Når kroppen ikke våkner om morgen- men hjernen er våkent - hjelp

[Anonym bruker]

Har ved flere anledninger hatt ekle opplevelser om morgen. Hvis barna/mannen prøver å vekke meg om morgen våkner jeg ikke. Jeg hører dem, jeg anstrenger meg og jeg prøver mitt beste med å aktivisere musklene i kroppen, men får det altså ikke til. Deg er kjempe ekkelt for meg som ligger der og tenker vær så snill å våkn opp, jeg trygler om hjelp men får ikke åpnet øynene eller beveget et finger. Er det noen der ute som vet hva dette er? Eller har opplever dette selv?

 

Anonymous poster hash: 1eed2...2a6

[Anonym bruker]

Det heter søvnparalyse. Jeg har opplevd det et par ganger selv, forferdelig ekkelt!

Anonymous poster hash: fd185...328

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Søvnparalyse ja, hadde det mye for noen år siden. Utrolig ekkelt 😬

[Anonym bruker]

Huff, det har jeg også hatt noen episoder med :/ skikkelig skummelt.

 

Anonymous poster hash: e4a6a...38a

[Von Hertelhofen]

Søvnparalyse!! Kjempeekkelt - men helt ufarlig. Prøv å sove på siden - det hjelper ofte.

[Anonym bruker]

Har hatt det noen ganger før jeg og. Har skjedd et par ganger hvis jeg har sovnet på Sofan. Jeg våkner på en måte, men kroppen adlyder ikke hjernen. Jeg vil reise meg opp, men får det ikke til. Veldig ekkelt når det skjer.

 

Anonymous poster hash: d88e4...534

[Anonym bruker]

Jeg har slitt litt med det i stressende perioder.

 

Anonymous poster hash: dc310...f13

[Anonym bruker]

TAKK for at jeg leser dette. Trodde jeg Var den eneste som opplevde dette.

Skikkelig ekkelt! Men ikje farlig altså?

 

Anonymous poster hash: 50143...0f4

[Herognå]

Jeg har aldri hatt det på dagtid. Men har våknet opp på natten og hatt det. Blitt KJEMPEREDD. Det er ikke gøy. Får rett og slett angst.

[Herognå]

Søvnparalyse!! Kjempeekkelt - men helt ufarlig. Prøv å sove på siden - det hjelper ofte.

Når jeg har "våknet" og fått dette, så bar jeg sovet på ryggen. Sover aldri på ryggen. Tror det er et poeng i det å sove på siden altså!

[nasse nøffen]

Grunnen til at kroppen fungere slik er : Hvis vi ikke hadde denne mekanismen, så ville beina dine sprunget, når du sprang i drømmen. 

I disse tilfellene er ikke hjernen helt koblet opp mot kroppen, så hjernen våkner før kroppen registrerer det da=)

 

Helt ufarlig.

 

Jeg har aldri hatt dette, men jeg jobber i psykiatrien, og der er det ganske vanlig. Det vi pleier si er, hold pusten! da våkner kroppen. Pasientene sier dette hjelper

[nasse nøffen]

Grunnen til at kroppen fungere slik er : Hvis vi ikke hadde denne mekanismen, så ville beina dine sprunget, når du sprang i drømmen. 

I disse tilfellene er ikke hjernen helt koblet opp mot kroppen, så hjernen våkner før kroppen registrerer det da=)

 

Helt ufarlig.

 

Jeg har aldri hatt dette, men jeg jobber i psykiatrien, og der er det ganske vanlig. Det vi pleier si er, hold pusten! da våkner kroppen. Pasientene sier dette hjelper..

[Meg og alle gutta]

Jeg har også hatt søvnparalyse en rekke ganger. Kommer ofte i stressende perioder hvor jeg er veldig sliten.

 

Min opplevelse er at jeg er lys våken, prøver å røre meg, men det går ikke. Er helt lam i kroppen. Prøver da å skrike, men alt jeg får til er noen presse lyder. Øynene vil ikke åpne seg. Denne varianten har jeg som oftest.

 

Andre ganger har jeg det som beskrevet over bare at jeg har et press på brystkassa i tillegg. Akkurat som om noen sitter oppå meg.

Har også opplevd noen ganger at jeg har følelsen av at noen er i rommet sammen med meg. Får da helt panikk når jeg ikke klarer å våkne,skrike eller røre meg.

 

Har også opplevd at jeg hører ungene og alt som skjer rundt meg, men at jeg er så trøtt at jeg ikke klarer å våkne. Klarer da å bevege meg tror jeg, men ikke våkne opp å stå opp liksom. Kroppen funker rett og slett ikke.

 

Ellers er jeg plaga med at jeg noen ganger våkner av at jeg er svimmel, akkurat som om jeg holder på å besvime. (Jeg tror faktisk jeg er i ferd med å dø når dette skjer)

Får skikkelig dødsangst og hiver meg ut av senga. Kjenner pulsen som nermest en vibrasjon.

 

Fryktelig ekkelt å ha det sånn. Men alt ser jeg i sammenheng med stress eller at jeg ikke har det så bra psykisk. (Lei meg, sliten etc)

[Anonym bruker]

Har opplevd det før, men det begynner å bli noen år siden... For søvnparalyse er skikkelig ekkelt!! Er veldig overbevist om at dem som tror de ser skikkelser osv (spøkelser/gjenferd - kall det hva du vil), har isteden opplevd søvnparalyse...(uten å ha noen formening om temaet overnaturlighet)...

 

Anonymous poster hash: c03d9...e3c

[FlinkePike]

Opplever det hver eneste gang jeg sover på dagtid. Heldigvis hører det sjeldenhetene til etter jeg fikk barn. Var forferdelig slitsomt, men mannen skjønte fort når jeg hadde det siden jeg klarte å lage svake klynkelyder, så han fikk vekket meg i de tilfellene han var hjemme.

Etterhvert fant jeg ut at det hjalp å holde pusten, så er det jeg gjør nå, i de tilfellene det skjer. Er evig glad for at jeg ikke opplever det om natten, utrolig slitsomt.

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt søvnparalyse en rekke ganger. Kommer ofte i stressende perioder hvor jeg er veldig sliten.

 

Min opplevelse er at jeg er lys våken, prøver å røre meg, men det går ikke. Er helt lam i kroppen. Prøver da å skrike, men alt jeg får til er noen presse lyder. Øynene vil ikke åpne seg. Denne varianten har jeg som oftest.

 

Andre ganger har jeg det som beskrevet over bare at jeg har et press på brystkassa i tillegg. Akkurat som om noen sitter oppå meg.

Har også opplevd noen ganger at jeg har følelsen av at noen er i rommet sammen med meg. Får da helt panikk når jeg ikke klarer å våkne,skrike eller røre meg.

 

Har også opplevd at jeg hører ungene og alt som skjer rundt meg, men at jeg er så trøtt at jeg ikke klarer å våkne. Klarer da å bevege meg tror jeg, men ikke våkne opp å stå opp liksom. Kroppen funker rett og slett ikke.

 

Ellers er jeg plaga med at jeg noen ganger våkner av at jeg er svimmel, akkurat som om jeg holder på å besvime. (Jeg tror faktisk jeg er i ferd med å dø når dette skjer)

Får skikkelig dødsangst og hiver meg ut av senga. Kjenner pulsen som nermest en vibrasjon.

 

Fryktelig ekkelt å ha det sånn. Men alt ser jeg i sammenheng med stress eller at jeg ikke har det så bra psykisk. (Lei meg, sliten etc)

 

Kjenner meg SÅ igjen, det med press og det med å ikke få opp øyne, lage lyder eller røre seg. Jeg har også sett syner, på en måte som at man drømmer enda men er våken, hørt folk bak meg osv, er alltid dødsredd! Fått det oftest ved soving på dagtid eller når jeg er sliten eller syk. Har klart å vekke meg selv raskere og holde panikken i sjakk ved å konsentrere meg om å dytte tunga opp i ganen. Lenge siden sist nå men skal huske det med å holde pusten til neste gang, fungerer sikkert på lik måte.

 

Huff det er virkelig jævlig når det står på, både jeg og samboer har hatt det flere ganger.

 

 

Anonymous poster hash: d5dd6...02a