Ung og førstegangsgravid

[Anonym bruker]

Jeg og min kjære samboer fant ut nå nylig at vi er gravide. Vi tok to tester der begge resulterte positivt. Det sto på testen (brukte digital med ukeindikator) at jeg er 1-2 uker på vei. Hva vil det da si? Leste noe om at det betydde 3-4 uker i svangerskapsuke, så nå lurer jeg vel på hvor langt jeg egentlig er på vei (er altfor spent på å dra på ultralyd etter hvert!))

Ellers var jo dette ikke planlagt i det heletatt! Vi er 22 og 24 når barnet kommer, og vi har nok litt noia begge to. Men samtidig så gleder vi oss. Nå håper jeg bare alt går bra.

 

 

Og så lurer jeg på tusen ting. Jeg er jo helt fersk. Kom gjerne med tips og råd! Har dere kostholdstips? Hva kan jeg gjøre for å unngå best mulig å oppleve spontanabort? Jeg holder meg unna røyk, snus og alkohol.

 

Trenger sårt noen å prate med da jeg synest det er altfor tidlig å prate med familie og venner om dette.

 

Anonymous poster hash: 62c93...f4d

[Anonym bruker]

Hei!

Gratulerer med en graviditeten.😊

Er selv 8+2 og ble veldig redd og skremt når jeg fant det ut. Det var ikke planlagt, men vi visste det kunne skje.

Jeg tror det er helt normalt å ha mange tanker og følelser som surrer helt i begynnelsen. Man går jo tross alt 9 måneder gravid og skal vell forberede seg mentalt på dette også😊

Er selv 23 når barnet blir født, synes jeg er så ung men vet at mange før meg har klart det så da tenker jeg at vi og skal få det til.

Det skremmer meg også at livet vil bli så anneledes, og av og til har jeg dager hvor jeg ikke klarer å føle noe positivt med å være gravid, mens andre dager gleder jeg meg.. jeg tror det er en normal følelse.

 

Jeg vil tro du er 3-4 uker gravid hvis det står 1-2 på ukesindikatoren. Da er det 1-2 uker siden befruktning, mens graviditeten regnes fra siste mens.

 

Jeg har ikke så mange tips angående spontanabort da jeg ikke har erfaring med det, men tenker selv at hvis jeg spiser som anbefalt (ikke ting man bør unngå), tar det litt med ro og slapper av når jeg kan, holder meg unna snus og røyk så tror jeg kanskje ikke resten er opp til min styring hvis det skulle skje en SA.

 

Håper dette kan hjelpe deg litt iallefall, vi er fler som er bekymret å redd😊 Stor klem til deg 💛

 

Anonymous poster hash: 7feb9...5b8

[Lillamyh]

Hei! Gratulerer! Er selv 29 år, og 13 uker gravid. For oss var det både ønsket og etterlengtet over lang tid, men jeg kan likevel skrive under på at det tar tid før sjokket over positiv test går over, og man venner seg til tanken!

 

Når det gjelder tips, så er vel det viktigste jeg har fått med meg å unngå snus, røyk og tobakk, og å ta folsyretabletter. Spise sunt og være i aktivitet, kanskje unngå de mest høyintense treningsøktene om du ikke er vant til det fra før av... Kanskje unngå de største sukkermengdene for å unngå både svangerskapsdiabetes og alt for stor baby og ha et fornuftig forhold til mat og bakterier ol, feks med gjennomstekt kjøtt, utløpsdato og vasking av grønnsaker/frukt osv. Men legen min sa egentlig spis hva du vil, sjansen for å bli alvorlig syk er minimal uansett....

 

Spontanabort er det lite du kan gjøre med er jeg redd. Det skjer helt utenfor din kontroll, og er i praksis aldri selvforskyldt, med helt få og unormale unntak. Man er selvsagt alltid bekymret, men du trenger ikke være redd for å gjøre noe som kan skape det!

 

Lykke til! Ta tiden til hjelp, så synker det inn litt etter litt. Det er ingenting i veien for å snakke med nærmeste familie eller en god venninne om du vil det, selv om det er tidlig! Helt opp til deg! Kanskje du kan ringe din lokale helsestasjon og høre om du kan få en samtale med jordmor? Fastlege har ofte litt dårligere tid, og mindre forståelse for hvor stort dette er for deg.

[Lillamyh]

Glemte å si en ting. Om du bor i sentrale strøk er det mange private klinikker som tilbyr tidlig ultralyd for å bestemme hvor langt du er på vei, og om alt ser greit ut så langt. Mulig det koster litt, men kan være verdt å undersøke! Jeg fikk se hjertet slå i uke 7,og fikk bekreftet hvor langt jeg hadde kommet (på dagen) og på ny måling i uke 9 kunne de se at utviklingen var normal jeg var superheldig med oppfølging pga andre omstendigheter, men jeg satte veldig pris på det! Søte bilder fikk vi også