Far gruer seg til barn Nr 2

[Anonym bruker]

Jeg som trodde vi var på samme planet..?

 

Nå viser seg derimot - hele 7 uker inn i svangerskapet at samboer kanskje ikke er så interessert i å bli pappa for andre gang. Jeg tenker jo at nå blir familien komplett med 2 barn, og at det etter dette barnet holder. Men samboeren er bekymret - over "styret" sol vi nå legger opp til.. altså penger, tidsklemma, mindre fleksibilitet, mer ansvar, mindre søvn++ han er i det hele tatt meget negativ og jeg vet ikke helt hvordan vi sammmen skal finne ut av dette. Jeg sier at det fortsatt er mulig å avslutte svangerskapet, men jeg trodde vi var enig?

 

Han mener jeg stresser, men timingen er god (tydeligvis kun for meg) med 3 år i mellom, sommerbaby, mulighet for bhg-plass++

 

Er det noen som har noen erfaring eller ville komme med råd.. er abort eneste utvei??

 

Anonymous poster hash: ce547...b5c

[Solbaer79]

Huff, så vanskeleg for deg/dokke :-( Har desverre ikkje så mange råd å komme med..ville berre sende ei sympati-melding..

[Anonym bruker]

Hadde ikke tatt abort. Jeg tror det vil gå seg til. Ikke snakk mer om det enn du må. La han få tid. Det er lenge til sommeren. Er han en god far til første, vil han bli det med neste også.

Min mann er veldig lite engasjert i svangerskapene, men med en gang de er ute er farsfølelsen der.

 

Anonymous poster hash: fd847...456

[Anonym bruker]

Han er en kjempegod far til Nr 1, men han var sånn her på førstemann også litt.. redd for det ukjente og da litt dømmende på meg som "låser oss".. men til nå har vi begge vært fleksible isforholdene til venner og aktiviteter på kveldstid. Det handler mest om å planlegge og ikke minst unne samboeren egentid og vis versa. Håper det roer seg litt..

 

Anonymous poster hash: ce547...b5c

[Anonym bruker]

Ville absolutt ikke tatt abort. Samboeren var veldig negativ i starten, nå har han snudd helt og er helt fantastisk. Håper det ordner seg! Han vil elske dette barnet like mye som det Første når det kommer.. Lykke til!!

 

Anonymous poster hash: 69792...0d6

[LadyInRed]

Støtter det de andre har skrevet til deg. Jeg og min mann har heldigvis hatt denne diskusjonen over flere måneder før jeg ble gravid. Det blir jo ikke helt det samme, men likevel likt på en måte. Han var veldig i mot å prøve på nr.2. Orket ikke. Det holdt med ett barn. Så sa jeg til ham at han ikke kan planlegge resten av livet basert på hvor mye styr og lite søvn det blir i småbarnstiden. Vår datter er en person som tydelig vil sette stor pris på et søsken, i tillegg har jeg dattera vår som absolutt eneste interesse og han er vel ikke så langt unna der han heller. Med andre ord så passer et liv med mye fokus på barn til oss! Vi vil begge ha såå stor glede av TO barn i framtida. Hvis en unge flytter til en annen by og stifter familie, så kanskje den andre forblir i hjembyen vår. Hvis begge to flytter bort, så har vi to å snakke med på tlf, to å besøke og to å få besøk av. De vil ha hverandre hvis det skjer noe, så sant vi gjør en god nok innsats på å sikre et godt søskenforhold.... det vil bli trangere økonimisk over tid, men to unger er definitivt overkommelig for oss. Da er ikke økonomibiten noe problem og skal ikke være en stopper for å få barn nr.2....

 

Ja, vet ikke om dette kan hjelpe om du tar opp noe av dette med din mann. Men det funket med min i alle fall!

 

Ønsker deg lykke til!!!

[LadyInRed]

Ps. Vi har selvsagt andre interesser også, men det jeg mente var at dattera vår er det eneste som egentlig betyr noe. Alt annet betyr ingenting. Våre liv er blitt en milliard ganger rikere av å få henne i livet vårt...

[Anonym bruker]

Takk for alle gode svar! Dette skal nok gå seg til, og jeg tenker positivt jeg er sikker på at det løsner for både han og meg når det blir litt mer reelt etter ultralyd osv. Nå oppfattes vel kun jeg som veldig sliten og trøtt (pga graviditeten) men jeg håper likevel han ser at jeg/vi gjør alt for at vårt nåværende barn skal ha det bra og få full oppmerksomhet. Dette skal også barn nr.2 få ❤️

 

Anonymous poster hash: ce547...b5c

[MaiBaby13]

Kjære deg, det er da ikke du som "låser dere", dette er jo noe dere har gjort sammen. Håper det går seg til, kanskje du/ dere kan diskutere det med jordmor eller en annen nøytral tredje part? Lykke til

[Anonym bruker]

Det virker som han trenger litt tid, noe han gjorde forrige gang oxo. Men allerede nå merker jeg at han er litt mer "med" også skal nok følelser og tanker synke litt inn for begge. Dette tror jeg skal gå veldig fint, men man blåser jo opp reaksjoner og ord når man er så hormonell..

 

Anonymous poster hash: ce547...b5c