Er dette depresjon eller bare livet?

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra en jobb som potensielt kunne gitt veldig høy lønn om jeg stod på, til en som har høy fastlønn uansett innsatsen min (statlig saksbehandler). Jeg har barn på 2 og 7, hvor eldste har atferdsvansker og vansker med å finne seg tilrette på skolen.

 

Anonymous poster hash: 69365...4fc

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra en jobb som potensielt kunne gitt veldig høy lønn om jeg stod på, til en som har høy fastlønn uansett innsatsen min (statlig saksbehandler). Jeg har barn på 2 og 7, hvor eldste har atferdsvansker og vansker med å finne seg tilrette på skolen.

 

Anonymous poster hash: 69365...4fc

Tusen takk for svar. 

 

Anonymous poster hash: 93272...ada

[sug lut]

HI,

Sånn som du fremstår i tråden her virker du som en som virkelig vil være interessant og god å bli kjent med, og det får meg til å tenke at den bygda du bor i ikke vet sitt eget beste når den ikke slipper deg inn. Jeg håper virkelig noen ser deg, møter deg ordentlig og blir dine venner om dere tar steget og flytter.

[Anonym bruker]

Har faktisk vært omtrent der du er nå. Flyttet til mannens hjembygd etter endt utdanning. Mannen hadde foreldre, tanter/onkler der, ingen venner, ingen søsken, ingen søskenbarn. Vi bodde der to år. Da insisterte jeg at vi skulle flytte til en småby 40 min kjøring unna, der jeg hadde familie. Det var utrolig vanskelig å bli venner med noen, kjente mange i bygda, men fikk ingen gode venner, alle hadde jo sine godt etablerte nettverk av venner og familie. Et av barna fant seg ikke til rette i det hele tatt, ble også henvist videre, men det ble konkludert med at han bare vantrivdes og savnet det store miljøet i byen spm han kom fra. Vi flyttet, og har det mye bedre nå.

 

Det som ble veldig tydelig er at mannen min trenger ikke noe sosialt liv utover arbeidskolleger som han bare møter på jobb og kjernefamilien, mens jeg trenger venner, familie i livet mitt.

 

Anonymous poster hash: ab0f3...a68

Så like våre opplevelser er.. og den innsikten i mannen sine kontra dine behov var interressant. Det går opp for meg at min samboer er veldig fornøyd med å bare være oss han også. Han er også veldig sosial på jobb (stort miljø, masse festlige aftener med kunder, osv.) og får dekt behovet sitt der. Mine kollegaer er snille, men ekstremt konservative og hjemmekjære. Men samtidig så sier samboeren min at det er for lite folk i denne bygda, og at mulighetene er få.

 

Og tenk det - at våre barn er så prisgitt våre valg av bosted. Det er et stort ansvar, og jeg tar ikke lett på det, kjenner jeg. Vil være mye sikrere i mitt valg enn det jeg er nå.

Godt å høre at dere fant ut av det så fort :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: b6722...696

[Anonym bruker]

HI,

Sånn som du fremstår i tråden her virker du som en som virkelig vil være interessant og god å bli kjent med, og det får meg til å tenke at den bygda du bor i ikke vet sitt eget beste når den ikke slipper deg inn. Jeg håper virkelig noen ser deg, møter deg ordentlig og blir dine venner om dere tar steget og flytter.

Gode ord, tusen takk. Jeg har nok mine kvaliteter, men har ofte følt at jeg ikke samsvarer med det som verdsettes i dette miljøet på bygda. Jeg har vel ikke funnet 'mine' mennesker. Og jeg forstår at jeg ikke er den eneste som har det sånn. Skulle ønske alle ensomme sjeler kunne finne hverandre :-)

HI

 

Anonymous poster hash: b6722...696