kjærester med stor forskjell i inntekt /økonomi ?

[Anonym bruker]

Hvordan gjør en det som kjørester når den ene er til og den andre fattig? og hva om en skalnflytte sammen? Begge har barn fra før. Felles barn kan bli aktuelt i fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 75a04...7c1

[Anonym bruker]

Når vi flyttet sammen hadde jeg et barn fra før, og var gravid med vårt felles barn. Jeg hadde utbetalt rundt 10.000 kr i mnd, han mellom 60 og 80.000. Vi betalte etter evne og brukte etter behov. Trengte barnet mitt klær, sko, sykkel...så betalte han

 

Anonymous poster hash: c7854...566

[Twintipp og himmelblå]

Nå hadde vi ikke felles barn og jeg var ikke fattig, men han tjener mye mer enn meg. Han betaler alle regninger, setter av til sparing både til oss og min sønn.

Vi eier likt.

Trenger jeg penger til noe overfører han bare, men min lønn går til mat, klær etc.

Om jeg skulle trenge penger overfører han bare, dersom vi handler sammen eller er ute betaler alltid han.

Han handler mye til sønnen min også, alle dyre ting kjøper han..

[the amazing spidermamma]

Så lenge forbruket er noenlunde likt, så bør det gå greit, tenker jeg.

 

Men hvis den som har mye skal sitte og tviholde på sine penger mens den andre knapt har til det mest nødvendige, da går det helt sikkert ikke bra.

[Anonym bruker]

Hi her. jeg e fattig, han har godt med penger. Han betaler gjerne,men jeg har litt vanskelig med å bli fortrolig med det...vi kan ikke finne på ting han vil om han ikke betaler da jeg ikke har råd til det. Men syns det er enkelt... hvordan snakket dere om økonomi og hvordan dere skulle gjøre det? Syns det er vanskelig men vet det er nødvendig om en skal være sammen og i hvert fall før en skal bo sammen....

 

Anonymous poster hash: 75a04...7c1

[Anonym bruker]

Vi er gift. Han tjener ca 800000 i året jeg ca 250000.

Vi eier huset sammen. Jeg sparer flere tusen i måneden, siden jeg har lite utsikter til pensjon.

Han betaler alle faste utgifter.

Mat kjøper vi begge, men går vi sammen så betaler han.

Han betaler årets ferie, jeg tar noen ganger med ungene på noe alene. jeg kjøper klær og ting barna trenger.

Penger er aldri noe tema, men vi har kun felles barn.

Blir kanskje lettere da.

Anonymous poster hash: 150f0...3b9

[Anonym bruker]

Hvordan gjør en det som kjørester når den ene er til og den andre fattig? og hva om en skalnflytte sammen? Begge har barn fra før. Felles barn kan bli aktuelt i fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 75a04...7c1

Når vi flytter sammen, så er det fordi vi tenker at vi skal leve sammen resten av livet som en familie. Vårt verdisyn er at i en familie så er ikke pengene "mine og dine". De er fellesskapets penger. Vi bidrar alle med ulike ting i familien og alle er like mye verdt og vi deler likt på de godene vi har.

 

Anonymous poster hash: a5478...cc4

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg klarer meg fint på min inntekt med to barn, jeg har lite shoppe-behov og er økonomisk anlagt. Han har ingen barn, og tjener over dobbelt så mye som meg. Jeg er svært lite komfortabel med å bli "forsørget", men han vil gjerne bidra. For min del ser jeg for meg at det blir en slags felles økonomi når vi blir samboere, selv om jeg aldri vil kunne investere i samme målestokk som han. Det daglige forbruket har jeg også økonomi til.

[nasse nøffen]

Når vi flyttet sammen hadde jeg et barn fra før, og var gravid med vårt felles barn. Jeg hadde utbetalt rundt 10.000 kr i mnd, han mellom 60 og 80.000. Vi betalte etter evne og brukte etter behov. Trengte barnet mitt klær, sko, sykkel...så betalte han

 

Anonymous poster hash: c7854...566

 

80 000 i mnd????? shit, hvor jobber han da??? Skulle bare mangle om ikke han burde betale alt      

[nasse nøffen]

Jeg har alltid tjent mest i mitt forhold. Vi har alltid delt på alt. Jeg har et barn fra før og vi har en felles. Vi har en konto som begge lønninger kommer på. Vi snakker alltid sammen om store investeringer og feks shoppingturer før det gjøres. Vi tenker ikke på hvem som bruker mest.

 

En annen ting, når man flytter sammen er det som regel investeringer som går til fellesskapet. Så det blir liksom en pott alt sammen

[Anonym bruker]

Hva med bolig og bil etc.om det er til høye priser som den ene ikke hadde kunne betjent?tenker da som samboere og ikke gift. Flytte inn til den som har størst hus ?kjøpe nytt så begge føler seg som "hjemme"?men vil en føle at det er begges likeverdig hjem om den ene eier ennmye større prosentandel av boligen? Og hva om den ene eier hele?

 

Anonymous poster hash: 75a04...7c1

[Anonym bruker]

Hva med bolig og bil etc.om det er til høye priser som den ene ikke hadde kunne betjent?tenker da som samboere og ikke gift. Flytte inn til den som har størst hus ?kjøpe nytt så begge føler seg som "hjemme"?men vil en føle at det er begges likeverdig hjem om den ene eier ennmye større prosentandel av boligen? Og hva om den ene eier hele?

 

Anonymous poster hash: 75a04...7c1

Vi kjøpte sammen når vi flyttet sammen. Eide 50/50 , var aldri noe alternativ å skulle dele opp eierskapet etter inntekt. Han gikk inn med 300.000 i egenkapital også. Jeg ingenting

 

 

Anonymous poster hash: c7854...566

[Nyttårs barn]

Skjønner ikke spørsmålet. Dere får vel vite av banken hva dere kan få i lån.

Jeg hadde aldri flyttet permanent inn i noe som andre eier.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Pengene hans er også mine, mine penger er kun mine! 😂

[Superdolly]

Hva med bolig og bil etc.om det er til høye priser som den ene ikke hadde kunne betjent?tenker da som samboere og ikke gift. Flytte inn til den som har størst hus ?kjøpe nytt så begge føler seg som "hjemme"?men vil en føle at det er begges likeverdig hjem om den ene eier ennmye større prosentandel av boligen? Og hva om den ene eier hele?

 

Anonymous poster hash: 75a04...7c1

Etter å ha lest her inne noen år, så tenker jeg at dette er ting det er kjempeviktig at dere avklarer på forhånd. Jeg har lest her inne om samboerpar hvor livsstilen legges opp etter den med best økonomi (han), men hun må selvsagt betale halvparten. Hun går i null eller i underskudd hver måned, har aldri råd til å unne seg noe ekstra som ferier, en tur på restaurant eller nye klær. Mens han kan leve et liv i luksus.

 

Mine tanker om dette:

Livsstilen må enten legges opp etter den med dårligst økonomi, eller så må utgiftene deles på en annen måte enn 50/50.

Dersom hun flytter inn til ham, må hun få anledning til å kjøpe seg inn i boligen slik at hun får del i verdistigningen. Den klassiske kvinnefella er jo at han eier og betaler for bolig og bil, mens hun betaler maten og barnehageregningene. Blir det engang slutt, står hun der på bar bakke mens han har bygget opp formue. Eventuelt økt sin formue.

 

Alt dette MÅ avklares på forhånd, og begge må være enige. Det betyr at de må snakke om økonomi  og finne en løsning som fungerer for begge to.

[kvinnerførst]

Pengene hans er også mine, mine penger er kun mine!

 

en kvinne fortjener alt 99% minst til henne og 1% til han kansje om hun ønsker det. jeg er man og ikke noen tvil alt jeg noen gang har og vil få vil min frue få. lønn alt for hun fortjener alt alt alt

[Mrs druestein]

Jeg tjener 430 000 iåret og mannnen tjener 1.2 milli året

 

Jeg merker ikke noe til dette siden vi har totalt felles økonomi og aøt går inn på en felles konto

[Anonym bruker]

Her tjener vi likt og har 50/ 50 på huset. Men han har mer på buffer enn meg og jeg merker.det. derfor er jeg forsiktig med å bruke min penger. Men jeg sier også ifra når jeg ikke kan betale en regning eller noe. Akkurat nå må jeg ut med 6000 ,- i tannlege.får fordelt det på 3 mnd, men må likevel være forsiktig med pengene.

Vi skal bygge ut i sommer og han ville sette bort alt. Men jeg regnet på det og la frem til han at vi kan spare en del på å gjøre alt innvendig selv, og da fikk jeg han på gli og nå skal vi heller gjøre mye selv og det elektriske tar min far.

 

Anonymous poster hash: 432c5...912

[meg-og-mine]

Når jeg å sambo flyttet sammen hadde han den gang 8k i mnd som var attføringspenger, jeg hadde 25k ca. Vi tenkte aldri over det.

 

Så hadde han 0kr en stund og jeg fremdeles det samme.

 

Nå siste 8 av 12år er det han som har tjent nesten 10k mer enn meg. Vi har dog ikke min å din inntekt , den som har lønn først betaler alle regninger minus hus og den som får lønn neste gang betaler for hus. Vi vippser og avtaler oss imellom når vi har behov for å unne oss noe.

[Yellow Brick Road]

Den første tiden vi bodde sammen betalte jeg huslån (fordi det var jeg som hadde kjøpt leiligheten) og han betalte like mye i faste utgifter. Resten tok vi som det passet oss. Om forholdet skulle ta slutt, ville jeg fremdeles eie leiligheten av den grunn at han ville ha større mulighet enn meg for å skaffe seg noe nytt.

 

Men da vi giftet oss etter et par år, ble alt felleseie og selv om vi hadde hver vår konto og jeg handlet småting til meg fra min og han til seg fra sin, var pengene i praksis felles. Sånn har det vært siden. Huset vi nå bor i står på begge med lik andel. Han tjener bedre enn meg fordi han har bedre utdannelse, men hadde det ikke vært for meg, så kunne han ikke ha jobbet så mye som han tidvis gjør og heller ikke tatt reisejobber etc, så jeg har ingen problemer med å "leve av" hans penger.  Noe annet hadde vært helt uaktuelt.

 

Det viktigste er uansett å snakke om økonomi før man flytter sammen sånn at det blir en ordning begge kan leve med. Vi snakket vel egentlig aldri om det, bortsett fra akkurat da vi flytte sammen, men det vokste seg til etterhvert for vi så jo at vi hadde de samme verdiene og tanker om hvordan vi skulle leve sammen økonomisk. Vi har også hatt tre opphold utenlands, og det har gått utover mine karrière-muligheter både da vi var ute og i ettertid, det hadde jeg aldri gått med på om det ikke da var en selvfølge at hans lønn var våre penger.

Endret 18. februar 2017 av Yellow Brick Road

[3 i april]

Vi har snart 4 felles barn sammen og er gift.

Vi eier huset vi bor i 50/50, selv om han tjener over det dobbelte av det jeg gjør. Vi har felles brukskonto så alt av lønn, barnetrygd ol kommer inn på samme konto. Jeg bruker det jeg vil og kjøper det vi trenger. All økonomi er felles, samme sparekonto også 😁. Er enklest sånn siden vi tross er et fellesskap😊

[kvinnerførst]

Vi har snart 4 felles barn sammen og er gift.

Vi eier huset vi bor i 50/50, selv om han tjener over det dobbelte av det jeg gjør. Vi har felles brukskonto så alt av lønn, barnetrygd ol kommer inn på samme konto. Jeg bruker det jeg vil og kjøper det vi trenger. All økonomi er felles, samme sparekonto også . Er enklest sånn siden vi tross er et fellesskap

 

en kvinne er tydligvis ikke så viktig i noen menns øyner. du skulle vært 100 % eier og lønna hans har du mer enn god nok plass til. etter lån regninger er det rett i mine øyner at damen får resten ferdig med den saken. ingen som fortjener mer enn kvinnen i huset

[Anonym bruker]

Samboer har utbetalt 30.000 i måneden og jeg har utbetalt 75.000 kr. Jeg eier huset og betaler absolutt alt av utgifter og samboer betaler 8000 i husleie, han har i tillegg en leilighet han leier ut som gir 5000 kr i pluss i forhold til utgiftene på leiligheten. Vi har ikke felles økonomi og kommer heller ikke til å få det noen gang da mine penger skal gå til mine barn. Han har 2 barn fra før som han har 40 % av tiden. Utgiftene til barn og bil betaler hver av oss selv.

 

Anonymous poster hash: 8cca5...750