Følte meg så utrolig utenfor og verdiløs på jobben i dag....:(

[Anonym bruker]

Åndsfrender har ikke sammenheng med engler eller noe. Det handler om tone, timing, sjargong, forståelse - noen mennesker du kan forstå deg på. Der du føler at det sier "klikk" og dere finner tonen. Der du finner et fellesskap som handler om mer enn at vi er stedbundet til samme geografiske plassering 7,5 timer for dag. At man kan kalle det "vennskap" innebærer jo noe mye mer enn at alle på samme plass er bekjente.

 

Jo, for meg ville det være ok om de 14 andre gjorde noe uten meg, hvis det var tydelig at de var en annen type mennesker enn jeg, og at jeg ikke passer inn. Det føler jeg veldig ofte, men forskjellen på meg og HI her er at jeg ikke trakter etter å være sammen med folk som verken kan gi meg noe, eller vil ha noe av meg, eller liker noe av det jeg liker. Hva skal vi være sammen for da? De skal føle seg snille og inkluderende? Og jeg skal kjede meg og føle meg i gjeld til dem?

 

Jeg har mange, mange venner - ikke fordi folk er så "flinke" til å inkludere og be meg på ting. Heller ikke fordi jeg selv ber folk og tar med meg store gjenger hjem og "alle skal med". Men tvert om: fordi jeg siler meget nøye hvilke vennskap som faktisk har en framtid, der jeg opplever at vi ser hverandre og kan føle felleskap. Der vi er helt avslappede sammen. Der mange ting kan gå usagt, og likevel bli forstått. Der vi ikke spiller rare roller. Når jeg blir kjent med en sånn venn, dyrker jeg vennskapet og hegner om det, og ber denne vennen inn

i de kretser der det passer.

 

Å kaste bort tiden på folk jeg aldri kommer til å bli noe mer enn "bekjent" eller "kollega" med, å ha stive og høflige samtaler der vi aldri kommer videre, å kjede meg i en stor gruppe der jeg skjønner at de bare kommer til å snakke om ting som ikke vedkommer meg - det er livet altfor kort til at jeg gidder.

 

Så om det betyr at det er 14 gule på jobben og jeg er den fiolette, og om de 14 gule henger sammen støtt; ja, så er det sånn. Jeg blir ikke gul av å bli bedt med på bowling, og vil ikke være det heller.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

Du må ha et forbannet travelt sosialt liv om det koster deg såååå mye å invitere én ekstra person blant mange.

 

I tillegg tror jeg at du lyver så du tror det selv når du sier at det er helt ok å være utestengt. Det forteller meg at du aldri har opplevd det i ditt liv og ikke har empati og sosiale ferdigheter nok til å forstå hvordan andre har det. Håper jeg forsvant gjennom maskene i din siling av vennskap. Sånne som deg er like flau som doven pepsi max. Urk!

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

[Anonym bruker]

Kollegaene dine er ufine. Hvis alle unntatt en er invitert så er det dårlig oppførsel. Hvis tre småbarnsmødre blant 15 finner på noe sammen, eller hvis de to som studerte på samme kull gjør noe sammen så er det noe helt annet. Noen har mer felles og noen går bedre overens. Men å demonstrativt diskutere et arrangement som EN kollega ikke er invitert med på er ufint og hjerteløst.

 

 

Anonymous poster hash: 55b03...3fb

[sug lut]

Du må ha et forbannet travelt sosialt liv om det koster deg såååå mye å invitere én ekstra person blant mange.

 

I tillegg tror jeg at du lyver så du tror det selv når du sier at det er helt ok å være utestengt. Det forteller meg at du aldri har opplevd det i ditt liv og ikke har empati og sosiale ferdigheter nok til å forstå hvordan andre har det. Håper jeg forsvant gjennom maskene i din siling av vennskap. Sånne som deg er like flau som doven pepsi max. Urk!

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

 

Nå skal jeg ikke svare for den anonyme over her som du hisser deg opp over. Men det er altså ikke alle som legger hele livet sitt inn under overskriftene INKLUDERT og UTESTENGT. Det er ikke slik at alt man ikke er bedt med på er man "utestengt" fra.

[sug lut]

Dette er jo bare teit. Selvfølgelig er arbeidsplassen en gruppe. Du velger å jobbe det akkurat som du velger å spille håndball. Å "bare" arbeide et sted er ikke frikort til å oppføre seg som en sosial amøbe. Man tilhører grupper i arbeidslivet like mye som i fritiden. Jævlig slitsomt med folk som tror deres navleber verdens nav.

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

 

Du stryker i logikken. Prøv igjen.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor denne diskusjonen fortsatt pågår sa det kun går på synsing. Hi er ikke her lenger for å kunne fortelle hvor mange som var ansatt på den arbeidsplassen, hvor vidt det er hun selv som har holdt avstand til disse personene og derfor ikke blitt invitert, eller om hun har blitt bevist holdt utenfor.

 

Anonymous poster hash: ef41e...fc1

[Anonym bruker]

Å pålegge andre å invitere de man ikke trives med på private arrangementer handler ikke om å lære dem folkeskikk, men om en pinne du tydeligvis har fått voldsomt langt opp i rassen. Og nå kan du føle deg kjempesmart når du sier at siden jeg er vulgær og uhøflig så manger jeg tydeligvis folkeskikk, og det vil også være feil, jeg har i bøtter og spann, jeg bare velger hvem jeg synes fortjener høflighet og respekt, og det er ikke deg og inkluderingsrunkerne.

Folkeskikken og respekten kan også vise seg i ikke å vifte med selskapet i fjeset på den ene som ikke er invitert.

 

Var selv i selskap på lørdag. De fleste har jo plass begrensninger, noen blir utelatt. Ikke holde det hemmelig, men man trenger ikke prate i overflod både i for og etterkant om den store happening til den som kanskje føler seg på siden.

 

 

 

Anonymous poster hash: 52ca6...a53

[Anonym bruker]

Du må ha et forbannet travelt sosialt liv om det koster deg såååå mye å invitere én ekstra person blant mange.

 

I tillegg tror jeg at du lyver så du tror det selv når du sier at det er helt ok å være utestengt. Det forteller meg at du aldri har opplevd det i ditt liv og ikke har empati og sosiale ferdigheter nok til å forstå hvordan andre har det. Håper jeg forsvant gjennom maskene i din siling av vennskap. Sånne som deg er like flau som doven pepsi max. Urk!

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

Nei, jeg bare kjeder meg fort med kjedelige folk. Og har innsett at livet er for kort til det.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

[Anonym bruker]

Akkurat som noen i tråden har vanskelig for å se at verden ikke sentrerer rundt deres navle. At en selv ikke er hovedpersonen i, og den som definerer enhver situasjon en inngår i.

 

Noen har ikke mulighet til å "sile venner" og er heller ikke opptatt av å dele ut sine vennskap som en sjelden og eksotisk blomst. De vil rett og slett føle seg akseptert og inkludert, uten at det behøver å bety at man skal begynne å renne ned dørene hos hverandre.

 

Anonymous poster hash: 192fb...258

Akkurat som noen i tråden har vanskelig for å se at verden ikke sentrerer rundt deres navle. At en selv ikke er hovedpersonen i, og den som definerer enhver situasjon en inngår i." Ja, eksakt. Man jobber på et sted, man går på et treningsparti klokka 1100, man er mor til to fotballgutter, og man har 100 andre små og store arenaer der man møter folk. Litt avhengig av hvor stor bygda/byen er som man bor i, vil noen av disse sammenhengene overlappe. Noen av de folka som kommer på de samme stedene har flere overlappende områder enn du selv har med dem. Hvordan de inndeler sine bekjente i kretser og nærhet, hvilken relasjon de har til "andre damer på Stamina", "andre på avdeling Nord på jobb" , "andre fotballmammaer" og så videre - det aner vi ingen ting om. Så om 7 fotballmammaer har fest, og du er den åttende, og ikke er med, kan det skyldes tusen ting. At de er slemme og ekskluderende? Kanskje? At de alle gikk på samme barselkurs i 2009 og ble venninner? Mer sannsynlig. At de er svigerinner, gift med en brødreflokk på 7? Mulig. At de synger i samme kor, og dermed kommer til å ha fest med hele koret, der du blir 5.hjulet hvis de ber deg med? Mulig det også. At de har kjent hverandre siden barneskolen og hatt månedlige treff i 25 år? Også mulig. At de liker kristne venner best, og du ikke er kristen? Kanskje. At de alle er engasjert i en nærmiljøsak som ikke involverer deg fordi du bor 1/2 mil unna? Også mulig. At de er vinsmakere og har gått på kurs sammen, og ikke vil bruke kvelden til å bli fulle, men til å diskutere faglig? Mulig. At de er selvstendig næringsdrivende og vil ha nettverksbygging med likesinnede? Mulig. At de skal danse magedans og har sett at du har trebein? Uvanlig, men mulig.

 

Uansett handler ikke andres valg og andres relasjoner og sammenhenger om "hvorfor ikke meg også". Mest handler de sannsynligvis om å aktivt velge dem man føler fellesskap med. Å bli med inn i en sånn gjeng er tveegget. Hvis du vet at de ba deg fordi de var greie, men ikke fordi de syns det du sier eller gjør er interessant - da kan jeg love at du føler deg enda mer utenfor og verdiløs etterpå...

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

[Havhesten]

Kjære HI

 

Jeg synes ikke dette høres greit ut. Jeg ville tatt en av dem til side og sagt at jeg gjerne vil være med, om ikke det går bra?

Bedre være proaktiv og melde seg inn!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du stryker i logikken. Prøv igjen.

Kan du gi et logisk resonnement for at du har rett?

 

Anonymous poster hash: 4b5cf...ed4

[Anonym bruker]

Du stryker i logikken. Prøv igjen.

For du er rasende logisk. Prøv igjen.

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

[Anonym bruker]

Nei, jeg bare kjeder meg fort med kjedelige folk. Og har innsett at livet er for kort til det.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

Egoismen lenge leve.

 

Anonymous poster hash: 653ee...5b1

[Anonym bruker]

Egoismen lenge leve.

 

Anonymous poster hash: 653ee...5b1

Det er ikke egoistisk å velge seg ut 20 mennesker av verdens 7 milliarder.

De som tror de kan være "like gode venner med alle" må jo ha en seriøs tilknytningsforstyrrelse.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

[Anonym bruker]

Det er ikke egoistisk å velge seg ut 20 mennesker av verdens 7 milliarder.

De som tror de kan være "like gode venner med alle" må jo ha en seriøs tilknytningsforstyrrelse.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

Om du velger 20 av 21 i en liten gruppe av 7 milliarder er det det. I tillegg er det en åpenbar mangel på raushet.

Om du inviterer 4 av de 20 er det noe annet.

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

[Anonym bruker]

Om du velger 20 av 21 i en liten gruppe av 7 milliarder er det det. I tillegg er det en åpenbar mangel på raushet.

Om du inviterer 4 av de 20 er det noe annet.

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

Men nå er det ikke "jeg som gjør" det ene eller det andre, da. Kanskje jeg aldri inviterer en sjel.

 

Tråden handler jo om hva man syns er innafor. Jeg prosederer på at jeg ikke kan se at det som foregikk var en krenkelse mot HI. Arbeidsplassen er et sted hvor man er profesjonell. Man kan bli venner med kollegene, men man kan ikke forlange at kolleger (som er venner med hverandre) skal se på en som venn og behandle en som en venn.

 

Og jeg argumenterer også for at ikke alt er en gruppe. Jeg trenger ikke omgås privat med alle som bruker samme bibliotek som meg, eller alle som synger i kor med meg.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

[Anonym bruker]

Men nå er det ikke "jeg som gjør" det ene eller det andre, da. Kanskje jeg aldri inviterer en sjel.

 

Tråden handler jo om hva man syns er innafor. Jeg prosederer på at jeg ikke kan se at det som foregikk var en krenkelse mot HI. Arbeidsplassen er et sted hvor man er profesjonell. Man kan bli venner med kollegene, men man kan ikke forlange at kolleger (som er venner med hverandre) skal se på en som venn og behandle en som en venn.

 

Og jeg argumenterer også for at ikke alt er en gruppe. Jeg trenger ikke omgås privat med alle som bruker samme bibliotek som meg, eller alle som synger i kor med meg.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

Så du synes det er sammenlignbart å snakke om å invitere "alle brukere av biblioteket" med å invitere "alle på jobben"?

Jeg er enig med deg i at man ikke er bestis med alle på jobben, det er ikke jeg heller. Derimot er det ufint, manglende folkeskikk og direkte slemt å utelate én av en godt definert gruppe. Og arbeidsplassen er i mange tilfeller en godt definert gruppe og at du og andre i denne tråden ikke ser at det er en gruppe får meg til å tro at dere har noe begrensede sjelelige evner.

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

[Anonym bruker]

Så du synes det er sammenlignbart å snakke om å invitere "alle brukere av biblioteket" med å invitere "alle på jobben"?

Jeg er enig med deg i at man ikke er bestis med alle på jobben, det er ikke jeg heller. Derimot er det ufint, manglende folkeskikk og direkte slemt å utelate én av en godt definert gruppe. Og arbeidsplassen er i mange tilfeller en godt definert gruppe og at du og andre i denne tråden ikke ser at det er en gruppe får meg til å tro at dere har noe begrensede sjelelige evner.

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

Jada, men mine evner er i alle fall skarpe nok til å skille mellom sak og person. Kjekt å kunne.

 

Men altså - på min jobb er det 150 ansatte. Sier seg selv at alle ikke kan være med meg hjem etter arbeid. Hvor bør jeg trekke grensen? Hvis jeg inviterer noen av de som er på samme avdeling; bør det da inndeles etter hvilket fagområde vi jobber med (da blir vi 29) eller etter hvilket landskap vi har kontorplass i da blir vi 20, (eller 10, ettersom landskapet er delt i to med en halvvegg), men av de 20 er det likevel 6 som ikke er dem av de nevnte 29, for de jobber ikke med samme fagområder.

 

Men hvis det bare gjelder de som jobber med eksakt det samme som jeg, da er vi 8. Men hvis jeg bare skal be damer, da er vi 15 av de 29, men en av de 15 er min nærmeste leder, så det blir litt kleint (ulike nivåer).

 

Så hvis jeg ber under 29 personer, vil jeg uvegerlig fornærme noen. Selv om det altså kun er 6 jeg har personlig vennskap med, og blant dem jobber 2 med et annet fagområde, men sitter i samme kontorlandskap. Av de 4 andre sitter to på et annet landskap, men jobber med samme spesialisering. Den ene er tilfeldigvis også gift med min bestevenninne - men kan jeg be henne uten å be de andres ektefeller da? Av de 6 jeg kjenner godt er det 4 menn og 2 kvinner. Blir det tullete å ikke be bare kvinner eller bare menn da?

 

...og så videre. Når jeg først omgåes noen privat, er det etter helt andre skillelinjer. Og det må man som voksen bare leve med.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

[Anonym bruker]

Jada, men mine evner er i alle fall skarpe nok til å skille mellom sak og person. Kjekt å kunne.

 

Men altså - på min jobb er det 150 ansatte. Sier seg selv at alle ikke kan være med meg hjem etter arbeid. Hvor bør jeg trekke grensen? Hvis jeg inviterer noen av de som er på samme avdeling; bør det da inndeles etter hvilket fagområde vi jobber med (da blir vi 29) eller etter hvilket landskap vi har kontorplass i da blir vi 20, (eller 10, ettersom landskapet er delt i to med en halvvegg), men av de 20 er det likevel 6 som ikke er dem av de nevnte 29, for de jobber ikke med samme fagområder.

 

Men hvis det bare gjelder de som jobber med eksakt det samme som jeg, da er vi 8. Men hvis jeg bare skal be damer, da er vi 15 av de 29, men en av de 15 er min nærmeste leder, så det blir litt kleint (ulike nivåer).

 

Så hvis jeg ber under 29 personer, vil jeg uvegerlig fornærme noen. Selv om det altså kun er 6 jeg har personlig vennskap med, og blant dem jobber 2 med et annet fagområde, men sitter i samme kontorlandskap. Av de 4 andre sitter to på et annet landskap, men jobber med samme spesialisering. Den ene er tilfeldigvis også gift med min bestevenninne - men kan jeg be henne uten å be de andres ektefeller da? Av de 6 jeg kjenner godt er det 4 menn og 2 kvinner. Blir det tullete å ikke be bare kvinner eller bare menn da?

 

...og så videre. Når jeg først omgåes noen privat, er det etter helt andre skillelinjer. Og det må man som voksen bare leve med.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

Du bør invitere etter klare grupper. På ditt arbeidssted er det mange grupper. En gruppe er de damene som jobber på samme sted. Avdelingen er en annen gruppe, de som jobber med akkurat det samme er en tredje gruppe osv. Ingen bør føle seg utestengt så lenge du inviterer alle i en grupoe og under halvparten i noen gruppe annen gruppe.

 

Anonymous poster hash: 4b5cf...ed4

[Anonym bruker]

Jada, men mine evner er i alle fall skarpe nok til å skille mellom sak og person. Kjekt å kunne.

 

Men altså - på min jobb er det 150 ansatte. Sier seg selv at alle ikke kan være med meg hjem etter arbeid. Hvor bør jeg trekke grensen? Hvis jeg inviterer noen av de som er på samme avdeling; bør det da inndeles etter hvilket fagområde vi jobber med (da blir vi 29) eller etter hvilket landskap vi har kontorplass i da blir vi 20, (eller 10, ettersom landskapet er delt i to med en halvvegg), men av de 20 er det likevel 6 som ikke er dem av de nevnte 29, for de jobber ikke med samme fagområder.

 

Men hvis det bare gjelder de som jobber med eksakt det samme som jeg, da er vi 8. Men hvis jeg bare skal be damer, da er vi 15 av de 29, men en av de 15 er min nærmeste leder, så det blir litt kleint (ulike nivåer).

 

Så hvis jeg ber under 29 personer, vil jeg uvegerlig fornærme noen. Selv om det altså kun er 6 jeg har personlig vennskap med, og blant dem jobber 2 med et annet fagområde, men sitter i samme kontorlandskap. Av de 4 andre sitter to på et annet landskap, men jobber med samme spesialisering. Den ene er tilfeldigvis også gift med min bestevenninne - men kan jeg be henne uten å be de andres ektefeller da? Av de 6 jeg kjenner godt er det 4 menn og 2 kvinner. Blir det tullete å ikke be bare kvinner eller bare menn da?

 

...og så videre. Når jeg først omgåes noen privat, er det etter helt andre skillelinjer. Og det må man som voksen bare leve med.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

Jøsses, enten er du dum eller så gjør du deg dummere enn du er.

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

[Anonym bruker]

Men HI har fremdeles ikke gitt et klart svar på om hun ble ekskludert fra et felles jobbarrangement, eller om hun ble tilhører til en mindre vennegjeng sine helgeplaner. Det er ganske vesentlig, ihvertfall i min verden.

 

Jeg forventer ikke at vennegjenger på jobb skal invitere meg når jeg ikke har noe særlig med dem å gjøre privat, selv om det diskuterer det foran meg, og hadde blitt tilsvarende overrasket hvis de hadde forventet en invitasjon fra meg fordi vi tilfeldigvis jobber sammen.

 

Anonymous poster hash: 820d3...f29

[Anonym bruker]

Du bør invitere etter klare grupper. På ditt arbeidssted er det mange grupper. En gruppe er de damene som jobber på samme sted. Avdelingen er en annen gruppe, de som jobber med akkurat det samme er en tredje gruppe osv. Ingen bør føle seg utestengt så lenge du inviterer alle i en grupoe og under halvparten i noen gruppe annen gruppe.

 

Anonymous poster hash: 4b5cf...ed4

Nei, det er nettopp det jeg ikke "bør". Jeg bør og skal være sammen med dem jeg liker og har en nær relasjon til. Å be en eller to ekstra "fordi de sitter på pulten ved siden av" vil være pinlig for alle. I et selskap der 8 kjenner hverandre og den niende bare måtte med for at det ser rart ut å la være, er ingen god situasjon.

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

[Anonym bruker]

Jøsses, enten er du dum eller så gjør du deg dummere enn du er.

 

Anonymous poster hash: 6311d...998

Men jeg evner fortsatt å unngå karakterisere deg med skjellsord og merkelapper. Og det gjør meg jo til mindre av en mobber enn visse andre, selv om jeg bevisst velger vennskap utfra kontakt...

 

Anonymous poster hash: f08f8...e75

[Anonym bruker]

Du bør invitere etter klare grupper. På ditt arbeidssted er det mange grupper. En gruppe er de damene som jobber på samme sted. Avdelingen er en annen gruppe, de som jobber med akkurat det samme er en tredje gruppe osv. Ingen bør føle seg utestengt så lenge du inviterer alle i en grupoe og under halvparten i noen gruppe annen gruppe.

 

Anonymous poster hash: 4b5cf...ed4

Men, var ikke det dette hun prøvde å komme frem til var vanskelig? Velger hun kjønn på avdelingen så er sjefen og av samme kjønn, velger hun hele avdelingen blir det for mange, velger hun faggrupper så blir det skjevt ift kjønnet.. Det er pokker ikke enkelt... Men, når man er voksen så har man redskaper til å kunne finne ut av slike problemer. Det har ikke barna i like stor grad...

 

Anonymous poster hash: ef41e...fc1