Nå tør jeg ikke åpne dørå.. kan noen si meg hva dette kan være??

[Anonym bruker]

Jeg er ikke lege, men

 

1. det virker som om kjæresten din hadde en psykotisk episode.

2. du har tydeligvis angst (få hjelp)

3. Ingen her vet hvem som banket på, men siden de var så pågående så var det kanskje viktig.

4. Jeg anbefaler deg å ringe en venn eller familiemedlem som kan komme innom til deg.

 

 

En psykose er noe annet. Dette var et flashback, en midlertidig dissosiasjon.

 

 

Anonymous poster hash: 2a6cc...5db

[Anonym bruker]

 

Frykten er da ikke irrasjonell? Hvis det bor barn delvis eller helt på adressen, så er da frykten både høyst berettiget og reell.

Jeg antar at barna kanskje ikke er hjemme nå?

 

Jeg synes ikke det er rart at hun ikke orker å snakke med noen akkurat nå. Jeg tenker også at det beste for henne er å roe ned seg selv ned akkurat nå, ikke å bruke krefter på å berolige andre som er nysgjerrige på hva som har skjedd. det kan hun heller gjøre senere. Jeg antar at det mest sannsynlig er naboer som lurer på hvordan det går som banker på, politiet hadde sikkert ropt at hun måtte åpne eller noe slikt.

 

Ellers åpner ikke jeg døren når det banker på heller, dersom jeg sier "hvem er det?" og ingen svarer. Det er sunn fornuft, mener jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 2a6cc...5db

 

Du mener det ikke er irrasjonelt å være redd for å åpne døra når det banker på?

 

 

Anonymous poster hash: ffe4e...66e

[Gjest elisa bt]

Høyst sannsynlig er det noen som er bekymret for deg som banker på. Jeg ser du lurer på hvorfor de i så fall ikke tar kontakt på telefonen. Det kan hende de helst vil se deg med egne øyne, for å forsikre seg om at alt faktisk er bra. Hvis de har fått en sms kan de ikke være 100% sikker på at det er du, og ikke kjæresten, som sendte den, dermed kan det hende de likevel er urolige for at han har skadet deg. De kunne selvsagt ringt, og hørt stemmen din, men da har de heller ingen garanti for at han ikke står over deg og truer deg til å late som ingenting. Jeg skjønner at det er tøft akuratt nå, men hvis du klarer å ta mot til deg å ppne døra hvis det banker på igjen, så tror jeg du vil føle deg mye bedre etterpå.

 

Jeg har ingen medisinske kvalifikasjoner, men jeg har en del erfaring med ptsd. Jeg synes det høres ut som kjeresten din har fått et flashback. Et flashback utløses av en trigger (noe som minner om den traumatiske situasjonen), triggeren kan være alt mulig, en lukt, en lyd, noe noen sier, noe personen selv tenker etc. Når man har et flashback er det som om nåtiden, og tiden siden den traumatiske hendelsen blir visket ut, og man opplever det som om man er tilbake i tid, og gjennopplever den traumatiske hendelsen. Hvis flashbacket er sterkt er man ikke klar over at det er et flashback, man tror faktisk at man er der og opplever det som skjedde den gangen. Det går an å lære teknikker for å kjenne at flashbacket er på vei, og stoppe det før det har startet skikkelig, men det krever tid og en god terapaut. Det er mulig å bli frisk av ptsd, men de fleste har plager i mange år.

 

Jeg vil tro at episoden hadde vært mindre skremmende for deg hvis du kunne mer om sykdommen, sånn at du forsto hva som skjedde. Når ting har roet seg kan du kanskje spørre kjæresten din om han synes det er greit at du snakker med behandleren hans og får litt informasjon(når det er så ille som beskrevet, regner jeg med at han har en?). Det er ikke uvanlig at behandlere snakker med pårørende, men da selvfølgelig kun med pasientens samtykke. Det kan også gjøre det lettere for kjæresten din, hvis du har mer kunnskapom situasjonen. Han kan eventuelt ha en samtale med behandleren selv først, der de avtaler hva det er greit at behandleren forteller.

 

Jeg ser du har tatt kontakt med venner, det er bra, du trenger nok å ha noen hos deg nå. Hvis du føler for å snakke med fagfolk kan du f.eks. ringe mental helses hjelpetelefon, som har nummer 116123.

[Anonym bruker]

Høyst sannsynlig er det noen som er bekymret for deg som banker på. Jeg ser du lurer på hvorfor de i så fall ikke tar kontakt på telefonen. Det kan hende de helst vil se deg med egne øyne, for å forsikre seg om at alt faktisk er bra. Hvis de har fått en sms kan de ikke være 100% sikker på at det er du, og ikke kjæresten, som sendte den, dermed kan det hende de likevel er urolige for at han har skadet deg. De kunne selvsagt ringt, og hørt stemmen din, men da har de heller ingen garanti for at han ikke står over deg og truer deg til å late som ingenting. Jeg skjønner at det er tøft akuratt nå, men hvis du klarer å ta mot til deg å ppne døra hvis det banker på igjen, så tror jeg du vil føle deg mye bedre etterpå.

 

Jeg har ingen medisinske kvalifikasjoner, men jeg har en del erfaring med ptsd. Jeg synes det høres ut som kjeresten din har fått et flashback. Et flashback utløses av en trigger (noe som minner om den traumatiske situasjonen), triggeren kan være alt mulig, en lukt, en lyd, noe noen sier, noe personen selv tenker etc. Når man har et flashback er det som om nåtiden, og tiden siden den traumatiske hendelsen blir visket ut, og man opplever det som om man er tilbake i tid, og gjennopplever den traumatiske hendelsen. Hvis flashbacket er sterkt er man ikke klar over at det er et flashback, man tror faktisk at man er der og opplever det som skjedde den gangen. Det går an å lære teknikker for å kjenne at flashbacket er på vei, og stoppe det før det har startet skikkelig, men det krever tid og en god terapaut. Det er mulig å bli frisk av ptsd, men de fleste har plager i mange år.

 

Jeg vil tro at episoden hadde vært mindre skremmende for deg hvis du kunne mer om sykdommen, sånn at du forsto hva som skjedde. Når ting har roet seg kan du kanskje spørre kjæresten din om han synes det er greit at du snakker med behandleren hans og får litt informasjon(når det er så ille som beskrevet, regner jeg med at han har en?). Det er ikke uvanlig at behandlere snakker med pårørende, men da selvfølgelig kun med pasientens samtykke. Det kan også gjøre det lettere for kjæresten din, hvis du har mer kunnskapom situasjonen. Han kan eventuelt ha en samtale med behandleren selv først, der de avtaler hva det er greit at behandleren forteller.

 

Jeg ser du har tatt kontakt med venner, det er bra, du trenger nok å ha noen hos deg nå. Hvis du føler for å snakke med fagfolk kan du f.eks. ringe mental helses hjelpetelefon, som har nummer 116123.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Jeg vet han går til behandling to ganger i uken og derfor er delvis ufør. Jeg er ikke redd han eller noe. Han ville ikke gjøre meg noe, jeg så han var redd. Men når jeg får se sånn for første gang hvor ikke det faktisk er, så tenker jeg på barna om jeg skal fortsette forholdet. Jeg vet heller ikke om jeg orker risikoen med at dette skal skje i helgene. Jeg trenger de helgene jeg har uten barna til å slappe av og bli klar for en ny uke. Disse tankene i tillegg til at jeg ikke ønsker bråk hjemme når jeg bor i blokk, er grunnen til st jeg ble så lei meg og "satt ut" etter hendelsen. Jeg bestemte meg for å lukke opp om noen banket på igjen men de kom aldri tilbake. Går rundt og er svært urolig nå for hvem det var og hva folk tenker om meg.. syns dete jeg bør ta kontakt med naboer igjen for å si at alt går fint? Eller skal jeg bare vente til jeg tilfeldigvis treffer på dem utenfor en gang? Er litt forvirret. Trenger en plan for hva jeg skal gjøre videre. Jeg kjører bort til han nå i kveld og håper vi får snakket sammen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b3a71...4a2

[Gjest elisa bt]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare. Jeg vet han går til behandling to ganger i uken og derfor er delvis ufør. Jeg er ikke redd han eller noe. Han ville ikke gjøre meg noe, jeg så han var redd. Men når jeg får se sånn for første gang hvor ikke det faktisk er, så tenker jeg på barna om jeg skal fortsette forholdet. Jeg vet heller ikke om jeg orker risikoen med at dette skal skje i helgene. Jeg trenger de helgene jeg har uten barna til å slappe av og bli klar for en ny uke. Disse tankene i tillegg til at jeg ikke ønsker bråk hjemme når jeg bor i blokk, er grunnen til st jeg ble så lei meg og "satt ut" etter hendelsen. Jeg bestemte meg for å lukke opp om noen banket på igjen men de kom aldri tilbake. Går rundt og er svært urolig nå for hvem det var og hva folk tenker om meg.. syns dete jeg bør ta kontakt med naboer igjen for å si at alt går fint? Eller skal jeg bare vente til jeg tilfeldigvis treffer på dem utenfor en gang? Er litt forvirret. Trenger en plan for hva jeg skal gjøre videre. Jeg kjører bort til han nå i kveld og håper vi får snakket sammen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b3a71...4a2

Det er krevende å være pårørende til en som er psykisk syk. Du må selv kjenne på om det er noe du orker. Så lenge dere bor hver for dere er det jo fult mulig å skjerme barna. Jeg tenker at inntill han er vesentlig bedre enn han er nå, bør dere ikke tenke på å flytte sammen. Hvis du er urolig for å forstyrre dine naboer kan det løses ved at dere heller treffes hjemme hos ham. Nå vet jo ikke jeg hvor lenge dere har vært sammen, men siden du ikke har sett dette før er det sannsynligvis ikke noe som skjer veldig ofte. Med god behandling vil det også antageligvis skje sjeldnere og sjeldnere, for tilslutt å forhåpentligvis forsvinne helt. Det viktigste for deg er selvfølgelig å ta vare på deg selv. Det kan hende at det betyr at du må avslutte forholdet, men det kan også hende du kan finne strategier ril å ta vare på deg selv samtidig som dere fortsetter å være et par. Jeg antar at dette er en mann du bryr deg om, og dermed syns jeg ikke du bør ta en avgjørelse om å bryte nå, men vente til du har fått dette litt på avstand. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort i forhold til naboene, det er du som kjenner dem, så det tror jeg du er den beste til å vurdere. Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er jehovas vitner som kommer og skal preke litt sunn fornuft inn i skalken din

 

Anonymous poster hash: b0178...483

[Anonym bruker]

Det er jehovas vitner som kommer og skal preke litt sunn fornuft inn i skalken din

 

Anonymous poster hash: b0178...483

Eller skallen, damn autocorrect

 

Anonymous poster hash: b0178...483

[Gjest Antarctica]

Hva med å lese innlegget? Jeg tør ikke. Frykt for sånne ting, er det angst? Vet ikke. Men jeg ligger her og klarer ikke røre meg. Altså, jeg kan ikke åpne døra.

 

Anonymous poster hash: b3a71...4a2

Du er "smittet" av han.

Se til å komme deg ut av forholdet og få fred. Du trenger å ha ro rundt deg.

[Anonym bruker]

Det er akkurat det (sykeliggjøring) som skjer med samfunnet vårt.

 

Når man støter på noe som er ubehagelig, vanskelig eller skremmende er det angst. Irrasjonell frykt er ikke det samme som angstanfall. Jeg har selv opplevd, i likhet med de fleste andre, irrasjonell frykt noen ganger i livet. Og det som ikke hjelper er at folk, i god tror, duller med deg, og forstår at dette er fryktelig vanskelig, og skjønner at "dette greier du ikke akkurat nå". Det som hjelper er å få beskjed om å skjerpe seg, og et skikkelig mentalt spark bak. Det er selvfølgelig ikke det man vil høre der og da, men det er ikke alltid at det som er koseligste å høre, er det du trenger å høre.

 

Jeg vet at mange mener det godt når de forstår hi i denne situasjonen. Jeg personlig tror det hi trenger å høre nå er helt konkret at frykten hennes er grunnløs. Og at å la seg "forsvinne ned" i den, og ikke åpne døra, bare gjør det verre. Det er klart hun kan klare å åpne døra, selv om det skremmer vannet av henne. Vi mennesker kan i stor grad trosse vår egen frykt når vi må. Sannsynligheten er stor for at personen som ringer på er bekymret for henne, og sannsynligheten er stor for at det vil være bra for både hi, og den som ringer på, at hi åpner døra.

 

Og dette har du fra hvor?

De fleste eksperter innen stressreaksjoner og angst er svært uenige med deg.

 

Anonymous poster hash: 2a6cc...5db

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barna her når han er her nei. Når de er hos pappaen så e han her. Han har vært åpen om sine psykiske plager men jeg har aldri opplevd de på denne måten før. Derfor ble jeg ganske satt ut. Grunnen til jeg skrev her var jo fordi jeg håpte det ville hjelpe meg å bli mindre redd. Det er i det minste mer enn å ligge og grave meg ned i angsten.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: b3a71...4a2

 

Jeg forsto at dette var første gang du så noe slikt HI, og at dette var svært skremmende og tungt.

 

 

Anonymous poster hash: 2a6cc...5db

[Anonym bruker]

Du mener det ikke er irrasjonelt å være redd for å åpne døra når det banker på?

 

 

Anonymous poster hash: ffe4e...66e

 

Nei, det er ikke irrasjonelt når hun har god og reell grunn til å frykte at det venter henne en ubehagelig samtale når hun åpner døren, enten det er nysgjerrige naboer eller politi som står der. Akkurat nå har hun mest sannsynlig ekstremt høye verdier av stresshormoner i kroppen som gjør henne redd og er utmattet.

 

Det er derimot irrasjonelt om noen har en generell frykt for å svare når det ringer eller banker på (og de ikke har reell grunn til å forvente at det er en plagsom eks eller annet), men det er ikke det vi snakker om her.

 

dersom hun har hatt ubehagelige opplevelser og  

Hadde dette gjeldt generelt så hadde det vært noe helt

 

Anonymous poster hash: 2a6cc...5db

[Gjest Antarctica]

 

Og dette har du fra hvor?

De fleste eksperter innen stressreaksjoner og angst er svært uenige med deg.

 

Anonymous poster hash: 2a6cc...5db

Uenige i at realitetsorientering kan være bra, slik at man ikke dyrker en helt vrengt virkelighetsforståelse?

[Anonym bruker]

Dere har ikke ruset dere på noe? Annet enn alkohol? Høres ut som dere sliter begge to....

 

Anonymous poster hash: 3f2b8...de6

[Anonym bruker]

Dere har ikke ruset dere på noe? Annet enn alkohol? Høres ut som dere sliter begge to....

 

Anonymous poster hash: 3f2b8...de6

Hehe må bare svare på denne... vi har aldri prøvd noe som helst rusmiddel utenom alkohol og alkohol sluttet vi med for et år siden, mest fordi han ikke tålte det og jeg trenger det ikke jeg heller

 

Anonymous poster hash: b3a71...4a2

[hms33]

Du er vel ikke helt frisk du heller....

[Ophiophagus Hannah]

Og dette har du fra hvor?De fleste eksperter innen stressreaksjoner og angst er svært uenige med deg. Anonymous poster hash: 2a6cc...5db

Er de fleste eksperter innen stressreaksjoner og angst uenig med meg i at å oppleve irrasjonell frykt og stress ved å skulle åpne døra, ikke er det samme som å ha et angstanfall?

 

Eller at det beste når man opplever slik frykt som hi beskriver, er å "hengi" seg til frykten, i stede for å ta tak i det, møte eventuelt det man frykter?

 

Vi har tydeligvis ulike erfaringer fra området. Jeg vil ikke si hvor jeg har min erfaring fra, eller noe om bakgrunner min, det holder å si at jeg vet noe om emnet.

 

Enten har vi ulike erfaringer, eller så har vi tolket hi sitt innlegg ulikt. Jeg tror at hi føler frykten helt reelt, men jeg tror ikke frykten er reell. Det er to forskjellige ting. Videre mener jeg at i den hendelsen som er beskrevet her, er det best å åpne døra, få pratet med den som står utenfor. Jeg mener at det ville gjøre hi godt. Nå skriver hun også at hun ønsker å snakke med de som ringte på, og snakke med naboene sine. Og få pratet med folk er vel stort sett det som hjelper i slike situasjoner.