Er høyere utdanning verdt det?

[Anonym bruker]

Jeg har fem års høyere utdanning, tjener 500 000 i året. Nå vil vi gjerne kjøpe bolig og må ut med ca 3,3 her i området. Flere av de jeg gikk barn- og ungdom med på VGS kjøpte bolig for 4-5 år siden til 2,3 i dette området.

 

Vi må ut med 1 000 000 mer nå. Selv om vi tjener litt mer så vil det aldri jevne seg ut mtp studielån, for eksempel. Noen ganger lurer jeg på om jeg bare skulle slått meg til ro som fagarbeider. Andre som nesten plages litt av dette? (Ja, små problemer...)

 

Anonymous poster hash: 6996a...0f9

[Anonym bruker]

Jeg har vel for lengst slått meg til ro at alle mine år med utdanning (snart ferdig med doktorgrad) neppe vil lønne seg økonomisk i et livsløpsperspektiv. Men jeg ville ikke vært utdanningen min foruten, selv om jeg synes det er veldig synd at det skal være slik at utdanning ikke lønner seg...

 

Anonymous poster hash: f298d...9f9

[Anonym bruker]

Ja.... jeg har flere venner i anleggs- og håndverkeryrker som begynte å jobbe 6 år før meg, og har tjent gode årslønner alle de årene jeg opparbeidet studiegjeld. De tjener nå en god del mer enn meg (jeg er lærer). Så jeg kjenner på at jeg kunne droppet lærerutdannelsen , spesielt siden jeg ikke trives og lønna er lav.

Men om jeg hadde fungert i et håndverkeryrke, det tviler jeg på. Jeg angrer nok på at jeg ikke utdannet meg til noe litt mer lukrativt, for å være ærlig...

 

Anonymous poster hash: 07be0...b98

[Isola&Lille+julegave]

Jeg har gått 6 år på universitetet og tjener 500 000 i året. Så økonomisk sett lønner det seg ikke.

Men jeg har verdens beste jobb, så det er verdt alle pengene jeg har gått glipp av, og all jobben.

Dessuten var studietiden helt fantastisk spennende, supersosialt og veldig moro!! ❤️

[Anonym bruker]

Økonomisk har jeg alltid visst at min utdannelse ikke kom til å lønne seg (6-7år på universitetet for å bli lektor).

 

Men den har virkelig vært verdt det for meg. Penger er virkelig ikke alt her i verden. Hadde det vært det hadde jeg valgt en annen vei. Men da tviler jeg på at jeg hadde blitt så tilfreds som jeg er.

 

Anonymous poster hash: 8be75...f22

[sug lut]

Men jeg har verdens beste jobb, så det er verdt alle pengene jeg har gått glipp av, og all jobben.

Dessuten var studietiden helt fantastisk spennende, supersosialt og veldig moro!! ❤️

 

Dette. Å få jobbe med noe man brenner for og jobbe sammen med folk som er smarte og kunnskapsrike er verd hver seine kveldstime og hver tolvtimersdag på lesesalen, alle tusenene jeg betalte tilbake i studielån og alle tusenene jeg ikke tjener fordi jeg ikke valgte å gå ut i jobb rett fra vgs.

[Anonym bruker]

Dette. Å få jobbe med noe man brenner for og jobbe sammen med folk som er smarte og kunnskapsrike er verd hver seine kveldstime og hver tolvtimersdag på lesesalen, alle tusenene jeg betalte tilbake i studielån og alle tusenene jeg ikke tjener fordi jeg ikke valgte å gå ut i jobb rett fra vgs.

Ja, noen må jo si det til seg selv. 

 

Andre er opptatt av å tjene penger, og godtar jobben de har. Folk er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 7a4a5...30f

[sug lut]

 

Ja, noen må jo si det til seg selv. 

 

Andre er opptatt av å tjene penger, og godtar jobben de har. Folk er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 7a4a5...30f

 

 

Noen må si hva til seg selv? At de er knakende fornøyd med at de valgte noe annet enn raskeste vei ut i arbeidslivet? Jeg har drømmejobben og drømmekollegene, jeg har ikke drømmekontoen, men jeg har til salt i grøten, tror du det er noe vi forteller oss selv som trøst sånn på daglig basis eller tror du det er svar på spørsmålet i hovedinnlegget?

[Anonym bruker]

Veldig mange har i dag mye mer utdanning en det arbeidsgiver er har noe glede av. Det er jo ikke noe vits i å betale ekstra for en utdanning hvis den ikke gjør personen vesentlig dyktigere i jobben.

 

Anonymous poster hash: 5d5ca...c02

[Gjest Hercule Poirot]

Høyere utdanning lønner seg ikke økonomisk i Norge. Dessverre. Likevel, alle regner ikke verdi bare i penger.

 

Selvfølgelig skulle jeg gjerne fått lønn for alle studiepoengene, det gjør jeg slett ikke, men penger er ikke alt, man skal utvikle seg som menneske også, det er viktig å trives i yrket og føle at man utgjør en forskjell.

[Anonym bruker]

Hvis en skal tenke på inntekt er det vel mer avgjørende HVA du utdanner deg som, enn hvor mange år utdannelsen er.

Selv har jeg "kun" bachelor, men tjener ca 1 million i året. Kommer til å stige betraktelig de neste årene.

Min venninne som er sykepleier har jo like lang utdannelse som meg, men kan bare drømme om samme inntekt. Dette visste vi jo begge når vi valgte studie.

 

Anonymous poster hash: ad92f...9a8

[sug lut]

Hvis en skal tenke på inntekt er det vel mer avgjørende HVA du utdanner deg som, enn hvor mange år utdannelsen er.

Selv har jeg "kun" bachelor, men tjener ca 1 million i året. Kommer til å stige betraktelig de neste årene.

Min venninne som er sykepleier har jo like lang utdannelse som meg, men kan bare drømme om samme inntekt. Dette visste vi jo begge når vi valgte studie.

 

Anonymous poster hash: ad92f...9a8

Det er nettopp det - skal man først tilbringe tiår etter tiår i arbeidslivet er det jo greit å velge etter interesse og evner, enten dette er lang eller kort utdannelse, og gir høy, middels eller lav inntekt.

[Anonym bruker]

Nei, sammenligning med fagarbeidere og folk som ikke har høyere utdanning har til lønn, så er det ikke verdt kroner og øre, noe som jeg visste fra dag en. Men jeg valgte høyere utdannelse pga at jeg ville ha en dagtidsjobb som jeg selv kan styre dagen selv. Utrolig deilig å ha fleksitid kombinert med hjemmekontor, og kan ta ferie og avspasering når jeg måtte ønske det. Helt perfekt å kombinere arbeid og familieliv Og det viktigste grunnen til at jeg valgte bevisst å ta høyere utdannelse, er tryggere jobber ( har spisskompetanse i et bestemt felt). Og om det viser seg at jeg blir plutselig sagt opp i nedgangstider, så står jeg sterkere enn dem uten noe høyere utdannelse for å få seg ny jobb.

 

Anonymous poster hash: 5a294...919

[Anonym bruker]

Hvor mange års arbeidserfaring har du da? Og hva er du utdannet innen.

 

Velger man relevant utdannelse vil det lønne seg i lengden. Men altfor mange utdanner seg innenfor områder samfunnet ikke trenger.

 

Jeg har selv master,10 års arbeidserfaring og tjener ca 1 mill.

 

Anonymous poster hash: b9e55...130

[Anonym bruker]

Hvor mange års arbeidserfaring har du da? Og hva er du utdannet innen.

 

Velger man relevant utdannelse vil det lønne seg i lengden. Men altfor mange utdanner seg innenfor områder samfunnet ikke trenger.

 

Jeg har selv master,10 års arbeidserfaring og tjener ca 1 mill.

 

Anonymous poster hash: b9e55...130

Har bare fire år. Utdannet innenfor pedagogikk og jobbet som rådgiver i det offentlige. Kommer aldri til å tjene en mill i året😛 Og det er ikke målet mitt heller, altså. Jeg er sikkert bare litt nede akkurat nå fordi vi sliter med å komme oss inn på boligmarkedet. Ser for meg det hadde vært lettere for bare fem år siden. Jeg angrer egentlig ikke på utdanningen min og alt jeg lærte, faglig og om meg selv.

 

Anonymous poster hash: 6996a...0f9

[Anonym bruker]

Hvor mange års arbeidserfaring har du da? Og hva er du utdannet innen.

 

Velger man relevant utdannelse vil det lønne seg i lengden. Men altfor mange utdanner seg innenfor områder samfunnet ikke trenger.

 

Jeg har selv master,10 års arbeidserfaring og tjener ca 1 mill.

 

Anonymous poster hash: b9e55...130

 

Det kommer jo an på hvilket felt du er på, og hvor du og din kompetanse behøves. Jeg er i en statlig forskningsstilling og kan med tjue års ansiennitet aldri komme i nærheten av en million.

 

Anonymous poster hash: 4e13d...ef3

[Nyttårs barn]

Utdannelse lønner seg kanskje ikke målt i kroner og øre- om du ikke da får en svært godt betalt jobb.

Vil allikevel si at det er en knakende god investering.

Det å studere noe du virkelig interesserer deg for er en måte og utvikle seg på. Du vil kunne få interessante jobber, møte spennende mennesker og har alltid noe å bygge videre på.

Du flytter gjerne til en annen by eller til utlandet, møter på andre mennesker og vokser på erfaringen.

Vil oppmuntre barna mine til å ta utdannelse både med hjerte og hode, fordi det vil gi dem et rikere liv!

 

HI nevner at folk har kommet inn på boligmarkedet på et tidligere tidspunkt, og ja den utviklingen vi har hatt i boligpriser de siste årene er helt hinsides og kan ikke fortsette til evig tid. Det kunne like gjerne vært motsatt.

[Anonym bruker]

Høyere utdanning lønner seg. I et livstidsperspektiv Ser det ut til at man tjener ca 1,9% mer for hvert år man tar ekstra utdanning.

 

Anonymous poster hash: 5d5ca...c02

[Anonym bruker]

Økonomisk har jeg alltid visst at min utdannelse ikke kom til å lønne seg (6-7år på universitetet for å bli lektor).

 

Men den har virkelig vært verdt det for meg. Penger er virkelig ikke alt her i verden. Hadde det vært det hadde jeg valgt en annen vei. Men da tviler jeg på at jeg hadde blitt så tilfreds som jeg er.

 

Anonymous poster hash: 8be75...f22

Mens jeg utdanner meg til lektor på deltid ved siden av jobb for å gå opp i lønn... 😳 Og få en trygg jobb.

 

Begynte å studere som 35-åring (!). Vet jeg aldri kommer til å bli rik på penger, men jeg virkelig elsker å studere. Har utviklet meg på så mange plan.

 

Heldigvis klarer jeg å ha det veldig bra selv om jeg ikke velter meg i penger.

 

Anonymous poster hash: 67ef4...d38

[Anonym bruker]

Har bachelor og to spesialiseringer samt at jeg nylig har begynt på master. Målet er doktorgrad innen fagfeltet. Jeg elsker å tilegne meg ny kunnskap, og vite at det jeg gjør er vitenskapsbasert. Tjener 540000 i året og får full lønn under masterutdanning.

 

Jeg føler at det kunnskapen jeg får er verdt det å ikke ha egen bolig ennå. Vi sparer til egenkapital.

 

Jeg kommer fra et "lavstatus-hjem" og vokste opp i relativ fattigdom. Jeg hadde ingen forutsetninger for å klare meg i livet. Min far er ikke i bildet og min mor har ikke jobbet en dag i sitt liv. Det var en periode av livet jeg bare ønsket at jeg skulle bli skadet eller kronisk syk på et vis så jeg slapp å jobbe i et yrke der jeg ikke fikk brukt hodet. Det var drepen. Derfor er jeg så inderlig glad for den utdannelsen jeg har. Den har gitt meg et lyspunkt i livet. Jeg fant mitt kall og ser frem til å gå på arbeid hver dag. Savner jobben i ferier. Elsker det at jeg lærer noe nytt hver uke.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6c7c8...6dd

[Anonym bruker]

 

Det kommer jo an på hvilket felt du er på, og hvor du og din kompetanse behøves. Jeg er i en statlig forskningsstilling og kan med tjue års ansiennitet aldri komme i nærheten av en million.

 

Anonymous poster hash: 4e13d...ef3

Enig. Dette gjelder meg også.

 

Vil tro de færreste med master og ti års arbeidserfaring tjener 1 million kroner. Da er du på et felt med lønninger som er betydelig høyere enn snittet. Og ganske sikkert en mannsdominert sektor?

 

 

Anonymous poster hash: f298d...9f9

[Anonym bruker]

Enig. Dette gjelder meg også.

 

Vil tro de færreste med master og ti års arbeidserfaring tjener 1 million kroner. Da er du på et felt med lønninger som er betydelig høyere enn snittet. Og ganske sikkert en mannsdominert sektor?

 

 

Anonymous poster hash: f298d...9f9

Mest sannsynlig, men dermed ikke sagt at det gjelder alle mannsdominert sektor. For jeg er utdannet siv.ing med 12 årserfaring i mannsdominert yrke, og jeg tjener langt langt under en million.

 

Anonymous poster hash: 5a294...919

[Anonym bruker]

Ja, helt klart! Nå er jeg sikkert litt eldre enn deg (36 år), og her ser jeg at ting har snudd en del igjen. For det første elsker jeg jobben min. Jeg får stimulert hjernen og lært nye ting hele tiden, og jeg ser at den lange utdanningen min har gitt med en innsikt og måte å tenke på som jeg aldri ville vært for uten. Ikke at jeg nødvendigvis er smartere enn andre, men når man tar en mastergrad så blir man så utrolig drillet i å tenke kritisk, selvstendig, reflektert osv på en måte jeg kan ta med meg videre i flere dele av livet.

 

I tillegg ser jeg nå at mange av de som ble fagarbeidere er utslitt. Flere er ofte ute i sykemelding og mange er under omskolering eller på vei mot uføretrygd. Det er utrolig trist, men like fullt en realitet for mange jeg kjenner/vet om som gikk den veien. Økonomisk sett har jeg også nå passert mange av dem (de fleste?) med en samlet årslønn på ca 600 000 for meg og 800 000 for min mann (som også har høy utdanning). Det hele har bare tatt lenger tid for oss fordi vi har måtte skaffe ansiennitet for min del og klatre oppover i systemet for min mann sin del.

 

Men om det så ikke hadde gått framover økonomisk, hadde jeg likevel aldri angret fordi jeg som sagt er veldig glad for det ekstra som utdanningen har gitt meg.

Anonymous poster hash: 0300b...260

[Anonym bruker]

Dette er en av grunnene til at jeg er sterkt i mot behovsprøvd barnetrygd.

 

Anonymous poster hash: d1b90...6c9

[Anonym bruker]

Jeg tjener ca 400 000 som hjelpepleier i året, skulle jeg tatt sykepleien hadde jeg tapt 1,2 mill i studietiden + studielån + pensjon.

Ville aldri tjent det inn igjen.

 

I tillegg stortrives jeg i jobben min som den er nå.

 

Anonymous poster hash: 7ac74...d29