Utmattelse - Fibromyalgi

[Anonym bruker]

Jeg er en jente på 30 år, med en gutt på 2 år. Jeg har fibromyalgi og jobber som pedagogisk leder i barnehage. Jeg er utmattet før jeg reiser på jobb, gir 120 prosent av meg selv. Når jeg kommer hjem er jeg på minus siden. Da venter en ny "jobb", min viktigste jobb: Mitt barn <3 Jeg må holde koken og etter leggetid setter jeg med ned og etter 5 min sovner jeg. Jeg har store smerter. Men det jeg strever mest med et utmattelse. Jeg kan sovne hvor som helst. Har sovnet i selskap med mange gjester (veldig vanlig for meg), igår holdt jeg på å sovne mens jeg kjørte bil!!! Jeg er ansatt 100 prosent, men jobber nå 80. Rett å slett for å "overleve". Før jeg fikk barn trente jeg hver dag, nå trener jeg så å si aldri. Vet jeg MÅ, men akkurat nå får jeg det ikke til. Noen som har råd? For en mnd tid siden holdt jeg på å få en stor psykisk knekk. Nå går jeg til psykolog og fysioterapi. Noen med fibro som strever like mye med utmattelse? Hva gjør dere? Flere i min familie ble ufør rundt min alder. Dette er det siste jeg ønsker. Jeg har lyst til å bli den beste utgaven av meg selv. Spørsmålet er: Hvordan? hvor begynner jeg? 

Anonymous poster hash: aa0fb...c6a

[Anonym bruker]

Har dessverre ingen råd å gi deg da jeg ikke vet noe som helst om fibromyalgi. Men du burde virkelig ikke kjøre bil 😳 Sliter mye med utmattelse/fatigue pga MS og jeg kan ikke kjøre bil pga det.

 

Anonymous poster hash: c5852...cf9

[Anonym bruker]

Få en sykemelding, kanskje fullt i noen uker, så du får hentet deg litt inn. Deretter prøve å jobbe 50%. Da får du noen flere dager til å sove og hvile, og kanskje du finner styrke til å trene litt. Hvis du jobber redusert en stund til du har fått innarbeidet treningsrutiner som hjelper for smertene, endre kosthold, jeg har god effekt av mye plantebassert og rikelig med sundt fett og magert kjøtt. 

 

Trappe forsiktig opp på jobb etterhvert.

 

Lytt til kroppen, vil du unngå å gå på en smell og kanskje ende opp som ufør så må prioritere helsen din. Jeg klarer å jobbe 80% i tillegg til barn, trening osv. Det går såvidt, og jeg har daglig mye smerter men er veldig sta:)

Anonymous poster hash: 930d8...11d

[Anonym bruker]

Jeg har leddgikt og crohns så utmattelse er en del av hverdagen. Får infusjonen på sykehuset hver 8.uke. Da barna var små og jeg jobbet fult så var jeg totalt utslitt og orket ingneting enn det som absolutt var nødvendig. Har nesten ingen gode minner fra den tiden. Så tok jeg ansvar for eget liv og endret hverdagen. Byttet jobb som var bedre for meg, fikk vaskehjelp og endret rutiner. Nå trener jeg i arbeidstiden rett etter barna har dratt til skolen. Så drar jeg på jobb. Fikk altså forhandlet frem trening i arbeidstiden 2 ganger i uka da alternativet ville vært fysio som ville tatt bort mer av tiden på jobb.

 

Greier du ikke å jobbe i barnehage så må du finne en annen jobb. Jeg vet iallefall at jeg ALDRI i verden hadde greid en slik jobb. Men det betyr ikke at du ikke kan jobbe. Du må ta ansvar for eget liv og endre det du kan endre. Helse kan man ikke endre så da må du se på tingene rundt. Å bli sykmelding og evt ikke jobbe skal ikke være en løsning når man ikke gjør hva man kan for å endre hverdagen som ikke fungerer. Jeg jobber 100% nå og det går greit. Jeg har ikke energi til venner etc men møter de en gang her og der i løpet av året. Jeg merker jeg blir irritert og provosert av alle innleggene her inne som det skriker "jeg trenger at folk ber meg sykemelde meg eller uføretrygde meg". Ingen med små barn har overskudd. Sove kan jeg gjøre over alt. Uansett hvor mye jeg sover så er jeg like utmattet så sykemelding hjelper absolutt ingenting. Har operert 16 ganger og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg føler meg mer utmattet og sliten psykisk av å kun daffe hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9a7f3...7a4