Tips til samboere når den ene eier?

[Anonym bruker]

Vi snakker om å flytte sammen. Da blir det at han flytter inn hos meg. Jeg eier denne leiligheten (lån fra kommunen) og ønsker ikke selge og kjøpe nytt helt ennå, bl.a fordi jeg ikke kommer til å få noe nytt lån noe sted som er stort nok til ny bolig, og vil derfor bli boende her fremfor å leie.

Også fordi jeg trives veldig godt her, og det gjør barna mine også. Dette er barndomshjemmet dems.

 

Han er ikke like tilknyttet sin leilighet, sier han selv, og det spiller ingen rolle for han hvor han bor.

Derfor blir det her.

 

Jeg ønsker ikke at han skal kjøpe seg inn i min bolig. Skulle det noen gang da bli slutt, må jeg selge han ut og det er penger jeg overhodet ikke har... Da ender jeg med å måtte selge og flytte inn på leiemarkedet igjen, for min leilighet er ikke nedbetalt før om 27 år...

 

Pga nav-regler og annet, mister jeg også 4000kr i mnd(er ufør alenemor), samt at jeg ikke lenger oppfyller vilkårene for å få redusert foreldrebetaling i barnehagen. Med det jeg mister og det jeg da må betale ekstra, utgjør det altså 6500kr mindre på konto hver mnd...

Slik sett vil han ha utbetalt ca 3000 kr mer enn meg pr mnd.

 

Kan jeg kreve en slags husleie for at han bor her? Strøm, forsikring og mat deler vi selvsagt på. Men jeg synes det er helt feil at han skal bo gratis, jeg skal betale husly alene og i tillegg "miste" 6500kr hver mnd.

 

Regnestykket er ca slik(hvis vi flytter sammen)

Min inntekt :22000(inkludert bidrag og barnetrygd)

Hans inntekt : 25000

Huslån :6750

Fellesutgifter i borettslaget :4100.

 

Barna mine skal jeg selvfølgelig betale alt for selv, ved hjelp av bidrag fra pappaen. Vi er enige om at vi betaler selv for ting som ikke er felles, som tlf, bil, egen personforsikring, hobbyer, egen smigrende og slikt. Men skal dele på strøm, innboforsikring, nrk-lissens, mat og vedlikehold både av leiligheten og evt møbler /hvitevarer /bruksgjenstander.

 

 

Hva mener dere blir mest rettferdig for begge parter økonomisk? Hva er vanlig? Finnes det noen slags kontrakt man lager? Hjelp meg, vær så snill. Aldri gjort dette før(kun bodd med barnas far da vi eide og delte alt likt)

 

 

Anonymous poster hash: ef872...9ad

[*flux*]

Han må jo betale leie for å bo hos deg. Jeg syns 5-6000 er lite å betale for å bo. Dere kan jo eventuelt bli enig om at han får halve verdiøkningen på boligen fra dere flytter sammen?

[Anonym bruker]

Vi bodde i min eide leilighet før vi kjøpte sammen. Vi gjorde det sånn at vi delte på alt av faste utgifter og han betalte husleie til meg på 2000 kr. Det er ikke mye, men litt for "slitasje". Dette funket for oss. Mitt råd er altså å sette dere ned og bli enige om økonomien og hva dere begge har råd til.

 

Anonymous poster hash: 92a30...7db

[LilleVilje]

Han skal selvsagt betale halvparten av huslånet pluss utgiftene i borettslaget, altså halvparten av samlede boutgifter per måned. Så kan dere regne ut hvor mye det blir av leilighetens totale verdi etter hvert, og skulle det bli slutt, er det den summen han får tilbake av deg. Slik står han ikke på bar bakke dersom det skulle skje et brudd.

 

Jeg var samboer og veldig opptatt av at jeg ikke skulle betale leie uten å ha noe igjen for det. Vi fikk takst på leiligheten, og regnet ut hvor mange promille jeg kjøpte meg inn hver måned - førte det pent inn i ExCel. Jeg var student uten noe særlig inntekt, så jeg hadde ikke anledning til å gå inn og kjøpe meg inn. Men den summen per mnd som gikk til huset, den tilsvarer en promille av husets verdi, og dermed "kjøpte jeg meg inn" litt hver måned.

 

Da det ble slutt, fikk jeg igjen det jeg hadde kjøpt meg inn, regulert for verdistigning. Ryddig og greit.

[Anonym bruker]

Dere kan gå for mange ulike løsninger. 

- Han kan betale markedsleie (halvparten av det dere hadde måttet betale i husleie for leiligheten). 

- Han betaler halvparten av utgiftene knyttet mot boligen (halve avdragsbiten av lånet, halve fellesavgiften, halvparten av renovasjon osv). 

- Dere tar utgangspunkt i inntekt og betaler etter evne. 

- Han betaler like mye i husleie til deg som han betaler for nåværende leilighet. 

 

Jeg ville ikke ønsket å flytte inn hos en mann som anså meg som en "betalende gjest". Hvis samboeren din ikke har mulighet til å kjøpe seg inn i leiligheten er det fornuftig at du sikrer deg økonomisk. Hvis du ikke ønsker at han skal kjøpe seg inn fordi du er usikker på forholdet og ønsker å kunne bli kvitt ham på en enkel måte bør du ta med i regnestykket at han ikke får del av eventuell prisstigning. Et alternativ er at han kjøper (beholder hvis han eier) en leilighet som han leier ut. 

 

Stønadene du "mister" er ikke dine penger, men skattebetalernes bidrag til alenemødre med svak økonomi. Hvis du ikke lenger bor alene med barna kvalifiserer du ikke lenger som eneforsørgende alenemor. 

 

Det er fornuftig at dere tar diskusjonen FØR han flytter inn.  Økonomi er viktig, og det er viktig at ingen av dere føler at dere blir urettferdig behandlet. 

 

 

Anonymous poster hash: d80bb...688

[Anonym bruker]

Men å gi noe til han ved et evt brudd går ikke uten at jeg må selge leiligheten,og det kan jeg ikke, for da må jeg inn på leie markedet igjen. Jeg får ikke nytt lån,og har ikke stående flere hundre tusen på konto. Faktisk null. Skal jeg bo med han,taper jeg som sagt 6500 i mnd,og da får ikke jeg hjulene til å gå rundt. Mine andre utgifter forsvinner jo ikke...

 

Han eier eget hus selv nå,med utleiedel. Han kommer ikke til å selge det huset med det første, men leie ut sin del. Så huset hans betaler jo seg selv via leietakerne. Dette er ikke noe jeg får noe ut av ved et evt brudd,så hvorfor skal han få noe ut av et evt brudd da,og så må jeg gå i tap i form av å måtte selge for å gi han penger? 

At han betaler halvparten av fellesutgiftene er et minimum. Men jeg skal ikke slite økonomisk og så skal han leve som en konge...

 

Hi

Anonymous poster hash: ef872...9ad

[Anonym bruker]

Slik jeg ser det gjør jo han deg en tjeneste ved å faktisk flytte inn i din leilighet når han selv har en enebolig. Han gjør det jo for å "redde deg".

Jeg hadde aldri krevd at han skulle betalt noe av lånet, men han kan jo fint betale halve husleien, halve strømmen, halve kommunale utgifter. Men om du ikke vil at han skal få penger av deg om/når han flytter kan du virkelig ikke forvente at han betaler ned på DITT lån.

 

Anonymous poster hash: 7182f...2d8

[Anonym bruker]

 

Dere kan gå for mange ulike løsninger. 

- Han kan betale markedsleie (halvparten av det dere hadde måttet betale i husleie for leiligheten). 

- Han betaler halvparten av utgiftene knyttet mot boligen (halve avdragsbiten av lånet, halve fellesavgiften, halvparten av renovasjon osv). 

- Dere tar utgangspunkt i inntekt og betaler etter evne. 

- Han betaler like mye i husleie til deg som han betaler for nåværende leilighet. 

 

Jeg ville ikke ønsket å flytte inn hos en mann som anså meg som en "betalende gjest". Hvis samboeren din ikke har mulighet til å kjøpe seg inn i leiligheten er det fornuftig at du sikrer deg økonomisk. Hvis du ikke ønsker at han skal kjøpe seg inn fordi du er usikker på forholdet og ønsker å kunne bli kvitt ham på en enkel måte bør du ta med i regnestykket at han ikke får del av eventuell prisstigning. Et alternativ er at han kjøper (beholder hvis han eier) en leilighet som han leier ut. 

 

Stønadene du "mister" er ikke dine penger, men skattebetalernes bidrag til alenemødre med svak økonomi. Hvis du ikke lenger bor alene med barna kvalifiserer du ikke lenger som eneforsørgende alenemor. 

 

Det er fornuftig at dere tar diskusjonen FØR han flytter inn.  Økonomi er viktig, og det er viktig at ingen av dere føler at dere blir urettferdig behandlet. 

 

 

 

Anonymous poster hash: d80bb...688

 

Jeg er fullt klar over hva diverse stønader er ja. Nå er det kun en barnetrygd jeg mister av stønader, resterende er noe NAV tar av min uføretrygd som jeg har pga sykdom,og ikke fordi jeg er alenemor. Jeg blir ikke mindre syk av å få samboer.

Du mister ikke en viss prosent av din lønn heller om du får deg samboer. Og han mister ingenting ved å bli samboer. Hadde det kun vært de ekstra 970 i barnetrygd jeg mista,hadde ikke økonomien min blitt uholdbar heller. Han skal faktisk ikke forsørge mine barn,det skal jeg og barnas far.

 

Jeg er ikke usikker på forholdet vårt,men jeg vet jo ikke hvordan fremtiden ser ut. Og økonomisk ,fremtidsmessig,er det ikke aktuelt å måtte selge det eneste jeg har for så å måtte gå ut på leie markedet for all fremtid igjen. Jeg tviholder på den absolutt eneste tryggheten jeg har økonomisk. Det er ikke for å bli kvitt han på en enkel måte,men for å sikre min og barnas fremtidige bosituasjon,hvis det skulle vise seg at vi faktisk ender med brudd en gang.

 

Anonymous poster hash: ef872...9ad

[Anonym bruker]

Slik jeg ser det gjør jo han deg en tjeneste ved å faktisk flytte inn i din leilighet når han selv har en enebolig. Han gjør det jo for å "redde deg".

Jeg hadde aldri krevd at han skulle betalt noe av lånet, men han kan jo fint betale halve husleien, halve strømmen, halve kommunale utgifter. Men om du ikke vil at han skal få penger av deg om/når han flytter kan du virkelig ikke forvente at han betaler ned på DITT lån.

 

Anonymous poster hash: 7182f...2d8

Han gjør ikke noe som helst for å redde meg,hva er det du snakker om? Jeg trengr ikke å reddes.

Og hvem som helst som leier bolig betaler ned på en annens lån uten at de får noe tilbake, så hva er så rart med det?

 

Anonymous poster hash: ef872...9ad

[Anonym bruker]

Jaha,så han skal bo nærmest gratis her,tjene på å leie ut sitt eget,og så skal jeg tape økonomisk slik at jeg aldri har penger til overs i motsetning til han som kan spare mange tusen i tillegg til at han tjener på at hans hus betaler seg selv ,og jeg blir tvunget til å selge min leilighet ved et evt brudd fordi han skal ha penger? Nei,det går ikke jeg med på altså... Den eneste som tjener på det er han! Jeg og barna mine blir stående totalt blakke på bar bakke resten av livet,mens han sitter igjen med fortjeneste på min leilighet i tillegg til sitt eget,som han jo fortsatt eier og ikke betaler lånet på selv pga utleie... Det syns ihvertfall ikke jeg er rettferdig...

 

Anonymous poster hash: ef872...9ad

[Tyra79]

Hva tenker han da?

 

Jeg kan ingenting om lover/regler og rett og galt i en slik situasjon. Det jeg tenker er at dere er heldige som eier noe, begge to. Viss hans hus betaler seg selv via utleie, trenger han ikke tenke så mye på dette. Da tenker jeg det er på sin plass at han hjelper til med noen av de faste utgiftene du har. Tenker en form for husleie på ca 5000kr eller noe. I tillegg bør han jo også betale noe av matutgiftene og slik. Snakk med han, og bli enige før dere blir samboere!

[Anonym bruker]

 

Jaha,så han skal bo nærmest gratis her,tjene på å leie ut sitt eget,og så skal jeg tape økonomisk slik at jeg aldri har penger til overs i motsetning til han som kan spare mange tusen i tillegg til at han tjener på at hans hus betaler seg selv ,og jeg blir tvunget til å selge min leilighet ved et evt brudd fordi han skal ha penger? Nei,det går ikke jeg med på altså... Den eneste som tjener på det er han! Jeg og barna mine blir stående totalt blakke på bar bakke resten av livet,mens han sitter igjen med fortjeneste på min leilighet i tillegg til sitt eget,som han jo fortsatt eier og ikke betaler lånet på selv pga utleie... Det syns ihvertfall ikke jeg er rettferdig...

 

 

Anonymous poster hash: ef872...9ad

Jeg foreslår at dere snakker om det. Å kreve at han skal betale ditt lån når han har sitt eget (ja, han har utleienhet, men det er jo hans fortjeneste!). Du kommer jo greit utav det om han betaler halve av faste utgifter. Altså husleie, strøm, lisens og mat.

Du høres rett og slett bitter ut og det utgangspunktet du forespeiler her lover ikke bra for ett forhold som er liv laga, beklager.

 

Anonymous poster hash: 7182f...2d8

[Anonym bruker]

Jeg hadde enten forventet at han kompenserte for tap av penger ved at han flytter inn og kalt dette husleie ( 5000-6500 kr) og at han betalte halvparten av løpende utgifter. Noen han måtte ha betalt uansett hvor han bor. Om han ikke vil det hadde jeg heller fortsatt kun som kjærester.

Jeg ville tenkt på meg selv og ungene først og fremst økonomisk. Jeg ville ikke gått inn i samboerskap der jeg hadde tapt mye penger.

Anonymous poster hash: 68e51...762

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du ikke vil at han skal kjøpe seg inn i leiligheten eller sakte men sikkert få en større og større eierandel i boligen fordi han leier av deg. Det er jo ikke sånn det funker når man leier ellers i det hele tatt. Å leie er en utgift og ikke en investering, i motsetning til huskjøp.

 

Men hvis han allerede eier et hus er det jo dumt for han om han må betale en vanlig leiepris når han egentlig ikke trenger det, han har jo bolig. Man må også skatte av leieinntekter når man ikke bor der selv, så der taper han sikkert en del penger.

 

Så uansett taper en av dere på å flytte inn sammen når det bare er en som får eie. Kan han gå med på å betale halvparten av rentene, boretslagutgiftene, strøm osv slik at den utgiften du sitter igjen med som din bare er selve avdragene på lånet, mens alle de løpende utgiftene deler dere?

Anonymous poster hash: 5badc...816

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner at du ikke vil at han skal kjøpe seg inn i leiligheten eller sakte men sikkert få en større og større eierandel i boligen fordi han leier av deg. Det er jo ikke sånn det funker når man leier ellers i det hele tatt. Å leie er en utgift og ikke en investering, i motsetning til huskjøp.

 

Men hvis han allerede eier et hus er det jo dumt for han om han må betale en vanlig leiepris når han egentlig ikke trenger det, han har jo bolig. Man må også skatte av leieinntekter når man ikke bor der selv, så der taper han sikkert en del penger.

 

Så uansett taper en av dere på å flytte inn sammen når det bare er en som får eie. Kan han gå med på å betale halvparten av rentene, boretslagutgiftene, strøm osv slik at den utgiften du sitter igjen med som din bare er selve avdragene på lånet, mens alle de løpende utgiftene deler dere?

 

Anonymous poster hash: 5badc...816

 

Hi sier at hans leieutgifter dekker alt og da regner jeg med det også gjelder skatt.

Hadde han selv bodd der måtte han ha dekt egne utgifter til lån og løpende utgifter. Noe han da burde betale til hi om han flytter inn der.

 

Så spørsmålet er kanskje hvor mye betaler han for å bo nå? De aller fleste voksne betaler mye mer enn 6500 kr for boutgifter.

 

Anonymous poster hash: 68e51...762

[*flux*]

Men i en situasjon hvor han ikke vil betale for å bo hos deg - da anbefaler jeg særbo. Han kan jo overnatte nesten hver natt hos deg om så er men bo i sitt hus. Så er alt ryddig. Man skal ikke undervurdere gleden av å være særbo.

[Anonym bruker]

 

Hi sier at hans leieutgifter dekker alt og da regner jeg med det også gjelder skatt.

Hadde han selv bodd der måtte han ha dekt egne utgifter til lån og løpende utgifter. Noe han da burde betale til hi om han flytter inn der.

 

Så spørsmålet er kanskje hvor mye betaler han for å bo nå? De aller fleste voksne betaler mye mer enn 6500 kr for boutgifter.

 

Anonymous poster hash: 68e51...762

 

Ja, dekker alt men om han bare går i null så er det ikke så lønnsomt. Det er ikke alltid like lett å finne leietakere heller så han må regne med perioder hvor han må ha ekstra til å dekke opp for det. Det med utleie er en risiko og det er utrolig dumt å ta en sånn risiko hvis man ikke tjener noe særlig på det.

 

Det jeg foreslo er jo at de deler på alt av løpende utgifter, inkludert rentene på lånet. Men selve avdraget på lånet er ikke en slik utgift da det på en måte øker HIs eierandel i boligen fra banken. Når man låner så eier banken 85% av boligen, og så betaler man ned avdrag slik at man sakte men sikkert ender opp med å kjøpe ut banken. Så du mener at han også skal betale for at HI øker eierandelen sin?

 

Egentlig enig med den som foreslår særbo. Å bo sammen uten å eie sammen blir bare tull i lengden.

 

Anonymous poster hash: 5badc...816

[Anonym bruker]

 

Ja, dekker alt men om han bare går i null så er det ikke så lønnsomt. Det er ikke alltid like lett å finne leietakere heller så han må regne med perioder hvor han må ha ekstra til å dekke opp for det. Det med utleie er en risiko og det er utrolig dumt å ta en sånn risiko hvis man ikke tjener noe særlig på det.

 

Det jeg foreslo er jo at de deler på alt av løpende utgifter, inkludert rentene på lånet. Men selve avdraget på lånet er ikke en slik utgift da det på en måte øker HIs eierandel i boligen fra banken. Når man låner så eier banken 85% av boligen, og så betaler man ned avdrag slik at man sakte men sikkert ender opp med å kjøpe ut banken. Så du mener at han også skal betale for at HI øker eierandelen sin?

 

Egentlig enig med den som foreslår særbo. Å bo sammen uten å eie sammen blir bare tull i lengden.

 

Anonymous poster hash: 5badc...816

 

Jeg mener han skal betale husleie. Det er ikke å betale ned på his lån, men noe han måtte ha betalt uansett hvor han bor.

Går han i null har han fortatt verdistigningen og nedbetalingen på huset sitt som gevinst.

 

Særbo er lurt når den ene vil tape så mye på å bli samboere og det er barn involvert.

 

Anonymous poster hash: 68e51...762

[Anonym bruker]

 

Jeg mener han skal betale husleie. Det er ikke å betale ned på his lån, men noe han måtte ha betalt uansett hvor han bor.

Går han i null har han fortatt verdistigningen og nedbetalingen på huset sitt som gevinst.

 

Særbo er lurt når den ene vil tape så mye på å bli samboere og det er barn involvert.

 

Anonymous poster hash: 68e51...762

 

Skjønner hva du mener, men jeg ville aldri ha gått med på å betale leie og tatt risikoen ved å leie ut min bolig hvis jeg var i hans posisjon. Det å slippe å betale leie er jo en av de store fordelene ved å eie og komme inn på boligmarkedet.

 

Jeg tenker at det er mye enklere og sikrere å betjene boutfgiftene sine ved å ha en liten utleiedel som man får penger for uten å måtte skatte av det, i stedet for å leie ut en hel bolig. Si at han har faste utgifter knyttet til boligen på 12000 i mnd, og han nå tar 5000 for utleiedelen. Det er sikkert ikke vanskelig å finne en leieboer til den prisen hvis han bor i et middels populært område.

 

Si man må betale 30% skatt av leieinntekter (tror det er rundt det) og han trenger minst 12000 etter skatt. Da må han få inn mer enn 16 500 i mnd i utleieinntekter. Det er mye vanskeligere å finne leiere som er villige til å betale f.eks. 10 500 + 6000 i mnd enn bare én som er villig til å betale 5. Og hvis han opplever noen par måneder uten leieinntekter vil det veldig raskt bygge seg opp til et stort underskudd.

 

Håper HI tenker over den risikoen hun vil at kjæresten skal påta seg. Hun er jo ikke villig til å ta risikoen ved at han kjøper seg inn i leiligheten hennes, og det skjønner jeg godt. Men å kreve husleie av mannen på mer enn halvparten av de løpende utgiftene synes jeg er urimelig.

 

Anonymous poster hash: 5badc...816

[Anonym bruker]

Hei igjen.

Jeg er overhodet ikke bitter. Jeg er bare veldig opptatt av at den ene ikke skal tjene masse og den andre tape masse på dette. Jeg er en som tenker alt for mye, og særlig økonomi er noe som stadig bekymrer meg. Jeg kan ikke la en mann ødelegge min fremtidige økonomi. Akkurat som jeg heller ikke skal ødelegge hans fremtidige økonomi.

 

Det han eier betaler, som sagt, seg selv ved utleie av både hans egen del og utleiedelen. Da gjelder det både skatter, låneavdrag og avgifter. Så her vil han isåfall gå i null ja. Men han har verdistigning og at han eier mer og mer av noe han selv ikke betaler for. Allerede nå betaler utleiedelen mer enn over halvparten av hans boutgifter.

 

Han skal selvsagt ikke betale mitt boliglån. Da måtte han selvsagt hatt noe tilbake. Og nei, det er jeg ikke villig til å risikere, for da må jeg faktisk selge og flytte. Her betyr min og barnas fremtid langt mer enn som så.

Han skal heller ikke være med på å betale for mine barn.

 

Men jeg mener han må bidra økonomisk når jeg mister 6500kr pr mnd om han flytter inn, og hans hus betaler seg selv. En slags form for husleie.

 

Det dere foreslår som halvparten av rentene på lånet mitt(ikke avdrag, bare renter), halvparten av fellesutgifter, mat, strøm og forsikring og annet felles syns jeg høres fornuftig ut.

Det er ca det samme som blir anbefalt, leste jeg meg til på flere rådgiversider på nett i går kveld.

 

Jeg ønsker også å ha en kontrakt på ting, slik at alt er i ordnede former. Både i forhold til økonomi, eierskap og hvem som har med hva inn i samboerforhold.

 

Dette er ikke fordi jeg er usikker på forholdet, ei heller bitter. Det er for å ha en trygghet.

Akkurat som jeg har forsikret barna mine. Det er jo ikke fordi jeg håper de skal bli syke eller falle bort, men for å ha en trygghet om noe faktisk skulle skje i fremtiden.

 

Vi har pratet mye om dette, men ikke kommet så langt ennå som til boutgifter. Vi er enige om utgifter til mat, strøm, NRK, forsikring, arbeidsfordeling av husarbeid, og mye annet.

 

Slik jeg tenker blir det å bo hos meg, og at han leier ut sin del, kun i noen få år. Da vil vi nok kjøpe noe sammen, og da må vi selge begge to. Men frem til vi ser at alt går bra også som samboere, så ønsker jeg en trygghet. Er det så rart?

 

Ift hans del som han kan leie ut...

Selvfølgelig ser jeg at det kan bli vanskelig om han i en periode ikke får leie ut. Dette har vi ikke diskutert. Så det må vi også ta med i regnestykket ja.

Selvom jeg oppriktig tror det ikke vil bli noe problem, fordi det er enormt behov for bolig her vi bor, og utleiers marked når det kommer til pris. Så med riktig fremgangsmåte og gode referanser fra tidligere utleiere, vil vi/han nok finne en leietaker som ikke vil skape slike problemer. Skulle det være vanskelig mellom to leietakere, må vi jo dekke opp dette sammen i den perioden isåfall. (tenker jeg ihvertfall)

 

 

Så lurer jeg på noe annet som jeg har tenkt på.

For hans del syns ikke jeg det blir riktig å dele på mat og strøm 50/50. Da er jo han med å betaler for mine barn.

Men hvis jeg tar utgangspunkt i at mine to små bruker tilsammen det en voksen gjør, kanskje det blir mer rettferdig at jeg betaler 2/3 av mat og strøm, og han betaler 1/3? Og så endre det gradvis etterhvert som de blir større?

Jeg betaler jo barnehage, barnas forsikring, utstyr, klær, medisin og hva annet de har behov for selv, med hjelp fra pappaens bidrag. Ønsker virkelig ikke å sette kjæresten min i en situasjon der han føler han må forsørge mine barn. Så hva tenker dere om min oppdeling av disse to utgiftene?

 

Og stemmer det da at det jeg hadde fra før, og det han hadde fra før er ens eget ved et brudd, mens det man har kjøpt sammen skal deles på? Og hva med evt ting man kanskje får av venner og familie?

 

Jammen meg mye tanker rundt dette med å bli samboer altså 😂

 

 

 

Anonymous poster hash: ef872...9ad

[Anonym bruker]

Hørtes ut som at vi var uenige, men vi er jo enige ser jeg 😊 Jeg synes uansett at han skal betale halvparten jeg da. Han bør skjønne at det blir håpløst og dele det opp hele tiden. Er han glad i deg og ungene så betaler han gjerne 300 mer i strøm i mnd vil jeg tro. Det samme med barn. Han har vel ikke barn? Så da får dere sikkert felles barn etterhvert også?

 

Men, om han skal selge om noen år, så blir det ett problem når han ikke har bodd i sin egen bolig det siste året. Han må betale ekstra skatt og det er jo heller ikke lønnsomt. Dere er sikkert klar over det, men det må jo også taes med i betraktning. For om han skal flytte inn hos dere må han jo skifte adresse.

 

Anonymous poster hash: 7182f...2d8

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke stresset med matutgifter altså. Den som ser noe er tomt handler, evt. tar ukeshandling annahver uke. Ikke gjør det så vanskelig. So what om han betaler litt på dine unger? Hvis dere skal måle alt på krona får dere et kjipt samliv.

Anonymous poster hash: fbf05...57b

[Anonym bruker]

Han har barn, men de er voksne og utflyttet. Vi skal heller ikke ha felles barn. Jeg har sterilisert meg ☺️ Han ønsker heller ikke flere barn, så det er ikke et tema en gang :-P

 

Angående skatt på utleie... Er det en viss prosent av leiesummen, eller hvordan regnes dette ut? Må han betale ekstra ved salg fordi han ikke har bodd der selv før salg? Og hva utgjør det isåfall?

Vil jo at det skal bli mest rettferdig fordelt for begge liksom ☺️

 

Han er glad i meg og barna ja. Helt super med barna mine ❤️ Og de forguder han også ☺️

Han har ikke nevnt noe om mat og strøm ift barna mine, han er for at vi deler likt. Så det med at han da faktisk betaler noe for mine barn var bare noe jeg begynte å tenke på.

Vi skal opprette en felles konto for felles utgifter, og ha delvis felles økonomi. Men egne utgifter, som tlf, bil, ting til barna, hobbyer og slikt skal vi dekke hver for oss. Det er det vi begge syns er mest rettferdig og riktig for oss, og der er vi jo helt enige ☺️

Vi har faktisk vært enige om alt så langt, bortsett fra det med mine barn. Jeg mener han ikke skal forsørge de, da de ikke er hans ansvar. Han mener det er naturlig at han bidrar i vår felles husholdning, og da også med barna. Jeg bare får det ikke til å stemme i mitt hodet. De er jo ikke hans. Det er jo meg og pappaen som skal betale alt og følge de opp... Samtidig ønsker jeg jo en god familiedynamikk, men føler det handler mer om samhold, å dele hverdagen med hverandre osv fremfor at han skal betale for mine barn. Er jeg helt på jordet da?

Hadde det vært motsatt, hadde jeg ikke betalt for hans barn. Men jeg ville jo stilt opp for dem, støttet dem og behandlet de som barn i samme husholdning. Men det er jo mulig jeg overtenker dette også 😂

 

Er det andre ting rundt økonomi, kontrakter eller annet vi bør tenke på?

 

Jeg har jo hatt samboer før, men da eide ingen av oss noe, og det var ikke barn inni bildet for noen av oss.

Med barnas far var jo alt felles, så jeg har liksom ingenting å sammenligne denne situasjonen med...

Veldig takknemlig for svar og tips ☺️

 

Anonymous poster hash: ef872...9ad

[Anonym bruker]

http://www.nef.no/forbruker/ma-du-betale-skatt-av-boligsalg/

 

Jeg er enig med han. Det blir for dumt å skulle regne ut mat, strøm osv pr person og unge når man bor i felles husholdning. Altså, det blir litt sånn at du må betale for nugatten for det er det kun dine unger som spiser. Det er jo bare smålig 😁 Jeg tror du skjønner det når du merker at det blir mer styr enn fornuftig når man skal begynne med det der.

 

Anonymous poster hash: 7182f...2d8

[Anonym bruker]

Virker som at du tenker nøye over det og har gode forslag på det meste, HI. Synes det er bra Alt for mange blir samboere uten å tenke over slike ting og da blir det så fort konflikt. Det handler ikke om å telle hver krone og øre, være gjerrig eller ikke ha tro på forholdet, men å ha kontroll over sin egen økonomi, sikkerhet hvis det blir slutt osv.

 

Her finner du mer informasjon om skatt og utleie:

http://www.skatteetaten.no/no/person/selvangivelse/tema-og-fradrag/bolig/utleie/skatt-pa-utleie/

 

Man må betale 28 % av gevinsten av salget på boligen hvis man ikke har bodd i den i 12 av de siste 24 månedene:

http://www.dinside.no/bolig/dette-ma-du-skatte-av-nar-du-selger-bolig/61276266

 

Selv om det er lett å leie ut en utleiedel i området deres kan det likevel være vanskelig å få leid ut større. Hvis man har råd til å leie for over 10 000 f.eks. så har man som regel råd til å betjene et lån også, så det er mye mer begrenset hvor mange som er villige å betale så mye.

 

Mat og strøm synes jeg godt han kan være med å betale halvparten for hvis dere først skal bo sammen, det faller seg ganske naturlig og synes ikke du skal få dårlig samvittighet for det om han synes det er greit. Eksempler og maler på samboerkontrakter finner du enkelt på nettet tror jeg så det er bare å søke litt så finner du sikkert noe som passer for dere

Anonymous poster hash: 5badc...816