer og de innser hele livet er løpt fra de i sykdom. Jeg synes vi kan være rause nok til å stole på at syke mennesker selv kjenner sine begrensninger og sitt sikkerhetsnett godt nok til å gi sitt barn et godt liv. Man mister ikke dømmekraften bare fordi man har ME, man må bare løse ting på andre måter. Det bør det finnes rom for i "verdens beste land" uten at man skal beskyldes for ikke å ha barnets beste i tankene!

 

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8

Hvis du hadde lest det jeg hadde skrevet fremfor hva du tolker så hadde du sett at jeg kan se det fra andre sin side, men jeg trenger ikke være enig i alle avgjørelser som alle tar for å kunne forstå dem.

 

Jeg har ett barn, ifølge flere her inne er det egoistisk og dårlig gjort mot barnet. Hva andre måtte mene om at vi velger å ha ett barn, uavhengig om jeg hadde vært syk eller frisk, spiller ingen rolle for meg. Vi har tatt et valg utifra hva som er best for oss. Hadde jeg fått en til hvis jeg var frisk? Mest sannsynlig. Har jeg sørget, forbannet at livet er blitt som det er og vært sinna? Ja, det har jeg! Men for å få en best mulig hverdag har jeg bearbeidet følelsene, innsett at livet ikke blir bedre av å hele tiden tenke på hva mine diagnoser har fratatt meg og tatt konsekvensene. Jeg fokuserer på å sette pris på det jeg har, gjøre det beste utav min situasjon og dermed slå meg til ro med valgene mine.

 

Å være realist er ikke å ikke kunne sette seg inn i andre sin situasjon. Å være uenig i en avgjørelse er ikke å ikke kunne sette seg inn i andre sin situasjon. Man kan fint være enige om å være uenige, selv om man sitter med tilnærmet samme utgangspunkt (og ender med forskjellige valg utifra det).

 

 

 

Anonymous poster hash: 87ac2...aeb

[Anonym bruker]

Hvis du hadde lest det jeg hadde skrevet fremfor hva du tolker så hadde du sett at jeg kan se det fra andre sin side, men jeg trenger ikke være enig i alle avgjørelser som alle tar for å kunne forstå dem.

 

Jeg har ett barn, ifølge flere her inne er det egoistisk og dårlig gjort mot barnet. Hva andre måtte mene om at vi velger å ha ett barn, uavhengig om jeg hadde vært syk eller frisk, spiller ingen rolle for meg. Vi har tatt et valg utifra hva som er best for oss. Hadde jeg fått en til hvis jeg var frisk? Mest sannsynlig. Har jeg sørget, forbannet at livet er blitt som det er og vært sinna? Ja, det har jeg! Men for å få en best mulig hverdag har jeg bearbeidet følelsene, innsett at livet ikke blir bedre av å hele tiden tenke på hva mine diagnoser har fratatt meg og tatt konsekvensene. Jeg fokuserer på å sette pris på det jeg har, gjøre det beste utav min situasjon og dermed slå meg til ro med valgene mine.

 

Å være realist er ikke å ikke kunne sette seg inn i andre sin situasjon. Å være uenig i en avgjørelse er ikke å ikke kunne sette seg inn i andre sin situasjon. Man kan fint være enige om å være uenige, selv om man sitter med tilnærmet samme utgangspunkt (og ender med forskjellige valg utifra det).

 

 

 

Anonymous poster hash: 87ac2...aeb

Og den som ikke har et barn en gang føler kanskje en ikke har noe! Også fordi man ikke kan forvente og beholde mannen feks dersom han blir frarøvet muligheten. Stor forskjell på ett og ingen! Nå er dessuten hi gravid allerde, så i stedenfor å fortelle henne hvilket idiotisk valg hun allerede har tatt kan man kanskje klare være litt mer løsningsorientert og ja... empatisk!

 

Anonymous poster hash: e7d74...1b8