Adhd eller noe annet?

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 5 år. Hun skal begynne på skolen til høsten, og etter foreldresamtalen i barnehagen i høst har vi avtalt at vi skal ha et møte med skole, barnehage og oss foreldre før hun begynner på skolen.

 

Helt siden hun lå i magen min har hun fysisk vært ekstremt urolig. Da hun ble født fortsatte uroligheter med armer og bein som gikk konstant, ekstremt dårlig søvn med oppvåkning hvert 20.minutt uansett når på døgnet hun sov. Hun var en sinnatagg allerede som 6mnd gammel og var aldri fornøyd med noe. Disse sinneutbruddene ble bare verre og mer langvarige etterhvert som hun vokste, og ble så alvorlige til slutt(selvskading, skade andre, kaste ting rundt) at jeg valgte å oppsøke hjelp. Vi fikk komme til bup, som etter en del observasjoner både hjemme og i barnehagen sendte oss videre til en barnepsykiatrisk avdeling med et stort nettverk av forskjellige spesialister. Da var jenta 2,5 år.

 

Utbruddene minner om meltdown slik asbergere har. De varer opp mot 45 minutter, og det er ikke mulig å få kontakt med jenta under disse utbruddene. Da går hun aggressivt og fysisk til angrep, eller skader seg selv. Pupillene blir så små at de knapt er synlig, pulsen er høy og man skulle nesten tro hun var blitt besatt...

Så sovner hun av utmattelse eller går inn i en ekstremt sår hulkegråt, og husker ikke hva som har skjedd.

 

Hun har vært hos nevrolog, tatt EEG da de mistenkte en form for epilepsi. Det har vært spørreskjemaer opp og ned i mente, både til oss foreldre og til barnehagen. Filming og observasjoner både her og i barnehagen.

De bekreftet å se det vi og barnehagen ser, men endte opp med å avslutte uten videre utredning fordi hun da var så liten...

 

Sinneutbruddene har roet seg noe nå, de er ikke like hyppige lenger, og hun roer seg raskere. Men de er der fortsatt.

 

Hun klarer ikke konsentrere seg når det er snakking, hun får ikke med seg beskjeder, hun klarer ikke sitte rolig.

F.eks når hun ser på barnetv. Øynene hennes er klistret til skjermen, men kroppen spinner rundt i sofaen, hun biter negler, spiser på håret, tvinner håret, klorer på sofaen, vifter med hender, flytter på hva enn hun får tak i... Altså mens øynene er klistret til skjermen.

Man må fysisk ta på henne og stelle seg foran henne for å få kontakt.

Er det boklesing, både hjemme og i barnehagen, begynner hun slik igjen hvis det ikke vises frem bilder som hun kan følge med på.

 

Hun er svært viljesterk, sta og påståelig. Ingenting er noen gang hennes feil, hun har begynt å lyve, og om man sier "nå hørte jeg at du ikke vasket hender, jeg vil at du går ned igjen og gjør det. Vi må vaske hender når vi har vært på do", så hyler hun av sinne og skriker "nei, nå ljuger du!". Slik reagerer hun i alt man minner henne på eller tar opp med henne. Også mot de ansatte i barnehagen.

 

Hun skal være først og best i alt. Hun tåler ikke at andre "vinner", kommer før henne eller får noe før henne.

Da tramper hun avgårde fly forbanna.

Hun er blitt skikkelig spydig og frekk i munnen, mer og mer gradvis som språket har kommet.

 

Disse tingene har ikke oppstått nå, de har vært der siden hun ble født, og blir bare verre og verre.

 

Hun var sent ute med å gå, men språk og finmotorikk kom veldig tidlig. Om hun går inn for det, har hun et hav av omsorg for de hun er glad i, og hun er veldig flink til/ønsker å hjelpe til med alt mulig. Hun er veldig kreativ, og kan se detaljer ingen andre legger merke til.

Hun sover fortsatt urolig, roper og spinner i senga i søvne, og ligger og hvisker helt uforståelige ord i søvne. Hun liker ikke nærhet, men kommer en sjelden gang på eget initiativ og vil ha kos/klem. Om noen rører henne ellers, blir hun sint og dytter de bort eller grupper vekk selv. Selv som baby dyttet hun oss bort om vi forsøkte å kose...

 

 

Fastlege, barnelege, nevrolog, psykolog, psykiater, fysioterapeut, kiropraktor, helsesøster, pedagog har undersøkt det de kan på sine områder. Alle ser det samme, og det er ikke noe fysisk galt som smerter, sykdom eller lignende.

 

Nå går det fort til skolestart, og jeg er veldig bekymret for hvordan det skal gå med disse vanskelige sidene hennes. Jeg håper jo at møtet vi skal ha til våren vil føre til ny utredning og hjelp for jenta mi så hun ikke faller utenfor både skole og det sosiale...

Men hva kan jeg som mor gjøre? Jeg har lest og lest alt jeg kommer over innenfor hennes problematikk, men ingenting hjelper. Kanskje jeg gjør alt feil, men de som har observert sier at jeg gjør det riktig, og at jeg skal fortsette.

Som for eksempel at jeg rolig gir henne en til en beskjed, forbereder overganger i god tid og flere ganger før vi skal på badet, spise, ut, sove, reise noe sted osv. Jeg bruker "jeg vil at" istedet for "du skal gjøre", jeg venter til hun er rolig og mottakelig før jeg forklarer henne ting. Hun får masse ros for det positive hun gjør. Vi har faste rutiner på omtrent alt, slik at det skal bli forutsigbarhet og trygghet.

 

Så er det noen her som kjenner seg igjen? Har dere noen råd, tips, erfaring å dele?

Beklager at dette ble veldig langt, og takk for at du leste ☺️

 

Hilsen bekymret mamma

 

 

Anonymous poster hash: efc69...a14

[Anonym bruker]

Er det ingen her som har erfaring eller tips?

Er så redd for hvordan dette skal utvikle seg, og gå negativt utover skolegang og andre områder 🙁

Setter umåtelig pris på alle svar, synspunkter og erfaringer om noen vil fortelle!

 

Anonymous poster hash: efc69...a14

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som var som din, men ikke så ekstrem. Her trodde legen det muligens kunne være en form for barneautisme, men hun fikk aldri noen diagnose.

Nå er hun 12 og nesten alt av problematisere er borte. Hun sliter fortsatt med å forsøke nye ting og er usikker på hvordan hun skal forholde seg til andre. Hun trenger også mye tid med lite stimuli og bruker mye tid på rommet sitt hvor hun tegner ol. På skolen går det veldig fint og hun har gode venner. Det har vært mye jobbing med det samme du sier dere har fått beskjed om å gjøre. I tillegg har vi forsøkt å innprentet i henne at hun er modig og at det ikke er viktig å være flink. Det siste er veldig vanskelig men har vært viktig for vår datter.

 

Jeg håper problemene går over av seg selv med deres datter også.

 

Anonymous poster hash: a8eea...a04

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som var som din, men ikke så ekstrem. Her trodde legen det muligens kunne være en form for barneautisme, men hun fikk aldri noen diagnose.

Nå er hun 12 og nesten alt av problematisere er borte. Hun sliter fortsatt med å forsøke nye ting og er usikker på hvordan hun skal forholde seg til andre. Hun trenger også mye tid med lite stimuli og bruker mye tid på rommet sitt hvor hun tegner ol. På skolen går det veldig fint og hun har gode venner. Det har vært mye jobbing med det samme du sier dere har fått beskjed om å gjøre. I tillegg har vi forsøkt å innprentet i henne at hun er modig og at det ikke er viktig å være flink. Det siste er veldig vanskelig men har vært viktig for vår datter.

 

Jeg håper problemene går over av seg selv med deres datter også.

 

Anonymous poster hash: a8eea...a04

Takk for svar ☺️ Så godt å høre at det har gått bedre for din datter ☺️ Det er ikke lett å være mamma(eller pappa) i slike situasjoner...

Min jente passer ikke inn i hverken autisme eller asberger, bortsett fra det som ligner på meltdown. Og siden dette eskalerer mer og mer, har jeg, desverre, ikke tro på at dette vil gå seg til. Ikke på nåværende tidspunkt ihvertfall. Jeg føler veldig sterkt at jeg trenger hjelp til å håndtere og forstå mange av hennes sider, og når det kommer til skolegang, slik situasjonen har vært og fortsatt er, vil hun trenge tilrettelegging skal hun klarer å følge med, særlig i teoretiske fag. Jeg bare aner ikke hva slags tilrettelegging det kan være.

Minner jeg henne på ting for ofte, opplever hun det som mas(forståelig nok) og blir sint, og da får hun ihvertfall ikke gjort det hun skal.

Dette opplever vi omtrent daglig...

Det er verst om morgenen... Situasjonen på badet er grusom, rett og slett... Vi går på badet. Da skal vi vaske oss, kle oss, pusse tenner og gre hår. Hun klarer alt selv (jeg pusser selvsagt over tenner og ser til at alt blir gjort).

Jeg kan gi beskjed om at hun skal kle på seg, og hun sier ok. Så kler jeg meg, og hun vimser rundt, hopper, danser, pirker på ting, leker og vifter rundt med klærne. Da må jeg minne henne på hva hun skal. Da tar hun kanskje genseren og begynner å skal ta den på. Mens så glir hun ut igjen, og begynner å tulle, leke, vimse. Ny påminnelse, og samme leksa. Etterhvert sier jeg, mens jeg setter meg på huk og ser på henne, "nå må du kle på deg", i en rolig men bestemt tine. Så gjør hun det... Med et plagg... Og så sklir hun ut igjen... Samme runde for hvert plagg. Minner jeg på at hun må ta på neste plagg, blir hun sint og skriker tilbake at hun holder jo på...

Jeg kan dusje, tørke meg, kle meg, sminke og gre hår og pusse tenner og gjort alt dette med lillebror , og hun har ennå ikke fått på seg et eneste plagg om jeg ikke står over og maser... Det blir ikke noe hyggelig for noen av oss.

Har forsøkt å la henne være alene på badet, ha henne med meg, minne på ofte, minne på lite, ikke si noe i det hele tatt, skryt, ros, tilbud om hjelp, mase, overse, prøvd å kle på henne, gi henne plagg og stå å se på til det er gjort... Føler jeg har prøvd alt jeg kan tenke meg...

Sånn er det også med mat... Jeg må minne henne på å ta mat i munn... Minne henne på å tygge, svelge, ta ny bit... Hun faller ut hele tiden. Sitter med utygd mat i munn og fikser med håret, svinger gaffelen rundt i lufta, hopper rundt på stolen...

Jeg vet ikke hva mer jeg kan prøve i noen situasjoner... Ped.leder i barnehagen har gått tom for tips, det samme har helsestasjon og fastlegen... Så jeg vil tilbake på bup/barnepsykiatrisk. De sliter med dette i barnehagen også, og Ped.leder er bekymret for skolegang, så jeg har jo støtte i henne om min bekymring... Ble så lettet da hun foreslo møte med skolen i forkant av skolestart!

Jeg skulle så gjerne ønske at ting kunne starte opp før skolestart, slik at både jenta mi og jeg er bedre rustet med gode verktøy til å mestre læring og lekser etterhvert!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: efc69...a14

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer det med masse aktivitet, slik at hun blir skikkelig sliten? Jeg fikk tips om at det kunne hjelp noen mye. For oss var ikke Det til noen hjelp, men jeg var i kontakt med en annen jente som måtte trene nesten 20 timer i uka for å få ro på seg og fungere godt resten av dagen.

 

En annen ting jeg tenker på er søvnen. Hvis hun sover lite og usammenhengende er det mulig at hjernen ikke får nok hvile. Kanskje søvn terapi eller sovemedisin kunne hjelpe.

 

På skolen kan de gjøre overraskende mye hvis dere får de riktige vedtakene. I min datters klasse går det en elev som har eneundervisning i over 80% av timene selv om han ikke har noen diagnose. Da jobber de med det som er viktigst for ham og har mindre fokus på vanlige fag.

 

Anonymous poster hash: a8eea...a04

[Anonym bruker]

Kjenner til noen skolebarn med ADHD som er ganske lik ditt barn HI. Men ikke alle med ADHD er slik for å ha det sagt. Jeg var litt slik som barn men jeg var rolig, har ADD. Hadde temperament og null konsntrasjon bortsett foran TV. Jeg satt på min plass i klasserommet og plaget ingen men lærerne så at jeg ikke fulgte med, og kjeftet på meg. Dette er lenge siden så å utrede barn var ikke så vanlig da. Veldig bra at du tar tak i dette, det er dessverre noen foreldre som bare tenker at barnet er vanskelig også driter de i å oppdra. Håper dere finner ut av dette uansett hva det er ❤

 

Anonymous poster hash: e5c59...90f

[Anonym bruker]

Hvordan fungerer det med masse aktivitet, slik at hun blir skikkelig sliten? Jeg fikk tips om at det kunne hjelp noen mye. For oss var ikke Det til noen hjelp, men jeg var i kontakt med en annen jente som måtte trene nesten 20 timer i uka for å få ro på seg og fungere godt resten av dagen.

 

En annen ting jeg tenker på er søvnen. Hvis hun sover lite og usammenhengende er det mulig at hjernen ikke får nok hvile. Kanskje søvn terapi eller sovemedisin kunne hjelpe.

 

På skolen kan de gjøre overraskende mye hvis dere får de riktige vedtakene. I min datters klasse går det en elev som har eneundervisning i over 80% av timene selv om han ikke har noen diagnose. Da jobber de med det som er viktigst for ham og har mindre fokus på vanlige fag.

 

Anonymous poster hash: a8eea...a04

Hei og takk for svar ☺️

Angående søvn, har hun sovemedisin. Avtalen med barnelege er maks to netter med uro, så skal hun ha 4 dager med vallergan. Dette må vi gjøre kanskje to ganger pr mnd.

Hun får litt hangover, så hun er pottesur de 4 påfølgende dagene, men så er humøret og matlyst bedre de neste to ukene ca ihvertfall.

 

Aktiviteter og frisk luft har vi prøvd i bøtter og spann uten at det gir noen bedring.

Men uten, blir hun et troll, så vi fortsetter med det uansett.

 

Det barnet du forteller om er heldig, syns jeg. Håper jenta mi kan få lignende hjelp ☺️

 

Anonymous poster hash: efc69...a14

[Anonym bruker]

Takk for svar ☺️ Så godt å høre at det har gått bedre for din datter ☺️ Det er ikke lett å være mamma(eller pappa) i slike situasjoner...

Min jente passer ikke inn i hverken autisme eller asberger, bortsett fra det som ligner på meltdown. Og siden dette eskalerer mer og mer, har jeg, desverre, ikke tro på at dette vil gå seg til. Ikke på nåværende tidspunkt ihvertfall. Jeg føler veldig sterkt at jeg trenger hjelp til å håndtere og forstå mange av hennes sider, og når det kommer til skolegang, slik situasjonen har vært og fortsatt er, vil hun trenge tilrettelegging skal hun klarer å følge med, særlig i teoretiske fag. Jeg bare aner ikke hva slags tilrettelegging det kan være.

Minner jeg henne på ting for ofte, opplever hun det som mas(forståelig nok) og blir sint, og da får hun ihvertfall ikke gjort det hun skal.

Dette opplever vi omtrent daglig...

Det er verst om morgenen... Situasjonen på badet er grusom, rett og slett... Vi går på badet. Da skal vi vaske oss, kle oss, pusse tenner og gre hår. Hun klarer alt selv (jeg pusser selvsagt over tenner og ser til at alt blir gjort).

Jeg kan gi beskjed om at hun skal kle på seg, og hun sier ok. Så kler jeg meg, og hun vimser rundt, hopper, danser, pirker på ting, leker og vifter rundt med klærne. Da må jeg minne henne på hva hun skal. Da tar hun kanskje genseren og begynner å skal ta den på. Mens så glir hun ut igjen, og begynner å tulle, leke, vimse. Ny påminnelse, og samme leksa. Etterhvert sier jeg, mens jeg setter meg på huk og ser på henne, "nå må du kle på deg", i en rolig men bestemt tine. Så gjør hun det... Med et plagg... Og så sklir hun ut igjen... Samme runde for hvert plagg. Minner jeg på at hun må ta på neste plagg, blir hun sint og skriker tilbake at hun holder jo på...

Jeg kan dusje, tørke meg, kle meg, sminke og gre hår og pusse tenner og gjort alt dette med lillebror , og hun har ennå ikke fått på seg et eneste plagg om jeg ikke står over og maser... Det blir ikke noe hyggelig for noen av oss.

Har forsøkt å la henne være alene på badet, ha henne med meg, minne på ofte, minne på lite, ikke si noe i det hele tatt, skryt, ros, tilbud om hjelp, mase, overse, prøvd å kle på henne, gi henne plagg og stå å se på til det er gjort... Føler jeg har prøvd alt jeg kan tenke meg...

Sånn er det også med mat... Jeg må minne henne på å ta mat i munn... Minne henne på å tygge, svelge, ta ny bit... Hun faller ut hele tiden. Sitter med utygd mat i munn og fikser med håret, svinger gaffelen rundt i lufta, hopper rundt på stolen...

Jeg vet ikke hva mer jeg kan prøve i noen situasjoner... Ped.leder i barnehagen har gått tom for tips, det samme har helsestasjon og fastlegen... Så jeg vil tilbake på bup/barnepsykiatrisk. De sliter med dette i barnehagen også, og Ped.leder er bekymret for skolegang, så jeg har jo støtte i henne om min bekymring... Ble så lettet da hun foreslo møte med skolen i forkant av skolestart!

Jeg skulle så gjerne ønske at ting kunne starte opp før skolestart, slik at både jenta mi og jeg er bedre rustet med gode verktøy til å mestre læring og lekser etterhvert!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: efc69...a14

Hei! Jeg har en prematur gutt på 8 som har diagnosen ADHD. Nå har han svært lette problemer, men i forbindelse med diagnosen har vi vært på foreldrekurs for barn med ADHD. Det var en gruppe på 12 foreldrepar som fikk kursing, men også delte erfaringer, og mye av det du beskriver var det flere av foreldrene som også beskrev, så det kan jo godt være ADHD! men det er jo veldig vanlig med komorbiditet - ADHD følges ofte av tilgrensende sykdommer som Autisme. Det høres hvertfall ut som om datteren din har trekk av begge diagnosene uten at det betyr noe som helst, det har vi tross alt alle sammen.

 

PPT må lage en sakkyndig vurdering og så kan fastlegen henvise til BUP (er hvertfall sånn vi måtte gjøre det her)

 

Anonymous poster hash: 73987...747

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere må ha en ny runde med utredning jeg, siden jenta var så ung sist. Har akkurat vært gjennom utredning med min åtteåring, men de kom ikke frem til noe annet enn det vi visste fra før, at hun har språkvansker. Hun har hatt spes.ped timer, i år har klassen ressurs. Hun sliter med konsentrasjonen. Hun er slik som din jente, ser hun film fikler hun med negler, finner en leke hun kan holde på med, beveger seg en del. Ved mat bordet er det bare halve kroppen som sitter... men hun har alltid sovet godt da.

 

Angående frekkheten, så kan det være alderen. ..

 

Anonymous poster hash: fc379...cb7

[Det lille klubbhuset på Haugen]

Min gut har autisme. For oss var overgangen til skule ei lette, nettopp grunna enda mer strukturell dagsplan, og noko mindre bråk en kva han opplevde i barnehagen.

 

Vonar de kjem i gong med vidare utgreiing, og at de får svar som kan bidra til ein betre kvardag for dykk.

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 9 år. Han har adhd diagnose og egen adferdsdiagnose diagnose (ekstremadferd). Dette har også blitt bedre med årene.

 

Min sønn går på adhd medisiner og det løste mye i forhold til venner og konsentrasjon på skolen.

 

Men hvorfor får hun valegan som sovemedisin ? Alle legene vi har vært i kontakt med både fastlege og på bup, nektet å skrive ut valkergan. Men han fikk i steden melatomin. Gutten min var ekstrem søvnløs å kunne helt fint gå 24 timer og vel så det uten søvn. Med melatomin så sovner han uten problemer og han får hellet ingen hangover men våkner utvilt. Han får også risperdal, dette medikamentet virker direkte på adferden hans.

Men legene et strenge med tanke på risperdal da det øker matlysten og gir økt fare for diabetes om det ikke følges opp. Min gutt er undervektig og det var en av grunnene til at han fikk det.

 

 

Anonymous poster hash: aa930...fcb

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

Godt å høre at deres barn får hjelp ☺️

Vallergan får hun fordi legen mente det var det beste i hennes tilfelle, siden hun har så hyppige oppvåkninger får hun mer sammenhengende søvn med denne medisinen. Og den skal kun, og brukes kun i 4 kvelder ved behov for å få henne inn i søvnrytme igjen.

 

Jeg håper så inderlig at jenta mi kan få hjelp... Og det er veldig positivt å høre at skole fungerer bedre enn barnehage, til deg som skrev det. Det gir meg litt håp ☺️

 

Anonymous poster hash: efc69...a14