Gå til innhold

Et dere om et dikt som er fint til å sende til en sørgende mann som har mistet sin kone gjennom nesten 60 år?


Anbefalte innlegg

Han er helt ødelagt og ord blir fattige... ønsker å gi han et dikt... har noen her funnet trøst i et dikt i sorgen?

 

Anonymous poster hash: 93a77...8d2

Fortsetter under...

Stå ikke ved min grav og gråt over meg.

Jeg er ikke der,jeg sover ei.

 

Jeg er de tusen vinder som blåser.

Jeg er solskinn over skogens åser.

 

Jeg er nysnøens milde kjærtegn.

Jeg er det kalde, friske høstregn.

 

Når du våkner i et hastig morgenfokk,

er jeg den raske, stigende flokk

 

Av stille fugl i sirkelflukt,

jeg er stjerneglans over havets bukt.

 

Ikke stå ved min grav,

vær ikke lei.

Jeg er ikke der,

jeg døde ei!

 

Syntes dette er så vakkert ❤

Jeg har nettopp mistet en ektefelle. Fant mening i disse to jeg har vedlagt her.

 

Ta det du liker best. Det viktigste er å bry seg, ikke å ha de rette ord på tingene.

 

Anonymous poster hash: c69f3...97b

post-42-16810_thumb.jpg

Nydelige dikt. sendte et av de til han... fikk ikke tilbakemelding, men håper det var godt for han å lese... han stenger seg inne og bare gråter. Han ser meget sliten ut. Tror ikke et liv uten hans kjære gjennom et helt liv er noe for han 😢 Trist nok å miste vår mormor, men nå er han på vei bort fra oss også. Føler sånn med han ❤️

 

Anonymous poster hash: 93a77...8d2

Annonse

Nydelige dikt. sendte et av de til han... fikk ikke tilbakemelding, men håper det var godt for han å lese... han stenger seg inne og bare gråter. Han ser meget sliten ut. Tror ikke et liv uten hans kjære gjennom et helt liv er noe for han 😢 Trist nok å miste vår mormor, men nå er han på vei bort fra oss også. Føler sånn med han ❤️

 

Anonymous poster hash: 93a77...8d2

 

 

Anonymous poster hash: 136fd...646

Ja, jeg har to yndlingsdikt som hjalp meg da min mann døde. Begge er skrevet av Hans Børli:

 

 

Gleden

Den frostbrente gleden ved livet

søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid -

Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn

og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene i strie elver

for å finne sin husbond.

 

Minnene

Ta det med deg!
Det minste av grønt
som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.

Et strå bare
et eneste blakt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.

 



Anonymous poster hash: f4391...e1c

 

Ja, jeg har to yndlingsdikt som hjalp meg da min mann døde. Begge er skrevet av Hans Børli:

 

 

Gleden

Den frostbrente gleden ved livet


søker deg ved vadestedene,

ved leirbålene, ved korsveiene,

alltid -


Selv i sorgens dager,

selv i motgangens bratte døgn


og våkenettenes martrende timer

søker gleden deg, kvidende

lik en trofast hund

som løp med blødende poter gjennom rimfrosten

og svømte mellom isflakene i strie elver


for å finne sin husbond.

 

Minnene

 

Ta det med deg!

Det minste av grønt

som har hendt deg

kan redde livet ditt en dag

i vinterlandet.

 

Et strå bare

et eneste blakt lite strå

fra sommeren i fjor

frosset fast i fonna,

kan hindre skredets

tusen drepende tonn i

å styrte utfor.

 

 

Anonymous poster hash: f4391...e1c

 

 

Og dette er også veldig fint, av Børli (syns han er fantastisk. Skogens dikter. Tenk, han var egentlig tømmerhogger):

 

Døden

 

Je har aldri tenkt meg døden 

som en kvil i kvite puter, 

der hvor sorg og stillhet rår bak 

lamperøde ruter.

Je har aldri tenkt meg døden 

som en tårevåt avskjed 

med et liv hvor sorg og sjukdom 

støtt må regnes med.

Je har tenkt meg døden slik som 

elgen faller i sin skog 

når den kvasse blyspiss-kula 

flerrer ragget bog.

Je har tenkt meg døden slik som 

aspa rød og trassig blør 

når de ville traner klager 

gjennom gylne dager 

på sin flukt mot sør.

Inga bleike sørgekranser, 

ittnå prat om – takk for alt! 

Bare gull på blåe høgder 

der hvor sola falt.

 

 

Anonymous poster hash: f4391...e1c

Det fineste diktet jeg vet❤️

"Den dag kjem aldri" av Åsmund O. Vinje

 

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

for om eg søver, eg om deg drøymer.

Om natt og dag er du like nær,

og best eg ser deg når mørkt det er.

 

Du leikar kringom meg der eg vankar,

eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Du støtt meg følgjer på ferdi mi,

som skuggen gjeng etter soli si.

 

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d)er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;

eg sprett frå stolen og vil meg te,

men snart eg sig atter ende ned.

 

Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d)er du som gjeng der og tuslar;

når somt der borte eg ser seg snu,

eg kvekk og trur det må vera du.

 

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d)er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:

i song og fløyte- og felelåt,

men endå best i min eigen gråt.

 

 

Anonymous poster hash: 05548...5e9

Mange fantastiske dikt her.

 

Som et råd fra en som selv er i sorg: ikke la deg avspise med "han har ikke svart på diktet jeg sendte."

 

Oppsøk ham. Tving ham til å ta imot litt samvær. Om så bare ti minutter i slengen. Det er viktig at man slipper å være konstant alene i den situasjonen. Lykke til.

 

Anonymous poster hash: c69f3...97b

  • 5 måneder senere...

Annonse

På 6.12.2016 den 20.23, Nullstress;) skrev:

Stå ikke ved min grav og gråt over meg.

Jeg er ikke der,jeg sover ei.

 

Jeg er de tusen vinder som blåser.

Jeg er solskinn over skogens åser.

 

Jeg er nysnøens milde kjærtegn.

Jeg er det kalde, friske høstregn.

 

Når du våkner i et hastig morgenfokk,

er jeg den raske, stigende flokk

 

Av stille fugl i sirkelflukt,

jeg er stjerneglans over havets bukt.

 

Ikke stå ved min grav,

vær ikke lei.

Jeg er ikke der,

jeg døde ei!

 

Syntes dette er så vakkert ❤

Dette diktet likte jeg godt :)

Morgenen

Du står opp og møter dagen

hver morgen fra nå til alltid

Noen dager flyr av sted,

men de som det er flest av det

er de som ikke rikker seg noe sted.

Vi har alle våre planer

noe gode, andre bare vaner

 

Morgenen befrier deg fra det som var

eller server deg en grusom dag.

Når den følger de store fester

føles den som døden nesten

 

Solen som stiger opp i horisonten

bringer varme og lys til alle

Seirer over mørket

håper ikke du har noe å skjule

 

Kanskje du har sittet våken hele natten

gruet deg til dagen etter.

for selv om det er en helt ny dag

må du selv gripe den for å få det bra

 

Mange nydelige dikt her. Jeg ville ikke ha valgt et dikt i "jeg"-form. Kjenner selv at jeg ville ha syntes det var litt ubehagelig å få et dikt som liksom skulle være stemmen til den jeg savnet. 

Anonymkode: 89e09...a92

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...