Mittt barn på 18 mnd og svogerens uoppdragne og dominante staffordshire bullterrier, blir så lei!

[Anonym bruker]

Det er jo du som ikke tåler å bli sagt i mot og går av hengslene. Er selv en eier av en omplassert staff, og har jobbet mye med hunden for å få hun der hun er i dag. Enda ikke perfekt, og har enda arbeid igjen, men har kommet langt. Har mer enn nok grunnlag til å uttale meg.

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

Men du valgte i stedet å uttale deg om en annen debattant og ikke om saken. Beklager å måtte flashe det; men les tråden igjen. Jeg skriver om hunder, du skriver skjellsord.

 

Anonymous poster hash: a3da9...dcd

[Anonym bruker]

 

Er selv Staffeeier, og er veldig vandt med at folk omtaler rasen som kamphund - som forsåvidt er greit nok.

 

Noen raser var avlet for gjeting, noen til vokt, noen til jakt, noen til kamp.

 

Det som dessverre til stadighet dukker opp er uvettig avl på de ulike rasene og det skal ikke mye til for å skjønne at ingen har lyst på en ustabil Staff, eller uansett hund. Hunder er ikke kun et produkt av eier, det er også genetikk.

 

Anonymous poster hash: 6a927...cd8

Jeg er som tidligere nevnt eier av staff, men er ikke enig om at folk omtaler den som kamphund. Det har gitt den et ufortjent dårlig rykte. Man blir møtt med fordommer og negativet til en rase jeg mener er helt herlig. Har aldri påstått den kun er et produkt av eier, arv og genetikken spiller selvfølgelig en rolle. Jeg mener uansett en staff med oppdragelse kontra en staff uten oppdraglese vil være veldig forskjellig, selv om de har samme genetikk.

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

[Anonym bruker]

Jeg er som tidligere nevnt eier av staff, men er ikke enig om at folk omtaler den som kamphund. Det har gitt den et ufortjent dårlig rykte. Man blir møtt med fordommer og negativet til en rase jeg mener er helt herlig. Har aldri påstått den kun er et produkt av eier, arv og genetikken spiller selvfølgelig en rolle. Jeg mener uansett en staff med oppdragelse kontra en staff uten oppdraglese vil være veldig forskjellig, selv om de har samme genetikk.

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

Helt klart et ufortjent dårlig rykte, men jeg bryr meg heller ikke om andre er negative til hunden og rasen min. Ut fra hva de ble avlet for så syns jeg det er innafor selv om det ikke lenger er saka. 

 

Det andre er vi helt enige i:-) 

 

Anonymous poster hash: 6a927...cd8

[Anonym bruker]

 

Helt klart et ufortjent dårlig rykte, men jeg bryr meg heller ikke om andre er negative til hunden og rasen min. Ut fra hva de ble avlet for så syns jeg det er innafor selv om det ikke lenger er saka.

 

Det andre er vi helt enige i:-)

 

Anonymous poster hash: 6a927...cd8

Godt poeng, man skal selvfølgelig aldri glemme dens opphav! Når vi gikk til anskaffelse av denne herlige rasen, så ble vi møtt av mye negativt, blant annet fra veldig nærme familie. De er nå helt hodestups forelsket i henne. Velger å tro det ofte handler om uvitenhet.

 

Godt det går ann å diskutere saklig med noen her inne også

 

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

[Anonym bruker]

Godt poeng, man skal selvfølgelig aldri glemme dens opphav! Når vi gikk til anskaffelse av denne herlige rasen, så ble vi møtt av mye negativt, blant annet fra veldig nærme familie. De er nå helt hodestups forelsket i henne. Velger å tro det ofte handler om uvitenhet.

 

Godt det går ann å diskutere saklig med noen her inne også

 

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

Ofte kommer sånt fra personer som ikke har noe særlig kunnskap om verken hund eller rasen, for Staffer flest spiser jo ikke barn til frokost. Gøy at de forandret mening etter å ha blitt kjent med henne, sånn er det jo ofte:-) 

 

Det var ikke alle som var så begeistret for min kar heller, og verre ble det når han bikka tjue kg og var like bred som han var høy. Men de jeg bryr meg om meningen til er også hodestups forelsket i ham, så det holder for meg

 

Anonymous poster hash: 6a927...cd8

[Anonym bruker]

Men du valgte i stedet å uttale deg om en annen debattant og ikke om saken. Beklager å måtte flashe det; men les tråden igjen. Jeg skriver om hunder, du skriver skjellsord.

 

Anonymous poster hash: a3da9...dcd

 

Jeg har da lov til å uttale meg om akkurat det jeg vil (og klarer å holde meg saklig mens jeg gjør det). Har møtt så utrolig mye negativtet på grunn av det ordet. Det ødelegger mye for en rase som i utgangspunktet kan bli en flott familiehund med riktig kunnskap og oppdragelse. Du bagatellisere og blåser denne diskusjonen opp i uante proporsjoner.

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

[Anonym bruker]

 

Ofte kommer sånt fra personer som ikke har noe særlig kunnskap om verken hund eller rasen, for Staffer flest spiser jo ikke barn til frokost. Gøy at de forandret mening etter å ha blitt kjent med henne, sånn er det jo ofte:-)

 

Det var ikke alle som var så begeistret for min kar heller, og verre ble det når han bikka tjue kg og var like bred som han var høy. Men de jeg bryr meg om meningen til er også hodestups forelsket i ham, så det holder for meg

 

Anonymous poster hash: 6a927...cd8

Nettopp!

 

Handler også om gjensidig respekt, ift hva tråden egentlig handler om. Jeg kjenner min hund og vet hun kan bli mye når hun blir oppspilt. Jeg respekterer at andre mennesker kanskje ikke synes det er noe gøy og til og med skummelt. Noe HI sin bror også burde gjøre.

Er niesen til sambo på besøk hos foreldrene hans, ja da er hunden på gangen.

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

[Anonym bruker]

Jeg skjønner helt og holdent din bekymring. Vil si at du bekymrer deg med god rett. Vi er i slekt med mange hundemennesker og det byr på mange utfordringer når det gjelder barn. En av slektningene har en slik hund som svogeren din. Den fikk løpe fritt ut når vi kom på besøk, hoppet rett opp på 9-åringen og begynte å bite på hetta hans (rundt ansiktet). Barnet ble heldigvis ikke bitt i selve ansiktet- kun i hetta rundt (fikk dratt hunden unna). Ungen er nå liveredd for denne hunden flere år senere. Eieren har vært flink med å holde hunden i bånd når vi nå kommer.

Har også en baby som ble kraftig oppripet i hodet av en hund da den hoppet rett opp på babyen da eieren holdt babyen (sjalu mener jeg- mannen mener at den var "nysgjerrig"). Hunden liker ikke barn og de mener at det var et uhell. Samme hunden knurrer og bjeffer hver gang noen i familien holder eller snakker med babyen og er generelt sett veldig hissig mot barn og prøver å bite eller skremme dem med bjeffing etc (flere episoder med forskjellige barn i ulike aldre). Tenker med skrekk og gru hvordan det blir hvis babyen skal krabbe eller gå rundt denne hunden. Nå er babyen så liten at den kontinuerlig er oppe i armene våre, men nytter ikke at babyen kommer ned i sofahøyde og eieren av hunden holder babyen. Eieren får ikke lenger holde babyen i høyde hvor hunden kan hoppe opp. Det er nær familie så kan ikke nekte helt holding etc.

Hunder er dyr. De er ikke mennesker og skal ikke behandles som mennesker. Jeg har hatt hund selv og det er totalt uakseptabelt at hunder angriper mennesker. Eiere må ha kustus på dyrene eller fjerne dem fra f.eks barn. Du burde være meget bekymret over det at svogeren din ikke har kontroll på sin hund. Min hund bet ei jevnaldrende venninne som dro hunden i halen + min bestemor som tok vekk maten hans. Hunder skal ikke bite så hunden ble avlivet. Mange barn har blitt skadet eller drept pga uvettig hundehold og at det stoles blindt på hunden. Hvis hundeeier ikke vil tilpasse eller situasjonen ikke kan tilpasses så skal du ikke ta med barnet inn i den situasjonen. Bedre at folk blir skuffa over at man ikke vil på besøk enn at ungen får gjennomgå.

 

Anonymous poster hash: db737...b6d

[Anonym bruker]

Jeg har da lov til å uttale meg om akkurat det jeg vil (og klarer å holde meg saklig mens jeg gjør det). Har møtt så utrolig mye negativtet på grunn av det ordet. Det ødelegger mye for en rase som i utgangspunktet kan bli en flott familiehund med riktig kunnskap og oppdragelse. Du bagatellisere og blåser denne diskusjonen opp i uante proporsjoner.

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

Nei, du gikk amok av dine egne private grunner fordi jeg brukte ordet kamphund.

Nå er det altså også det historisk korrekte, siden alle hunder med "bull"- i navnet har vært spesielt avlet på for oksekamper. Det er barnelærdom.

 

Men når jeg altså brukte det ordet, fant du grunn til å kalle andre bitter og usaklig, at man "spyr edder og galle" og må skaffe seg litt positivitet i livet, for det mangler man? Mener du virkelig at det er "saklig"?

 

For da har du en HELT annen terskel for hva det går an å si til andre enn jeg har. Gudbedre meg for å møte deg når du legger vekk din "saklige" tone, i så fall.

 

Anonymous poster hash: a3da9...dcd

[Anonym bruker]

Nei, du gikk amok av dine egne private grunner fordi jeg brukte ordet kamphund.

Nå er det altså også det historisk korrekte, siden alle hunder med "bull"- i navnet har vært spesielt avlet på for oksekamper. Det er barnelærdom.

 

Men når jeg altså brukte det ordet, fant du grunn til å kalle andre bitter og usaklig, at man "spyr edder og galle" og må skaffe seg litt positivitet i livet, for det mangler man? Mener du virkelig at det er "saklig"?

 

For da har du en HELT annen terskel for hva det går an å si til andre enn jeg har. Gudbedre meg for å møte deg når du legger vekk din "saklige" tone, i så fall.

 

Anonymous poster hash: a3da9...dcd

Når andre til stadighet går til angrep på deg(ref det som startet det hele: "Eh - fra nettopp DEG trenger jeg null info, for du sitter ikke på noen info av verdi. Hvorfor spør du?") og er passiv aggressiv helt ut av det blå, så kan det vel karakteriseres som eder og galle, samt usaklig. Du er generelt nesevis og nedverdigende i kommentarer dine (ref, blant annet: Det er barnelærdom). Da er du mer opptatt av å hakke på meg enn hva diskusjon faktisk handler om. Jeg må få lov til å stå opp for meg selv når du til stadighet har et behov for å heve deg over meg(ref blant annet: Pass deg nå, så ingen kaller deg bitter og sier du trenger positivitet i livet ditt! Her i tråden er det nemlig mange som ikke tåler å høre at de vet for lite om staffien..."). Jeg er nok ikke vært så saklig som jeg ønsker å være, men det har ikke problemer med å være saklig med andre. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig i denne diskusjonen. Da har jeg ikke problemer med å bli ufin når andre er ufine.

 

Men tilbake til den saklig delen av diskusjonen nå er det vel ikke akkurat oksenkamp folk forbinder med dagens omtale av kamphund, er det vel? For det er ikke kyrene de er redd for når de snakker om disse såkalte kamphundene. Jeg reagerte også på sammenligning av kamphund med "familievennlig hunder" når det kom til oppdragelse, da f.eks den såkalte familievennlig retrieveren er godt representert i bitestatistikken. Når staffen ble avlet for å sloss med blant annet okser, ble den også avlet for å være både omgjengelige og svært tillitsfulle overfor mennesker.

 

Jeg er fullstendig klar over hunden min sitt opphav, og har møtt nok fordommer på grunn av uvettig bruk av det ordet. Folk velger gjerne å utlate den delen om hengivenhet ovenfor mennesker når de snakker om kamphundens historie.

 

Men nå orker jeg ikke å kaste bort mer av tiden min å diskutere med deg. Ønsker deg en flott natt/dag!

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

[Anonym bruker]

Jeg trenger ikke din info. Det står ved lag fortsatt. At du ser på det som et angrep på deg, din hund og din hundeoppdragelse er ikke mitt problem.

 

Anonymous poster hash: a3da9...dcd

[Anonym bruker]

Anonym 0b5... du snakker om å holde diskusjonen saklig, og det er også et par andre i den diskusjonen med deg.

Men strengt tatt har dere bare sporet av diskusjonen til å gjelde en rasehunddiskusjon.

 

Hadde dere vært saklig mtp. tråden så kunne kanskje dere, som påstår å kunne så mye om den hunderasen, heller komme med gode og konstruktive råd til Hi og hennes situasjon?

Anonymous poster hash: d8288...9d7

[Pobie]

Høres jo ut som det er barnet som er problemet da. Man stjeler ikke leker og lugger og drar en hund i halen.

 

Greit nok at det er slitsomt å fotfølge barnet, men det er da virkelig ikke hunden sin feil.

[Anonym bruker]

Høres jo ut som det er barnet som er problemet da. Man stjeler ikke leker og lugger og drar en hund i halen.

 

Greit nok at det er slitsomt å fotfølge barnet, men det er da virkelig ikke hunden sin feil.

Har du noen gang møtt en ettåring? De kommer gjerne nysgjerrige og sjelden ferdig oppdratt. Da må en voksen følge etter for å lære barnet at lekene ikke er hans, og at hunden får vondt når han lugger. Ikke gitt at de forstår det av seg selv.

 

Anonymous poster hash: 0d5fd...e78

[Anonym bruker]

Av hensyn til hunden bør den slippe slike sammenkomster! Jeg har en ufarlig liten "rotte" som stort sett slenger seg på sofaen og holder seg for seg selv, han kan på ingen måte utgjøre noen fare og han flytter seg om han er i veien, så ingen bør føle deg sjenert av å ha han i hus heller. Han er også allergivennlig. Men uansett! I settinger der jeg ikke klarer ha full kontroll pga mye folk som også krever oppmerksomhet pleier jeg gi bikkja fri. Det er til det beste for alle! Jeg synes ikke din svoger gjør valg til hundens beste og han bør gå kurs i hund generelt og hverdagslydighet

 

Anonymous poster hash: efd19...c8d

[Anonym bruker]

Synes ingen hunder uansett rase skal slippes løs i familieselskaper med barn tilstede og synes i det hele tatt denne greia med at hunder tas med på besøk er litt rar. Greit at hunden er et "familiemedlem", men den er faktisk ikke et menneske. For en hund et det stressende å være i et rom/hus med masse mennesker den ikke kjenner så godt. Og jeg har hund selv så det har ikke noe med at jeg ikke forstår dere som har hund, men jeg forstår ikke denne dillinga og dillinga mange har begynt med. Når jeg drar på besøk blir hunder hjemme, selvsagt! De aller fleste har ikke lyst på besøk av andres hunder. Jeg lufter hunden før vi drar og hvis det blir for lenge for hunden å være alene så avtaler jeg enten med noen som kan lufte den eller så drar vi litt tidligere hjem. Ser så mye rart for tiden, som stakkars stressa hunder som tas med i 17.mai tog blant annet. Folk må skjerpe seg litt og innse at hunden verken er en "baby" eller en pynteting, men en hund.

 

Anonymous poster hash: be6ea...d4e

[Superdolly]

Svogeren din burde ta grep. En uoppdragen og aggressiv hund er ikke bra, familieselskap eller ikke. Det er en stor risiko for at hunden vil komme i situasjoner der den føler seg presset, og er den aggressiv kan den fort bite. Din svoger kan med andre ord risikere krav om avliving. Så for sin egen og bikkjas del burde han få kontroll på hunden. Jeg er enig med den som foreslo at dere får gi ham et dressurkurs til jul (kanskje litt sent nå, men til bursdagen hans).

 

På den annen side kan du heller ikke regne med å få sitte i sofaen og prate med andre voksne når du har med deg en ettåring på besøk. Det er svært sjelden at andres hjem er nok og riktig barnesikret, så du må bare regne med å fotfølge og aktivisere ettåringen. Jeg har vært gjennom det med alle mine barn. Jeg og min mann pleide å bytte på, slik at vi begge fikk i oss litt kaffe og begge fikk snakket litt med de andre som var til stede. Ditt barn, ditt ansvar. Og slik er det, hund eller ikke hund. Det finnes veldig mye i folks hjem som kan være farlig for små barn. Og om dere nå skulle komme borti en fredelig og snill hund, så må du likevel være der og passe på at barnet ikke lugger, stikker fingrene i hundens øyne eller drar den i halen. Det samme gjelder også katter.

 

Min svigermor barnesikret så godt hun kunne da mine var så små, men likevel var det glipper og farer som gjorde at jeg måtte passe ekstra på barna. Det kan være vaskemidler under vasken på kjøkkenet, i et skap uten lås. Duk på bordet, med kaffekopper oppå. Åpne stikkontakter uten sånn "propp". Listen kan være uendelig lang, og når du har en ettåring må du regne med å fotfølge ham/henne. Sånn er det bare.

 

Jeg synes ikke du skal lyve på deg/dere en allergi, som noen foreslår. Jeg synes du skal være dønn ærlig og fortelle at du er redd for at hunden skal skade barnet. Jeg synes du skal si fra til de som inviterer at dere ikke kommer hvis svoger og bikkja også kommer. Før eller senere skjønner de vel poenget, hvis du er tydelig nok. Jeg synes også du skal si til svigerforeldrene dine (eller egentlig bør du vel få mannen til å si fra), at de får invitere dere alene, for dere vil ikke komme hvis "Per og Fido" også skal komme, fordi dere er redd for at Fido skal skade barnet. Vær ærlig, vær tydelig.

[VictoriaS]

Svogeren din burde ta grep. En uoppdragen og aggressiv hund er ikke bra, familieselskap eller ikke. Det er en stor risiko for at hunden vil komme i situasjoner der den føler seg presset, og er den aggressiv kan den fort bite. Din svoger kan med andre ord risikere krav om avliving. Så for sin egen og bikkjas del burde han få kontroll på hunden. Jeg er enig med den som foreslo at dere får gi ham et dressurkurs til jul (kanskje litt sent nå, men til bursdagen hans).

 

På den annen side kan du heller ikke regne med å få sitte i sofaen og prate med andre voksne når du har med deg en ettåring på besøk. Det er svært sjelden at andres hjem er nok og riktig barnesikret, så du må bare regne med å fotfølge og aktivisere ettåringen. Jeg har vært gjennom det med alle mine barn. Jeg og min mann pleide å bytte på, slik at vi begge fikk i oss litt kaffe og begge fikk snakket litt med de andre som var til stede. Ditt barn, ditt ansvar. Og slik er det, hund eller ikke hund. Det finnes veldig mye i folks hjem som kan være farlig for små barn. Og om dere nå skulle komme borti en fredelig og snill hund, så må du likevel være der og passe på at barnet ikke lugger, stikker fingrene i hundens øyne eller drar den i halen. Det samme gjelder også katter.

 

Min svigermor barnesikret så godt hun kunne da mine var så små, men likevel var det glipper og farer som gjorde at jeg måtte passe ekstra på barna. Det kan være vaskemidler under vasken på kjøkkenet, i et skap uten lås. Duk på bordet, med kaffekopper oppå. Åpne stikkontakter uten sånn "propp". Listen kan være uendelig lang, og når du har en ettåring må du regne med å fotfølge ham/henne. Sånn er det bare.

 

Jeg synes ikke du skal lyve på deg/dere en allergi, som noen foreslår. Jeg synes du skal være dønn ærlig og fortelle at du er redd for at hunden skal skade barnet. Jeg synes du skal si fra til de som inviterer at dere ikke kommer hvis svoger og bikkja også kommer. Før eller senere skjønner de vel poenget, hvis du er tydelig nok. Jeg synes også du skal si til svigerforeldrene dine (eller egentlig bør du vel få mannen til å si fra), at de får invitere dere alene, for dere vil ikke komme hvis "Per og Fido" også skal komme, fordi dere er redd for at Fido skal skade barnet. Vær ærlig, vær tydelig.

"På den annen side kan du heller ikke regne med å få sitte i sofaen og prate med andre voksne når du har med deg en ettåring på besøk. Det er svært sjelden at andres hjem er nok og riktig barnesikret, så du må bare regne med å fotfølge og aktivisere ettåringen. Jeg har vært gjennom det med alle mine barn. Jeg og min mann pleide å bytte på, slik at vi begge fikk i oss litt kaffe og begge fikk snakket litt med de andre som var til stede. Ditt barn, ditt ansvar. Og slik er det, hund eller ikke hund. Det finnes veldig mye i folks hjem som kan være farlig for små barn. Og om dere nå skulle komme borti en fredelig og snill hund, så må du likevel være der og passe på at barnet ikke lugger, stikker fingrene i hundens øyne eller drar den i halen. Det samme gjelder også katter."

 

Her er jeg av helt samme oppfatning og erfaring som deg, ikke misforstå tråden! Å følge etter sønnen min hit og dit ser jeg bare på som underholdning, men å måtte passe på å holde en litt uforutsigbar muskelhund på 20kg på avstand, uten assistanse fra familien forøvrig blir mye stress.

 

Hvis du leser innlegget mitt vil du se at vi har sagt klart ifra, problemet er at familien ikke hører og forstår.

 

Dette var ingen tråd for å få råd, men heller en tråd jeg startet for å få blåse ut litt frustrasjon.

 

HI

[Anonym bruker]

 

Anonym 0b5... du snakker om å holde diskusjonen saklig, og det er også et par andre i den diskusjonen med deg.

Men strengt tatt har dere bare sporet av diskusjonen til å gjelde en rasehunddiskusjon.

 

Hadde dere vært saklig mtp. tråden så kunne kanskje dere, som påstår å kunne så mye om den hunderasen, heller komme med gode og konstruktive råd til Hi og hennes situasjon?

 

Anonymous poster hash: d8288...9d7

Jeg prøver jo å legge diskusjon død opptil flere ganger, uten særlig hell. Det er jo uansett lite HI kan gjøre, det er jo broren hennes som er problemet her, om ikke oppdrar bikkja si eller respekterer at andre ikke synes det er like gøy med hunden.

 

Så legger jeg ved sitat av HI lenger ned jeg:

 

"Dette var ingen tråd for å få råd, men heller en tråd jeg startet for å få blåse ut litt frustrasjon"

 

Anonymous poster hash: dbe99...0b5

[Anonym bruker]

Nå skal jeg prøve å komme med noen saklig.

For det første, å kalle det en kamphund vitner om uvitenhet og at vedkommende ikke liker hunder. Instinkt er hos alle dyr, men man blir også et produkt av hvordan man har det.

 

Så. Vi er selv hundeeiere med små barn. Nærmeste familie bor 3 timer unna, så saken blir så klart litt annerledes. Men så til poenget. Mange barn som ikke har hund i eget hus, spesielt 18 mnd, vil kose/klappe/lugge/leke med andre hunder. Det er naturlig at barnet er nysgjerrig og at det er spennende. Det enkleste er så klart da at hunden slapper av en plass, så holder man ungen unna. Men om barnet oppsøker hund og hunden oppsøker barnet blir det automatisk mer stress. Når man endelig klarer å holde ungen unna, da kommer jammen hunden dinglende for å herje eller leke. Dette er stress!

 

Når vi er på familiebesøk må hundene (har to) vere med pga avstand, og turen inkluderer stort sett en overnatting. Da er det andre regler enn hjemme. Hjemme ligger begge to under bordet ved måltid, er i sofa og har fritt leide i hele huset. Vi har små unger som ikke bryr seg om hundene.

På besøk er hundene ikke på kjøkkenet under måltid, ikke i møbler, men bes gjerne om å gå å legge seg en annen plass, ikke innestengt (dette fører til bjeffing). Men om vi får hundene til å slappe av i en krok eller ytterkant f eks, må også folk holde ungene sine unna. Det er viktig at vi ikke lar hundene surre rundt å lage kaos, kanskje i eget hjem, men ikke på besøk.

 

Det din bror burde gjøre er å lufte hunden godt før besøk. Gå i skauen, fjellet, hodetrim eller noe sånt. Om det ikke er snakk om mange timer, kanskje den kunne vært hjemme?

 

Her må begge få til et samarbeid. Som mange skriver, barn i denne alderen er ikke avslappende på besøk om det er hund eller ei. Men har man hund i besøk er de greit at det går uten at den skal vere hyper hele besøket.

Vi lar hundene vere hjemme om vi skal i kort besøk, men er det rett etter jobb og slikt må de bli med.

 

Trist å se så mange hundehatere her inne som har null forståelse for folk som har hund. De tåler såvidt at hunden er tilstede på besøk i eiers eget hus. Har vi besøk er det hund her, ferdig snakka. Ingen stenges inne på rom eller i bil så folk kan sitte der med primadonnanykkene sine å være viktig. Er de redd lager man en løsning, misliker de hund som ligger stille i en krok, ja da er det ingen hensyn å ta.

 

Anonymous poster hash: f6ebf...e6c

[Anonym bruker]

For et par år siden hadde jeg sagt "slapp av".

Men etter at bikkja vår beit meg og gikk etter mitt eget barn helt uprovosert så sier jeg: Stol aldri, ALDRI på en hund!!! Har hatt krevende hunderaser hele livet og har drevet med hundetrening i en årrekke. Men det hjalp lite når hundens dempede signaler uteble og bikkja gikk rett på angrep.

 

Anonymous poster hash: 954e7...a13