Myten om den onde stemor

[Anonym bruker]

Har du hatt en stemor fra helvete? Eller har barna dine det?

Har lest mye her inne og reagerer ofte på tråder om stemødre som behandler stebarna som en pariakaste 😱

Som voksen blir jeg sjokkert, som stemor selv skjønner jeg ikke at det er mulig!?!

Stakkars barn!

 

Anonymous poster hash: 0c65d...872

[Anonym bruker]

Jeg hadde stemor fra helvete ja! Det var så ille at jeg skulle ønske hun ikke overlevde da hun fikk kreft! Nå som voksen godtar jeg henne, kan prate med henne og møte henne. Er ikke sint, men hun var IKKE snill mens hun var sammen med min far. Dessverre. Jeg er derimot veldig glad for at jeg ikke orker og gidder å være bitter, og lar henne få muligheten til å få en sjanse til selvom jeg veldig sjeldent ser henne (så henne nylig for første gang på 2 år)

Anonymous poster hash: 6f992...2d8

[Anonym bruker]

Jeg hadde en dårlig stemor som var kald, ikke inkluderte meg og min bror i noe og behandlet oss dårlig. Jeg er selv stemor og var nok en svært god en frem til jeg fikk egne barn. Da skjedde det noe i meg som har gjort det mye vanskeligere, jeg klarer liksom ikke å gi like mye av meg selv og vise like mye følelser som jeg gjorde før jeg fikk barn. Men jeg jobber mye med det og prøver hardt å ikke la det vises, selv om hun nok merker det uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd, hadde håp om at det kun var hormoner, men det henger i en del enda selv om barnet mitt er straks to år. 

Anonymous poster hash: ec083...e52

[Anonym bruker]

Har fått høre min del at jeg er stemor fra helvete her inne. Mine stebarn har nok også tenkt den tanken, opp igjennom oppveksten, og gjør det sikkert enda fra tid til annen.

 

De er nå alle i 20 årene, og vi har stortsett veldig bra forhold nå.

 

I jula snakket vi om da de var små. De fortalte at de husket jeg kom inn med ekte juletre, med fin pynt på. Faren var temmelig stusselig på interiør fronten.

Yngste sa hun husket de fikk åpne en pakke hver på lille julaften, med finfine juletrekuler, som var bare deres, og hun pekte på sin.

 

Nå når en av de haddd det vanskelig måtte jeg hjelpe gjennom en annen, for resten av oss visste at om rådet og pengene hadde kommet fra meg ville det der og da blitt avvist. For jeg er jo jævelen selv.

 

En annen gang så er det helt bra. De vet de kan stole på meg alle sammen.

Den ene liker meg ikke så godt. Den andre liker meg bra.

 

De vet alle at de kan komme til meg, de vet også alle at jeg liker de, og liker når de kommer.

 

Det er en egen dynamikk dette med stebarn. Som stemor kan du ikke vinne. Du er ikke ønsket så uansett, og sånn er det kanskje også for barna. Fordi om en som voksen må holde masken,

 

En må alltid vise respekt. Så blir det bra til slutt.

 

Anonymous poster hash: 3a88e...eef

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg hadde en ond stemor.

Hun klippet meg guttekort, brant ørene mine med krølltang, dyttet fisk ned i halsen på meg så jeg spydde, tok meg med på sopptur og tvang meg til å spise all soppen jeg hadde plukket.

 

Jeg hadde veldig vannskrekk og en gang tvang hun meg til å svømme over en kald elv , jeg fikk panikk og holdt på å drukne.

Hun tvang meg til å snakke finsk ( hun var finsk)

Jeg måtte drikke melk og spise yoghurt selvom jeg ikke tåler melkeprodukter.

 

Hun nektet meg å dra til moren min , så jeg så ikke moren min på 1år , det endte med at min mor kom å kidnappet meg på skolen når jeg var 9 år.

[Anonym bruker]

Har du hatt en stemor fra helvete? Eller har barna dine det?

Har lest mye her inne og reagerer ofte på tråder om stemødre som behandler stebarna som en pariakaste 😱

Som voksen blir jeg sjokkert, som stemor selv skjønner jeg ikke at det er mulig!?!

Stakkars barn!

 

Anonymous poster hash: 0c65d...872

Min sønn har hatt en stefar som behandlet ham skikkelig dårlig, men hvis du spør mannen selv, var det hele tiden jeg som var problemet. Fordi jeg ikke godtok det og stadig gikk i konflikt når hans barn skulle foretrekkes, bortskjemmes, ha fordeler, større gaver og egne regler (om noen), mens mitt barn ikke skulle verken sees eller høres.

 

Anonymous poster hash: 3d276...5ec

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde en dårlig stemor som var kald, ikke inkluderte meg og min bror i noe og behandlet oss dårlig. Jeg er selv stemor og var nok en svært god en frem til jeg fikk egne barn. Da skjedde det noe i meg som har gjort det mye vanskeligere, jeg klarer liksom ikke å gi like mye av meg selv og vise like mye følelser som jeg gjorde før jeg fikk barn. Men jeg jobber mye med det og prøver hardt å ikke la det vises, selv om hun nok merker det uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd, hadde håp om at det kun var hormoner, men det henger i en del enda selv om barnet mitt er straks to år.

 

Anonymous poster hash: ec083...e52

Men barnet har da en annen mor? Eller er du den eneste voksne kvinnen i stebarnets liv?

 

For med mindre den ekte moren er død, skal ikke dette ha noe å si. Du er i din fulle rett til å føle annerledes overfor ditt eget barn. Problemene startet jo først når man begynner å handle som om de to barna har ulik verdi.

 

Anonymous poster hash: 3d276...5ec

[Anonym bruker]

Jeg har den ondeste stemor, det har jeg fått bekreftet fra mange hold. Hun er det kaldeste og mest aggressive mennesket jeg har møtt. Pappa er manipulert av henne til å tro at det er normalt å være menneskefiendtlig, frekk og iskald.

 

Jeg og broren min måtte flytte inn hos pappa og henne da vår mor ble psykisk syk. Stemor viste aldri ett flik av medfølelse eller omsorg. Hun førte ikke en vanlig samtale med oss én eneste gang i løpet av to år. Var vi i samme rom var det aggressiv stillhet og smelling med døra når hun gikk ut. Hun kommuniserte kun via nedlatende og hånende kommentarer i samtaler mellom meg og pappa. Hun fnøys og hånflirte om jeg fortalte noe jeg var stolt av. Hun kjeftet og bannet og ble på kanten til voldelig (kom mot oss og lot som hun skulle slå oss) dersom jeg og broren min kranglet, bråkte eller spiste mat andre plasser enn på kjøkkenet. Til og med om vi glemte å lukke en dør, smelte hun den igjen så hardt at hele huset ristet.

Vi var da altså 8 og 10 år gamle, og hadde blitt revet bort fra vår elskede mor. Selvsagt ble vi psykisk skadet av å leve sånn. Jeg har sosial angst, meget lav selvfølelse og lammet fra å ta avgjørelser eller å ta ordet i en forsamling. Jeg mistenker at jeg har personlighetsforstyrrelse. Jeg stoler på INGEN (bortsett fra min fantastiske samboer). Broren min har vært alvorlig deprimert og er avgengig av å ha samboer og barn rundt seg hele tiden.

Stemor... eksisterer ikke for meg mer. Hun er tilstede ved ulike familiesammenkomster, men hun er som luft for meg. Hun gratulerte oss ikke engang da vi fikk siste barn. Lirte kun ut av seg at dåpen skulle hun ikke komme i, fordi vi døpte kun for å få gaver (hun var heller ikke invitert, men jeg sa ingenting). Hun kan godt bare forsvinne fullstendig gradene jord, da tror jeg at vi alle får det bedre (min far inkludert).

 

Jeg har selv vært stemor en kort periode. Jeg ble glad i de barna, fordi de var uskyldige barn og trengte all den omsorgen de kunne få. Kun et ondt og psykopatisk menneske kunne behandlet barn som min stemor gjorde.

 

Anonymous poster hash: a15af...c77

[Anonym bruker]

Hadde ikke en stemor. Hadde flere som ramlet inn og ut av livet vårt. De fleste nærmere oss i alder enn faren vår. Ble låst inne på rom, kastet ut om vinteren uten klær, tvunget til å begynne å røyke da jeg var 13, tvunget til å gå i skinnbukser.. jeg husker ikke alt fra alle, for det var en lang periode med mange damer. Skkkert 15-20 på 10 år. Så jeg sluttet å snakke med han og trakk meg unna. Han og kona hans ble invitert i bryllupet til søsteren min i sommer. Han har åpenbart endelig funnet en dame på sin egen alder og tatt over hennes barn og barnebarn. Han får kose seg med det.

 

Mine barn har stemor. Jeg har aldri hilst på henne selv om hun har vært der i 2, snart 3 år. Ene barnet sier hun er grei nok og liker hennepå dagen, men ikke om kvelden, andre sier at hun ikke er grei og overkjører alle regler far har satt og kommer med egne regler. De begge sier at hennes barn får mer oppmerksomhet av begge de voksne enn det de får og de er litt sinte fordi at når de legger seg, så får barnet hennes sitte oppe og se film og spise godteri sammen med de voksne, mens de må rydde og vaske rommet for å få godteri. Tar stadig opp med eksen at de må jobbe med forholdet til barnet som ikke liker henne. Der er det virkelig hat. Han er like lite handlingens mann. Baret som ikke liker henne nekter å være der de helgene hun er der, og far sier det er OK i stedet for å fikse det. Sette foten ned til en dame er visst ikke lov det.

 

Anonymous poster hash: 65676...d76

[Anonym bruker]

Jeg har den ondeste stemor, det har jeg fått bekreftet fra mange hold. Hun er det kaldeste og mest aggressive mennesket jeg har møtt. Pappa er manipulert av henne til å tro at det er normalt å være menneskefiendtlig, frekk og iskald.

 

Jeg og broren min måtte flytte inn hos pappa og henne da vår mor ble psykisk syk. Stemor viste aldri ett flik av medfølelse eller omsorg. Hun førte ikke en vanlig samtale med oss én eneste gang i løpet av to år. Var vi i samme rom var det aggressiv stillhet og smelling med døra når hun gikk ut. Hun kommuniserte kun via nedlatende og hånende kommentarer i samtaler mellom meg og pappa. Hun fnøys og hånflirte om jeg fortalte noe jeg var stolt av. Hun kjeftet og bannet og ble på kanten til voldelig (kom mot oss og lot som hun skulle slå oss) dersom jeg og broren min kranglet, bråkte eller spiste mat andre plasser enn på kjøkkenet. Til og med om vi glemte å lukke en dør, smelte hun den igjen så hardt at hele huset ristet.

Vi var da altså 8 og 10 år gamle, og hadde blitt revet bort fra vår elskede mor. Selvsagt ble vi psykisk skadet av å leve sånn. Jeg har sosial angst, meget lav selvfølelse og lammet fra å ta avgjørelser eller å ta ordet i en forsamling. Jeg mistenker at jeg har personlighetsforstyrrelse. Jeg stoler på INGEN (bortsett fra min fantastiske samboer). Broren min har vært alvorlig deprimert og er avgengig av å ha samboer og barn rundt seg hele tiden.

Stemor... eksisterer ikke for meg mer. Hun er tilstede ved ulike familiesammenkomster, men hun er som luft for meg. Hun gratulerte oss ikke engang da vi fikk siste barn. Lirte kun ut av seg at dåpen skulle hun ikke komme i, fordi vi døpte kun for å få gaver (hun var heller ikke invitert, men jeg sa ingenting). Hun kan godt bare forsvinne fullstendig gradene jord, da tror jeg at vi alle får det bedre (min far inkludert).

 

Jeg har selv vært stemor en kort periode. Jeg ble glad i de barna, fordi de var uskyldige barn og trengte all den omsorgen de kunne få. Kun et ondt og psykopatisk menneske kunne behandlet barn som min stemor gjorde.

 

Anonymous poster hash: a15af...c77

 

​Jeg blir faktisk litt dårlig av å lese dette innlegget ditt.

Din stakkars far som ikke beskyttet deg mot styggedommen, han var manipulert av den fæle dama.

 

​En annen måte å se det på er at faren din ville være hos dette mennesket tiltross for at hun var stygg mot hans barn, at han var en egoistisk mann. Det finnes faktisk ingen unnskyldning.

 

 

​Det gjelder både i forhold til mine stebarn, og i forhold til mine egne barn. Om jeg var helt jævlig mot mine stebarn, så måtte deres far ha kvittet seg med meg.

​Om mine barns far, eller deres besteforeldre, eller også halvsøsken er jævlig mot mine barn, så er det  min plikt å beskyte dem, om jeg er manipulert eller ikke.

​Det er en plikt som forelder å ivareta sine barn, og gjør man det ikke så svikter man, det finnes faktisk ingen unnskyldning for en forelder å stå på sidelinjen og se at noen mobber ens barn.

 

​Det er faktisk 10 ganger verre at en far neglisjerer sine barn på det vise, enn at en stemor er kald mot sine stebarn.

 

Anonymous poster hash: 3a88e...eef

[Anonym bruker]

Aldri! Verken stemor eller stefar 😊

 

Anonymous poster hash: e4f8b...3d1

[Anonym bruker]

I løpet av mitt 16 år lange liv har jeg hatt 4 stemødre og alle de har vært super snille. Kanskje verdens snilleste? Uansett, jeg elske alle dem og for meg har det vært like vondt og vanskelig når det har skilt seg hver ene gang. Nå har faren min ingen, men han har kontakt med hun ene av dem. Hun ønsker å komme tilbake, eg har også lyst at hun skal gjer det. 

 

 

Hahahaha føler meg på ein måte rar som er så glad i stemødrene jeg har hatt, men det har vært så kjekke mennesker at det ikke går an å ikke elske dem. I tillegg tror jeg det har litt å sei hvordan du er selv som stebarn. Så på en måte kommer den gylne regelen inn i bilde. Jeg har alltid vært med dem slik jeg vil at de skal være med meg, så jeg har fått det samme tilbake. 

 

Så det er ikke alle stemødre som er fra helvete, noen kommer fra paradis også

Anonymous poster hash: 586c2...ed8

[Anonym bruker]

 

​Jeg blir faktisk litt dårlig av å lese dette innlegget ditt.

Din stakkars far som ikke beskyttet deg mot styggedommen, han var manipulert av den fæle dama.

 

​En annen måte å se det på er at faren din ville være hos dette mennesket tiltross for at hun var stygg mot hans barn, at han var en egoistisk mann. Det finnes faktisk ingen unnskyldning.

 

 

​Det gjelder både i forhold til mine stebarn, og i forhold til mine egne barn. Om jeg var helt jævlig mot mine stebarn, så måtte deres far ha kvittet seg med meg.

​Om mine barns far, eller deres besteforeldre, eller også halvsøsken er jævlig mot mine barn, så er det min plikt å beskyte dem, om jeg er manipulert eller ikke.

​Det er en plikt som forelder å ivareta sine barn, og gjør man det ikke så svikter man, det finnes faktisk ingen unnskyldning for en forelder å stå på sidelinjen og se at noen mobber ens barn.

 

​Det er faktisk 10 ganger verre at en far neglisjerer sine barn på det vise, enn at en stemor er kald mot sine stebarn.

 

Anonymous poster hash: 3a88e...eef

I grunnen enig med deg. Pappa var og er totalt kontrollert av henne. Han kjører i to timer for å besøke oss en gang i blant, men hun ringer alltid og befaler at han kommer hjem til middag.

Det rare er at jeg bærer ikke nag til pappa. Han er så snill og god, og jeg syns så synd på han at det å kutte dem ut ville vært hjerteknusende for oss alle. Da er det bedre å holde kontakten, og heller måtte være i samme rom som det onde beistet av og til. Hun har ingen makt over oss lenger, og hevnen med å behandle henne som luft er bedre enn å kutte kontakten med pappa. Jeg tror hun hadde likt om vi kuttet all kontakt. Så der får hun ikke viljen sin.

 

 

 

Anonymous poster hash: a15af...c77

[Anonym bruker]

 

I løpet av mitt 16 år lange liv har jeg hatt 4 stemødre og alle de har vært super snille. Kanskje verdens snilleste? Uansett, jeg elske alle dem og for meg har det vært like vondt og vanskelig når det har skilt seg hver ene gang. Nå har faren min ingen, men han har kontakt med hun ene av dem. Hun ønsker å komme tilbake, eg har også lyst at hun skal gjer det.

 

 

Hahahaha føler meg på ein måte rar som er så glad i stemødrene jeg har hatt, men det har vært så kjekke mennesker at det ikke går an å ikke elske dem. I tillegg tror jeg det har litt å sei hvordan du er selv som stebarn. Så på en måte kommer den gylne regelen inn i bilde. Jeg har alltid vært med dem slik jeg vil at de skal være med meg, så jeg har fått det samme tilbake.

 

Så det er ikke alle stemødre som er fra helvete, noen kommer fra paradis også

 

Anonymous poster hash: 586c2...ed8

Oj sann, det mest fornuftige og nyanserte innlegget jeg har sett her inne på lenge er skrevet av en 16-åring!

Tommel opp til deg, noe sier meg at du kommer til å få et flott liv fordi du har evnen til å fokusere på blomstene istedenfor gråsteinene i livet ditt

 

Anonymous poster hash: 93dbf...4eb

[Anonym bruker]

Oj sann, det mest fornuftige og nyanserte innlegget jeg har sett her inne på lenge er skrevet av en 16-åring!

Tommel opp til deg, noe sier meg at du kommer til å få et flott liv fordi du har evnen til å fokusere på blomstene istedenfor gråsteinene i livet ditt

 

Anonymous poster hash: 93dbf...4eb

 

Herregud, for en holdning ! Innlegget er da verken mer eller mindre fornuftig eller nyansert enn alle de andre i tråden. Det er bare ulike erfaringer de har.

 

Anonymous poster hash: 5d13d...713

[Anonym bruker]

 

I løpet av mitt 16 år lange liv har jeg hatt 4 stemødre og alle de har vært super snille. Kanskje verdens snilleste? Uansett, jeg elske alle dem og for meg har det vært like vondt og vanskelig når det har skilt seg hver ene gang. Nå har faren min ingen, men han har kontakt med hun ene av dem. Hun ønsker å komme tilbake, eg har også lyst at hun skal gjer det. 

 

 

Hahahaha føler meg på ein måte rar som er så glad i stemødrene jeg har hatt, men det har vært så kjekke mennesker at det ikke går an å ikke elske dem. I tillegg tror jeg det har litt å sei hvordan du er selv som stebarn. Så på en måte kommer den gylne regelen inn i bilde. Jeg har alltid vært med dem slik jeg vil at de skal være med meg, så jeg har fått det samme tilbake. 

 

Så det er ikke alle stemødre som er fra helvete, noen kommer fra paradis også

 

Anonymous poster hash: 586c2...ed8

 

Hva gjør du her inne som sekstenåring, egentlig?

 

Anonymous poster hash: 33b12...e5a

[Anonym bruker]

 

Hva gjør du her inne som sekstenåring, egentlig?

 

Anonymous poster hash: 33b12...e5a

 

kom over forumet i fritimen, mens eg surfa på nettet

 

Anonymous poster hash: 586c2...ed8

[Anonym bruker]

Oj sann, det mest fornuftige og nyanserte innlegget jeg har sett her inne på lenge er skrevet av en 16-åring!

Tommel opp til deg, noe sier meg at du kommer til å få et flott liv fordi du har evnen til å fokusere på blomstene istedenfor gråsteinene i livet ditt

 

Anonymous poster hash: 93dbf...4eb

takk skal du ha

 

Anonymous poster hash: 586c2...ed8

[Anonym bruker]

Har hatt ei stemor, anser ikke hun som pappa bodde med etter jeg ble voksen, som stemor. Selv om hun og var ei fin dame.

 

Men hun jeg hadde som stemor gjennom oppveksten min var bare snill med meg😊 Tok meg med på turer, var masse ute med meg, kjøpte ting til meg og viste at hun var glad i meg. Også etter det ble slutt med pappa. Mistet litt kontakten med henne, nå er hun dessverre død.

 

Anonymous poster hash: 3b853...0a4

[Anonym bruker]

Har du hatt en stemor fra helvete? Eller har barna dine det?

Har lest mye her inne og reagerer ofte på tråder om stemødre som behandler stebarna som en pariakaste 😱

Som voksen blir jeg sjokkert, som stemor selv skjønner jeg ikke at det er mulig!?!

Stakkars barn!

 

Anonymous poster hash: 0c65d...872

Bruker Anonym knappen her. Jeg hadde en stemor fra helvette. Hun var alkoholiker. Faren min tok selvmord. Viste seg i etterkant at det ikke var et selvmord, og at hun hadde en finger med i spillet når det gjaldt hans død.

 

Anonymous poster hash: a4605...2f6

[Anonym bruker]

I grunnen enig med deg. Pappa var og er totalt kontrollert av henne. Han kjører i to timer for å besøke oss en gang i blant, men hun ringer alltid og befaler at han kommer hjem til middag.

Det rare er at jeg bærer ikke nag til pappa. Han er så snill og god, og jeg syns så synd på han at det å kutte dem ut ville vært hjerteknusende for oss alle. Da er det bedre å holde kontakten, og heller måtte være i samme rom som det onde beistet av og til. Hun har ingen makt over oss lenger, og hevnen med å behandle henne som luft er bedre enn å kutte kontakten med pappa. Jeg tror hun hadde likt om vi kuttet all kontakt. Så der får hun ikke viljen sin.

 

 

 

Anonymous poster hash: a15af...c77

For en ryggradsløs pjalt.

 

Anonymous poster hash: 3d276...5ec

[Anonym bruker]

Bruker Anonym knappen her. Jeg hadde en stemor fra helvette. Hun var alkoholiker. Faren min tok selvmord. Viste seg i etterkant at det ikke var et selvmord, og at hun hadde en finger med i spillet når det gjaldt hans død.

 

Anonymous poster hash: a4605...2f6

Oj da

 

 

 

Anonymous poster hash: 586c2...ed8

[Anonym bruker]

For en ryggradsløs pjalt.

 

Anonymous poster hash: 3d276...5ec

Ja. Han er intelligent som fy, vært høyt på strå innen oljeindustrien hele arbeidslivet. Men når det kommer til kvinner, har han funnet den verste.

 

Anonymous poster hash: a15af...c77

[Anonym bruker]

Mange tragiske historier her 😢

Mange veike Pappaer som ikke evnet å beskytte barna sine, i mine øyne er det minst like ille...!

Hi

 

Anonymous poster hash: 0c65d...872

[Anonym bruker]

Mange tragiske historier her 😢

Mange veike Pappaer som ikke evnet å beskytte barna sine, i mine øyne er det minst like ille...!

Hi

 

Anonymous poster hash: 0c65d...872

Nesten verre. De onde stemødrene kan man nesten "unnskylde" med (eller avskrive med) at de ikke kan ventes å føle ømhet for fremmede barn. Men fedrene! Som skulle ha elsket ungene? Og likevel holder ut å se dem bli plaget?!

 

Anonymous poster hash: 3d276...5ec