Ulykkelig

[Anonym bruker]

Disse hormonene gjør jeg ulykkelig, gjør vondt og skrive det, men det er sånn jeg føler meg nå..dette barnet ønsker vi oss begge to men følelsen av at noe er feil er der.

Jeg har ingen lunte når det kommer til samboer, vi diskuterer og er uenige i alt, eller jeg er ikke fornøyd med det han gjør og sier. Så jeg klager og kommenterer han hele tiden. Har akkurat fått diagnosen adhd på sønnen min og føler ikke at det er noe forståelse og få fra samboer i det hele tatt, han forventer at gutten skal være "normal" som alle andre barn. Allikevel er han super snill og god mot sønnen min. Tar han med seg på aktiviteter og gjør ting som de synes er gøy.

Jeg går og bekymrer mEg for at jeg skal bli alene med enda et barn, eller at det skal ende i sa, eller at vi bare skal ende opp meD og krangle i 6mnd til. . Savner gnisten, kjærligheten og omsorgen vi hadde for hverandre... Gnisten min er borte,før hadde vi sex hverdag! Nå er det 5 dager siden sist og han har gitt opp med og prøve sEg fordi han liker ikke at jeg skal avvise han hele tiden..

 

Vi gleder oss veldig til dette barnet kommer,men jeg orker ikke gå igjennom enda et svangerskap hvor jeg føler meg ulykkelig og som en stor feil.

 

Anonymous poster hash: 33c42...aea

[Solbaer79]

Det høyrest ut som du har det tungt..og eg forstår deg godt! Du har fleire bekymringar og kjenner på tunge følelser. Ville berre sende deg ei trøstemelding. Eg har tenkt nokre gonger sjølv at eg er litt glad at det tok såpass lang tid for oss å bli gravide, det har verkeleg krevd mykje av oss,som par, dei siste 7 vekene. Har vore mykje dårleg,og også bekymra for sa/ma..og sexlivet, ja..gått frå kvar dag/anna kvar til ein skjelden gong..det har ikkje vore så lett! Håpar det går betre for det etterkvart!