Jeg skjønner ærlig talt ikke dette hysteriet angående utroskap.

[Anonym bruker]

Hva er det egentlig denne mannen har gjort, som er annerledes enn det du selv mener er greit?

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

Hive ut kona og ta inn elskerinnenn, blande barna inn i de voksnes forhold, smitte kona med kjønnssykdommer osv. Det er drittsekkoppførsel og noe jeg ikke gidder å forholde meg til.

 

Om det hadde kommet et barn som resultat av affæren hadde det heller ikke vært verdens undergang her. Det er da ikke barnets skyld at voksne tar ukloke valg.

 

Følelser og kjærlighet kan godt oppstå uten utroskap i forkant, så det kan man heller aldri gardere seg mot. Det er mye i livet som kan gå galt, jeg velger å fokusere på de tingene vi har som er bra.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 205e9...c66

[Anonym bruker]

Om min mann velger å ha sex med en annen angår det i aller høyeste grad meg også, å påstå noe annet er latterlig! Og det handler ikke om bibelen eller "codex", men om tillit og troskap.

 

Anonymous poster hash: 5d181...dd8

Bare hvis man regner din manns kropp som "din" eiendom. Så lenge han er sin egen gjør han hva han vil med sin kropp.

 

Og der er det at det bibelske kommer inn. Om ekteparet som "ett kjød". Du må gjerne definere ham som din eiendom og ditt kjød, men vær nå i alle fall oppmerksom på at det ikke er en realitet. Kun en konvensjon.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

[Anonym bruker]

Om min mann velger å ha sex med en annen angår det i aller høyeste grad meg også, å påstå noe annet er latterlig! Og det handler ikke om bibelen eller "codex", men om tillit og troskap.

 

Anonymous poster hash: 5d181...dd8

Bare hvis man regner din manns kropp som "din" eiendom. Så lenge han er sin egen gjør han hva han vil med sin kropp.

 

Og der er det at det bibelske kommer inn. Om ekteparet som "ett kjød". Du må gjerne definere ham som din eiendom og ditt kjød, men vær nå i alle fall oppmerksom på at det ikke er en realitet. Kun en konvensjon.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

[Anonym bruker]

 

HI, du er jo veldig dømmende. Du kaller det at man ikke aksepterer utroskap som "hysteri" og at når en mann puler rundt så er det ikke noe "big deal". Du har ikke fått med deg tråden om elskerinna som ikke kan sørge på mannens sykeseng, men blir oppfordret fra mange om å troppe opp der og fremstille seg en venninne?

 

 

Anonymous poster hash: 6c867...c54

I akkurat den tråden har jeg svart. Og jeg har svart det du sier, at hun sannsynligvis godt kunne ha besøkt ham der. Grunnen til at jeg sier det, er at jeg selv har sittet ved min manns sykeleie før han døde. Og om det hadde vist seg at flere enn jeg elska den mannen, så ville det ikke ha gjort min sorg mindre, eller mitt forhold til ham mindre uerstattelig.

 

Hele ditt innlegg oser av smålighet og "deg selv, deg selv". En persons selvfølelse ER faktisk ikke det viktigste hun har. Og hun trenger heller ikke å knytte den selvfølelsen opp mot mannens begjær for henne eller manglende sådan. Det er et valg.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

[sug lut]

"Utroskap" er antakelig det kjedeligste begrepet beg kan forestille meg. Tett fulgt av "åpent forhold". Begge er like livsfornektende og usexy.

[Anonym bruker]

Bare hvis man regner din manns kropp som "din" eiendom. Så lenge han er sin egen gjør han hva han vil med sin kropp.

 

Og der er det at det bibelske kommer inn. Om ekteparet som "ett kjød". Du må gjerne definere ham som din eiendom og ditt kjød, men vær nå i alle fall oppmerksom på at det ikke er en realitet. Kun en konvensjon.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

Jeg eier ikke kroppen til mannen min, men jeg forbeholder meg retten til å stille krav når jeg er i forhold med noen. For eksempel, jeg vil ikke at han (eller jeg) skal ha sex med andre mens vi er i forholdet. Dette har han sagt seg enig i så da forventer jeg at han forholder seg til det. Hvis han egentlig ikke vil dette, så er ikke problemet hans at jeg vil "eie" og "kontrollere" han, det er at han ikke har vært ærlig om hvordan han vil at forholdet skal fungere.

 

Jeg eier heller ikke pengene hans, men når vi bor sammen og har barn sammen så blir vi påvirket av hverandres personlige økonomi. Derfor forventer jeg at han prioriterer penger til hus, barn, ting vi trenger felles fremfor å f.eks. kjøpe en ny dyr TV som bare han har lyst på (og vice versa). Han kan ikke bruke hele lønnen sin på hva som helst og samtidig være i et forhold med meg, og han kan heller ikke knulle hvem som helst. Det er likegyldig for meg om andre synes det er helt greit med åpne forhold, eller om de synes at monogami er oppkonstruert, bare en konvensjon og unaturlig osv, de får organisere forholdene sine annerledes. Men jeg og mange andre foretrekker monogami, så da er det naturlig at vi blir skuffet, sinte og såret om livspartneren vår bryter et vesentlig premiss ved forholdet vårt. Vi er ikke hysteriske av den grunn.

 

Anonymous poster hash: 4d6db...f52

[Anonym bruker]

 

Jeg eier ikke kroppen til mannen min, men jeg forbeholder meg retten til å stille krav når jeg er i forhold med noen. For eksempel, jeg vil ikke at han (eller jeg) skal ha sex med andre mens vi er i forholdet. Dette har han sagt seg enig i så da forventer jeg at han forholder seg til det. Hvis han egentlig ikke vil dette, så er ikke problemet hans at jeg vil "eie" og "kontrollere" han, det er at han ikke har vært ærlig om hvordan han vil at forholdet skal fungere.

 

Jeg eier heller ikke pengene hans, men når vi bor sammen og har barn sammen så blir vi påvirket av hverandres personlige økonomi. Derfor forventer jeg at han prioriterer penger til hus, barn, ting vi trenger felles fremfor å f.eks. kjøpe en ny dyr TV som bare han har lyst på (og vice versa). Han kan ikke bruke hele lønnen sin på hva som helst og samtidig være i et forhold med meg, og han kan heller ikke knulle hvem som helst. Det er likegyldig for meg om andre synes det er helt greit med åpne forhold, eller om de synes at monogami er oppkonstruert, bare en konvensjon og unaturlig osv, de får organisere forholdene sine annerledes. Men jeg og mange andre foretrekker monogami, så da er det naturlig at vi blir skuffet, sinte og såret om livspartneren vår bryter et vesentlig premiss ved forholdet vårt. Vi er ikke hysteriske av den grunn.

 

Anonymous poster hash: 4d6db...f52

Men dette er en preferanse. Slik vil du leve. Og heldig for deg: mange religiøse og tradisjonelle konvensjoner bygger opp rundt den preferansen, slik at du kan leve på den måten du liker og samtidig få moralsk oppbacking på det. Du gjør det "normale".

 

Derifra til å organisere hele språket rundt disse konvensjonene og preferansene er noe helt annet. Begreper som "troskap" og "utroskap" kan ikke eksistere i et vakum. De eksisterer på et byggverk av ideer - og enten du liker det eller ikke, så er grunnidéen her at kroppen ikke bare tilhører personen selv. Den tilhører ekteskapet, samfunnet eller ektefellen litt også. På samme vis som en kvinnekropp i Saudi-Arabia forvalter hele familiens ære, har vi i Vesten satt sexlivet i pant. Sexliv uten ektefelle="utroskap". Sexliv med ektefellen="troskap".

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

[Syngensang]

Eg er einig med deg, og det er det nok mange som er, men her svarar nok dei som syns det er utilgeveleg på utsoskapstrådar, medan vi andre ikkje svarar.

[Anonym bruker]

Men dette er en preferanse. Slik vil du leve. Og heldig for deg: mange religiøse og tradisjonelle konvensjoner bygger opp rundt den preferansen, slik at du kan leve på den måten du liker og samtidig få moralsk oppbacking på det. Du gjør det "normale".

 

Derifra til å organisere hele språket rundt disse konvensjonene og preferansene er noe helt annet. Begreper som "troskap" og "utroskap" kan ikke eksistere i et vakum. De eksisterer på et byggverk av ideer - og enten du liker det eller ikke, så er grunnidéen her at kroppen ikke bare tilhører personen selv. Den tilhører ekteskapet, samfunnet eller ektefellen litt også. På samme vis som en kvinnekropp i Saudi-Arabia forvalter hele familiens ære, har vi i Vesten satt sexlivet i pant. Sexliv uten ektefelle="utroskap". Sexliv med ektefellen="troskap".

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

Jeg liker ikke å ligge med en mann eller dame samtidig som de ligger med andre. Hva det kalles er ubetydelig, jeg liker det ikke. At andre synes det er ok er selvfølgelig helt opp til dem.

Det beste er jo om de som er sammen er samstemte.

 

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke å ligge med en mann eller dame samtidig som de ligger med andre. Hva det kalles er ubetydelig, jeg liker det ikke. At andre synes det er ok er selvfølgelig helt opp til dem.

Det beste er jo om de som er sammen er samstemte.

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

Det beste er om folk sluttet å dømme hverandre for små uhell.

 

Anonymous poster hash: b80ee...111

[Anonym bruker]

 

Det beste er om folk sluttet å dømme hverandre for små uhell.

 

Anonymous poster hash: b80ee...111

«utroskap» er fy, men «uhell» er ok?

Kall det nå i det minste for sex begge veier.

 

«Det beste er om folk sluttet å dømme hverandre for sex«, sånn?

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

[Magia]

Det aller meste er vel konstruerte, kulturelle konvensjoner? Vi får ikke kvitta oss med alt det vi har tatt opp i oss fra kulturen vi står planta i. Man kan og bør stille spørsmål ved om konvensjonene våre kan rettferdiggjøres ved å plukke fra hverandre ideene bak og sjekke om grunnene holder vann, selvsagt, men det er ikke dermed sagt at man er firkanta eller kjip om man likevel finner ut at ideen om f.eks. troskap er en god norm å leve etter.

 

Jeg kan i teorien være enig med deg, men jeg ville sikkert reagert med såra følelser og knekt selvbilde likevel om det viste seg at kjæresten min var utro mot meg. Det ville slått sprekker i det jeg opplever som kjernen i forholdet - at vi to deler noe vi ikke deler med andre, og at vi er ærlige med hverandre om ting vi gjør, tenker, føler osv.   

[Anonym bruker]

Det aller meste er vel konstruerte, kulturelle konvensjoner? Vi får ikke kvitta oss med alt det vi har tatt opp i oss fra kulturen vi står planta i. Man kan og bør stille spørsmål ved om konvensjonene våre kan rettferdiggjøres ved å plukke fra hverandre ideene bak og sjekke om grunnene holder vann, selvsagt, men det er ikke dermed sagt at man er firkanta eller kjip om man likevel finner ut at ideen om f.eks. troskap er en god norm å leve etter.

 

Jeg kan i teorien være enig med deg, men jeg ville sikkert reagert med såra følelser og knekt selvbilde likevel om det viste seg at kjæresten min var utro mot meg. Det ville slått sprekker i det jeg opplever som kjernen i forholdet - at vi to deler noe vi ikke deler med andre, og at vi er ærlige med hverandre om ting vi gjør, tenker, føler osv.

Ærlighet er et must for meg også.

 

Men "ærlig" er man i ord og oppriktig samtale. "Tro" og "utro" er man visst kun med selve underlivet. Hvis man skal konkludere ut i fra en del hauker i denne tråden.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

[Anonym bruker]

Ærlighet er et must for meg også.

 

Men "ærlig" er man i ord og oppriktig samtale. "Tro" og "utro" er man visst kun med selve underlivet. Hvis man skal konkludere ut i fra en del hauker i denne tråden.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

Du kan holde deg for god til å være ufin selv om du er uenig. Det er da ingen som snakker om underlivet her, annet enn deg.

 

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

[Magia]

Ærlighet er et must for meg også.

Men "ærlig" er man i ord og oppriktig samtale. "Tro" og "utro" er man visst kun med selve underlivet. Hvis man skal konkludere ut i fra en del hauker i denne tråden.Anonymous poster hash: 85cd2...61b

Ærlig er man også i handling, syns jeg. Hvis det er en enighet om å kun ha sex med hverandre, enten den er uttalt eller en mer taus avtale på bakgrunn av hva vi i vår verden tar for gitt at et forhold innebærer, og den ene bryter det uten å fortelle om det, er det også uærlighet.

 

Du kan jo foreslå et annet ord som ikke har slike religiøse undertoner for den handlingen det er å gå bak ryggen til den man er sammen med og bryte avtaler?

[Anonym bruker]

Men dette er en preferanse. Slik vil du leve. Og heldig for deg: mange religiøse og tradisjonelle konvensjoner bygger opp rundt den preferansen, slik at du kan leve på den måten du liker og samtidig få moralsk oppbacking på det. Du gjør det "normale".

 

Derifra til å organisere hele språket rundt disse konvensjonene og preferansene er noe helt annet. Begreper som "troskap" og "utroskap" kan ikke eksistere i et vakum. De eksisterer på et byggverk av ideer - og enten du liker det eller ikke, så er grunnidéen her at kroppen ikke bare tilhører personen selv. Den tilhører ekteskapet, samfunnet eller ektefellen litt også. På samme vis som en kvinnekropp i Saudi-Arabia forvalter hele familiens ære, har vi i Vesten satt sexlivet i pant. Sexliv uten ektefelle="utroskap". Sexliv med ektefellen="troskap".

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

Det er da ikke noe galt i å bruke ordet utroskap nå, selv om jeg vil påpeke at jeg ikke brukte det begrepet selv i min første post, men snakket mer generelt om det man kan kalle avtalebrudd i forholdet. Man kan ikke bare ta utgangspunktet i ordets opprinnelse når man skal definere det i dagens forstand. Meningen og/eller nyansene i ord forandrer seg stadig, sjekk for eksempel etymologien til ordet "hysteri", som brukes i trådens tittel. Det er ikke et særlig positivt ladd ord det heller og betydde noe helt annet opprinnelig enn slik det blir brukt nå.

 

Utroskap er mye mer enn bare "sexliv uten ektefelle", som du sier. Bl.a. fordi utroskap kan gjelde selv utenfor ekteskap (som for meg, jeg er ikke gift, men hadde likevel ansett det som "utroskap" hvis min samboer hadde hatt sex med noen andre). Det kan også dekke andre ting som dype forelskelser og ikke-fysiske forhold, kyssing osv, avhengig av det individuelle forholdet. Å ha sex med andre enn partneren trenger heller ikke være utroskap, hvis det foregår i et åpent forhold. Synes du det hadde vært bedre om vi hadde lånt det engelske utrykket "cheating" eller "juksing" i stedet for "utroskap", siden disse utrykkene ikke har de samme historiske røttene/assosiasjonene?

 

Når det er sagt synes jeg det godt kan bli mer normalt / moralsk akseptert med andre forholdsformer enn monogami. Så lenge det ikke skader noen andre bryr jeg meg overhode ikke om hvordan folk vil at SITT sexliv/samliv skal fungere.Sex er en ting, men løgn og bedrag synes jeg aldri hører hjemme i et forhold, det er DET utroskap betyr for meg og mange andre.

 

Anonymous poster hash: 4d6db...f52

[Anonym bruker]

Her inne får man virkelig inntrykk av at det er det verste som kan skje, for mange virker det som det hadde vært bedre om mannen døde enn han var utro?

 

Langvarig utroskap med alt det medfører av løgner kan jeg skjønne kan være vanskelig å tilgi og akseptere, men om man tar et dumt valg en sen lørdagskveld skjønner jeg virkelig ikke kan være en dødssynd? Om man aldri skulle blitt tilgitt for dumme valg hadde verden et et trist sted å være.

 

Og nei, jeg har aldri vært utro og tror ikke mannen har heller. Men om han har så er han klok nok til å holde det for seg selv. Hva i all verden skal jeg vite det for?

 

Anonymous poster hash: 205e9...c66

 

Det vil du forstå når du kommer i den.

 

Anonymous poster hash: 2127e...fb4

[Anonym bruker]

Du kan holde deg for god til å være ufin selv om du er uenig. Det er da ingen som snakker om underlivet her, annet enn deg.

 

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

Er det ufint å antyde at denne tråden dreier seg om noe seksuelt...??

 

 

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

[Anonym bruker]

 

Det vil du forstå når du kommer i den.

 

Anonymous poster hash: 2127e...fb4

Jeg har vært der.

Og nei, det er IKKE på noen måte "det verste" man kan oppleve.

 

Vold, manipulering og misbruk er mye verre.

At barna dine har det dårlig er mye verre.

Sykdom, skade, død og savn er mye, mye verre.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

[Anonym bruker]

 

Det vil du forstå når du kommer i den.

 

Anonymous poster hash: 2127e...fb4

NÅR jeg kommer i situasjon? Det var vel litt bastant, ikke alle menn er utro, vet du.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 205e9...c66

[Anonym bruker]

Er det ufint å antyde at denne tråden dreier seg om noe seksuelt...??

 

 

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

Det er ufint å kalle andre med en annen mening enn deg «hauker».

 

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

[Anonym bruker]

Det er ufint å kalle andre med en annen mening enn deg «hauker».

 

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

Nei, det er hårsårt å bli furten bare fordi man blir motsagt og ikke kan forsvare sitt standpunkt.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

[Anonym bruker]

 

Det er da ikke noe galt i å bruke ordet utroskap nå, selv om jeg vil påpeke at jeg ikke brukte det begrepet selv i min første post, men snakket mer generelt om det man kan kalle avtalebrudd i forholdet. Man kan ikke bare ta utgangspunktet i ordets opprinnelse når man skal definere det i dagens forstand. Meningen og/eller nyansene i ord forandrer seg stadig, sjekk for eksempel etymologien til ordet "hysteri", som brukes i trådens tittel. Det er ikke et særlig positivt ladd ord det heller og betydde noe helt annet opprinnelig enn slik det blir brukt nå.

 

Utroskap er mye mer enn bare "sexliv uten ektefelle", som du sier. Bl.a. fordi utroskap kan gjelde selv utenfor ekteskap (som for meg, jeg er ikke gift, men hadde likevel ansett det som "utroskap" hvis min samboer hadde hatt sex med noen andre). Det kan også dekke andre ting som dype forelskelser og ikke-fysiske forhold, kyssing osv, avhengig av det individuelle forholdet. Å ha sex med andre enn partneren trenger heller ikke være utroskap, hvis det foregår i et åpent forhold. Synes du det hadde vært bedre om vi hadde lånt det engelske utrykket "cheating" eller "juksing" i stedet for "utroskap", siden disse utrykkene ikke har de samme historiske røttene/assosiasjonene?

 

Når det er sagt synes jeg det godt kan bli mer normalt / moralsk akseptert med andre forholdsformer enn monogami. Så lenge det ikke skader noen andre bryr jeg meg overhode ikke om hvordan folk vil at SITT sexliv/samliv skal fungere.Sex er en ting, men løgn og bedrag synes jeg aldri hører hjemme i et forhold, det er DET utroskap betyr for meg og mange andre.

 

Anonymous poster hash: 4d6db...f52

Syns verken "cheating" eller "utroskap" er begreper jeg har bruk for. Begge deler antyder jo at en person i et forhold har mindre råderett over sin kropp enn en singel person; og at samfunnet trenger et navn på det han/hun gjør når vedkommende har sex med noen. Jeg er av den mening at sex mellom to individer ikke angår samfunnet rundt.

 

Men hva vedkommende gjør for å dyrke et forpliktende forhold og bevare tilliten mellom seg og partneren, det er en annen sak. Og da er det jo ikke utenforståendes meninger som skal telle heller. Da er det jo kjærestens/samboerens/ektefellens behov for eksklusivitet som må taes inn i ligningen, og hvorvidt de to kan leve med ulike grenser.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

[Anonym bruker]

Nei, det er hårsårt å bli furten bare fordi man blir motsagt og ikke kan forsvare sitt standpunkt.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b

Henger ikke med på deg lenger, du har laget ditt eget eventyr og det gir ikke mening det du skriver eller hvem/hva du egentlig diskuterer med/om.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

[Anonym bruker]

Henger ikke med på deg lenger, du har laget ditt eget eventyr og det gir ikke mening det du skriver eller hvem/hva du egentlig diskuterer med/om.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9af99...a18

Jeg fikk vite at jeg var ufin fordi "ingen hadde nevnt underlivet" (i en tråd om seksualliv - eh.) Så endret det seg plutselig til at ingen måtte kalles hauker. Nå er det et eventyr jeg forteller.

 

Du mangler visst argumenter og saksopplysninger som kan gi tyngde til ditt syn, men ikke skyld på meg for det! Jeg har nemlig nok av begge deler.

 

Anonymous poster hash: 85cd2...61b