Hav skal til for å kutte kontakt med foreldre?..

[Anonym bruker]

Hei.

 

Er det noen her som har kuttet kontakt med mor/far, eller begge, og vil fortelle litt rundt om det?

Grunnen, hvordan, hvordan ble kontakten med andre familiemedlemmer...

 

Håper så gjerne noen vil ta seg tid til å dele litt.

Vurderer det selv.

 

 

Anonymous poster hash: cf109...ccc

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke får noe positivt fra dem nå og kan leve med at alt av arv vil gå til noen dere ikke kjenner er det jo bare å gjøre det.

 

Anonymous poster hash: 5541a...c22

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke får noe positivt fra dem nå og kan leve med at alt av arv vil gå til noen dere ikke kjenner er det jo bare å gjøre det.

 

Anonymous poster hash: 5541a...c22

Å ikke få arve noe, er kanskje det minste problemet.

 

 

Anonymous poster hash: cf109...ccc

[Anonym bruker]

Å ikke få arve noe, er kanskje det minste problemet.

 

 

Anonymous poster hash: cf109...ccc

Ikke for alle. Noen har for eksempel et nært forhold til besteforeldrene og ville synes det var veldig sårt at alt etter dem skulle ende hos fremmede.

 

Anonymous poster hash: 5541a...c22

[Anonym bruker]

Ikke for alle. Noen har for eksempel et nært forhold til besteforeldrene og ville synes det var veldig sårt at alt etter dem skulle ende hos fremmede.

 

Anonymous poster hash: 5541a...c22

Mente i min situasjon

 

Anonymous poster hash: cf109...ccc

[Anonym bruker]

Mente i min situasjon

 

Anonymous poster hash: cf109...ccc

Da snakket vi bare litt horbi hverandre ☺

 

 

Anonymous poster hash: 5541a...c22

[Anonym bruker]

Vi har ikke kuttet kontakten men har minimert kontakten med svigers veldig. Grunnen er at de ikke respekterer våre regler for barna, de har mye psykiske problemer og vi har i alle år blitt utrolig slitne av å være hos de. Men barna er veldig glad i de, spesielt farfar så vi treffer de ca 1 gang i måneden i et par timer, ofte i forbindelse med bursdager. De eldste barna får overnatte ca en gang i halvåret. Dette er slik kontakt vi klarer uten at de tapper oss for krefter, og overkjører oss som foreldre. Barna er trygge hos de selv om vi ikke liker måten de gjør ting på og barna er veldig glad i de. Dette er grunnen til at vi ikke har kuttet de ut. De er jo snille på mange måter og vi er jo glade i de, men mannen min bearbeider de nok mye for ting i oppveksten og derfor orker han ikke mye kontakt. De har heller ingen selvinnsikt og han vil aldri få en unnskyldning fra de. 

 

Så det går som regel mellom 1-2 mnd mellom hver gang vi treffes, samt at de av og til kommer og ser på idrettsarrangementer for ungene. Vi har det mye bedre nå, spesielt mannen min er mye mer harmonisk. Han blir veldig gåen av å være sammen med de.

Anonymous poster hash: 4e5be...0f4

[Anonym bruker]

Kuttet kontakten med far pga alkoholisme. Eller, pga. at han ikke er en hyggelig person når han drikker, blir vel mer riktig. Husker jeg fikk noen veldig stygge sms fra ham en kved, hvor han fortalte meg at jeg er gal og at jeg ikke er egnet til å være mor. Da svarte jeg kort og greit på meldingen at jeg aldri vil høre fra ham igjen. Han har ringt og sendt utallige sms etterpå, men jeg har ikke svart. Etter ca. et halvt år ga han seg. Resten av familien synes det er trist og legger nok innerst inne skylda på meg. Spør ofte om jeg ikke kan ordne opp fordi "dette går utover hele familien". Jeg har fortsatt like god kontakt med alle familiemedlemmene ellers. Angrer ikke på at jeg kuttet ut min far, jeg har fått det mye bedre med meg selv, og barna mine trenger ikke å bli kjent med en mann som ikke kan oppføre seg. 

 

Jeg tenker som så at livet er for kort til å kaste det bort på mennesker som drar deg ned. Jeg har masse gode venner og trenger ikke en far som ikke vil meg godt. 

Anonymous poster hash: acb47...a5f

[Anonym bruker]

Min lillesøster har kuttet kontakten med sin far, dette grunnet at mannen er psykopat. Der er det ikke så mye annen familie igjen, så hun har vår familie (felles mor). 

 

Jeg tenker at du må gjøre det som er rett for deg. 

Anonymous poster hash: 43ca0...64e

[Anonym bruker]

Det skal være sterke grunner til å kutte kontakten.

Årsaker kan være store psykiske problemer, masse renkespill, rusmiddelbruk.

 

Det går an å kutte kontakten til et minimum og ikke helt - hvis det er mulig. Det er det ofte.

 

Kjenner til folk som har gjort det. OG min far gjorde det også. Den ene besteforeldren min tok kontakt igjen og var der i min oppvekst, den andre gad ikke (det dreide seg bare om å være edru og ikke banne som en bryggesjauer når vi barna var i nærheten)

Anonymous poster hash: 1685e...459

[Anonym bruker]

Hei.

 

Er det noen her som har kuttet kontakt med mor/far, eller begge, og vil fortelle litt rundt om det?

Grunnen, hvordan, hvordan ble kontakten med andre familiemedlemmer...

 

Håper så gjerne noen vil ta seg tid til å dele litt.

Vurderer det selv.

 

 

Anonymous poster hash: cf109...ccc

 

Har jobbet i eldreomsorgen, og jeg har inntrykk av at det er ulike grunner til at noen ikke har kontakt med sine barn.

Noen voksne barn er rett og slett bare ikke av den omsorgsfulle typen eller dem som har så stor interesse av sine foreldre, men dyrker karriere og egen kjernefamilie, eller har bosatt seg utenlands, og synes det holder med en plikttelefon til mor et par ganger i året.

Andre ganger har jeg tenkt at jeg forstår veldig godt at barna ikke vil ha kontakt med foreldrene for å si det slik....

Og atter andre ganger så kan det være mye vi ikke vet og ikke kan se med det blotte øye; konflikter, overgrep, mishandling osv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 297f2...053

[Anonym bruker]

 

Det skal være sterke grunner til å kutte kontakten.

Årsaker kan være store psykiske problemer, masse renkespill, rusmiddelbruk.

 

Det går an å kutte kontakten til et minimum og ikke helt - hvis det er mulig. Det er det ofte.

 

Kjenner til folk som har gjort det. OG min far gjorde det også. Den ene besteforeldren min tok kontakt igjen og var der i min oppvekst, den andre gad ikke (det dreide seg bare om å være edru og ikke banne som en bryggesjauer når vi barna var i nærheten)

 

Anonymous poster hash: 1685e...459

 

 

Disse årsakene er nok vanligere enn vi tror.

Samtidig tror jeg ikke det skal så mye til for at kontakt brytes, som det du tror. Kjenner et par stykker som nærmest har brutt kontakten med sine foreldre fordi de synes kommunikasjonen er så dårlig, og irriterer seg slik over dem at det negative overgår det positive.  

 

Anonymous poster hash: 297f2...053

[Anonym bruker]

 

Vi har ikke kuttet kontakten men har minimert kontakten med svigers veldig. Grunnen er at de ikke respekterer våre regler for barna, de har mye psykiske problemer og vi har i alle år blitt utrolig slitne av å være hos de. Men barna er veldig glad i de, spesielt farfar så vi treffer de ca 1 gang i måneden i et par timer, ofte i forbindelse med bursdager. De eldste barna får overnatte ca en gang i halvåret. Dette er slik kontakt vi klarer uten at de tapper oss for krefter, og overkjører oss som foreldre. Barna er trygge hos de selv om vi ikke liker måten de gjør ting på og barna er veldig glad i de. Dette er grunnen til at vi ikke har kuttet de ut. De er jo snille på mange måter og vi er jo glade i de, men mannen min bearbeider de nok mye for ting i oppveksten og derfor orker han ikke mye kontakt. De har heller ingen selvinnsikt og han vil aldri få en unnskyldning fra de. 

 

Så det går som regel mellom 1-2 mnd mellom hver gang vi treffes, samt at de av og til kommer og ser på idrettsarrangementer for ungene. Vi har det mye bedre nå, spesielt mannen min er mye mer harmonisk. Han blir veldig gåen av å være sammen med de.

 

Anonymous poster hash: 4e5be...0f4

 

 

Tror dette ikke er uvanlig.

 

 

Anonymous poster hash: 297f2...053

[Gjest Antarctica]

Hvis dere ikke får noe positivt fra dem nå og kan leve med at alt av arv vil gå til noen dere ikke kjenner er det jo bare å gjøre det.

 

Anonymous poster hash: 5541a...c22

Arv er ikke noe foreldre kan velge bort. De kan gi bort alt mens de lever, men dersom de har noe når de dør, fins det noe som heter "pliktdelsarven".

[Anonym bruker]

Hei.

 

Er det noen her som har kuttet kontakt med mor/far, eller begge, og vil fortelle litt rundt om det?

Grunnen, hvordan, hvordan ble kontakten med andre familiemedlemmer...

 

Håper så gjerne noen vil ta seg tid til å dele litt.

Vurderer det selv.

 

 

Anonymous poster hash: cf109...ccc

Ja. Har gjort det. Jeg gjorde ikke det fordi jeg ville, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg var suicidal gjennom tenårene og trodde lenge det var meg det var noe galt med, men jo eldre jeg ble jo mer så jeg ting fra et annet perspektiv. Da jeg kuttet kontakten med moren min hadde jeg alle symptomene på ptsd og holdt på å få flere fysiske plager, holdt på å få magesår og pusteskader på tennene (var så anspent at jeg pusset alt for hardt), var deprimert og hadde mye angst. Jeg kuttet ikke kontakten med begge samtidig, men med et par års mellomrom. Med faren min så jeg hvor det bar og prøvde ikke like mye å "reparere" som jeg gjorde med moren min. Jeg har prøvd alt. Jeg har tilpasset meg, tatt mye plass, lite plass, vært saklig og usaklig og alt mellom himmel og jord, men jeg når ikke fram. Det er ikke plass til meg i deres verden. Det er mye å gi opp når man gir opp foreldrene sine. Jeg har måttet gi opp søsknene mine også, for de valgte ikke min side. Jeg kan forstå dem, det ville vært ekstremt mye for dem å bearbeide, og jeg klandrer dem ikke for å ikke velge det samme som jeg, men det er sårt. Man står helt alene i livet og det er mye å bære. Det er jul og bursdager og barna har ingen besteforeldre som elsker dem. Det er hardt. Og det er få, kanskje ingen, som vil forstå deg. Derfor er det også ensomt. Jeg forteller det ikke til noen. Det er ikke mange som vet det. Vi omgår spørsmål og unngår å prate om det. Men det var nødvendig. Jeg pleide å ikke vite om jeg kom til å orke å leve til jeg fylte 30. Det lurer jeg ikke på lengre. Å kutte kontakten er det viktigste og beste jeg har gjort for meg selv. Jeg har fått et helt nytt liv. Jeg gleder meg til fremtiden og selv om det er hardt, så var det mye hardere før.

 

Anonymous poster hash: 14406...176

[Anonym bruker]

Hei.

 

Er det noen her som har kuttet kontakt med mor/far, eller begge, og vil fortelle litt rundt om det?

Grunnen, hvordan, hvordan ble kontakten med andre familiemedlemmer...

 

Håper så gjerne noen vil ta seg tid til å dele litt.

Vurderer det selv.

 

 

Anonymous poster hash: cf109...ccc

Ja. Har gjort det. Jeg gjorde ikke det fordi jeg ville, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg var suicidal gjennom tenårene og trodde lenge det var meg det var noe galt med, men jo eldre jeg ble jo mer så jeg ting fra et annet perspektiv. Da jeg kuttet kontakten med moren min hadde jeg alle symptomene på ptsd og holdt på å få flere fysiske plager, holdt på å få magesår og pusteskader på tennene (var så anspent at jeg pusset alt for hardt), var deprimert og hadde mye angst. Jeg kuttet ikke kontakten med begge samtidig, men med et par års mellomrom. Med faren min så jeg hvor det bar og prøvde ikke like mye å "reparere" som jeg gjorde med moren min. Jeg har prøvd alt. Jeg har tilpasset meg, tatt mye plass, lite plass, vært saklig og usaklig og alt mellom himmel og jord, men jeg når ikke fram. Det er ikke plass til meg i deres verden. Det er mye å gi opp når man gir opp foreldrene sine. Jeg har måttet gi opp søsknene mine også, for de valgte ikke min side. Jeg kan forstå dem, det ville vært ekstremt mye for dem å bearbeide, og jeg klandrer dem ikke for å ikke velge det samme som jeg, men det er sårt. Man står helt alene i livet og det er mye å bære. Det er jul og bursdager og barna har ingen besteforeldre som elsker dem. Det er hardt. Og det er få, kanskje ingen, som vil forstå deg. Derfor er det også ensomt. Jeg forteller det ikke til noen. Det er ikke mange som vet det. Vi omgår spørsmål og unngår å prate om det. Men det var nødvendig. Jeg pleide å ikke vite om jeg kom til å orke å leve til jeg fylte 30. Det lurer jeg ikke på lengre. Å kutte kontakten er det viktigste og beste jeg har gjort for meg selv. Jeg har fått et helt nytt liv. Jeg gleder meg til fremtiden og selv om det er hardt, så var det mye hardere før.

 

Anonymous poster hash: 14406...176