OB og bekymret

[Anonym bruker]

Hadde endelig blitt gravid etter mange års prøving og var overlykkelig. Hadde delt det med de nærmeste av ren glede.

I uke 10 fikk jeg litt småblødninger, men lege og alle rundt sa slapp av for det er vanlig å blø litt.

Uke 10+6 kom det friskt blod og jeg dro i redsel på privat ul.

Dessverre viste det at det var en tom fostersekk, men kroppen hadde ikke fått med seg at fosteret hadde dødd. Så den fortsette med alle gravidsymptomene.

 

Dessverre var opplevelsen med jm ikke noe god, fikk ingen info enn å gå hjem, måle HCG samme dag og om tre dager så skulle hun ringe meg på dag 3 ( har ennå ikke ringt på dag 6)

Vi dro hjem i sjokk og sorg og prøvde å lese hva vi kan forvente da vi ikke fikk noen info.. Og alle steder sto det at jeg burde ha piller for å starte?

To døgn etterpå begynte jeg å blø endel ( trodde jeg da) med masse klumper. Hadde da mye sammentrekninger i magen jevnlig.

Roet seg dagen etter, men så et døgn etter det igjen startet det å fosse ut, sto i badekaret og det bare rant. Så kom fosteret ut, det var ingen tvil om hva dette var, selv om jm sa hun ikke så noe på ul så hun mente det måtte dødd svært tidlig.

Deretter kom det en stor klump som kanskje var fostersekken? I flere timer etterpå bare fosset det blod og koagler ( sorry detaljer)

Nå to dager etter blør jeg ennå, men mer som vanlig mens..

 

Men er bekymret! Hvordan vet jeg at alt er ute, at der ikke er rester igjen som kan utgjøre en fare neste gang eller gi infeksjon?

Føler med tom, i sorg, vil bare gråte. Men er lite forståelse rundt. Bare dette var det beste, neste gang sitter den, neste gang går det bra..

Men vi kjenner på redselen om en neste gang... Tør vi å prøve om det skjer igjen..

Kanskje vi må innse at vi bare er for gamle nå? ( begge er 40)

 

Beklager rotete innlegg, men måtte bare lufte tanker ❤️

 

Anonymous poster hash: 14dd7...c7e

[Anonym bruker]

Hadde endelig blitt gravid etter mange års prøving og var overlykkelig. Hadde delt det med de nærmeste av ren glede.

I uke 10 fikk jeg litt småblødninger, men lege og alle rundt sa slapp av for det er vanlig å blø litt.

Uke 10+6 kom det friskt blod og jeg dro i redsel på privat ul.

Dessverre viste det at det var en tom fostersekk, men kroppen hadde ikke fått med seg at fosteret hadde dødd. Så den fortsette med alle gravidsymptomene.

 

Dessverre var opplevelsen med jm ikke noe god, fikk ingen info enn å gå hjem, måle HCG samme dag og om tre dager så skulle hun ringe meg på dag 3 ( har ennå ikke ringt på dag 6)

Vi dro hjem i sjokk og sorg og prøvde å lese hva vi kan forvente da vi ikke fikk noen info.. Og alle steder sto det at jeg burde ha piller for å starte?

To døgn etterpå begynte jeg å blø endel ( trodde jeg da) med masse klumper. Hadde da mye sammentrekninger i magen jevnlig.

Roet seg dagen etter, men så et døgn etter det igjen startet det å fosse ut, sto i badekaret og det bare rant. Så kom fosteret ut, det var ingen tvil om hva dette var, selv om jm sa hun ikke så noe på ul så hun mente det måtte dødd svært tidlig.

Deretter kom det en stor klump som kanskje var fostersekken? I flere timer etterpå bare fosset det blod og koagler ( sorry detaljer)

Nå to dager etter blør jeg ennå, men mer som vanlig mens..

 

Men er bekymret! Hvordan vet jeg at alt er ute, at der ikke er rester igjen som kan utgjøre en fare neste gang eller gi infeksjon?

Føler med tom, i sorg, vil bare gråte. Men er lite forståelse rundt. Bare dette var det beste, neste gang sitter den, neste gang går det bra..

Men vi kjenner på redselen om en neste gang... Tør vi å prøve om det skjer igjen..

Kanskje vi må innse at vi bare er for gamle nå? ( begge er 40)

 

Beklager rotete innlegg, men måtte bare lufte tanker ❤️

 

Anonymous poster hash: 14dd7...c7e

Skal stå BO ikke ob.. Men finner ikke ut hvordan jeg redigerer

 

Anonymous poster hash: 14dd7...c7e