Hva hadde dere tenkt? Forfordeling av onkel og tante.

[Anonym bruker]

Jeg og min har to barn. Min bror har hatt barn i noen år nå, og min manns søster har fått barn som er veldig små.

 

Våre barn er store. Min bror og kona har alltid stilt som barnevakter hvis vi har trengt det, og det samme har vi gjort overfor dem. Min svigerinne (mannens søster) og hennes samboer har aldri vært særlig interessert i å passe våre barn før de selv fikk barn. Det har som regel aldri passet, eller så har det vært dårlig stemning når de har hatt dem. Vi skjønte fort at de ikke var interessert.

 

Nå, når hun har fått egne barn, er det jo stas med oppmerksomhet fra familien. Det er jo forståelig, og både jeg og min mann sier alltid ja til å ha deres barn og er oppmerksomme overfor ungene når vi treffer dem. Min mann stikker ofte innom sin søster, for å treffe nevøen sin. Jeg har ikke anledning til å gjøre det så ofte.

Til hver jul de siste årene har mannen fått gave fra nevøen sin, jeg har ikke. Når de snakker om at de skal på besøk til oss, omtaler de aldri meg eller ungene. De prater kun om "onkel Jens". Det er "onkel Jens" opp og ned og imente, og hverken meg eller barnets fettere og kusiner blir nevnt med ett ord. Vi skjønner jo at vi ikke betyr så mye. Men det er synes er litt trist, er at barnet blir vant til kun å forholde seg til min mann, siden det alltid kun er han de synes det er stas med. De har liksom ekskludert oss andre.

 

Min mann har også en annen søster, og hun er da selvsagt verdens beste tante, som de skriver til henne på facebook.

 

Jeg skjønner jo tydelig at de ikke er fornøyd med at jeg ikke er så hengiven som de ønsker jeg skal være, men jeg har aldri oppført meg annerledes overfor deres barn enn min brors barn. Det er bare det at vi har våre egne barn, og det blir ikke så mye tid til å "stikke innom" etter jobb når man har oppfølging av egne barn på hjemmefronten.

 

Jeg har tatt det opp med min mann, men han synes jeg er litt rar. Jeg synes bare det er litt trist at barna deres blir oppdratt med den oppfatning tante og fettere/kusiner ikke er verdt noenting i forhold til onkel.

 

Overreagerer jeg, eller hva synes dere? Anonymous poster hash: f3432...ffe

[Anonym bruker]

Skjønner at du er lei deg. Vi var gift da mannens søster fikk barn og de drev også med dette i noen år. De anerkjente barnet, men tror de syns vi stjal litt av deres torden da vi fikk barn kort tid etter. 

 

Det jeg syns var sårt var da jeg fikk en kusine som barn. Hun er seks år yngre enn meg og jeg har søster, "Emma" som er to år eldre enn meg igjen. Hele familien snakket kun om min søster til henne. Hun skulle på besøk til Emma, låne leker av Emma, arve av Emma, leke med på Emma sitt rom. Dette var stort sett mine leker, mitt avlagte tøy og mitt rom, men det var likevel Emma, Emma, Emma. Jeg kjente veldig på dette, elsket småbarn men trakk meg jo unna. Kusinen enset meg ikke før vi var blitt voksne fordi hun så sånn opp til O store Emma. Jeg tror hun var sju år før hun forsto at jeg tilhørte familien og ni- ti før hun lærte seg navnet mitt. Jeg var jo bare der og alle de voksne hadde fokus på kusinen og Emma hele tiden. Min søster var ikke videre begeistret for småbarn, så hvorfor de gjorde det aner jeg ikke. 

 

En liten digresjon, men ville bare vise at barn lar seg påvirke. Derfor er det ikke rart at disse barna kun enser din mann. 

Anonymous poster hash: 9853b...976

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 05 Jan 2017 - 14:41, said:

Skjønner at du er lei deg. Vi var gift da mannens søster fikk barn og de drev også med dette i noen år. De anerkjente barnet, men tror de syns vi stjal litt av deres torden da vi fikk barn kort tid etter.

 

Det jeg syns var sårt var da jeg fikk en kusine som barn. Hun er seks år yngre enn meg og jeg har søster, "Emma" som er to år eldre enn meg igjen. Hele familien snakket kun om min søster til henne. Hun skulle på besøk til Emma, låne leker av Emma, arve av Emma, leke med på Emma sitt rom. Dette var stort sett mine leker, mitt avlagte tøy og mitt rom, men det var likevel Emma, Emma, Emma. Jeg kjente veldig på dette, elsket småbarn men trakk meg jo unna. Kusinen enset meg ikke før vi var blitt voksne fordi hun så sånn opp til O store Emma. Jeg tror hun var sju år før hun forsto at jeg tilhørte familien og ni- ti før hun lærte seg navnet mitt. Jeg var jo bare der og alle de voksne hadde fokus på kusinen og Emma hele tiden. Min søster var ikke videre begeistret for småbarn, så hvorfor de gjorde det aner jeg ikke.

 

En liten digresjon, men ville bare vise at barn lar seg påvirke. Derfor er det ikke rart at disse barna kun enser din mann.

 

 

Anonymous poster hash: 9853b...976

Takk for svar. Ja, det blir liksom litt i den gaten. Jeg føler det nærmest som en straff, fordi jeg ikke er like hengiven som min mann.

 

HI Anonymous poster hash: f3432...ffe

[Anonym bruker]

Det høres jo litt spesielt og umodent ut.

kan det tenkes at det er noe du har gått glipp av, noe de er fornærmet for eller at du ikke virker så interessert i barnet?

Synes egentlig det er trist at folk føler så mye mer for sin egen "familie" og ikke inkluderer svigerfamilie på samme vis.

Anonymous poster hash: 06df6...473

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 05 Jan 2017 - 14:51, said:

Det høres jo litt spesielt og umodent ut.

kan det tenkes at det er noe du har gått glipp av, noe de er fornærmet for eller at du ikke virker så interessert i barnet?

Synes egentlig det er trist at folk føler så mye mer for sin egen "familie" og ikke inkluderer svigerfamilie på samme vis.

 

 

Anonymous poster hash: 06df6...473

Det kan godt være noe de er fornærmet for. Og det tror jeg nok er fordi jeg ikke er like oppmerksom og på besøk som min mann. Når det er sagt, så har min svigerinne alltid hatt en tendens til å konkurrere (veldig merkelig ja, jeg vet det). Jeg har aldri inngått noen konkurranse med henne. Men jeg føler det slik at hun alltid har vært misunnelig på meg på en eller annen måte. Hun har alltid måttet framheve seg selv og snakket mye om seg selv opp i gjennom. Hva jeg har å si, har aldri vært interessant. Ikke det jeg har å fortelle om barna våre heller. Hun styrer veldig fort samtalene over på seg selv igjen, uansett hva vi prater om.

 

Anonymous poster hash: f3432...ffe

[Anonym bruker]

Slik du beskriver det så er det jo mannen din de treffer ofte og som fungerer som "superonkel". Du og barna deres må mer på banen om dere skal få et liknende forhold.

 

Du har sikkert gode grunner for å ikke besøke dem så ofte ol, men det er det som betyr noe for barna.

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 05 Jan 2017 - 15:01, said:

Slik du beskriver det så er det jo mannen din de treffer ofte og som fungerer som "superonkel". Du og barna deres må mer på banen om dere skal få et liknende forhold.

 

Du har sikkert gode grunner for å ikke besøke dem så ofte ol, men det er det som betyr noe for barna.

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

Joda, jeg skjønner jo det. Men likevel så er det jo de voksnes ansvar å ikke skjevfordele slik overfor ungene sine. Min bror har også vært den som har innom meg og min familie oftest. Men jeg har alltid behandlet hans kone og barn på lik linje som han. Når vi skal på besøk til dem, er det til alle, ikke barn onkel. Ungene gir gave til både onkel og tante. Hvorfor i all verden skulle jeg har gjort forskjell kun fordi min bror er her oftere? Det er jo veldig barnslig. Anonymous poster hash: f3432...ffe

[Anonym bruker]

Joda, jeg skjønner jo det. Men likevel så er det jo de voksnes ansvar å ikke skjevfordele slik overfor ungene sine. Min bror har også vært den som har innom meg og min familie oftest. Men jeg har alltid behandlet hans kone og barn på lik linje som han. Når vi skal på besøk til dem, er det til alle, ikke barn onkel. Ungene gir gave til både onkel og tante. Hvorfor i all verden skulle jeg har gjort forskjell kun fordi min bror er her oftere? Det er jo veldig barnslig. Anonymous poster hash: f3432...ffe

Er det ikke ungene som gir gave til sin onkel da? Det er jo ikke rart om de tenker på ham som de treffer ofte. For dem er bare du et uinteressant vedheng omtrent. Jeg hadde også en onkel jeg hadde et nært forhold til og som ofte besøkte oss. Kona hans var bare en ukjent voksenperson og mine eldre fettere fikk jeg ikke noe forhold til før jeg var over 20. Dem traff jeg bare i familieselskaper sammen med mange andre som var viktigere for meg. Det falt meg aldri inn å gi gaver til min tante, men jeg vet at jeg tegnet og kalde ting til min onkel i barnehagen. Jeg synes ikke foreldrene mine skulle pålagt meg å gi til tante også når jeg ville gi noe til ham.

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 05 Jan 2017 - 15:18, said:

Er det ikke ungene som gir gave til sin onkel da? Det er jo ikke rart om de tenker på ham som de treffer ofte. For dem er bare du et uinteressant vedheng omtrent. Jeg hadde også en onkel jeg hadde et nært forhold til og som ofte besøkte oss. Kona hans var bare en ukjent voksenperson og mine eldre fettere fikk jeg ikke noe forhold til før jeg var over 20. Dem traff jeg bare i familieselskaper sammen med mange andre som var viktigere for meg. Det falt meg aldri inn å gi gaver til min tante, men jeg vet at jeg tegnet og kalde ting til min onkel i barnehagen. Jeg synes ikke foreldrene mine skulle pålagt meg å gi til tante også når jeg ville gi noe til ham.

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

Sånn for ordens skyld, ungene er så små at de ikke evner å tenke på å gi gaver. Da dette begynte, var det eldste barnet deres 1 år.....Så det er ikke barnas valg. Den minste er fortsatt baby og den eldste er nå tre. Anonymous poster hash: f3432...ffe

[Anonym bruker]

Sånn for ordens skyld, ungene er så små at de ikke evner å tenke på å gi gaver. Da dette begynte, var det eldste barnet deres 1 år.....Så det er ikke barnas valg. Den minste er fortsatt baby og den eldste er nå tre. Anonymous poster hash: f3432...ffe

Da er det jo ikke gaver fra barna, men gaver fra søster til bror i takknemlighet for at han stiller opp for ungene hennes.

Jeg gir også finere gaver til min søster enn til mannen hennes. Det er jo helt normalt å ha et nærmere forhold til søsken enn til svigerinner og svogere. Det gjenspeiler seg gjerne i gaver, men det betyr ikke at man misliker svigerinnen eller svogeren sin.

 

Når vi reiser for å besøke min svoger, reiser vi for å besøke ham. Vi liker svigerinnen min veldig godt, men om det ble slutt mellom dem ville det vært svogeren min vi fortsatte å besøke.

 

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

[Nyttårs barn]

Da er det jo ikke gaver fra barna, men gaver fra søster til bror i takknemlighet for at han stiller opp for ungene hennes.

Jeg gir også finere gaver til min søster enn til mannen hennes. Det er jo helt normalt å ha et nærmere forhold til søsken enn til svigerinner og svogere. Det gjenspeiler seg gjerne i gaver, men det betyr ikke at man misliker svigerinnen eller svogeren sin.

 

Når vi reiser for å besøke min svoger, reiser vi for å besøke ham. Vi liker svigerinnen min veldig godt, men om det ble slutt mellom dem ville det vært svogeren min vi fortsatte å besøke.

 

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

Ja men du gir gaver til din søster fra deg, ikke fra barnet ditt vel. Om barnet gir gaver så er vel de til onkel og tante.

 

Når vi drar og besøker min svoger (min manns bror) så besøker vi hele familien. Jeg har ingen søsken selv og min svigerinne er jo den eneste tanten mine barn har. Henne må vi ta godt vare på!

[Hjertefru]

Det med gaver.... Når barna er smbarn er det normalt å merke ev gaver fra barnet til BÅDE onkel og tante. Å bare stile gaven til den av partene man er i slekt med er bare dumt og ekskluderende. Tror ikke jeg hadde greid å holde kjeft hvis akkurat det hadde skjedd i vår familie.

Noe annet blir det jo hvis barna er så gamle at de selv ordner med gaver.

Det gjør mine eldste, men jeg prøver å påse at de ikke glemmer noen.

Ellers høres det ut som begge parter har en jobb å gjøre ift samhold i familien. Du bør kanskje engasjere deg litt mer i dine tantebarn, mens foreldrene til disse må slutte med å favorisere onkel.

[Anonym bruker]

Ja men du gir gaver til din søster fra deg, ikke fra barnet ditt vel. Om barnet gir gaver så er vel de til onkel og tante.

 

Når vi drar og besøker min svoger (min manns bror) så besøker vi hele familien. Jeg har ingen søsken selv og min svigerinne er jo den eneste tanten mine barn har. Henne må vi ta godt vare på!

Jeg har aldri gitt gaver i barnas navn til familie eller mine venner, men om barna har laget en tegning g til onkel så er den til onkel og ikke til begge to.

 

Problemet her er muligens at du ikke har søsken selv. Uansett hvor godt din svoger og svigerinne liker deg er du fortsatt ikke en søster. Det blir ikke det samme.

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

[Nyttårs barn]

Jeg har aldri gitt gaver i barnas navn til familie eller mine venner, men om barna har laget en tegning g til onkel så er den til onkel og ikke til begge to.

 

Problemet her er muligens at du ikke har søsken selv. Uansett hvor godt din svoger og svigerinne liker deg er du fortsatt ikke en søster. Det blir ikke det samme.

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

Jeg oppfatter ikke dette som et problem nei. For meg er min svoger og svigerinne likestilte. Det er klart jeg ser at svogeren min er hakket mer opptatt av våre barn, men jeg ville jo aldri forskjellsbehandle dem slik HI forteller om. For meg er begge familie og om de skulle gå fra hverandre ville jeg holdt kontakten med begge.

Tror et kodeord her er raushet.

[Anonym bruker]

Da er det jo ikke gaver fra barna, men gaver fra søster til bror i takknemlighet for at han stiller opp for ungene hennes.

Jeg gir også finere gaver til min søster enn til mannen hennes. Det er jo helt normalt å ha et nærmere forhold til søsken enn til svigerinner og svogere. Det gjenspeiler seg gjerne i gaver, men det betyr ikke at man misliker svigerinnen eller svogeren sin.

 

Når vi reiser for å besøke min svoger, reiser vi for å besøke ham. Vi liker svigerinnen min veldig godt, men om det ble slutt mellom dem ville det vært svogeren min vi fortsatte å besøke.

 

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

 

Hvorfor mener du at du også skal stå på gaven? Er du søster, eller bror, eller en som stille opp for ungene hennes?

 

Spesielt å ønske seg inn på en gave som er gitt som takk til noen andre enn deg.

 

Anonymous poster hash: 62e1f...e38

[Anonym bruker]

Jeg oppfatter ikke dette som et problem nei. For meg er min svoger og svigerinne likestilte. Det er klart jeg ser at svogeren min er hakket mer opptatt av våre barn, men jeg ville jo aldri forskjellsbehandle dem slik HI forteller om. For meg er begge familie og om de skulle gå fra hverandre ville jeg holdt kontakten med begge.

Tror et kodeord her er raushet.

Ville du heller ikke forskjellsbehandlet din søster og hennes mann, din mor og hennes nye mann eller din venninne og hennes mann? Det ville jeg. At noen gifter seg gjør dem ikke til en person.

 

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

[Nyttårs barn]

Ville du heller ikke forskjellsbehandlet din søster og hennes mann, din mor og hennes nye mann eller din venninne og hennes mann? Det ville jeg. At noen gifter seg gjør dem ikke til en person.

 

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

Ville selvfølgelig aldri bli like glad i en svoger som i min egen søster. Men jeg har tro på å inkludere og behandle nye familiemedlemmer som om de er kommet for å bli. Om vi skulle besøke min søsters familie (om jeg nå hadde hatt en) så ville jeg jo sagt at nå skal vi besøke søskenbarn og onkel og tante. Alle disse menneskene ville vært viktige for mine barn og jeg ville lagt grunnlaget etter beste evne.

Om min mann og jeg får gaver av min svoger og svigerinne så er den gaven til oss begge, ikke kun til ham. Men så er de også voksne folk som har tatt meg godt imot- og det er jeg glad for.

Når det gjelder venninner så blir det litt annerledes, men om mine venninner har en vanlig og grei mann så inkluderer jeg jo han også. Så har det også noe å si hvor stabilt et forhold er. Om en person stadig skiftes ut, så er det ikke helt det samme da..

[Anonym bruker]

Minner meg litt om svigermor. Jeg er veldig glad i henne og hun i meg, men hvis de feks er på besøk sender hun melding til min mann etterpå og skriver noe sånt som "det er så koselig å være hos deg, du vet ikke hva godt du kan gjøre", enda det ofte er jeg som ber de og jeg som handler inn, osv. Mannen min er nok mer en samtalepartner for de, mens jeg står på kjøkkenet, handler, vasker, tar barna osv. De er liksom på besøk hos "Nils".. litt rart, men jeg tenker at de har et nært forhold til sønnen sin og jeg vet jo at de er glad i meg også

 

Anonymous poster hash: 88ad4...796

[Anonym bruker]

Nyttårs barn, on 05 Jan 2017 - 17:28, said:

Ja men du gir gaver til din søster fra deg, ikke fra barnet ditt vel. Om barnet gir gaver så er vel de til onkel og tante.

 

Når vi drar og besøker min svoger (min manns bror) så besøker vi hele familien. Jeg har ingen søsken selv og min svigerinne er jo den eneste tanten mine barn har. Henne må vi ta godt vare på!

Vi voksne gir hverandre ikke gaver lenger. Vi gir kun nevøer og nieser. Slik har vi det med alle våre søsken. Det er kun mannen min som får gave fra sin nevø. Anonymous poster hash: f3432...ffe

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 05 Jan 2017 - 18:03, said:

Jeg har aldri gitt gaver i barnas navn til familie eller mine venner, men om barna har laget en tegning g til onkel så er den til onkel og ikke til begge to.

 

Problemet her er muligens at du ikke har søsken selv. Uansett hvor godt din svoger og svigerinne liker deg er du fortsatt ikke en søster. Det blir ikke det samme.

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

Som jeg skriver, så har jeg bror og svigerinne selv. Det er kun på mannens side, dette forekommer. De andre forholder seg ikke slik som dem.

 

HI Anonymous poster hash: f3432...ffe

[Nyttårs barn]

Som jeg skriver, så har jeg bror og svigerinne selv. Det er kun på mannens side, dette forekommer. De andre forholder seg ikke slik som dem.

 

HI Anonymous poster hash: f3432...ffe

Tror svaret over var til meg..?

[Mostly Harmless]

Ville du heller ikke forskjellsbehandlet din søster og hennes mann, din mor og hennes nye mann eller din venninne og hennes mann? Det ville jeg. At noen gifter seg gjør dem ikke til en person.

 

 

Anonymous poster hash: c9e54...a5c

 

Man kan jo inkludere folk litt selv om de ikke er en person. Jeg kjenner ikke min svigerinne like godt som min bror, og min bror kjenner jo så klart ikke min mann like godt som meg, men vi har jo interesse av å ha et godt forhold til hverandres partnere. Det koster lite å fortelle barna at vi skal på besøk til onkel og tante og fetter og kusine, fremfor å bare legge vekt på at superonkel er så kjekk og fullstendig overse resten av familien. Dette er jo bare med på å skape avstand mellom medlemmene i neste generasjon.

 

Svigermor har ny mann. Hvis min mann aldri skulle investert tid i å bli kjent med ham, og konsekvent oversett ham når vi var på besøk med barna, ville mine barn gått glipp av å bli kjent med en meget duganes bestefarfigur. Jeg synes det ville vært veldig trist og unødvendig å ikke fullt ut regne med en person som ble familiemedlem for 30 år siden. Man kan heller ikke vente 30 år med å bli kjent, den innsatsen må nesten gjøres tidligere.