Fosterungdom som skulker skolen, konsekvens?

[Anonym bruker]

Fosterungdommen vår på snart 15 år, (har bodd hos oss i i ca 4 mnd) har en tendens til å skulke skolen når det behager han slik, finner på unnskyldninger om at han har vondt her eller der og i realiteten vet vi det ikke stemmer.

 

Igår ble han hjemme fordi han hadde vondt i ryggen, men da vi kom hjem kort tid etter levering av de andre så lekte han med en ball i stua og hadde lagd seg varm mat på kjøkkenet.

 

Vi satte som en konsekvens at han ikke får gå på trening når han skulker skolen uten særlig årsak, fordi hvis han mener han er for syk til å følge undervisning så mener vi han er for syk til å gå på trening og får heller holde senga for å bli frisk.

 

Hva tenker dere om en slik konsekvens?

 

Vi ville gitt samme konsekvens til egne barn om det har noe betydning, men har foreløpig ingen problemer med "skulk" på de.

 

Han snakker forøvrig dårlig norsk, men godt nok til å forstå og gjøre seg forstått. Ingen atferdsproblematikk eller lignende, utover dette.

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

[Den perfekte mor, påan igjen]

jeg er helt enig i konsekvensen deres. Men jeg tenker også at han er stor nok til å forstå en konsekvens som ikke er direkte koblet, og stor nok til å forstå at enkelte ting kan man ikke velge. Får han ukepenger hadde jeg glatt inndradd dem om han ikke møtte på skolen hver dag. Jeg hadde tatt fra han retten til å vurdere selv når han er for syk til å dra på skolen, han er jo åpenbart ikke istand til å vurdere riktig. Skolen er superviktig, og det at dere gjør et litt stort nummer ut av skulk er viktig for at han også skal forstå viktigheten av å gå på skolen.

[Anonym bruker]

Hadde tatt han med legen hver gang. Og ja; det hadde absolutt blitt konsekvenser.

Anonymous poster hash: dac7a...bfd

[Anonym bruker]

Konsekvensen er helt grei. Men ville forsøkt å finne ut hvorfor han skulker "uten grunn". Trives han ikke? Vanskelig med språket? Viktig at dette ikke utvikler seg til alvorlig skolefravær, for det krever mye å snu.

 

Anonymous poster hash: f01c9...619

[amandine]

Jeg ville helt klart prøvd å finne ut grunnen til skulkingen. Du sier ha har bodd hos dere i 4 mnd? Det er jo ikke lenge når alt kommer til alt, kanskje er det nå han begynner å falle til ro men ikke er sikker på hvor trygg plassen hans er?

Ellers må jeg si at hjemme fra skolen - hjemme fra trening er knallhard praksis her i huset, er du for dårlig til skole er du for dårlig til sosialt etter skoletid. Da gjelder sofa og  evt bok, ikke pad eller telefon ellerskjerm, men bok.

Og i den situasjonen dere er i hadde jeg nok bedt om sykt barn-dag, selv om det er uten lønn fordi han er så stor (med mindre du kan få det dekket?). Om ikke for noe annet så for å se til at det er en kjedelig syk-dag og ikke fotball som står på programmet. Han er stor nok til å skjønne tegninga.

[Anonym bruker]

Vi har slitt veldig med å få han opp på morran og gått mange runder med han særlig på mandag og tirsdager, legger seg før 22 i ukedagene, og rundt 23-2330 i helgene.

 

Jeg tror han har dårlige holdninger til skoleplikten sin, og terskelen for å være hjemme når han har sovet dårlig, har litt hodepine eller lignende er veldig lav. Har allerede hatt flere legebesøk og sist ble det tatt masse blodprøver for å se om han har noen mangler.

 

Han er en nettslave, og kan se film døgnet rundt på PC. Jeg kobla ut nettverket hjemme igår slik at han kun hadde tilgang via telefonen hans, som da blir en mye mer upraktisk nettbruk. Føler ikke for å ta telefonen til en snart 15 årig gutt egentlig, så valgte heller å gjøre nettbruken mer brysom for han.

 

Sosialt går det bra på skolen, men han føler seg nok ikke helt hjemme enda med den norske ungdommen. Språket kompliserer mye for han, men han må likevel ansvarliggjøres for hans deltagelse for å bli bedre på det.

 

Han får 500kr i mnd for å holde rommet rent og ryddig, men skal absolutt snakke med mannen om inndragning ved skulk. Vi har vært inne på det før..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

[sug lut]

Vil bare tipse om at det sjelden er gavnlig å bruke forbud mot trening som konsekvens. En femtenåring trenger definitivt å få brukt opp en del av den unyttige hormon-energien sin på fysisk aktivitet, om ikke det skal bli til et problem i seg selv.

[amandine]

Vil bare tipse om at det sjelden er gavnlig å bruke forbud mot trening som konsekvens. En femtenåring trenger definitivt å få brukt opp en del av den unyttige hormon-energien sin på fysisk aktivitet, om ikke det skal bli til et problem i seg selv.

Tenker du det er greit å være hjemme fra skolen uten å være syk? I mitt hode er ikke det et alternativ. Og er man syk er man ikke på trening. Er det andre problemer som gjør at man ikke er på skolen er jo det noe man må finne ut av og komme til bunns i, men så lenge en påberoper seg sykdom er ikke trening ok, synes jeg.

Det sagt høres det jo ut som om denne gutten ser mye på film, så da er vel heller ikke treningsnekt hovedproblemet.

[amandine]

Jeg vet forresten, HI, at her vi bor er det flere prosjekter med idrettslagene for å inkludere nyankomne ungdommer i nærmiljøet. Enten på fotballbanen eller i friidrett. En del kommer for eksempel fra områder hvor de har idretter som ikke finnes i Norge (eller ikke mye iallefall), men en som har vært en god kaster i feks cricket (eller hva det nå heter og hva de gjør ) kan bli en kjempegod diskoskaster i Norge..

[sug lut]

Tenker du det er greit å være hjemme fra skolen uten å være syk? I mitt hode er ikke det et alternativ. Og er man syk er man ikke på trening. Er det andre problemer som gjør at man ikke er på skolen er jo det noe man må finne ut av og komme til bunns i, men så lenge en påberoper seg sykdom er ikke trening ok, synes jeg.

Det sagt høres det jo ut som om denne gutten ser mye på film, så da er vel heller ikke treningsnekt hovedproblemet.

Det må avveies mot guttens behov for sosialisering også, han er språksvak og ikkeintegrert, pluss at han er i en alder der frafallet fra organisert idrett er stort.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere vet alt for lite om traumesensitiv omsorg og synes det er skremmende at dere er fosterforeldre. Det er vel en grunn til at han er fosterbarn? Har dere ikke gått noen kurs om traumesensitiv omsorg? Barn og unge som har opplevd traumer skal ikke ha konsekvenser og straff. Dere skal kun ha fokus på å bygge en god relasjon, fordi det er det han trenger. En god relasjon bygger du med masse kjærlighet, forståelse, kroppskontakt og gode samtaler. Overse det negative! Kanskje er det ikke mulig for han å gå på skolen hvis han har det vondt inni seg? Dårlig oppførsel har alltid en årsak. Det er din jobb å finne denne årsaken, ikke kjøre på med straff og konsekvenser.

 

Vær så snill å snu, før det går galt!

 

 

Anonymous poster hash: 427a7...6cc

[Anonym bruker]

Her er noen videoer om temaet!

 

https://m.youtube.com/watch?v=xivzI0VmD7g

 

Anonymous poster hash: 427a7...6cc

[Anonym bruker]

Det må avveies mot guttens behov for sosialisering også, han er språksvak og ikkeintegrert, pluss at han er i en alder der frafallet fra organisert idrett er stort.

 

Han er godt integrert i lokal idrett, og ble allerede integrert der før han flyttet inn fast hos oss. Han trener ca 3-4 ganger i uken på fotball, og trives godt med det. Gutta der er det samme han går i klassen med på ungdomsskolen. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

[sug lut]

 

Han er godt integrert i lokal idrett, og ble allerede integrert der før han flyttet inn fast hos oss. Han trener ca 3-4 ganger i uken på fotball, og trives godt med det. Gutta der er det samme han går i klassen med på ungdomsskolen. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

 

Da synes jeg ikke du skal ta det fra ham.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere vet alt for lite om traumesensitiv omsorg og synes det er skremmende at dere er fosterforeldre. Det er vel en grunn til at han er fosterbarn? Har dere ikke gått noen kurs om traumesensitiv omsorg? Barn og unge som har opplevd traumer skal ikke ha konsekvenser og straff. Dere skal kun ha fokus på å bygge en god relasjon, fordi det er det han trenger. En god relasjon bygger du med masse kjærlighet, forståelse, kroppskontakt og gode samtaler. Overse det negative! Kanskje er det ikke mulig for han å gå på skolen hvis han har det vondt inni seg? Dårlig oppførsel har alltid en årsak. Det er din jobb å finne denne årsaken, ikke kjøre på med straff og konsekvenser.

 

Vær så snill å snu, før det går galt!

 

 

Anonymous poster hash: 427a7...6cc

Takk for din tilbakemelding, jeg tenker at du bør lære deg å tenke deg om flere ganger før du poster slike anklagelser om vår evne til å være fosterhjem. Ut ifra så lite informasjon om både årsaken til fosterhjemsplasseringen, og vår bakgrunn og kompetanse har du rukket å trekke konklusjoner om både det ene og det andre. 

 

Ha en fin dag,

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

[Anonym bruker]

Vi har slitt veldig med å få han opp på morran og gått mange runder med han særlig på mandag og tirsdager, legger seg før 22 i ukedagene, og rundt 23-2330 i helgene.

 

Jeg tror han har dårlige holdninger til skoleplikten sin, og terskelen for å være hjemme når han har sovet dårlig, har litt hodepine eller lignende er veldig lav. Har allerede hatt flere legebesøk og sist ble det tatt masse blodprøver for å se om han har noen mangler.

 

Han er en nettslave, og kan se film døgnet rundt på PC. Jeg kobla ut nettverket hjemme igår slik at han kun hadde tilgang via telefonen hans, som da blir en mye mer upraktisk nettbruk. Føler ikke for å ta telefonen til en snart 15 årig gutt egentlig, så valgte heller å gjøre nettbruken mer brysom for han.

 

Sosialt går det bra på skolen, men han føler seg nok ikke helt hjemme enda med den norske ungdommen. Språket kompliserer mye for han, men han må likevel ansvarliggjøres for hans deltagelse for å bli bedre på det.

 

Han får 500kr i mnd for å holde rommet rent og ryddig, men skal absolutt snakke med mannen om inndragning ved skulk. Vi har vært inne på det før..

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

Hva med å gjøre det motsatt - gi femhundre kroner ekstra hvis han går på skolen hver dag? Klarer han ikke å gjennomføre alle dager blir det ikke 500 ekstra.

 

Anonymous poster hash: a0435...3bb

[Anonym bruker]

Da synes jeg ikke du skal ta det fra ham.

Hva tenker du er passende konsekvens da? Jeg ser det er blandede svar her når det gjelder skulkesyke og fravær, og syns derfor det er veldig interessant med diskusjoner rundt dette. Jeg er lydhør :-) 

 

Vi tar heller ikke treningen fra han, men vi mener han ikke får reise på trening så lenge han er syk hjemme fra skolen. Han får jo trene resten av uka såfremt han drar på skolen, han dro forøvrig idag, og da vi snakket sammen igår kveld om hvorfor han lekte med ball i stua 2 timer etter han skulle reist på skolen, så svarte han at han var blitt MYE bedre... :-P 

 

Våres egne barn får heller ikke reise på trening ved sykdom, er man syk så får man være hjemme og pleie helsa til man blir frisk mener jeg, og det gjelder skulkesyken og, Våres egne barn hadde jo heller aldri blitt "premiert" ved å kunne opprettholde sosialt liv med trening og venner hvis de er hjemme fra skolen (med mindre de hadde brukket et bein og måtte holde seg i ro f eks) 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

[sug lut]

 

Hva tenker du er passende konsekvens da? Jeg ser det er blandede svar her når det gjelder skulkesyke og fravær, og syns derfor det er veldig interessant med diskusjoner rundt dette. Jeg er lydhør :-) 

 

Vi tar heller ikke treningen fra han, men vi mener han ikke får reise på trening så lenge han er syk hjemme fra skolen. Han får jo trene resten av uka såfremt han drar på skolen, han dro forøvrig idag, og da vi snakket sammen igår kveld om hvorfor han lekte med ball i stua 2 timer etter han skulle reist på skolen, så svarte han at han var blitt MYE bedre... :-P 

 

Våres egne barn får heller ikke reise på trening ved sykdom, er man syk så får man være hjemme og pleie helsa til man blir frisk mener jeg, og det gjelder skulkesyken og, Våres egne barn hadde jo heller aldri blitt "premiert" ved å kunne opprettholde sosialt liv med trening og venner hvis de er hjemme fra skolen (med mindre de hadde brukket et bein og måtte holde seg i ro f eks) 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

 

Jeg skjønner det veldig godt - jeg har heller ikke latt mine dra på trening om de er syke (evt "syke", men jeg har stort sett unngått det ved å gjøre det ekstremt ubehagelig på andre måter å være "syk" fra de var små), men jeg synes hans posisjon er en annen enn dine egne barns gitt hans bakgrunn. Jeg tenker at det nok bør være andre innfallsvinkler i hans tilfelle. Å snakke om det først og fremst. Og å ta både nettet og telefonen hans på kveldstid, samt når han kan mistenkes å være "syk", ville jeg ikke hatt noe problem med. På skolen skal man med vondt i magen fram til man spyr, på skolen skal man med vondt i halsen og med "verking i kroppen" og to paracet, så lenge man ikke har utslett, påviselig feber eller tydelig faktisk er syk. I verste fall, om du mistenker skulk (later som man går på skolen) følges man av mamma inn i klasserommet.

Endret 8. desember 2016 av sug lut

[amandine]

Som jeg forstår det har dere flere barn i skolepliktig alder, de er gjerne til og med mer eller mindre jevngamle? Da er det jo også et poeng at de har litt sammenfallende regler og grenser, selv om bakgrunnen deres er ulik. Fire måneder er ikke lang tid med tanke på å skulle finne seg til rette i et nytt hjem, i en ny familie.

Du sier det er særlig mandager og tirsdager det gjelder? Hva er det som gjør at disse dagene stikker seg ut? Hvem som helst kan jo være trøtt om morgenen, også uten at det ligger noe mer bak enn akkurat det. Noen blir trøtte fordi helgene er mindre krevende fysisk men mer preget av skjerm?

Det er jo ikke sikkert at det er store bakenforliggende problemer (selv om man selvfølgelig ikke skal lukke øynene for at det kan være det heller). På generelt grunnlag er vel morgentrøtthet et ganske velkjent problem i tenåringshus.

Ingen tar med seg telefon på rommet her om kvelden (den ene ungen fordi han ikke gidder å høre på alt som tikker inn av varsler, den andre ikke fullt så frivillig, men ellers risikerer vi chat halve natten). Det går jo også å sette grenser for hvor mange tier det er ok å se film i løpet av en dag? Det er jo ikke godt for ungdommen sselv, til syvende og sist, å havne utenfor i skolesammenheng. 

Vårt fosterbarn hadde stort behov for egentid med en av oss, vi tok rett og slett noen lange bilturer og fikk luftet litt forskjellig noen dager. Det er ikke alltid lett i et hus fullt av folk hvis man trenger litt ekstra mamma- eller pappatid.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det veldig godt - jeg har heller ikke latt mine dra på trening om de er syke (evt "syke", men jeg har stort sett unngått det ved å gjøre det ekstremt ubehagelig på andre måter å være "syk" fra de var små), men jeg synes hans posisjon er en annen enn dine egne barns gitt hans bakgrunn. Jeg tenker at det nok bør være andre innfallsvinkler i hans tilfelle. Å snakke om det først og fremst. Og å ta både nettet og telefonen hans på kveldstid, samt når han kan mistenkes å være "syk", ville jeg ikke hatt noe problem med. På skolen skal man med vondt i magen fram til man spyr, på skolen skal man med vondt i halsen og med "verking i kroppen" og to paracet, så lenge man ikke har utslett, påviselig feber eller tydelig faktisk er syk. I verste fall, om du mistenker skulk (later som man går på skolen) følges man av mamma inn i klasserommet.

Vi har snakket veldig mye med han om dette med skolen, fravær, og viktigheten med å ihvertfall forsøke å dra på skolen og heller gi beskjed utover dagen hvis formen ikke bedrer seg.Så kan vi heller hente han på skolen om han blir virkelig syk.  Vi snakker om dette hver eneste uke. Han viser god forståelse for det, men når det kommer til starten av uka og han er sliten etter helga så er vi tilbake i samme spor. (han legger seg før kl 22 på søndager) 

 

Vi forklarer han at det er helt greit å være syk når man er syk, men at ved svak hodepine og tett nese så må man faktisk stå opp og forsøke å komme seg gjennom dagen. Vi opplever at terskelen hans for sykdom eller uspesifikke vondter er veldig lav, det samme gjelder hans holdning til å ta ansvar på de fleste områder.  Bare det å trekke opp etter seg på do var et ork i starten. Han er en rolig og grei gutt i væremåte, men det er såklart et stort kultursjokk for han å være i Norge på generelt basis. Han er forøvrig vokst opp med fysisk arbeid i hjemlandet, og har vært vant til å ha mye mer plikter og ansvar enn han har idag.

 

Jeg har ikke lyst å bruke makt ved å ta telefonen hans, men heller begrense nettilgangen slik at det blir kjipt å være hjemme uten nett på pcn ifht filmer han ser, fordi telefonen hans er veldig privat og hans eneste kontakt med den andre kulturen hans. Ser heller ikke for meg å følge han inn i klasserommet da problemet er at han ikke står opp av senga og kler seg, skal vi dra han fysisk ut av senga? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

[Anonym bruker]

Som jeg forstår det har dere flere barn i skolepliktig alder, de er gjerne til og med mer eller mindre jevngamle? Da er det jo også et poeng at de har litt sammenfallende regler og grenser, selv om bakgrunnen deres er ulik. Fire måneder er ikke lang tid med tanke på å skulle finne seg til rette i et nytt hjem, i en ny familie.

Du sier det er særlig mandager og tirsdager det gjelder? Hva er det som gjør at disse dagene stikker seg ut? Hvem som helst kan jo være trøtt om morgenen, også uten at det ligger noe mer bak enn akkurat det. Noen blir trøtte fordi helgene er mindre krevende fysisk men mer preget av skjerm?

Det er jo ikke sikkert at det er store bakenforliggende problemer (selv om man selvfølgelig ikke skal lukke øynene for at det kan være det heller). På generelt grunnlag er vel morgentrøtthet et ganske velkjent problem i tenåringshus.

Ingen tar med seg telefon på rommet her om kvelden (den ene ungen fordi han ikke gidder å høre på alt som tikker inn av varsler, den andre ikke fullt så frivillig, men ellers risikerer vi chat halve natten). Det går jo også å sette grenser for hvor mange tier det er ok å se film i løpet av en dag? Det er jo ikke godt for ungdommen sselv, til syvende og sist, å havne utenfor i skolesammenheng. 

Vårt fosterbarn hadde stort behov for egentid med en av oss, vi tok rett og slett noen lange bilturer og fikk luftet litt forskjellig noen dager. Det er ikke alltid lett i et hus fullt av folk hvis man trenger litt ekstra mamma- eller pappatid.

 

Vårt inntrykk er at mandag og tirsdager er tøffere, fordi han er trøtt etter å ha lagt seg noe senere på fredag og lørdager. Han legger seg allerede ganske tidlig, og utifra skoleplanen kan jeg ikke se noe som tilsier at han bør grue seg til det. Han sier han trives på skolen sosialt, og det er samme melding fra læreren. Han får ikke karakterer på skolen i år heller. 

 

Ja, vi har flere barn i skolepliktig alder, en som er 1.5 år yngre enn han blant annet. Vi ønsker å behandle han mest mulig likt som dem, selv om de forstår at enkelte ting ikke blir likt både pga alder og situasjon.

 

Vi har forsøkt å begrense skjermtiden hans, men valgt å ikke følge opp den kampen fordi det virker til å være hans flukt i hverdagen. Han sitter foran skjerm fra etter skoletid, ca 14.30 tiden og hele kvelden frem til legging. Han er uten skjerm når han spiser middag, kveldsmat, dusjer og er på fotball 3-4 økter i uka. I helgene er han endel sammen med venner, men der driver de også med skjerm. Han kommer aldri ut til fellesskapet på eget intiativ med mindre han vil noe, men vi sørger for å sette oss ned med han under kveldsmaten når de andre barna enten er på trening eller har lagt seg for å få egentid. Har også forsøkt å ta han med på aktiviteter uten andre barn, men har kun fått til det 2 ganger da han stort sett takker nei.

 

Har får tilbud hver uke om å delta på aktiviteter med oss, eller å finne på ting- men han velger foreløpig å takke nei til det meste utenom fotball og noen andre ting han har forsøkt seg på et par ganger.

 

Tilbakemeldingene fra forrige bosted er at han var veldig mye for seg selv på rommet, men at han er en våken og interessert gutt når han først er ute av rommet sitt. Er jo veldig tenåringsfakter som vi ser igjen på den eldste vår også, men da i tillegg til kulturell ballast som oppleves som ekstra vanskelig. 

 

Han har telefonen sin på rommet sitt, men vi sjekker han hver kveld etter å ha sagt god natt, og han sover som en stein- har tatt nettet i helgene tilfelle han våkner til og vil sitte oppe da. 

 

Hvor gammelt er eller var fosterbarnet deres? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

[Anonym bruker]

Hvis noen av mine har prøvd å skulke med å si de er syke så må de ligge i senga hele tiden og får ikke se tv eller annen media, det var kjekt hele 1-2 ganger så skjedde ikke det mer. Nå er ikke mine fosterbarn og jeg er ganske streng, men de får heller ikke gå på trening eller i stua, de må ligge i senga. De får gå på do og jeg kommer med mat til de på rommet. Ser jeg de er syke så får de selvsagt sitte i stua og se tv. Å ha vondt i ryggen er ikke grunn til å være hjemme, da kunne dere kjørt han til skolen og evt hjulpet han inn i klasserommet.

 

Anonymous poster hash: e007a...cd4

[Anonym bruker]

 

Takk for din tilbakemelding, jeg tenker at du bør lære deg å tenke deg om flere ganger før du poster slike anklagelser om vår evne til å være fosterhjem. Ut ifra så lite informasjon om både årsaken til fosterhjemsplasseringen, og vår bakgrunn og kompetanse har du rukket å trekke konklusjoner om både det ene og det andre.

 

Ha en fin dag,

 

HI

 

Anonymous poster hash: a6107...fdf

Hadde du hatt så god bakgrunn og kompetanse, hadde du ikke brukt din makt på den måten. Nei, jeg vet ikke noe om gutten, men siden han snakker så dårlig norsk, betyr det at han ikke har vært lenge i landet og at han i tillegg bor i en helt ny familie. Det kan være nok til å drepe lysten til å gå på skolen hos en vanlig norsk ungdom også. Bruk kjærlighet i alle dine handlinger mot denne gutten, så kanskje du vil se forandring etterhvert!

 

 

 

Anonymous poster hash: 427a7...6cc

[Anonym bruker]

I tillegg så er veien til endring større ved å motivere, ikke true! Blir du motivert av trusler når du har det kjipt?

 

Anonymous poster hash: 427a7...6cc

[amandine]

Er det på en måte det å komme seg opp som er den verste bolken? Hvilke rutiner har dere videre om morgenen? Vi har (og der er jeg beinhard med mindre de er skikkelig syke, da ) fast en drøy halvtime da alle i familien skal sitte samlet ved bordet. Det er både for at de trøtte skal våkne og for at vi skal få sett hverandre litt, hørt om dagens planer og avtaler, sjekke hvem som skal hva når og hvem som kommer til middag eller går rett på trening. Det er ikke spiseplikt, men det er oppmøteplikt og smøre matpakke-plikt. Jeg ser jo at jeg høres ganske streng ut når det blir satt på papiret, men det gir oss alle en god start, en rolig start og en prat. Dessuten finner man ut hvem som trenger ekstra oppfølging osv.

I dag har vi to halvsyke fjortiser i huset, de ble begge kjørt til skolen (de pleier å gå) og har åpen retur og tilbud om skyss hjem igjen om de blir dårligere(fordi jeg tilfeldigvis også er hjemme i dag). Jeg har sendt mail til lærer og gitt beskjed. Nå er klokka halv 1 og ingen har ringt etter sjåfør, så da ordnet det seg nok når de bare kom i siget. Så blir det heller sofa og avslapping etterpå.

Det høres jo ut som om det har skjedd mye i livet hans de siste månedene, kanskje trenger han at dere gir ham mer tid til å finne seg til rette. Det kan han jo få samtidig som han må vite og lære seg hva det er forventet at en 15-åring skal og bør kunne gjøre.