Noen som har grått foran alle sine kolleger?

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det idag. Fikk så mange fine ord av sjefen min i forbindelse med et dødsfall på jobb. Hvordan det ble håndtert osv. Dette sa hun på personalemøte så tårene mine trillet. Følte meg litt dum for at jeg ikke klarte å holde tårene inne, men var trist fra før pga dødsfallet også..

 

 

Anonymous poster hash: cdadc...bd5

[Anonym bruker]

Nei, men fikk en gang latterkrampe på et veldig upassende tidspunkt...like ille når en ikke klarer å stoppe det..

 

Anonymous poster hash: 0560d...b78

[Anonym bruker]

ja, men det var i begravelsen til felles kollega.

Anonymous poster hash: d421e...9a6

[Anonym bruker]

Jepp. Jeg brøyt helt sammen foran flere kollegaer og tårene bare rant. Jeg må innrømme at jeg synes det var litt kleint etterpå.

Anonymous poster hash: 06505...879

[Anonym bruker]

Ja, hadde et møte med en kollega, hvor en mor fortalte om psykisk mishandling hjemme, mot henne og barna. Var akkurat i en prosess med å gå fra far til mine pga det samme. Gråt da jeg fortalte henne det etter møte. Samtidig trakk jeg meg selvsagt fra den saken.

 

Anonymous poster hash: bba72...2e9

[Anonym bruker]

Det var nære på en gang da jeg fikk SMS om at jeg måtte komme og hente sønnen min på skolen fordi kompisen hans var død. Jeg mistet telefonen i bakken, grep vesken med bilnøklene og bare løp fra alt. Burde nok ikke ha kjørt, men vurderte aldri om jeg skulle kjøre eller ikke. Husker ingenting fra turen frem til jeg var hos gutten min.

 

Anonymous poster hash: 39569...ab2

[Anonym bruker]

Flere ganger, og mange før meg og med meg.

Jobber i helsevesenet og vi blir stadig rørt, opprørt og berørt.

 

Ingenting rart med det. Følelser skal ut og ikke holdes inne.

 

Anonymous poster hash: e2920...742

[Anonym bruker]

Ja. Jobber ombord i fly, og begynte å gråte en gang da kapteinen sa noe grusomt stygt til meg. Det var som å få en kniv i ryggen. Gikk av etter den turen, og fløy aldri med han igjen.

 

Anonymous poster hash: 6bba9...e8e

[Anonym bruker]

Jada flere ganger. Og jeg til og med sjef...

 

En gang gråt jeg så det hørtes i naborommet 😟

 

Men det har vært noen tøffe perioder, jeg gråter ikke så lett i utgangspunktet.

 

Anonymous poster hash: 16781...fca

[Anonym bruker]

Ja, tårene renner når jeg føler meg dårlig behandlet og når jeg blir sint. Veldig irriterende. .. 😣😣

 

Anonymous poster hash: 15431...b7a

[Anonym bruker]

Jeg har flere ganger grått foran kollegaer. Jobber i barneverntjenesten. Vi opplever så ekstremt belastende og traumatiske ting i jobben at å ikke kunne gråte foran kollegaer ikke ville ha fungert...

 

Anonymous poster hash: 87181...6aa

[Anonym bruker]

Nei, men fikk en gang latterkrampe på et veldig upassende tidspunkt...like ille når en ikke klarer å stoppe det..

 

Anonymous poster hash: 0560d...b78

Mye verre, vil jeg si...

 

 

Anonymous poster hash: 9424d...cc8

[Anonym bruker]

Jeg har striglet på talerstolen forran 300 kollegaer, av sinne.

 

Anonymous poster hash: d065d...d83

[Anonym bruker]

Uff, ja. Stod og sippet foran hele gjengen da jeg skulle slutte i jobben. Var gravid og hormonell i tillegg. Jeg jobbet i barnehage og hadde akkurat gått en runde for å si farvel til barna. Jeg kjente klumpen i halsen for hver klem jeg fikk, men klarte akkurat å holde meg. Når jeg gikk inn kom ei av jentene kom løpende etter meg og ga meg den godeste klemmen jeg har fått noen gang, etterfulgt av ordene "Jeg vet at du kommer til å savne oss, men jeg kommer til å savne deg enda mer". Da klarte jeg ikke å holde tårene tilbake, stod å hulket rett og slett. Klarte å snu meg vekk så ikke alle barna så dette, men denne jenta fikk det med seg. Og alle jeg jobbet med.

 

Syns det var utrolig flaut, jeg er ikke en som vanligvis gråter foran andre. 

 

Hilsen ei som ikke er veldig pen når hun gråter 

Anonymous poster hash: f3ecc...e97

[Anonym bruker]

Ja, da eksmannen min kom på jobben min og angrep meg med barna våre som vitner. Barnevernslederen i kommunen var tilfeldigvis innom mitt arbeidssted (et annet sted i kommunen), så det endre kjipt for ham. Barna og jeg ble meget godt ivaretatt av min sjef og mine kolleger:)

 

Anonymous poster hash: 0eea5...cba

[Ophiophagus Hannah]

Ja. En gang.

 

Ene gangen var da jeg jobbet på en ungdomsskole. Vi hadde om Holocaust, og jeg begynte å gråte da jeg gikk ut av klasserommet, og fortsatte like godt på kontoret. Det var ikke sånn "søt" gråting hvor tårene bare trillet, men skikkelig uglygråting når snørr og tårer renner. Pinlig!

[Hjertefru]

Jada. Gråter støtt. Jobber som sykepleier, og gråter når folk dør. Har grått sammen med pårørende, men ikke så ille at de har måttet trøste. Har grått siste dag på praksisplasser og på avslutning for kolleger. Har også fått telefon på jobb om at en nær pårørende hadde dødd plutselig, det var vel den eneste gangen jeg hulkegråt i korridoren.....

[Anonym bruker]

Ja, ble mobbet på arbeidsplassen, endte med en del gråting til slutt 😢

 

Anonymous poster hash: d90fe...fde

[Anonym bruker]

Ha, ja. Jeg var så sint og når jeg blir skikkelig sint begynner jeg å grine. Ekstremt irriterende at jeg gjør det, sjefen min trodde jeg var lei meg men han oppdaget fort at jeg var sint.

Det skal ekstremt mye til for å få meg så sint, men diskriminering omvendt vei av normalt fikk meg til å tenne på alle plugger jeg ikke trodde jeg hadde. Normalt går alt denne personen sier inn det ene øret og ut det andre, men når han : damer skal tie og lystre menn rant begeret mitt over,

 

Min øverest sjef skjønte ikke helt hvorfor jeg klikket, men da han snakket med min nærmeste sjef litt etter skjønte han hvorfor. Han måtte høre det fra en som ikke grein. Han som sa dette fikk vel den korteste kjefte samtalen noen har fått noen gang, men den mest kraftige. Sjefen er den som alltid lurer seg unna slike vanskelige ting og unngår det mest, men de to settningene han sa kunne høres over halve byen. Og siden har denne mannen hatt meg som pesten og sier ikke ett ord om han absolutt ikke må. Hoho.

 

Anonymous poster hash: f88ca...bbc

[Fandens Oldemor]

Ikke ennå, men føler meg trygg på at det vil skje før eller siden.

 

Og jeg er en ugly crier.

[Anonym bruker]

Det var nære på en gang da jeg fikk SMS om at jeg måtte komme og hente sønnen min på skolen fordi kompisen hans var død. Jeg mistet telefonen i bakken, grep vesken med bilnøklene og bare løp fra alt. Burde nok ikke ha kjørt, men vurderte aldri om jeg skulle kjøre eller ikke. Husker ingenting fra turen frem til jeg var hos gutten min.

 

Anonymous poster hash: 39569...ab2

Huff. Så ufattelig trist. Var dette helt uventet?

 

Anonymous poster hash: 0e6f5...83a

[Anonym bruker]

En gang.

 

Jeg hadde rundt tall-bursdag, og sjefen holdt en liten tale for meg midt i lunsjen fremfor alle.

 

Tre dager før hadde jeg spontanabortert i 12te uke, noe bare sjefen visste om (både graviditeten og aborten). Og da jeg fikk klem og blomster av sjefen, da begynte tårene å trille.

 

Tror de andre syntes det var spesielt å felle så mange tårer på bursdagen sin av en koselig tale.

 

Anonymous poster hash: 29c4e...424

[Anonym bruker]

Ja, flere ganger. Jobber i helsevesenet og jeg tror nesten det hører med😊Jeg er ikke alene om det på min jobb😊

 

Anonymous poster hash: 68b84...3b2

[LivetErEnLek]

Å ja da, flere ganger. Er så lettrørt at tårene triller for både godt og vondt. Jobber i barnehage og nå er det jo snart Lucia. Du kan være 100 % sikker på at når disse fantastiske skapningene kommer vandrende i hvite klær, med lys i hendene og synger, litt ute av takt, da begynner jeg å stortute. Og det er ikke bare foran alle mine kollegaer, men foreldrene i tillegg 😉.

[Anonym bruker]

Jeg har også vært samtalepartner for folk som har grått på jobb. Jeg jobber på kontor. Det er mye maktspill, nederlag og personlige konflikter som får folk til å gråte.

 

Anonymous poster hash: 16781...fca