Utfrysning i nabolaget

[Anonym bruker]

Det gjør så vondt, selv om det "bare" er naboene. Jeg har i over 1,5 år blitt utfryst, først av en av nabodamene og nå hun andre. Og jeg bor midt i mellom disse. Vi bor i et område med eneboliger, men det er 20-50 meter mellom husene med hageflekker rundt. Det hele startet med at et av parene flyttet inn ret ved siden av oss og vi ble veldig nære. Så flyttet de andre inn 50 meter unna på den andre siden og vi fikk en god relasjon. Så introduserte vi disse to parene for hverandre og tanken var at det kunne bli et hyggelig nabolag siden vi bor i midtn. Ganske raskt merket jeg at jeg at damene fikk en god kjemi, og ingenting hadde vært bedre enn det. Men det som skjedde var at de begynte å skvise ut meg, de begynte å treffe hverandre uten å invitere meg, og de gangene jeg dukket opp merket jeg at det ble stille og at jeg forstyrret noe de hadde. Jeg merket at forholdet til hun ene gikk fra en god, voksende kontakt til nærmest null over natten. Hun andre som jeg hadde vært nær i to år, begynte tydelig å prioritere hun andre og jeg så mindre og mindre til henne. Så valgte jeg å ta det opp med henne, men jeg fikk ingen forklaring eller forbedring på relasjonen. Tvert i mot. Jeg fikk en fornektelse på at noe var annerledes og at jeg ikke blir inkludert. Det har nå i 1,5 år pågått og bare blitt vondere og vondere. I dag er naboene sammen på julebord hjemme hos de som vi var nære, men vi er selvfølgelig ikke invitert.

 

Mannen min har blitt veldig lite interessert i å henge med disse to andre parene og ser på alt på en "mannemåte" som at vi har nok andre venner og ikke skal la dette gå inn på oss. Men det sårer veldig og det er ekstra kjipt fordi de bor rett ved siden av og det er så veldig synlig hvordan de henger sammen. Det føles vondt å bli frosset ut. Jeg har vurdert frem og tilbake hvordan jeg skal håndtere dette, jeg forsøkte veldig tidlig å prate med hun ene, men møtte lite forståelse eller forbedring. Jeg har nevnt det for en annen dame som jeg er nære som bor i nabolaget, og hun anbefaler meg å ikke snakke om det. Hun mener det virker desperat og kan ødelegge mer.

 

Hvordan hadde dere håndtert denne situasjonen? Ville dere ha tatt det opp noe mer med de? Og hva ville dere sagt?

 

Vet det ene paret vurderer å flytte for å få mer plass, og trodde aldri jeg skulle si det; men det hadde vært godt om de flyttet.

Anonymous poster hash: 7471c...700

[Anonym bruker]

Ville ha holdt meg med egne venner. Vi er ikke 14 år og ingen er forpliktet til å bruke tida si sammen med meg. Så hvis folk ikke ønsker å være sammen med meg, regner jeg med at de ikke liker meg så godt som jeg trodde. Da er jeg for kjedelig eller for masete, for stille eller for høyrøstet, eller hva det er, jeg kan ikke endre det. Jeg er som jeg er og må omgås med folk som liker at jeg er sånn.

 

Anonymous poster hash: a356b...f8a

[MMP]

Men sånne folk vil du vel ikke ha i vennekretsen din heller? Forstår det er vondt å bli avvist/skviser... men det her høres ikke ut som noen ålraighte folk altså! 

 

[Anonym bruker]

Enig med den naboen din som synes det virker desperat å ta det opp. Hva godt skal det gjøre? At de begynner å inkludere deg mot sin vilje? Man kan ikke tvinge noen til å like deg og å omgås deg.

 

Anonymous poster hash: d9b09...212

[MMP]

Kanskje neste fest dere skal ha - så inviterer du begge naboene og. Føler da blir du "sjefen" i gata Ikke prøv spill noe "offer-rolle" i allefall  

[Anonym bruker]

Dette kunne jeg faktisk ha skrevet selv!! Står oppi samme situasjon selv nå.

 

Det er ganske vondt og man føler seg så utenfor.. Jada, man er voksen, og man vil ikke ha slike mennesker i livet, men det er allikvel vondt.

 

Vet hvordan du har det.

Anonymous poster hash: 81e64...786

[Anonym bruker]

Du må la det ligge. Du virker som en fjortis hvis du tar det opp med andre naboer. Voksne mennesker må klare å håndtere sånt uten å fly rundt i nabolaget med sårede følelser.

Du har forsøkt å ta det opp en gang. Det hjalp ikke. Gjør du det igjen virker du patetisk og klengete.

 

Anonymous poster hash: df9d1...84c

[TinaK 1990]

La det ligge, gå med hevet hode.

[Nyttårs barn]

Tenker og at du skal la dette ligge.

Det vil alltid være noen som finner tonen og som blir omgangsvenner.

Vær hyggelig og oppfør deg fint mot naboene dine og la de styre med sitt.

[Anonym bruker]

Hev deg over det. Sånne folk hadde jeg ikke orket å bruke energi på. De vil tydeligvis ikke være sammen med dere. Prioriter vennene deres i stedet.

 

Anonymous poster hash: 8059e...683

[Anonym bruker]

 

Dette kunne jeg faktisk ha skrevet selv!! Står oppi samme situasjon selv nå.

 

Det er ganske vondt og man føler seg så utenfor.. Jada, man er voksen, og man vil ikke ha slike mennesker i livet, men det er allikvel vondt.

 

Vet hvordan du har det.

 

Anonymous poster hash: 81e64...786

 

Takk, det er nok flere som opplever dette rundt omkring. Har en venninne som også sliter med det samme i sitt nabolag. I forhold til venner som man kan ignorere, er det ekstra sårt når det er naboer som man ser hver dag enten man vil eller ikke. Da jeg tok det opp med hun ene naboen avslørte hun at hun andre naboen hadde sagt hun ikke hadde noe god kjemi med meg, noe hun senere nektet for at hun hadde sagt. Ba henne om at det vi snakket om var mellom oss, og senere forsnakket hun seg og sa hun hadde sagt det til hun andre. Også nektet hun for at hun hadde sagt noe. Så jeg er nok en "snakkis" mellom de allerede. Og de har bevist at de er dårlige folk, så egentlig burde jeg ikke gråte over at de ekskluderer meg. Men det er vondt uansett.

 

Anonymous poster hash: 7471c...700

[Anonym bruker]

Kjære vene for en dramaqueen du er.

De har blitt venner og syns det er kjekt å være sammen. Det dere hadde før det, var sikkert bare vanlig naboskap.

De er ikke dine venner. Det beste er nok om du hever deg over dette, og behandler de som vanlige naboer. Dvs si hei når man ser hverandre og vær hyggelig med barna deres.

 

Anonymous poster hash: a3bf0...39d

[Anonym bruker]

La det ligge. Voksne mennesker er ikke forpliktet til å være venner med noen de ikke ønsker. Jeg tipper at de du selv mener du hadde et nært forhold til ikke ser det på samme måte.

 

 

Anonymous poster hash: bc55a...665

[Anonym bruker]

La det ligge. Voksne mennesker er ikke forpliktet til å være venner med noen de ikke ønsker. Jeg tipper at de du selv mener du hadde et nært forhold til ikke ser det på samme måte.

 

 

Anonymous poster hash: bc55a...665

Det er ikke riktig. Hun ene naboen sa tydelig til meg at jeg var en av hennes nære venninner.

 

Anonymous poster hash: 7471c...700

[Anonym bruker]

 

Det er ikke riktig. Hun ene naboen sa tydelig til meg at jeg var en av hennes nære venninner.

 

Anonymous poster hash: 7471c...700

 

La det ligge. Du er dumpet

 

Anonymous poster hash: 8341d...459

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg blir overrasket over noen av svarene her. Vi aksepterer ikke at dette foregår mellom barn, så hvorfor skal det aksepteres at voksne oppåfører seg slik? Det er klart det er sårt når man blir fryst ut og oversett enten man er barn eller voksen, og det er skikkelig dårlig gjort! Når det er sagt, så har du gjort det du kan, så jeg hadde latt ting ligge enn så lenge.

 

Anonymous poster hash: 63343...16f

[Anonym bruker]

 

Det er ikke riktig. Hun ene naboen sa tydelig til meg at jeg var en av hennes nære venninner.

 

Anonymous poster hash: 7471c...700

Var. Du var venninne, sånt kan endre seg. I hovedinnlegget ditt framstår du som en seksten år gammel dramaqueen. Mannen din, derimot, høres fornuftig ut.

 

Anonymous poster hash: 65b81...924

[Anonym bruker]

Takk, det er nok flere som opplever dette rundt omkring. Har en venninne som også sliter med det samme i sitt nabolag. I forhold til venner som man kan ignorere, er det ekstra sårt når det er naboer som man ser hver dag enten man vil eller ikke. Da jeg tok det opp med hun ene naboen avslørte hun at hun andre naboen hadde sagt hun ikke hadde noe god kjemi med meg, noe hun senere nektet for at hun hadde sagt. Ba henne om at det vi snakket om var mellom oss, og senere forsnakket hun seg og sa hun hadde sagt det til hun andre. Også nektet hun for at hun hadde sagt noe. Så jeg er nok en "snakkis" mellom de allerede. Og de har bevist at de er dårlige folk, så egentlig burde jeg ikke gråte over at de ekskluderer meg. Men det er vondt uansett. Anonymous poster hash: 7471c...700

Jeg har også vært i dine sko og vel så det, og jeg Vet at det ikke er noe festlig å være snakkisen som blir holdt utenfor.

Her var det så ille at de begynte slenge dritt bak ryggen vår og vi fikk på oss et rykte som ikke helt stemte overens med virkeligheten. Men sladrekjerringer nytter det ikke å kjempe mot. Folk tror det de vil og det er fint lite man kan gjøre med det.

Vi ble etterhvert ekskludert fra skolens facebookside, fordi hun ene som styrte den og som også jobbet på bygdas skole, var den som administrerte siden. Vi holdt ut , helt til ungene våre begynte å bli mobbet og ekskludert, DA flyttet vi.

Derfor sier jeg som de andre over her, la det ligge. De har tydeligvis bestemt seg for at du skal utestenges og det blir bare dumt å tvinge seg på de.

 

Har du andre venner så sats på de , ikke bruk tid og tårer på sånne falske kjerringer i nabolaget, det er sannelig ikke verdt det.

 

Anonymous poster hash: 96f5c...3fb

[Fandens Oldemor]

Jeg tror du tenker for mye.

[Yellow Brick Road]

Blir du fryst ut eller har de andre funnet hverandre og blitt gode venner og trives sammen? Sånn er det å bli voksen, med noen unntak så er venner noe som kommer og går. Venner men trodde man omtrent ikke kunne leve uten forsvinner når man flytter, finner nye interesser eller slutter med en felles aktivitet. Uten at det betyr at man ikke liker hverandre lenger, man bare glir fra hverandre ofte uten at man tenker over det, og kanskje har man heller ikke så mye felles som man trodde eller det man hadde felles rett og slett var den felles interessen, det at man er de to - tre eneste i nabolaget med barn på samme alder etc.  

 

Kanskje var det du og naboen hadde felles, nettopp det at dere bodde der dere bodde og ikke kjente noen andre rundt akkurat der. Naboen mente det sikkert da hun sa at du var hennes beste venninne, men sånn forandrer seg uten at det ligger noe dramatikk rundt det. 

 

Det er naturlig at det kan være trist og vemodig når sånne ting skjer,men ikke alltid og ikke for alle. Men ikke ødelegg framtiden med å mase om hva som er galt og hvorfor eller hvorfor ikke. Du har spurt, de sier at det ikke er noe, og da er det sånn at enten så er det ikke noe, eller så er det noe, men de vil ikke snakke om det. Sjansen er størst for at det er det første, og da blir det enda verre om du fortsetter å mase om det, fortelle den ene hva den andre har sagt eller snakke med andre naboer om det. 

 

Hør på mannen din og bare innse at sånn er det. Dere har glidd fra hverandre, de andre har funnet hverandre.  Naboer er naboer, de trenger ikke å være bestevenner, ikke venner engang. Men man kan ha det hyggelig som naboer likevel.

Endret 18. desember 2016 av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg blir overrasket over noen av svarene her. Vi aksepterer ikke at dette foregår mellom barn, så hvorfor skal det aksepteres at voksne oppåfører seg slik? Det er klart det er sårt når man blir fryst ut og oversett enten man er barn eller voksen, og det er skikkelig dårlig gjort! Når det er sagt, så har du gjort det du kan, så jeg hadde latt ting ligge enn så lenge.

 

Anonymous poster hash: 63343...16f

Jeg aksepterer at andre barn velger sine venner uten at mitt barn blir en av dem. Noe annet ville være helt absurd. Pliktvennskap er jo drepen. Både for den som skal "forbarme seg" over en annen og sitte og late som om man syns vedkommende er interessant og hyggelig, når man bryr seg midt i ryggen. Og i tillegg negativt for den som skal "tåles", men som faktisk ikke blir likt - og som vet det selv. Hvor sprøtt er det, da!

 

Anonymous poster hash: a356b...f8a

[Anonym bruker]

De har funnet hverandre på en tettere og "bedre" måte enn det du gjorde med dem, og de synes tydeligvis det er knall å være sammen bare de to parene nettopp fordi de har en fantastisk kjemi. Deal with it, det er lite du kan gjøre med det. Jeg synes helt ærlig du høres desperat og barnslig ut. Man lever fint med å ha et greit, og ikke nødvendigvis fantastisk, forhold til de nærmeste naboene.

Anonymous poster hash: cbf9f...62a