Det om å dele hotellrom/telt/lugar med en annen dame - synes mange her er naive

[the amazing spidermamma]

 

Du har en utrolig evne til å ikke greie å holde deg til tema... Har du statistikk på hvor mange menn som plutselig slår kona i forhold til hvor mange som er utro... I denne tråden var det altså utroskap som var tema. Skjønner at du velger å tro at utroskap ikke finnes. Men det gjør det altså, og det er veldig mange som er det/har vært det som har det helt fint med kona og en aldri ville trodd det om.

 

Og jeg tror at i mange tilfeller er det slike naive koner som deg som muligjør det, for mannen har full tillit, kona tror ikke han gjør noe galt uansett. Og da blir han jo heller ikke mistenkt for noe, så da er det bare å kjøre på. Er hvertfall slik for mange av de jeg vet om. De som er utro har koner som sitter hjemme og "godtar" alt mannen måtte gjøre og tror at "min mann ville aldri gjøre noe slikt, så jeg nekter ham ikke noe..." Du later jo heller ikke til å ha noe imot litt utroskap og da er det hvertall bare å kjøre på.

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

Hun mener jo ikke at det ikke finnes, hun trekker paralleller. Hun sier at hun velger å stole på at mannen tar de riktige avgjørelsene og at utroskap skjer uavhengig av om kona sitter der og lager en masse regler for hva som er lov og ikke.

[Anonym bruker]

 

Du misser poenget. Det ene skjer ofte, det andre ikke. Hvis en skulle ta forholdregler for alt så måtte en jo også tenke på alt annet som omtrent aldri skjer. For plutselig vold hos en ellers ikke voldelig skjer veldig mye sjeldnere enn utroskap. Men vi skal vel ikke være relaister her? Usaklighet lenge leve? Når du ikke har flere argumenter så ville jeg heller gjort noe annet enn å begynne å bli så usaklig at det blir dumt...

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

 

 

 

Synes også det er usaklig å trekke frem vold i debatten om utroskap. Det blir det samme som å trekke frem overvekt i tråd om skadelige virkninger av røyk i svangerskapet. Når man går tom for argumenter som egentlig angår temaet man diskuterer, begynner man å diskutere noe annet.

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

[Anonym bruker]

Hun mener jo ikke at det ikke finnes, hun trekker paralleller. Hun sier at hun velger å stole på at mannen tar de riktige avgjørelsene og at utroskap skjer uavhengig av om kona sitter der og lager en masse regler for hva som er lov og ikke.

 

 

Det handler ikke om regler, men om hvor lett man faller for fristelsen. Mener du oppriktig at alle mennesker har full kontroll på sine handlinger uavhengig av graden av rus og muligheten for å dele seng med et pent eksemplar fra det andre kjønn? Mener du at absolutt alle menn og damer har evne til å styre seg i en sånn setting? Eller mener du at man ofte mister hemninger i fylla og med fri tilgang til å forsyne seg?

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

[Gjest Antarctica]

 

Problemet er jo at de fleste ikke aksepterer utroskap. De fleste mener også at respekt for partner er viktig, og at å dele seng med en annen dame ikke er forenlig med respekt for partneren. Og jo, hvis mannen har voldelige tendenser i fylla, så kan man sette krav om at han slutter å drikke helt og holdent. Man kan ta forholdsregler der også. Man kan ta forholdsregler i forhold til psykisk mishandling, økonomisk utroskap og andre ting. Hvis du vet at mannen din er en sløser, så lar du ikke ham overta hele lønna di og ha hovedansvaret for familieøkonomien. Hvis du vet at mannen ikke klarer å styre seg med alkohol og alltid drikker seg dritings, så bør man avtale at mannen ikke drikker. Og så videre.

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

 

HVIS du vet at han sløser. HVIS du vet at han ikke styrer seg når han drikker. HVIS, hvis, hvis. Helt enig, såklart.

 

Poenget er vel at det i denne tråden ikke finnes noen hvis. "Alle" ser ut til å mene at selv den til nå mest redelige mann er tilbøyelig til å ramle på utroskap helt uten foranliggende tegn. Det er nok å lande i feil lugar.

[the amazing spidermamma]

 

Du misser poenget. Det ene skjer ofte, det andre ikke. Hvis en skulle ta forholdregler for alt så måtte en jo også tenke på alt annet som omtrent aldri skjer. For plutselig vold hos en ellers ikke voldelig skjer veldig mye sjeldnere enn utroskap. Men vi skal vel ikke være relaister her? Usaklighet lenge leve? Når du ikke har flere argumenter så ville jeg heller gjort noe annet enn å begynne å bli så usaklig at det blir dumt...

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

Ok, jeg satte det på spissen. Det må være lov.

 

Hovedsaken er dette: hvis den eneste grunnen til at min mann ikke er utro, er at jeg nekter ham å gå på julebordet, så vil jeg ikke være sammen med ham.

[Gjest Antarctica]

 

Pashla synes at utroskap ikke er så farlig og ikke har noe innvirkning på parforhold. Hun mener også at utroskap dreier seg om kjønnsorganer, og har tidligere skrevet at hun ikke eier sin manns underliv. For de aller aller aller fleste handler utroskap overhode ikke om kjønnsorganer alene, og ikke alltid om sex heller. Det handler om å dele noe intimt som er forbeholdt par med en tredjepart, følelser som følger med sexen, løgn og svik. De fleste får noe slags følelser ved å ha sex, det er de færreste som bare knuller på uten å føle noen ting. Man har tiltrekning, sympati, kanskje kjærlighetslignende følelser for den man har sex med. Det er også svært problematisk hvis man skal fortsette å omgås den "andre" 8 timer hver dag, gjerne mye mer enn man omgås egen kone eller samboer. Det er klin umulig å ikke føle noe når man har hatt sex med en man treffer hver eneste dag.

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

 

Jeg klarer fint selv å si hva jeg mener uten å få det forvrengt av deg, takk.

"Så du mener altså at"- retorikk kjeder meg, især når man tillegges en masse vrøvl.

[Anonym bruker]

Hun mener jo ikke at det ikke finnes, hun trekker paralleller. Hun sier at hun velger å stole på at mannen tar de riktige avgjørelsene og at utroskap skjer uavhengig av om kona sitter der og lager en masse regler for hva som er lov og ikke.

Men fakta er jo at den største faktoren for utroskap er "mulighet", og når man nå likevel deler rom og kanskje seng så er muligheten MYE større. Og akkurat denne muligheten er lett å unngå ved å ikke dele rom/seng med andre. 

 

Vil man være utro så er man det sikkert uansett. Poenget er her de som ramler uti det ved å få en mulighet, de som ikke egentlig er ute etter utroskap. Det er jo det poenget dere ikke tar. 

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

[Gjest Antarctica]

 

Men fakta er jo at den største faktoren for utroskap er "mulighet", og når man nå likevel deler rom og kanskje seng så er muligheten MYE større. Og akkurat denne muligheten er lett å unngå ved å ikke dele rom/seng med andre. 

 

Vil man være utro så er man det sikkert uansett. Poenget er her de som ramler uti det ved å få en mulighet, de som ikke egentlig er ute etter utroskap. Det er jo det poenget dere ikke tar. 

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

 

Jo, alle har tatt det poenget! 50 ganger også.

Men at det skal føre til en endring i MIN atferd og MIN sjelefred er noe helt, helt annet!

[Anonym bruker]

Ok, jeg satte det på spissen. Det må være lov.

 

Hovedsaken er dette: hvis den eneste grunnen til at min mann ikke er utro, er at jeg nekter ham å gå på julebordet, så vil jeg ikke være sammen med ham.

Forskjell på å gå på julebord og dele seng med en annen dame eller? Dette blir så usaklig at dette er ingen vits. 

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

[Anonym bruker]

Jo, alle har tatt det poenget! 50 ganger også.

Men at det skal føre til en endring i MIN atferd og MIN sjelefred er noe helt, helt annet!

ja jøss, hvis du vil la din mann dele seng med annen dame så versågod...

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

[Anonym bruker]

Jeg klarer fint selv å si hva jeg mener uten å få det forvrengt av deg, takk.

"Så du mener altså at"- retorikk kjeder meg, især når man tillegges en masse vrøvl.

 

 

Du skriver jo selv at utroskap handler om kjønnsorganer og ikke parforholdet. Hva er vrengt?

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

[Anonym bruker]

 

Forskjell på å gå på julebord og dele seng med en annen dame eller? Dette blir så usaklig at dette er ingen vits. 

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

 

 

 

Haha, ja. Stor forskjell. Og jeg forstår i utgangspunktet ikke hvorfor gifte menn har LYST til å dele rom eller seng med en annen dame enn kona, hvis de ikke har noe interesse av å ligge med andre. Å sove sammen med et annet menneske som kanskje snorker, der man ikke kan gå rundt i bokseren eller naken, må dekke seg til når man går ut av dusjen, skifte under dyna, låse døra på do og så videre, eller dele seng der den andre muligens ligger som en mark og vrir seg, drar av deg dyna... Hvis man VELGER alt ubehag ved det i stedet for å sove alene/velge en mannlig romkamerat, vil jeg også tro at man gir lettere etter for fristelsen.

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

[the amazing spidermamma]

 

Det handler ikke om regler, men om hvor lett man faller for fristelsen. Mener du oppriktig at alle mennesker har full kontroll på sine handlinger uavhengig av graden av rus og muligheten for å dele seng med et pent eksemplar fra det andre kjønn? Mener du at absolutt alle menn og damer har evne til å styre seg i en sånn setting? Eller mener du at man ofte mister hemninger i fylla og med fri tilgang til å forsyne seg?

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

Nei, jeg mener ikke at absolutt alle har full selvkontroll i fylla. Hvor har du fått det fra? Jeg mener at hvis man velger å være i et forhold med noen, så må man stole på at de velger forholdet. Man må stole på at de klarer å vurdere selv hvordan de takler evt 'fristelser', og hvis de er bekymret for om de klarer å la være å havne til sengs med noen, så holder de seg unna, evt drikker litt mindre, uten at partneren må passe på dem.

 

Og hvis de da IKKE er til å stole på, altså at de stadig velger å gjøre ting som de vet at bryter med den tilliten som partneren har til en, så ser jeg ikke hva det skal hjelpe å sette grenser for dem.

 

Selvsagt har man ingen garanti for utroskap i gitte situasjoner. Jeg hadde ikke likt det hvis mannen min hadde krevd å få sove på rom med heftige Hanne på jobben 'fordi de hadde så god tone'. Men hvis han vurderer å harve over henne, så gjør han jo det uavhengig av om jeg nekter ham å dele rom med henne.

 

Men avgjørelsen (svikte meg eller ikke), den har han jo allerede tatt idet han selv har lyst til å legge til rette for dette.

[Anonym bruker]

Nei, jeg mener ikke at absolutt alle har full selvkontroll i fylla. Hvor har du fått det fra? Jeg mener at hvis man velger å være i et forhold med noen, så må man stole på at de velger forholdet. Man må stole på at de klarer å vurdere selv hvordan de takler evt 'fristelser', og hvis de er bekymret for om de klarer å la være å havne til sengs med noen, så holder de seg unna, evt drikker litt mindre, uten at partneren må passe på dem.

 

Og hvis de da IKKE er til å stole på, altså at de stadig velger å gjøre ting som de vet at bryter med den tilliten som partneren har til en, så ser jeg ikke hva det skal hjelpe å sette grenser for dem.

 

Selvsagt har man ingen garanti for utroskap i gitte situasjoner. Jeg hadde ikke likt det hvis mannen min hadde krevd å få sove på rom med heftige Hanne på jobben 'fordi de hadde så god tone'. Men hvis han vurderer å harve over henne, så gjør han jo det uavhengig av om jeg nekter ham å dele rom med henne.

 

Men avgjørelsen (svikte meg eller ikke), den har han jo allerede tatt idet han selv har lyst til å legge til rette for dette.

 

 

Så du synes det er greit å gi uttrykk for at man ikke aksepterer at mannen sover på rom med en kvinnelig kollega, evt. deler seng med henne? Det er jo DET tråden handler om! Man kan ikke nekte en voksen mann noe, men man må kunne si fra. I den andre tråden synes svært mange at det er helt greit å dele seng med en annen dame. Noe jeg da ikke forstår og mener det er naivt å tro at en mann som velger å dele seng med en annen enn kjæresten, holder seg helt unna. Det er dumt å blindt stole på sin partner hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

[the amazing spidermamma]

 

 

Så du synes det er greit å gi uttrykk for at man ikke aksepterer at mannen sover på rom med en kvinnelig kollega, evt. deler seng med henne? Det er jo DET tråden handler om! Man kan ikke nekte en voksen mann noe, men man må kunne si fra. I den andre tråden synes svært mange at det er helt greit å dele seng med en annen dame. Noe jeg da ikke forstår og mener det er naivt å tro at en mann som velger å dele seng med en annen enn kjæresten, holder seg helt unna. Det er dumt å blindt stole på sin partner hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d [/quote

 

Nå er det jo forskjell på å dele rom og å dele seng, da. Hvis man uforskyldt blir nødt til å dele rom på en jobbreise, synes jeg det er annerledes enn hvis en mann hele tiden maser om å få dele rom med, tja, heite Hege fra regnskap.

 

Men hvis han altså hele tida selv legger opp til å få være sammen med heite Hege, så ser jeg ikke at det skal hjelpe om jeg krever at han skal holde seg hjemme. For i og med at han velger bort meg, gjør han det jo enten jeg sier ja eller nei.

 

Men man kan ikke gå rundt med en iboende mistro til hva mannen kan finne på hvis han får sjansen. Man er ikke dermed blind for at det aldri kan skje noe.

[Anonym bruker]

 

 

Så du synes det er greit å gi uttrykk for at man ikke aksepterer at mannen sover på rom med en kvinnelig kollega, evt. deler seng med henne? Det er jo DET tråden handler om! Man kan ikke nekte en voksen mann noe, men man må kunne si fra. I den andre tråden synes svært mange at det er helt greit å dele seng med en annen dame. Noe jeg da ikke forstår og mener det er naivt å tro at en mann som velger å dele seng med en annen enn kjæresten, holder seg helt unna. Det er dumt å blindt stole på sin partner hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d [/quote

 

Nå er det jo forskjell på å dele rom og å dele seng, da. Hvis man uforskyldt blir nødt til å dele rom på en jobbreise, synes jeg det er annerledes enn hvis en mann hele tiden maser om å få dele rom med, tja, heite Hege fra regnskap.

 

Men hvis han altså hele tida selv legger opp til å få være sammen med heite Hege, så ser jeg ikke at det skal hjelpe om jeg krever at han skal holde seg hjemme. For i og med at han velger bort meg, gjør han det jo enten jeg sier ja eller nei.

 

Men man kan ikke gå rundt med en iboende mistro til hva mannen kan finne på hvis han får sjansen. Man er ikke dermed blind for at det aldri kan skje noe.

 

 

Nei, men man kan gi uttrykk for at man ikke synes det er greit, og da får han velge om han ønsker å la forelskelsen for en kollega ødelegge ekteskapet eller ikke. Mange ganger kan "wake-up Call" redde ekteskapet. Blindt forelskede/betatte menn ser ofte ikke lenger enn sin egen navle.

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

[Anonym bruker]

Mener du virkelig at det er dama sine regler som er avgjørende når det kommer til utroskap?

 

Blir helt sliten av å lese alt dette.

Kan godt hende sannsynligheten er større om de deler rom, men jeg orker virkelig ikke sette regler for mannen fordet.

 

Da er jeg heller manneløs

 

Anonymous poster hash: 68c73...8ca

[Anonym bruker]

Mener du virkelig at det er dama sine regler som er avgjørende når det kommer til utroskap?

 

Blir helt sliten av å lese alt dette.

Kan godt hende sannsynligheten er større om de deler rom, men jeg orker virkelig ikke sette regler for mannen fordet.

 

Da er jeg heller manneløs

 

Anonymous poster hash: 68c73...8ca

Hvis nå denne "regelen" eller ønsket fra kona er så vanskelig å akseptere/respektere, så blir en vel den dama manneløs uansett før eller senere...

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

[Gjest Antarctica]

 

Du skriver jo selv at utroskap handler om kjønnsorganer og ikke parforholdet. Hva er vrengt?

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

 

Les heller tråden.

Jeg sier at PARFORHOLDET handler om mer enn kjønnsorganer. Det fins 1000 ting som kan sabotere et parforhold. Utenomekteskapelig sex er èn av dem. Men uberettiget mistenksomhet er en annen. Hvilken som inntreffer oftest finnes det vel ikke helt noen statistikk på? Å miste sjelefreden på forhånd, og å gjøre det til partnerens problem, er også å ødelegge forholdet. Men det vil "ingen" på DiB klandre deg for. For da har man jo holdt sin sti ren, ikke sant? Partneren kan heller ikke klage. Hvis han bare hadde fulgt reglene, ville jo ikke dette ha blitt et problem? ...men så er det jo det da - at mennesket er ikke et enkelt dyr.

[Gjest Antarctica]

 

Hvis nå denne "regelen" eller ønsket fra kona er så vanskelig å akseptere/respektere, så blir en vel den dama manneløs uansett før eller senere...

 

Anonymous poster hash: 27d31...1b9

 

Hvis reglene strekes opp etter mottoet "guilty by suspicion", så blir hun nok også det. Ikke senere, men sikkert før. Før han har rukket å være utro.

[Anonym bruker]

Jeg har svart tidligere i tråden, at tillit er et valg, uten tillit er det lite igjen i et forhold. Men at dette også går hånd i hånd med respekt for partneren.

 

For de som mener at det å ha sex med en annen ikke er noe stort tillitsbrudd, så er jo ikke dette noen stor sak overhodet. Da er det egentlig ikke noe å diskutere. De har ikke problemer med det. Det er like lite feil som det å mene det motsatte er feil.

 

Slik tråden har utviklet seg synes jeg bare blir pussig. Når jeg går inn i et forhold er det med en mann jeg har tillit til. Vi bruker også tid på å bli enige om noen kjøreregler for forholdet. Det kan like gjerne være hvordan vi forholder oss til husarbeid, som hvor ofte vi ønsker sex, hvor mye egentid vi ev. har bruk for, men også hvilket forhold vi har til utroskap og hvor grensene går. Ut fra dette blir vi enig om hvor grensene går.

For meg er det da enkelt, jeg har tillit og full tillit til mannen, så lenge jeg ikke får vite noe eller får mistanke om at han har tråkket grovt over de grensene vi hadde satt for forholdet. Men det forutsetter også at begge to respekterer både grensene og følelsene til den andre, og det vil innebære at man ikke setter seg selv i en situasjon hvor det kan virke at man tråkker over grensene og kanskje får et forklaringsproblem i etterkant.

 

Jeg tror heller ikke at det å dele rom med en kvinne vil få enhver mann til å være utro bare fordi sjansen ev. er der. Men siden det i de aller fleste situasjoner vil være helt unødvendig for en mann å dele rom med en kvinne, så mener jeg han bør velge å ikke sette seg i den situasjonen. Av respekt for de grensene han og kona/samboeren er blitt enige om, men mest av alt av respekt for hennes følelser. Det er unødvendig å risikere å skape så stor uro i et forhold og følelse av tillitsbrudd. Selv om mannen kan ha sovet i egen seng og ikke hatt noe med den andre dama på rommet å gjøre, så er det rett og slett unødvendig av ham å sette seg i den situasjonen.

Dette går kun på respekt for min del.

 

Jeg har selv vært i den situasjonen en gang at jeg måtte dele rom med en gift mann. Det var egentlig ordnet med en annen romordning, men så var mye blitt endret før vi kom dit, så vi hadde ikke noe valg. Dvs. vi hadde forsåvidt et valg, men det ville også ha gått ut over min sikkerhet. Vi ringte da hans kone (som jeg også kjente), forklarte situasjonen og hun hadde ingen problemer med det. Vi valgte å ringe henne i forkant fordi vi visste at det kom til å oppstå en god del rykter i etterkant fordi han og jeg delte rom. Det oppstod rykter i etterkant, og da var det veldig greit at hun visste hva og hvorfor. Hun hadde også vært på det stedet tidligere, så hun visste at jeg kanskje ikke ville vært sikker på et rom alene.

Vi snakket også med hans kone på forhånd av respekt for henne. Om hun hadde hørt de ryktene som gikk i etterkant uten å være informert ville det kunne ha skapt problemer i forholdet deres. Så lenge hun var informert så ble det aldri noen problemer.

Det går på respekt, og med respekt er heller ikke tillit vanskelig. Men tillit uten respekt, det er umulig.

 

Er to i et forhold enige i at slike situasjoner er null problem, ja, da er det null problem.

Men om to er enige i at de ikke ønsker å sette seg i slike situasjoner fordi det kan skape unødvendige misforståelser, da er det respektløst å velge å sette seg i en slik situasjon der man kunne valgt en bedre løsning.

Anonymous poster hash: 3d003...4c6

[Iiiiik]

 

Vel, de fleste møter i dag kan gjennomføres via Skype. Det ER allerede for mye reising og for mange som reiser, noe som har konsekvenser både for miljøet og økonomien til staten, bedrifter og andre. Man MÅ ikke sende mange ansatte hver gang og man MÅ ikke reise. Jeg hadde foretrukket å ha alle møter på Skype, hater å reise og mister verdifull tid med barna når jeg må gå og trø i en annen by i x antall timer uten mål og mening.

 

Anonymous poster hash: 586d4...97d

 

Dette er jo et ypperlig eksempel på at folk er forskjellige. Jeg liker også å ha tid sammen med barna, men for meg er også tid uten barna verdifullt. Jeg trives med variasjonen, du gjør det ikke. Noen menn er utro, noen er det ikke. Noen velger å utvise tillit, noen vil kalle det naivitet. Noen liker å vite hva mannen gjør, jeg kaller det unødvendig kontroll. Det er ikke sånn at verden kan tilpasse seg den ene ytterligheten i noen av disse spørsmålene. 

[Iiiiik]

Jeg har opplevd utroskap, i et forpliktende forhold med barn. Jeg vet altså hvor vondt det kan være. Før jeg etablerte meg på nytt, var det veldig viktig å gjøre meg emosjonelt ferdig med eksens svik. Opp gjennom tiden har jeg møtt for mange kvinner som drar med seg sviket gjennom livet, og gjør seg til et offer og samtidig alle menn til svin. En sånn dame vil ikke jeg være. Jeg ønsker å være et menneske som møter verden med tillit, og som ikke forventer det verste. Om det gjør at noen synes jeg er naiv, så tenker jeg at det sier minst like mye om dem som om meg. 

 

Jeg innser at det kan hende min nåværende mann på et eller annet vis svikter meg, og viser at han ikke var tilliten min verdig. Det kommer til å gjøre vondt. Jeg tror dog ikke at sjansen for at det skjer har sammenheng med hvilke begrensninger jeg setter for ham. Jeg tviler egentlig på at han ville delt rom med en kvinnelig kollega, han har få av dem, og han er såpass sær at det ville utfordret hans intimitetsgrenser. Samtidig er det helt uaktuelt for meg å mene noe om det, og jeg ville heller ikke følt meg sviktet av at han delte rom med en dame. Jeg hadde ikke likt 100% hvis de delte seng, men ville ikke satt noen grenser for det heller. Hans løfte om troskap til meg, samt hans visshet om hva han ville risikert, er forhåpentligvis tilstrekkelig til å ikke falle for fristelsen. Det er klart han er et biologisk vesen som kan tenke med pikken. Han er imidlertid også en klok mann, en fin far og en fantastisk partner. Han vet hva det ville kostet emosjonelt og sosialt hvis han hadde risikert forholdet sitt for å få ha sex med en annen. Vi har vært sammen i mange år, og tanken på andre har sikkert vært der, men jeg velger å stole på at han også da vet hva han har. Noe annet er for strevsomt for meg rett og slett, jeg kan ikke gå rundt og bekymre meg for at han mister fokus. Jeg tror ikke at den bekymringen hos meg reduserer risikoen for at noe skjer heller. Kanskje det til og med er tvert imot, at det er slik at min tillit til ham og til oss reduserer sjansen for at noe skjer. Han vet at jeg ikke ville tolerert utroskap med et skuldertrekk, men han vet enda bedre at jeg tåler løgn dårlig. Jeg ville krevd hard jobbing fra oss begge hvis noe hadde skjedd, men er ikke sikker på at det ville vært på hue og ræva ut. Jeg er enda mindre sikker på at jeg ville klart å ha den tilliten jeg vil ha i etterkant, og om jeg ville likt meg selv hvis jeg hadde blitt den mistenksomme dama som så farer bak hvert hjørne. Og da ville neppe han likt meg heller... 

[Admin]

Tråden er ryddet for personangrep.

 

Ann Christin, admin

[the amazing spidermamma]

Jeg har opplevd utroskap, i et forpliktende forhold med barn. Jeg vet altså hvor vondt det kan være. Før jeg etablerte meg på nytt, var det veldig viktig å gjøre meg emosjonelt ferdig med eksens svik. Opp gjennom tiden har jeg møtt for mange kvinner som drar med seg sviket gjennom livet, og gjør seg til et offer og samtidig alle menn til svin. En sånn dame vil ikke jeg være. Jeg ønsker å være et menneske som møter verden med tillit, og som ikke forventer det verste. Om det gjør at noen synes jeg er naiv, så tenker jeg at det sier minst like mye om dem som om meg.

 

Jeg innser at det kan hende min nåværende mann på et eller annet vis svikter meg, og viser at han ikke var tilliten min verdig. Det kommer til å gjøre vondt. Jeg tror dog ikke at sjansen for at det skjer har sammenheng med hvilke begrensninger jeg setter for ham. Jeg tviler egentlig på at han ville delt rom med en kvinnelig kollega, han har få av dem, og han er såpass sær at det ville utfordret hans intimitetsgrenser. Samtidig er det helt uaktuelt for meg å mene noe om det, og jeg ville heller ikke følt meg sviktet av at han delte rom med en dame. Jeg hadde ikke likt 100% hvis de delte seng, men ville ikke satt noen grenser for det heller. Hans løfte om troskap til meg, samt hans visshet om hva han ville risikert, er forhåpentligvis tilstrekkelig til å ikke falle for fristelsen. Det er klart han er et biologisk vesen som kan tenke med pikken. Han er imidlertid også en klok mann, en fin far og en fantastisk partner. Han vet hva det ville kostet emosjonelt og sosialt hvis han hadde risikert forholdet sitt for å få ha sex med en annen. Vi har vært sammen i mange år, og tanken på andre har sikkert vært der, men jeg velger å stole på at han også da vet hva han har. Noe annet er for strevsomt for meg rett og slett, jeg kan ikke gå rundt og bekymre meg for at han mister fokus. Jeg tror ikke at den bekymringen hos meg reduserer risikoen for at noe skjer heller. Kanskje det til og med er tvert imot, at det er slik at min tillit til ham og til oss reduserer sjansen for at noe skjer. Han vet at jeg ikke ville tolerert utroskap med et skuldertrekk, men han vet enda bedre at jeg tåler løgn dårlig. Jeg ville krevd hard jobbing fra oss begge hvis noe hadde skjedd, men er ikke sikker på at det ville vært på hue og ræva ut. Jeg er enda mindre sikker på at jeg ville klart å ha den tilliten jeg vil ha i etterkant, og om jeg ville likt meg selv hvis jeg hadde blitt den mistenksomme dama som så farer bak hvert hjørne. Og da ville neppe han likt meg heller...

Dette kjenner jeg meg veldig igjen i. Både i fortid og nåtid.