Tenker konstant på eksen (barnefar)..

[Anonym bruker]

Etter 11 år sammen ble det slutt for snart 5 år siden. Et uhell i fylla ble gjort mye større enn det var og vi bestemte oss for å gå hverandre. Jeg kastet meg rett inn i dating med flere menn og "levde livet". Gjorde vel alt for å ikke kjenne på smerten. Så møtte jeg en mann som jeg forelsket meg i og var deilig å kjenne på de følelsene. Etter 6 mnd var vi forlovet og ett år senere var vi gift. Vi har ingen felles barn og skal heller Ikke ha det.

 

Eksen har også samboer. Hun har ikke barn fra før så det ligger kanskje litt i kortene der. De har vært sammen like lenge som jeg og mannen min. Eksen og jeg er veldig gode venner og jeg kjenner jeg skulle ønske jeg var sammen med han. Livet var enklere før.. tryggheten, barna slapp å flytte frem og tilbake, vi hadde det gøy sammen, masse felles venner etc.

Nå er livet komplisert. Mannen har flyttet hit pga meg så ingen venner her. Det skaper så press på meg og jeg syns livet generelt er hardere når jeg ikke er sammen med eksen.

 

Eksen og jeg har begge pratet om at vi tok forhastede beslutninger for 5 år siden. Det var ikke riktig. Han sier også at han fortsatt har følelser for meg og det fjør han usikker i forhold til hus og evt barn med hans nye samboer.

 

Vi gjorde et valg og må stå for det. Men kjenner suget i magen etter han og at jeg steller meg ekstra når jeg vet jeg skal møte han. Jeg kan jo ikke leve et liv hvor jeg ønsker å være sammen med Pappan til barna når jeg er gift med en annen - som er en fantastisk mann!!

 

Hva kan jeg gjøre for å komme meg videre? Jeg hater følelsen av å være dratt mellom det jeg har og det jeg hadde/vil ha..

 

Anonymous poster hash: 709fc...1aa

[Anonym bruker]

Ingen med noen tanker om hvordan jeg skal komme meg videre?

 

Anonymous poster hash: 709fc...1aa

[Anonym bruker]

Følg hjertet. Du har 1 liv!

Hvorfor ble det slutt?

 

Kommer du til å angre som gammel på å ikke prøve en gang til med eksen?

Hopp i det!

 

Anonymous poster hash: 74bbf...cd3

[Anonym bruker]

Følg hjertet. Du har 1 liv!

Hvorfor ble det slutt?

 

Kommer du til å angre som gammel på å ikke prøve en gang til med eksen?

Hopp i det!

 

Anonymous poster hash: 74bbf...cd3

Vi har jo begge nye partnere. Hadde vi ikke hatt det så hadde vi nok vært sammen nå.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 709fc...1aa

[Anonym bruker]

Hvis han lengter etter deg og du etter han... tenk hvis det er skjebnen? Har du snakket med med han om det?

 

 

 

Anonymous poster hash: 74bbf...cd3

[Tough Shit]

Åh Hi  

Du må følge hjertet ditt. Du får kanskje ikke noen ny sjangse.

Sett det opp slik: Dersom du vet i dag at du dør om 5 år, hvordan vil du bruke de siste årene dine? Du vet aldri hva som rammer. Virkelig. Det kan veldig mange mennesker skrive under på.

[Anonym bruker]

Hvis han lengter etter deg og du etter han... tenk hvis det er skjebnen? Har du snakket med med han om det?

 

 

 

Anonymous poster hash: 74bbf...cd3

Litt sånn tvetydig samtale ut av respekt for våre partnere. Jeg sa engang at vi gjorde feil for 5 år siden og han svarte at ja, det gjorde vi. Vi er gode venner og over SMS ved skolefest så kunne han ikke komme men skrev at han aller helst ville kommet og være med meg men han var forpliktet til å besøke moren til samboeren på sykehuset. Skrevet litt koseligere enn jeg refererer her. Jeg spurte han engang om samboeren var gravid og da han svarte nei så sa jeg at jeg var vettaskremt over at hun kanskje har det. For det var kroken på døra for våres del. Da skrev han tilbake at ting var vanskelig og at ting mellom oss gjorde han så usikker på fremtiden med samboeren. Og så nevnte han at det fortsatt var meg han så for seg å bli gammel med. Men vi avsluttet samtalen der da det er respektløst ovenfor våre nåværende partnere.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 709fc...1aa

[Anonym bruker]

Vi har jo begge nye partnere. Hadde vi ikke hatt det så hadde vi nok vært sammen nå.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 709fc...1aa

Så lenge ingen av dere har barn med den nye partneren, så burde dere kanskje heller følge hjertet deres, Bare gjør det på en ryddig måte og slutt å gå bak ryggen deres. Det dere gjør mot partnerene deres er ikke fair mot de. Skal de begge være annenrangs for dere resten av livet? Dere må bestemme dere for hva dere vil og slutte med vinglingen.

 

Anonymous poster hash: 4bd09...c5a

[Anonym bruker]

 

Så lenge ingen av dere har barn med den nye partneren, så burde dere kanskje heller følge hjertet deres, Bare gjør det på en ryddig måte og slutt å gå bak ryggen deres. Det dere gjør mot partnerene deres er ikke fair mot de. Skal de begge være annenrangs for dere resten av livet? Dere må bestemme dere for hva dere vil og slutte med vinglingen.

 

Anonymous poster hash: 4bd09...c5a

Ja, det er nettopp det. Føler meg elendig for at jeg har disse tankene og følelsene for føler det som et enormt svikt mot mannen min. Men å sette seg ned og ta den samtalen med eksen først og deretter med våre partnere - DET er ikke enkelt..

 

Anonymous poster hash: 709fc...1aa

[Anonym bruker]

Det er lett å tenke tilbake på det som har vært i et litt mer gyllent skinn enn det kanskje var..?

Uansett har tiden gått, og dere har forandret dere med den. Det vil uansett ikke bli som om tiden har stått stille, og at dere kan hoppe inn der dere avsluttet. Dere må bli kjent med hverandre som de partnerne dere er nå, sjansen er jo til stede for at dere ikke lenger er like kompatible som dere var da.

Et annet aspekt er at barna har blitt vant til en ny hverdag, nye familie konstellasjoner - kanskje steforeldre, stesøsken, stebesteforeldre de setter pris på? Selv om de aller fleste barn ideelt sett skulle ønske foreldrene var sammen, så kan barna reagere på å igjen få hele sin verden veltet om - tenk også om det ikke fungerer mellom dere, igjen?

Hvis dere skal gå for dette ville jeg tatt god tid, avsluttet nåværende på ryddig måte, bodf hver for dere og tatt det gradvis.

 

Anonymous poster hash: 05eb2...66b

[Anonym bruker]

Det er lett å tenke tilbake på det som har vært i et litt mer gyllent skinn enn det kanskje var..?

Uansett har tiden gått, og dere har forandret dere med den. Det vil uansett ikke bli som om tiden har stått stille, og at dere kan hoppe inn der dere avsluttet. Dere må bli kjent med hverandre som de partnerne dere er nå, sjansen er jo til stede for at dere ikke lenger er like kompatible som dere var da.

Et annet aspekt er at barna har blitt vant til en ny hverdag, nye familie konstellasjoner - kanskje steforeldre, stesøsken, stebesteforeldre de setter pris på? Selv om de aller fleste barn ideelt sett skulle ønske foreldrene var sammen, så kan barna reagere på å igjen få hele sin verden veltet om - tenk også om det ikke fungerer mellom dere, igjen?

Hvis dere skal gå for dette ville jeg tatt god tid, avsluttet nåværende på ryddig måte, bodf hver for dere og tatt det gradvis.

 

Anonymous poster hash: 05eb2...66b

Takk for fint svar. 🌸

Det er nettopp disse tingene som gjør at jeh føler det er umulig for oss å bli sammen igjen. Derfor må jeg komme over disse følelsene men omtrent umulig når vi har så mye kontakt pga barna.

Stebesteforeldre og stesøsken er ikke et tema. Min mann har voksne barn som bor langt unna og foreldrene hans er døde. Eksen sin samboer har ikke barn og er ikke spesielt interessert i barna. Ergo er ikke mamman hennes det heller for de ses aldri. Men barna er glade i min mann. 💜

 

Jeg greier ikke å gjøre det slutt med mannen min heller. Han er en fanatisk mann og jeg vet jeg er hele verden for han. Han har gitt opp mye for å være med meg. Samboeren til eksen bryr jeg meg helt ærlig ikke særlig om. Hun hater meg og ikke flink med barna. Hun er snill mot de men har enda ril gode å gi de en nattakos for eksempel. 4 år inn i forholdet.

 

Anonymous poster hash: 709fc...1aa

[Anonym bruker]

Takk for fint svar. 🌸

Det er nettopp disse tingene som gjør at jeh føler det er umulig for oss å bli sammen igjen. Derfor må jeg komme over disse følelsene men omtrent umulig når vi har så mye kontakt pga barna.

Stebesteforeldre og stesøsken er ikke et tema. Min mann har voksne barn som bor langt unna og foreldrene hans er døde. Eksen sin samboer har ikke barn og er ikke spesielt interessert i barna. Ergo er ikke mamman hennes det heller for de ses aldri. Men barna er glade i min mann. 💜

 

Jeg greier ikke å gjøre det slutt med mannen min heller. Han er en fanatisk mann og jeg vet jeg er hele verden for han. Han har gitt opp mye for å være med meg. Samboeren til eksen bryr jeg meg helt ærlig ikke særlig om. Hun hater meg og ikke flink med barna. Hun er snill mot de men har enda ril gode å gi de en nattakos for eksempel. 4 år inn i forholdet.

 

Anonymous poster hash: 709fc...1aa

Så bra at du ikke syntes svaret mitt var frekt

Tro meg, har vært sånn ca der du er nå, og folk og følelser kan ha forandret seg veldig.

Vil uansett ikke fraråde deg, men som sagt ville jeg tatt det rolig og tatt og følt på om ting fortsatt føles riktig.

Lykke til uansett om du vil gå for å glemme eller gi det en sjanse

 

Anonymous poster hash: 05eb2...66b

[Anonym bruker]

Så bra at du ikke syntes svaret mitt var frekt

Tro meg, har vært sånn ca der du er nå, og folk og følelser kan ha forandret seg veldig.

Vil uansett ikke fraråde deg, men som sagt ville jeg tatt det rolig og tatt og følt på om ting fortsatt føles riktig.

Lykke til uansett om du vil gå for å glemme eller gi det en sjanse

 

Anonymous poster hash: 05eb2...66b

Tror aldri jeg greier å forlate mannen min.. så derfor må jeg heller finne en måte å leve med at familien vår bor slik som vi gjør.

 

Anonymous poster hash: 709fc...1aa