Skuffa. Er jeg realistisk eller hysterisk?

[Anonym bruker]

Vi har et barn som blir 3 år til høsten.

Jeg har så lyst å gi barnet et søsken. Vi er begge studenter, men jeg ser ikke det som noe hinder.

Det gjør imidlertid samboer. Jeg ble så skuffa i går da temaet kom på bane og han sa noe sånn som "jeg vil mest sannsynlig ha flere barn, men ikke før du er ferdig utdannet". Jeg er ferdig i juni 2018 og det virker som en evighet til. Jeg er 30 år så jeg ser ikke hensikten med å vente "en evighet". Bør jeg ta noen prøver for å sjekke fertiliteten? Jeg kjenner den biologiske klokke tikke, har jeg grunn til det? Jeg ble gravid med en gang sist, men hvordan kan jeg vite at det blir like enkelt denne gangen?

Jeg orker ikke tanken på "bare" ett barn. Jeg vil ha minst ett til.

 

Anonymous poster hash: a5881...59e

[Anonym bruker]

Mitt første barn kom da jeg var 31. Tror du kan ta DET rolig

 

Anonymous poster hash: cce90...496

[Anonym bruker]

Du er hysterisk. Det ER smart å vente til du nå ha utdannelsen i boks, det er jo bare et år til!

 

Anonymous poster hash: 9ed09...2b9

[Anonym bruker]

Du er ferdig om ett år. enig med samboer altså. utdanning jobb - så barn !  

Jeg fikk første da jeg var 33. 

Anonymous poster hash: 34a7e...df2

[Anonym bruker]

Å få barn under utdanning har jeg veldig god erfaring med. Men dere må selvsagt være enige, og ha økonomi til det.

 

Ville ikke stresset med alderen din på flere år ennå, men kjedelig med for stort aldersspenn mellom søsken.

 

Anonymous poster hash: ae19b...0b3

[Anonym bruker]

Jeg personlig ville ha blitt skuffet av samboer. Ikke pga alderen, men pga aldersspennet mellom søsken.

 

Jeg syntes det var topp å bli foreldre som studenter. Og ikke fullt så topp å bli gravid i helt ny jobb. Men det er jo noe dere sammen må finne ut av.

 

Jeg ville ikke uroet meg for din alder på noen år.

 

Anonymous poster hash: e21a1...ab7

[Anonym bruker]

Jeg hadde også blitt skuffa, så jeg forstår deg. Har fått to relativt tette barn under utdanning. Da jeg var ferdig utdannet hadde barna vokst til litt og jeg fikk raskt en jobb jeg trives i. For oss var det viktig at alderspennet mellom barna ikke ble for stort. Mye viktigere enn å ha jobb på plass. Jobb ordner seg på sikt uansett 😊

 

Anonymous poster hash: dfb5e...cc3

[Anonym bruker]

Det er snakk om å vente ett år. Kjære tid!

Helt enig med samboeren din. Vent!

Latterlig å utsette utdannelsen, når du kun har 1 år tilbake.

 

Ingen grunn til å stresse. Jeg har et barn på 6 år, og jeg må vente 2 år til pga studier.

 

Forresten: Det er 4,5 år mellom meg og min søster, og vi er de aller beste venner!

 

Anonymous poster hash: 3aca6...789

[Anonym bruker]

Du er hysterisk. Mannen din har rett.

 

Anonymous poster hash: 16a02...6ef

[Anonym bruker]

Fikk selv to barn under studiene, og har bare positive erfaringer med det. 18 mnd mellom dem. Barns gjorde meg til en svært strukturert student. Jeg gikk selvfølgelig glipp av mye sosialt, men det gikk helt fint.

 

Anonymous poster hash: 03a38...863

[Anonym bruker]

Jeg forstår frustrasjonen din! I terorien blir det ikke bare ett års venting. Du er ferdig våren 2018, begynner trolig i jobb og har 6 måneders prøvetid før du har fast stilling. Og det er vel ikke videre populært i bli gravid i samme øyeblikk som arbeidskontrakten er signert.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3628d...5cd

[Anonym bruker]

Det er snakk om å vente ett år. Kjære tid!

Helt enig med samboeren din. Vent!

Latterlig å utsette utdannelsen, når du kun har 1 år tilbake.

 

Ingen grunn til å stresse. Jeg har et barn på 6 år, og jeg må vente 2 år til pga studier.

 

Forresten: Det er 4,5 år mellom meg og min søster, og vi er de aller beste venner!

 

Anonymous poster hash: 3aca6...789

Så fint at du og din søster har god relasjon til tross for "stor" aldersforskjell. Du er sikkert mye yngre enn meg da 😉 og kan fint vente til du er ferdig med utdannelse. Jeg synes det virker som "alle" på 30 år har fått de barn de skal ha, men det kan være innbildning fra min side. HI

 

Anonymous poster hash: a5881...59e

[Anonym bruker]

Mitt første barn kom da jeg var 31. Tror du kan ta DET rolig

 

Anonymous poster hash: cce90...496

Takk 😉 Hvor mange barn har du nå?

 

Anonymous poster hash: a5881...59e

[Anonym bruker]

Du er hysterisk. Det ER smart å vente til du nå ha utdannelsen i boks, det er jo bare et år til!

 

Anonymous poster hash: 9ed09...2b9

Ja, jeg vet at det er bare ett år til, men akkurat nå føles ett år som en hel evighet. Det gjør ikke akkurat saken bedre at en del har spurt "nå er det vel på tide med nummer 2?"

 

Anonymous poster hash: a5881...59e

[Anonym bruker]

 

Du er ferdig om ett år. enig med samboer altså. utdanning jobb - så barn !

Jeg fikk første da jeg var 33.

 

Anonymous poster hash: 34a7e...df2

Virker som de fleste er enig med samboeren min. Han mener at vi må ha flere ting på plass før vi setter flere barn til verden.

 

Anonymous poster hash: a5881...59e

[Anonym bruker]

Jeg personlig ville ha blitt skuffet av samboer. Ikke pga alderen, men pga aldersspennet mellom søsken.

 

Jeg syntes det var topp å bli foreldre som studenter. Og ikke fullt så topp å bli gravid i helt ny jobb. Men det er jo noe dere sammen må finne ut av.

 

Jeg ville ikke uroet meg for din alder på noen år.

 

Anonymous poster hash: e21a1...ab7

Noen år, hva vil det si? Har hørt flere fagfolk som har sagt sagt at kroppen er best rustet i 20-årene, men det står jo ikke skrevet i stein. Er det fra 35 år at fruktbarheta kan synke?

 

Anonymous poster hash: a5881...59e

[Anonym bruker]

Jeg hadde også blitt skuffa, så jeg forstår deg. Har fått to relativt tette barn under utdanning. Da jeg var ferdig utdannet hadde barna vokst til litt og jeg fikk raskt en jobb jeg trives i. For oss var det viktig at alderspennet mellom barna ikke ble for stort. Mye viktigere enn å ha jobb på plass. Jobb ordner seg på sikt uansett 😊

 

Anonymous poster hash: dfb5e...cc3

Fint å høre at noen er enig med meg. Hvordan få samboer til å skjønne dette? HI

 

Anonymous poster hash: a5881...59e

[Anonym bruker]

Jeg personlig ville ha blitt skuffet av samboer. Ikke pga alderen, men pga aldersspennet mellom søsken.

 

Jeg syntes det var topp å bli foreldre som studenter. Og ikke fullt så topp å bli gravid i helt ny jobb. Men det er jo noe dere sammen må finne ut av.

 

Jeg ville ikke uroet meg for din alder på noen år.

 

Anonymous poster hash: e21a1...ab7

Veldig enig i dette. Syntes det var helt topp å få barn som student, mye mer fleksibel, lettere å tilpasse og roligere liv med færre tidsfrister.

Mye mer stressende å sjonglere småbarnstid og arbeidsliv, spesielt når man er ny i jobben, ikke helt "inni ting" og opptatt av å gjøre et godt inntrykk så man på sikt får fast ansettelse (noe som er viktig med tanke på huslån og andre ting). Dersom man er i vikariat og blir gravid kan man jo ikke være sikker på å ha jobb å gå tilbake til etter endt permisjon.

Tror ikke mannen din har undersøkt ordentlig i forhold til det han uttaler seg om, det går nok mye på synsing. Derfor ville jeg ikke tatt hans ord for sannhet, og forlangt at dere undersøkte ordentlig før og imot å vente - ikke bare gått med på hans løsning uten videre.

 

Anonymous poster hash: 33978...0da

[Anonym bruker]

Veldig enig i dette. Syntes det var helt topp å få barn som student, mye mer fleksibel, lettere å tilpasse og roligere liv med færre tidsfrister.

Mye mer stressende å sjonglere småbarnstid og arbeidsliv, spesielt når man er ny i jobben, ikke helt "inni ting" og opptatt av å gjøre et godt inntrykk så man på sikt får fast ansettelse (noe som er viktig med tanke på huslån og andre ting). Dersom man er i vikariat og blir gravid kan man jo ikke være sikker på å ha jobb å gå tilbake til etter endt permisjon.

Tror ikke mannen din har undersøkt ordentlig i forhold til det han uttaler seg om, det går nok mye på synsing. Derfor ville jeg ikke tatt hans ord for sannhet, og forlangt at dere undersøkte ordentlig før og imot å vente - ikke bare gått med på hans løsning uten videre.

 

Anonymous poster hash: 33978...0da

Som student er man gjerne mer fleksibel, selv om det også kan være en stressende tilværelse.

Jeg vet ikke om det er bare noe jeg tenker, men egentlig passer det jo "aldri" å få barn. Jeg fikk barn etter jeg var ferdig med 1.studieår og jeg kunne aldri endret på det valget.

 

Samboer har en del å tenke på mtp at han ikke vet om han skal fortsette på studiet, så han bruker mye energi på det og mener dermed at det er galt tidspunkt å få barn på. Blir det rett å ta hensyn til det ? Jeg blir så usikker. Vil ikke presse på, men vil ikke vente for lenge heller. HI

 

Anonymous poster hash: a5881...59e

[Anonym bruker]

Jeg fikk første da jeg var 25

Nr 2 da jeg var 32 år

 

Anonymous poster hash: 7a68f...70b

[Anonym bruker]

Jeg fikk min første da jeg var 37 og nr.2 da jeg var 40.

Bestemoren min fikk siste da hun var 47.

 

Anonymous poster hash: b4fae...c78

[Anonym bruker]

Jeg skjønner følelsen din godt. Når man først har fått den innstillingen om at man har lyst å bli gravid er hvert minutt langt, syns jeg.

På den andre siden, jeg måtte også vente et år for at min mann skulle bli klar for barn, fra 31 til 32 år. Det gikk helt fint når jeg først var innstilt på det. Men i begynnelsen var jeg enormt skuffet og dritlei meg.

 

Anonymous poster hash: 74012...a05

[Anonym bruker]

Har fem år mellom mine (samme far) helt problemfritt! Jeg synes samboeren din er veldig fornuftig. Jobb og økonomi bør være i orden før man påtar seg ennå mer forsørgeransvar, renta blir ikke værende på 2,5 % i evig tid.

 

Anonymous poster hash: c8744...ba1

[Giss]

Personlig var jeg veldig glad at jeg hadde rutine i jobben min da jeg startet opp etter permisjonen igjen. Det er en tøff periode. Å være fersk i jobben i tillegg til søvnmangel, dårlig samvittighet og hva som ellers følger med er ikke ideelt. Så ville jeg heller hatt barn i studietiden. Jeg har flere veninner som fikk det og jeg ser jo at de hadde en del fordeler med det i forhold til fleksibilitet og tid med barnet.

Angående fertilitet så vet man jo ikke. Enkelte sliter allerede fra rundt 30, mens andre uten problemer kan poppe unger lenge etter at de passerte 40. Man vet jo ikke hvor man selv ligger an. Om du tenker mye på det så få det sjekket.

[Anonym bruker]

Tja, dette er alltid vanskelig. Jeg er i prinsippet enig med din samboer. Det er lurt å vente til du er ferdig utdannet. Skjønner argumentet ditt ang. aldersforskjell men hvis det er en trøst så redet to år mellom min storesøster og meg, vi har svært lite kontakt i det daglige selv om hun bor en time unna. Jeg har også en lillebror studerer i utlandet, han snakker jeg med nesten daglig.... det jeg vil si er ikke at alder spiller så stor rolle. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 7058e...47f