Har du blitt mobbet av en lærer?

[Anonym bruker]

Hvordan foregikk det?

 

Selv var jeg en urolig elev fordi jeg har konsentrasjonsproblemer. Jeg opplevde ganske ofte å bli uthengt av lærere for uro, alltid jeg og ikke de bråkete gutta på bakerste rad. Om det kan karakteriseres som mobbing, vet jeg ikke. Jeg tror likevel jeg ble brukt for å statuere eksempler for klassen fordi jeg ikke hadde klassen i ryggen slik som de bråkete gutta. Når lærerne tok meg, ville klassen støtte læreren og han/hun vant autoritet på det. Om andre ble tatt, fikk læreren lettere klassen mot seg. Det er i alle fall min teori, jeg nekter å tro at lærerne trodde at jeg hadde sterkere sosial posisjon enn det jeg hadde. 

Anonymous poster hash: be6b0...f41

[Anonym bruker]

Jeg var en stille, forsiktig og sjenert elev. Var veldig god i teoretiske fag, elendig i gym. Gymlæreren på barneskolen utpekte nok meg som sitt offer og spurte stadig med høy stemme "Hvordan går det med fiskebollene, X?" hver gang jeg slet. Hele klassen lo. Det fikk meg ikke til å like gym bedre, akkurat. I voksen alder skjønner jeg at det er mobbing, men som barn ble jeg bare forferdelig lei meg. Ikke bare var det leit å være den dårligste i et så synlig fag som gym, men det skulle også til stadighet påpekes og settes fokus på av læreren, slik at de andre fikk det ekstra godt med seg. Hatet gym ut videregående og trakk et lettelsens sukk den siste gymtimen jeg hadde. Det var egentlig verdt en feiring.

Anonymous poster hash: 8a0ac...2f9

[Anonym bruker]

Jepp. Ved flere anledninger. Det er flere ganger jeg fikk en firer i norsk uten begrunnelse eller røde streker i teksten. Da min mor prøvde å finne ut hvorfor, svarte læreren at "hun kan jo ikke ha seksere i alle fag hele tiden". Da jeg kom tilbake på skolen etter å ha vært innlagt på intensiven med livsfarlig hjerteflimmer, spurte læreren min mor om jeg bare faket det hele for å få oppmerksomhet, for jeg så virkelig ikke syk ut, selv om vi leverte dokumentasjon på at jeg ble hentet med ambulanse og innlagt, inkludert diagnose og legeerklæring.

 

Da jeg gikk på barneskolen var jeg mobbet av klassens "dronning" som fikk med seg alle jentene (de 4 guttene som var i klassen var mest for seg selv). Dette pågikk en god stund, jeg ble ikke med på noe som helst sammen med de andre noen gang, utelatt fra bursdager, snakket ned, fått masse "eyeroll" fra de andre jentene, hvisking og tisking. Så var jeg hjemme med influensa en dag, og da samlet klasseforstanderen alle jentene til et møte der de diskuterte hvorfor jentene ikke likte meg. Synes dette møtet var mobbing.

 

Det som er det rare, er at både denne læreren og flere av jentene plutselig fant meg på Facebook for 4-5 år siden (jeg giftet meg tidlig, skiftet etternavn og flyttet til et annet land), og plutselig skulle bli venn med meg, prate og så videre. WTF? Jeg avslo selvfølgelig høflig vennskapsforespørslene og forklarte hvorfor.

Anonymous poster hash: 05375...7af

[Anonym bruker]

Ikke akkurat mobbet nei men hadde en dårlig lærerer som virkelig ikke så mine behov.

Jeg hadde hatt fremføring i engelsk å ha øvet masse.

Men jeg var veldig dårlig i engelsk itellegg til ekstremt nervøs så presentasjonen gikk til helvete mildt sagt.

Da fikk jeg høre av læreren min at nå er jeg den som er dårligst i engelsk så jeg må bare skjerpe meg.

Dette ble sagt på enerom så sånn sett er det greit,men jeg ble ikke motivert av å få høre noe sånt.

Det ble til at jeg skulket mye hennes timer pga jeg følte meg så dum.

 

Neste skole jeg begynte på så hadde vi en fantastisk engelsklærer som kom rett fra skolebenken som hun selv sa,hun så at jeg sleit å bygget gradvis opp selvtilliten min

Hun ga meg også enklere oppgaver så jeg ikke ga opp fordi det ble for vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 83e94...879

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det kan kalles mobbing g, men jeg ble såpass dårlig behandlet av en lærer at han ikke fikk lov å sette karakter på meg. En annen lærer mislikte meg så sterkt at han forsøkte å få resten av skolens lærere med på at jeg skulle kastes ut, løy om at ingen ville ha meg der og oppfordret meg til å slutte frivillig da han ikke fikk dem med. Det ble et sabla rabalder.

 

Anonymous poster hash: 25e43...233

[Anonym bruker]

Ja, av flere faktisk. Jeg var den skoleflinke og gjorde aldri noe galt på barneskolen. Likevel var det flere lærere som var ute etter meg. Forskjellsbehandling i stor grad, på kun meg. Jeg fikk alltid kjeft for noe jeg ikke hadde gjort, ble kastet ut av timen, sendt til rektor, ringt hjem osv ved MANGE anledninger, for helt tåpelige ting jeg som oftest ikke hadde gjort heller. frekke og spydige kommentarer kom det mange av fra deres kant også. etter hvert på ungdomsskolen turte jeg jo å svare for meg, og stille spørsmålstegn ved den åpenbare forskjellsbehandlingen, og da ble det jo enda verre. det var ille der og da, men går jo greit nå.

 

Anonymous poster hash: 9cdc6...f84

[Anonym bruker]

 

Jepp. Ved flere anledninger. Det er flere ganger jeg fikk en firer i norsk uten begrunnelse eller røde streker i teksten. Da min mor prøvde å finne ut hvorfor, svarte læreren at "hun kan jo ikke ha seksere i alle fag hele tiden". Da jeg kom tilbake på skolen etter å ha vært innlagt på intensiven med livsfarlig hjerteflimmer, spurte læreren min mor om jeg bare faket det hele for å få oppmerksomhet, for jeg så virkelig ikke syk ut, selv om vi leverte dokumentasjon på at jeg ble hentet med ambulanse og innlagt, inkludert diagnose og legeerklæring.

 

Da jeg gikk på barneskolen var jeg mobbet av klassens "dronning" som fikk med seg alle jentene (de 4 guttene som var i klassen var mest for seg selv). Dette pågikk en god stund, jeg ble ikke med på noe som helst sammen med de andre noen gang, utelatt fra bursdager, snakket ned, fått masse "eyeroll" fra de andre jentene, hvisking og tisking. Så var jeg hjemme med influensa en dag, og da samlet klasseforstanderen alle jentene til et møte der de diskuterte hvorfor jentene ikke likte meg. Synes dette møtet var mobbing.

 

Det som er det rare, er at både denne læreren og flere av jentene plutselig fant meg på Facebook for 4-5 år siden (jeg giftet meg tidlig, skiftet etternavn og flyttet til et annet land), og plutselig skulle bli venn med meg, prate og så videre. WTF? Jeg avslo selvfølgelig høflig vennskapsforespørslene og forklarte hvorfor.

 

Anonymous poster hash: 05375...7af

 

Jøss. Du har en noe spesiell virkelighetsoppfatning hvis du tror at karakteren fire i norsk er mobbing. Hvordan i alle dager har du kommet fram til det?

 

Anonymous poster hash: 2a404...006