Tror du på liv etter døden?

[Anonym bruker]

Eller tror du vi bare dør og alt er svart?

 

 

 

Anonymous poster hash: a62cf...cd0

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd mye uforklarlig som kan tolkes som om det finnes noe mer etter døden, likevel sier fornuften meg at det er over når vi dør. Helt svart og man er borte for alltid.

 

Synes det er ufattelig trist og skummelt. Jeg har dødsangst og gruer meg til det blir min tur. Døden er naturlig, men jeg synes den er skummel.

 

Anonymous poster hash: 191af...ed3

[Anonym bruker]

Logisk sett er det vanskelig å forstå, men ja, jeg tror sjelen lever videre. Jeg har ingen dødsangst lenger, hadde det som barn. Har opplevd så mye at jeg er blitt overbevist om at sjelen lever videre.

Anonymous poster hash: 16023...0c6

[Helene Harepus]

Ja, jeg tror at vi har sjel som lever videre.

[Mia_73]

Over and out. Game over.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd mye uforklarlig som kan tolkes som om det finnes noe mer etter døden, likevel sier fornuften meg at det er over når vi dør. Helt svart og man er borte for alltid.

 

Synes det er ufattelig trist og skummelt. Jeg har dødsangst og gruer meg til det blir min tur. Døden er naturlig, men jeg synes den er skummel.

 

Anonymous poster hash: 191af...ed3

Jeg føler akkurat d samme som deg, livredd døden.. Kan likegodt hopp ned i en svart søppelsekk å knyt igjen.

 

 

Anonymous poster hash: a678f...cb7

[Anonym bruker]

Akkurat som jeg tror vi ikke eksisterer før unnfangelse, eksisterer vi heller ikke etter døden. 

Anonymous poster hash: 418cd...a58

[Anonym bruker]

Jeg tror at det er noe der ute når man dør, jeg tenker man kan ikke bare forsvinne og det var det.

 

Kansje det finnes et til solsystem der ute og at man blir født på nytt som seg selv men i underbevisstheten så har man lærdom fra alt man opplevde i sitt forrige liv.

Eller man blir født på nytt på denne jorden som noe helt annet.

 

Jeg gruer meg ikke til døden men jeg vil ikke dø for tidlig så vil helst bli gammel og grå.

 

Anonymous poster hash: b6111...436

[februarprins2013]

Ja

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke det.

Jeg er ganske overbevisst om at det ikke er noe mer etter døden, og har egentlig vært det hele mitt liv.

 

Men... I mitt barnslige-jeg, finnes det et lykkelig nabolag der de jeg har mistet bor 😂 Der er ingen syke, slemme, og ingen vet hva de har gjort i sitt tidligere liv.

Tror dette henger i en "overlevelsesstrategi" fra når jeg var mindre. Mistet mange som døde for tidlig da jeg var ung.

 

Anonymous poster hash: 203ef...8cb

[Anonym bruker]

Jeg håper.... vil så gjerne tro 100%. Synes dette temaet er skremmende og vanskelig. Døden er skummel og forferdelig trist!

 

Anonymous poster hash: 0cc1c...469

[Anonym bruker]

Min far har vært klinisk død i 15 minutter, og det han forteller om den opplevelsen gjør at jeg tror på et liv etter døden. Min far er overhodet ikke religiøs og er mer ateist, men han er hellig overbevist om at det som kommer etter er noe fint og han er overhodet ikke redd for å dø.

 

Anonymous poster hash: b4946...c0e

[Anonym bruker]

Min far har vært klinisk død i 15 minutter, og det han forteller om den opplevelsen gjør at jeg tror på et liv etter døden. Min far er overhodet ikke religiøs og er mer ateist, men han er hellig overbevist om at det som kommer etter er noe fint og han er overhodet ikke redd for å dø.

 

Anonymous poster hash: b4946...c0e

Hva slags opplevelse da?

 

Anonymous poster hash: 84db1...110

[Anonym bruker]

Synes dette er både interessant og skummelt.

Jeg klarer bare ikke godta at det skal bli svart. Helt svart uten noe som helst etter det. Er få ting som skremmer meg så mye som dette for å være helt ærlig.

Ser det er flere som har samme tankegang som meg rundt dette, greit å vite at man er flere, hehe.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: a62cf...cd0

[sug lut]

Fins det et liv efter döden så är det hitom.

[Anonym bruker]

Jeg er kristen, så jeg tror at man ikke bare råtner i jorda, og blir borte.. Jeg tror man kommer til Gud eller helvete, alt ettersom hvem man har vært på jorda

Anonymous poster hash: 217c6...922

[Anonym bruker]

Det korte svaret: nei

 

Det lange svaret:

Liv er knyttet til at hjertet slår. Når hjertet ikke lenger pumper blod til livsviktige organer, inkludert hjernen, inntreffer døden raskt.

 

Men jeg antar det som menes er "sjelen", altså den vi er, personligheten vår.

Denne mener jeg er formet av en rekke ting: vårt arveanlegg og unike DNA (har vi arvet vår fars rolige lynne, vår mors tilbøyelighet til å holde orden osv.), alle miljøpåvirkninger helt fra fosterstadiet (derfor kan blant annet eneggede tvillinger ha forskjellig legning, pga ulik påvirkning i fosterstadiet der gener slås av eller på), oppveksten og oppdragelsen vår, eventuelle traumatiske opplevelser, og mye annet.

 

I tillegg kommer hormonbalansen inn, den preget personligheten ganske mye. Sykdommer kan påvirke denne balansen.

 

Erfaringer også i voksen alder og hvem man møter. Det lagres i hjernen og påvirker den man er, hvordan man reagerer.

 

Så den du er er i hovedsak en kombinasjon av hjernen din (og alt som er lagret der) og hormonene dine, samt kulturen du er fra.

 

Når blodtilførselen til hjernen slutter vil raskt hjernecellene dø. All denne informasjonen om hvem DU er, eller din "sjel", vil raskt forsvinne.

 

Når det gjelder ut-av-kroppen-opplevelser, religiøse opplevelser og hallisunasjoner er disse et produkt av hjernen og nervesystemet.

 

Hvorfor er da mennesker over hele verden religiøse? Som en bivirkning av evolusjonen! Å ha fantasi og evne til å forestille seg ting kan være viktig, for da er du ekstra forsiktig når du ser noe som ser litt ut som en slange i gresset selv om det egentlig er en pinne. De samme tankene kan gjøre at man ser sammenhenger som egentlig ikke er der. Guder og spøkelser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6fdd6...392

[Anonym bruker]

Jeg håper.... vil så gjerne tro 100%. Synes dette temaet er skremmende og vanskelig. Døden er skummel og forferdelig trist!

 

Anonymous poster hash: 0cc1c...469

Hvorfor skummel? Å være død er som å ikke være født. Du vil ikke kjenne noenting. Selvfølgelig er det trist å miste noen man er glad i. Jeg var også redd for døden før, og som beskrevet i min forrige kommentar tror jeg absolutt ikke på et liv etter døden.

 

Men jeg er ikke redd lenger. Døden kommer når den kommer. Å være engstelig og redd er borkastet tid i dette ene vidunderlige livet vi har.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6fdd6...392