Gruer meg bestandig til hverdag og jobb etter ferie.

[Anonym bruker]

Det er det samme hver ferie, uansett om det bare er en langhelg.

Så gruer jeg meg til hverdag og jobb igjen.

Feriene er rolige, trenger ikke ha noen planer, kan sitte lenge oppe om kvelden og kose oss med film alle sammen og sove lenge om morgenen.

Føler hverdagene sliter meg ut, jobber 100%. Står opp litt før 6. Kommer hjem fra jobb ca 16. Så er det middag, hjelp med lekser, kjøring, husarbeid og mye andre småting. Trenger mye søvn, så bør ideelt sett legge meg klokka halv ti men er sjelden ferdig med dagens gjøremål.

Er konstant trøtt og sliten, føler jeg har søvnunderskudd hele tiden. Mangler vitaminer, men tar tilskudd.

 

Føler feriene er så mye bedre, føler ikke på slitenheten da og er mye lykkeligere.

Har ikke økonomi til å jobbe redusert nå.

 

Er det andre som føler det slik?

 

Anonymous poster hash: b6615...a07

[Anonym bruker]

Ja jeg føler mye av det samme. Jobber 100% er ute av døra 6.30 hver dag og hjemme kl 17. Jeg legger meg konsekvent Før kl 22 nå etter at jeg ble gravid. Ser virkelig frem til et års permisjon om 5 uker.

Ingen trøst at det blir mer hektisk etter permisjon 😂

 

Anonymous poster hash: f3679...cc8

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen. Var alltid ut dørene 06.45 og var ikke hjemme før 17.30. Følte livet kun bestod av jobb, humøret mitt var på trynet, var alltid trøtt og sliten. Jeg har tatt fri fra jobb noen måneder, er en helt annen person nå, så harmonisk og har så mye mer energi. Men så hadde vi råd til det også, skjønner at det er vanskeligere med deg. Sender deg en klem.

 

Anonymous poster hash: 11073...87c

[Anonym bruker]

Motsatt, gleder meg til jobb!

 

Jobber 100%, har tre små og en travel hverdag. Men trives med det og elsker jobben min!

 

Anonymous poster hash: aa998...ea4

[Anonym bruker]

Ja, hverdagen er et slit. Savner mine tre barn intenst de fem ukedagene jeg er på jobb. Føler aldri vi har rolig tid sammen. Så latterlig mye husarbeid også (nei, ikke strøkent hjem, men klesvask, matpakkelaging og kjøkken/bad-renhold, osv). Alt er stress, og jeg kjeder meg i tillegg i hverdagsmølla.

 

Det er et hardkjør. Vet ikke om vi alle er laget for å ha det sånn. Så hektiske dager og så lite tid sammen med barna. Jeg begynner å bli seriøs motstander av denne likestillingen, der en vanlig familieøkonomi er avgengig av to inntekter, og kvinner på død og liv skal sette bort små barn for å jobbe fullt. Jeg mener seriøst at livet var bedre på 50-tallet.

 

Anonymous poster hash: cd302...325

[Anonym bruker]

Vi har blitt lurt inn i en karusell av en samfunsstruktur, som er meget usunn. Vi har lite valgfrihet i hvordan vi organiserer familiene våre. Storfamiliene og nabolagene hvor alle hjalp hverandre er nesten borte, og det er også tiden med våre barn. Vi skal jobbe fullt i tillegg til å være husmødre og oppfylle våre sosiale behov. Tiden strekker ikke til, og vi blir syke/psyke. Det er naturstridig å være så mye borte fra sine små barn og nettverk. Kvinnefrigjøringen var bra, men ikke prisen vi har måtte betale. Håper vi finner en mer bærekraftig og sunnere måte å organisere oss på i fremtiden.

 

Personlig har jeg løst det ved å jobbe natt. Det har også sine ulemper, men jeg kjenner meg ikke like utslitt lenger da jeg får mye fri, og slipper unna stressende morgener.

 

Håper du finner noe som kan avlaste deg. Enten endring av livssituasjon, er det mulig å bo billigere f.eks? Noen som kan hjelpe eller avlaste deg litt? Trening, yoga, mindfulness? Uansett, stor klem fra en medsøster Livet pleier også å roe seg med årene

 

Anonymous poster hash: 614ca...802

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg til jobb etter ferie. Alt sklir ut i feriene og ungene kjeder seg.

 

Anonymous poster hash: 298c8...f4d

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg også... Nesten så jeg får tårer i øynene. Seksåringen vår har vært i veldig dårlig humør i ferien, så jeg tenker det blir godt å få han i gang igjen, men ellers.... Masse krav og forventninger på jobb, altfor mye å gjøre på jobb, for liten tid, ekstremt mentalt belastende arbeidsoppgaver, stress om morningen, treåring som aldri vil i bhg, alltid for seint på jobb. Minimalt med overskudd til barn, mann og hus. Når helgen kommer er barna utsultet på kvalitetstid med mamma og pappa, masse husarbeid venter (alt som ikke blir gjort ellers i uken) og jeg er utslitt. Dårlig kombinasjon...

Anonymous poster hash: 76d1b...7f3

[Pobie]

Er vel ingen som liker å begynne på jobb igjen etter ferie. Jeg har en jobb jeg liker, men skulle mye heller sittet hjemme og slappet av og gjort akkurat det jeg føler for hele dagen.

[Anonym bruker]

Hverdag er best, synes nå jeg!

Blir feit og lat av ferie.

 

Anonymous poster hash: e86ea...d65

[Anonym bruker]

Motsatt, gleder meg til jobb!

 

Jobber 100%, har tre små og en travel hverdag. Men trives med det og elsker jobben min!

 

Anonymous poster hash: aa998...ea4

Hva jobber du som? Har du enkle barn?

Eller er du bare en duracellkanin med reservebatteri? 😊 Det må være herlig å klare sjongleringen i en så hektisk hverdag 😊

 

Anonymous poster hash: 7f4ae...951

[Anonym bruker]

Jeg har funnet meg en jobb som jeg stortrives i. Da kjenner jeg ikke på den søndagsfølelsen, som jeg før hadde hver helg.

 

Barna går i barnehage hvor de stortrives, noe som selvfølgelig også bidrar til at hverdagen går fint.

 

Anonymous poster hash: 9b75c...021

[Anonym bruker]

Har tre små barn og jobber redusert. Fungerer bra, med turnusarbeid ville vaktbelastningen rett og slett blitt for stor med 100%. Senk litt på levestandarden og gå ned til 70-85% og kom deg litt til hektene.

 

Anonymous poster hash: 1206b...9b2

[Anonym bruker]

Gleder meg som en unge til å komme tilbake på jobb imorra! 😀 Jobber med et utrolig spennende prosjekt som jeg verker etter å komme i gang med igjen! Har tre barn med stor aldersforskjell og krevende fritidslogistikk, stort hus og egne fritidsaktiviteter. Det er travelt, men jeg passer på at jeg driver med ting som gir meg energi og ikke tapper meg. Da går det helt fint.

 

Anonymous poster hash: 7a76e...9f0