Hva gjør vi nå? Lærer nekter å hjelpe vår sønn som sliter med dogåing.

[Anonym bruker]

For noen av individene, ja. For meg personlig var det helt flott. Men samla sett viser det seg jo at tidlig start ikke er positivt. Dropout-raten er bl a mye større enn i Norge.

Men fortjener ikke de ungene som det faktisk ER bra for også å få noe tilpasset seg? Læringskurven ikke minst de to første årene var fantastisk, i motsetning til tørkerompeskolen vi kom hjem til. Og alt tilpasset alderen - men de kunne alle skrive og lese etter første år, de kunne masse om fysikk og bevegelse og naturfag generelt - selv med korte skoledager og masse andre aktiviteter og en lekende tilnærming.

 

Anonymous poster hash: 6f8ef...bd0

[Anonym bruker]

Kjenner bare at jeg blir utrolig provosert. Vi lærere strekker oss langt. Ressursene er knappe, men når vi setter en grense ... da blir det rabalder.

Det virker som _alle_ mener noe om jobben vi gjør og uttaler seg i hytt og pine. Joda, alle har gått på skolen, men det gir likevel ikke spisskompetanse til å mene i øst og vest.

"Vi lærere"? Dette gjelder ikke alle lærere, akkurat. Jeg vet 100% sikkert at på min sønns skole hjelper lærerne seksåringer (mange er bare 5,5 år når de begynner på skolen også) hvis de har hatt et uhell. Noe som slett ikke er uvanlig, selv om barnet ikke har en diagnose, som dette barnet har! Dette gjør de UTEN å skjule seg bak at de er "pedagoger" som kun skal forholde seg til bøker og læring.

 

Fysj, jeg blir provosert over slike holdninger. Hva med barnehagelærere? De er like mye pedagoger, men de klager ikke over å måtte hjelpe til med dobesøk eller til og med (gasp!) bytte bleier.

 

Hvis man synes det er ekkelt å hjelpe en seksåring som har gjort sef ut, får man jammen finne seg en jobb på et høyere klassetrinn.

 

 

Anonymous poster hash: 95b57...675

[Modesty Blaise.]

Den modereringen deres er helt på villspor for tiden

 

Anonymous poster hash: 4aff2...91e

Hei. Vi tar gjerne i mot konkrete tilbakemeldinger på hva vi kan bli bedre på, og hva du mener er helt feil. Men fint om du tar dette inne på ris og ros og ikke i denne tråden, da den allerede er moderert for avsporinger.

 

Det er også mulig jeg har moderert bort innlegg som ikke bryter direkte med reglene, men som inneholder sitater av innlegg som er fjernet.

 

MB, moderator

[Anonym bruker]

Feil. Det er for mange krav. Alt av diagnoser, avvik, spesielle behov og problemer skal inn i en 'tilpasset' undervisningssituasjon. Ofte uten noe som helst ekstra ressurser. I mange klasser skjer det nærmest ikke undervisning, pga for mange andre problemer og behov. Vi lærere bruker alle kreftene våre på å tilfredstille foreldres og elevers økende krav til omsorg, tilrettelegging og hensyntaking. Hva med de elevene som er på skolen for å lære!? Hva med de pliktoppfyllende, faglig sterke elevene? De som ikke roper høyt eller sksper uro? Hva får de? Det kan jeg fortelle deg; ingenting! Lærere har ikke overskudd eller tid til å skape god undervisning til disse. De er for opptatte med å ta hensyn til alle diagnoser og problemer.

 

Mulig vi lærere høres litt strenge ut i denne tråden, men dette er en lkende tendens. Lærerjobben har blitt en bunnløs søppelbøtte, der man kan stappe på hva enn man ønsker av krav og forventninger. Vi er ikke lærere lenger, vi er ti andre yrker. Og vi er dritleie.

Mange som slutter som kontaktlærere for tiden. Ingen ønsker det hinsides ansvaret og ekstrajobben det innebærer, mot drittlønn. Det er et hån mot en vanlig arbeidstaker.

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

Men det er jo ikke de stakkars små 6åringene sin feil!!! Det er jo helt hinsides at de ikke skal få den hjelp, støtte og omsorgen de trenger!! De er fem-seks år gamle!!

 

 

Anonymous poster hash: efbf5...f93

[Anonym bruker]

Her kan vi lage et skille mellom å hjelpe en elev som har hatt et uhell og en elev med en medisinsk tilstand som gjør at det skjer uhell (ut fra det jeg forstår, relativt hyppig. Var lærer i 1 i fjor, hadde 3 uhell med tissing hele skoleåret, ca 50 elever). 

 

Barn med medisinske behov kan få støtte fra helsepersonell, dette kan dere søke om i kommunen (ikke skolen). Sykehuset bør også kunne hjelpe dere slik at barnet kan få den oppfølgingen det trenger. 
 

Jeg er svært nøye på at å hjelpe barn er å hente klærne fra hyllen og si hva de skal gjøre. Jeg blir aldri med et barn inn på en do for å tørke og vaske opp. 

 

Barn med cp eller andre alvorlige tilstander vil ha egen assistent. 

 

Det er uforsvarlig å la 25 elever være i et klasserom alene mens en skal vaske et annet barn som jeg har forstått er normaltfungerende utenom denne forstoppelsen. Da bør barnet være i stand til å vaske og skifte selv når han får noen støttende ord på forhånd. Hvis han ikke er i stand til det, må foreldre ta ansvar og lære gutten det. 

Anonymous poster hash: 01294...769

[Anonym bruker]

Hva er frekvensen for disse uhellene?

Anonymous poster hash: 17c52...c17

[Anonym bruker]

Til alle dere lærere som tenker at dette ikke er deres jobb: Jeg forstår veldig godt at dere ikke tenkte at dette skulle være deres jobb da dere bestemte dere for å bli lærere. Dere så sikkert for dere undervisning og ble kastet inn i en helt annen rolle enn den dere så for dere, da dere fikk alt for mange elever som er alt for små og med alt for få kolleger å dele arbeidet med.

 

MEN! Og det er et stort men: da det ble bestemt at 6-åringene skulle inn i skolen, så ble faktisk smårollinger deres ansvar. Og 5- og 6-åringene har fortsatt behov for omsorg og varme og voksenpersoner. De kan ikke alltid ordne alt selv, og de er ikke alltid så verdensvante at de skjønner hvordan de skal gå fram for å fikse ting. De trenger betryggende og omsorgsfulle voksne som ser dem og støtter dem.

 

Jeg skjønner at dette er et enormt press på dere førskolelærere som har 30 slike elever i en klasse og alt for få ressurser og hender, men ikke skyt barna. Det er ikke deres feil. Hvis dere ikke klarer oppgaven må dere streike og klage og stå på krava og være barnas stemme overfor et system som ikke er godt nok. Ikke resignere, stille uoppnåelige og umenneskelige krav til barna og bli en del av problemet selv.

 

Anonymous poster hash: 1c7a2...8a2

[Anonym bruker]

Til alle dere lærere som tenker at dette ikke er deres jobb: Jeg forstår veldig godt at dere ikke tenkte at dette skulle være deres jobb da dere bestemte dere for å bli lærere. Dere så sikkert for dere undervisning og ble kastet inn i en helt annen rolle enn den dere så for dere, da dere fikk alt for mange elever som er alt for små og med alt for få kolleger å dele arbeidet med.

 

MEN! Og det er et stort men: da det ble bestemt at 6-åringene skulle inn i skolen, så ble faktisk smårollinger deres ansvar. Og 5- og 6-åringene har fortsatt behov for omsorg og varme og voksenpersoner. De kan ikke alltid ordne alt selv, og de er ikke alltid så verdensvante at de skjønner hvordan de skal gå fram for å fikse ting. De trenger betryggende og omsorgsfulle voksne som ser dem og støtter dem.

 

Jeg skjønner at dette er et enormt press på dere førskolelærere som har 30 slike elever i en klasse og alt for få ressurser og hender, men ikke skyt barna. Det er ikke deres feil. Hvis dere ikke klarer oppgaven må dere streike og klage og stå på krava og være barnas stemme overfor et system som ikke er godt nok. Ikke resignere, stille uoppnåelige og umenneskelige krav til barna og bli en del av problemet selv.

 

Anonymous poster hash: 1c7a2...8a2

For gud forby at foreldre skal ta ansvar for at en seksåring kan grunnleggende ting. Slikt får det offentlige ta!

 

Anonymous poster hash: 6f8ef...bd0

[Anonym bruker]

Men det er jo ikke de stakkars små 6åringene sin feil!!! Det er jo helt hinsides at de ikke skal få den hjelp, støtte og omsorgen de trenger!! De er fem-seks år gamle!!

 

 

Anonymous poster hash: efbf5...f93

Selvfølgelig. Som sagt, jeg hjelper alltid elevene mine uansett hva det måtte være.

 

Saken er at denne type problemstilling er symptomatisk på et skolesystem som ikke fungerer for verken elever eller lærere. Vi lærere blir påpakket SÅ MYE ansvar av ulike slag, uten begrensning. Å hjelpe elever på do er bare en bitteliten dråpe i det store havet av oppgaver og hensyn vi må ta. Selvfølgelig gjør vi det, jeg personlig er veldig glad i elevene mine og de i meg. Men jeg kan ikke bare si ja ja ja og atter ja til alt rektor og foreldre krever av meg. En elev som jevnlig har behov for ekstra hjelp og tilrettelegging, må kunne tildeles midler eller i det minste ha en real handlingsplan rundt seg. Slik at den stakkars læreren som har en hel klasse å holde styr på, ikke skal måtte ødelegge dagen til seg selv og de elevene som er der for å lære!

 

Ser dere ikke det større bildet? At hadde vi hatt tid og mulighet, skulle vi gjerne pratet, koset, stelt med og flettet håret til de søte førsteklassingene våre. De er jo skjønne små mennesker alle som én. Jeg er veldig glad i mine. Men jeg er aldri a jour, aldri på jobb med et overskudd av energi og tid... lærerjobben gir ikke rom for dette! Den er overprakket av krav, mål, satsingsområder, innsparinger, vurderinger, diagnoser, møter, rapporter, dokumentasjon, og tusen andre ting. Jeg må derfor sette en grense for hva jeg kan love av hensyntaking og hjelp til enkeltelever. Noen ganger må vi sette hardt mot hardt,sånn at rektor, som styres av budsjetter og innsparinger, skal forstå at en assistent må inn.

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

[Anonym bruker]

Hei. Vi tar gjerne i mot konkrete tilbakemeldinger på hva vi kan bli bedre på, og hva du mener er helt feil. Men fint om du tar dette inne på ris og ros og ikke i denne tråden, da den allerede er moderert for avsporinger.

 

Det er også mulig jeg har moderert bort innlegg som ikke bryter direkte med reglene, men som inneholder sitater av innlegg som er fjernet.

 

MB, moderator

Det skal jeg gjøre når dere åpner for å være anonym der igjen

 

Anonymous poster hash: 4aff2...91e

[Anonym bruker]

Jeg er også lærer, og jeg skal fortelle dere en ting, og jeg håper jeg er tydelig nok;

Dere foreldre stiller så altfor mange krav til lærerne!! Vi skal oppdra, trøste, veilede, vurdere, lytte, tørke tårer, blod, spy, spytt, vi skal forstå, forklare, megle og beskytte. Vi skal vise full innlevelse og forståelse for hver enkelt barns situasjon, inkludert dets familie. Vi skal være tilgjengelige til enhver tid. Og vi skal tilrettelegge i det uendelige.

Ser dere hva som mangler i det forrige avsnittet? Ja, nemlig! UNDERVISE! Denne delen av lærergjerningen har forsvunnet helt. Vi har ikke kapasitet til mer! Det er klart at man skal skape almenndannede mennesker og det er en allsidig jobb. Men det begynner å bli helt umenneskelig, med alle disse kravene vi får både fra arbeidsgiver (les; vettløse kommunepolitikere som sitter i sitt patetiske kontor og finner opp nye 'prosjekter' hvert skoleår som vi lærere må jobbe med i tillegg til altfor mye annet) pg krav av alle slag fra foreldre. Vi har verken tid til å planlegge, eller mulighet til å gjennomføre gode undervisningsopplegg lenger.

Jeg har ingenting i mot bæsj. Jeg tar gjerne på meg hansker og fikser bæsjen til en elev. Eller spy.

MEN jeg opplever at når det stilles krav om at jeg bør kunne gjøre det jevnlig, uten at det skaper kaos i arbeidsdagen min, da stiller jeg meg på bakføttene! (Er dere KLARE OVER hvor mye kaos og styr en førsteklasse skaper uten en voksen med seg i klasserommet? Det er direkte uforsvarlig.) Når sjefen min nekter å la meg få en assistent inn i timene for å bistå med 6-åringer med ulike behov, så setter jeg meg i forsvar og sier at nei, jeg har ikke mulighet! Dessverre!Anonymous poster hash: 5b63c...474

Jeg er også lærer, og jeg skal fortelle dere en ting, og jeg håper jeg er tydelig nok;

Dere foreldre stiller så altfor mange krav til lærerne!! Vi skal oppdra, trøste, veilede, vurdere, lytte, tørke tårer, blod, spy, spytt, vi skal forstå, forklare, megle og beskytte. Vi skal vise full innlevelse og forståelse for hver enkelt barns situasjon, inkludert dets familie. Vi skal være tilgjengelige til enhver tid. Og vi skal tilrettelegge i det uendelige.

Ser dere hva som mangler i det forrige avsnittet? Ja, nemlig! UNDERVISE! Denne delen av lærergjerningen har forsvunnet helt. Vi har ikke kapasitet til mer! Det er klart at man skal skape almenndannede mennesker og det er en allsidig jobb. Men det begynner å bli helt umenneskelig, med alle disse kravene vi får både fra arbeidsgiver (les; vettløse kommunepolitikere som sitter i sitt patetiske kontor og finner opp nye 'prosjekter' hvert skoleår som vi lærere må jobbe med i tillegg til altfor mye annet) pg krav av alle slag fra foreldre. Vi har verken tid til å planlegge, eller mulighet til å gjennomføre gode undervisningsopplegg lenger.

Jeg har ingenting i mot bæsj. Jeg tar gjerne på meg hansker og fikser bæsjen til en elev. Eller spy.

MEN jeg opplever at når det stilles krav om at jeg bør kunne gjøre det jevnlig, uten at det skaper kaos i arbeidsdagen min, da stiller jeg meg på bakføttene! (Er dere KLARE OVER hvor mye kaos og styr en førsteklasse skaper uten en voksen med seg i klasserommet? Det er direkte uforsvarlig.) Når sjefen min nekter å la meg få en assistent inn i timene for å bistå med 6-åringer med ulike behov, så setter jeg meg i forsvar og sier at nei, jeg har ikke mulighet! Dessverre!Anonymous poster hash: 5b63c...474

Enig.

 

Bare for å gi noen få eksempler fra de siste par årene; jeg som er lærer i 8.-10.klasse har måttet bryte av slåsskamper mellom to gutter minst 20-25 cm høyere enn meg selv, kjørt en syk ungdom hjem fra skolen (i et friminutt) pga foreldre som ikke "kunne hente", taklet elever med angst/depresjoner, tilrettelagt ALL undervisning i et praktisk avgangsfag for en elev med ekstrem skolevegring, satt sprøyter på en elev med en medisinsk lidelse som gjør at eleven kan bli bevisstløs, blitt utskjelt både på telefon og ansikt til ansikt av et foreldrepar som jeg og kollegene mine måtte melde bekymringsmelding på, måtte trøste gråtende tenåringsjenter som har hatt sex med "feil" person og fått svi for det i sosiale medier, trøstet andre gråtende tenåringer som har kjærlighetssorg, står midt oppe i foreldrenes skilsmisse, vært i møter med politi på grunn elever som mobber digitalt m.m.

 

Og i tillegg gjort det jeg "skal" gjøre, altså planlagt og gjennomført alt av undervisning i en rekke fag, rettet/vurdert alle prøver, essayer, tentamener, gruppearbeider, fremføringer og praktiske arbeider elevene har hatt/produsert, skrevet IOPer og halvtårsvurderinger, laget dagsplaner til elever med ulike utfordringer, hatt både planlagte og spontane elevsamtaler, gjennomført foreldremøter, møter med PPT, BUP, barnevern og andre instanser, hatt teammøter, fagdager, en rekke kurs, fått faglig påfyll m.m.

 

Og selvsagt lest i media hvor late, uskolerte, kravstore og grådige vi lærere er.

 

Anonymous poster hash: 4f16f...1d8

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg ALDRI gjort som lærer! Han er faktisk gammel nok til å klare slikt selv. Herlighet altså!

Anonymous poster hash: 3f7d7...0d3

[Anonym bruker]

Til alle dere lærere som tenker at dette ikke er deres jobb: Jeg forstår veldig godt at dere ikke tenkte at dette skulle være deres jobb da dere bestemte dere for å bli lærere. Dere så sikkert for dere undervisning og ble kastet inn i en helt annen rolle enn den dere så for dere, da dere fikk alt for mange elever som er alt for små og med alt for få kolleger å dele arbeidet med.

 

MEN! Og det er et stort men: da det ble bestemt at 6-åringene skulle inn i skolen, så ble faktisk smårollinger deres ansvar. Og 5- og 6-åringene har fortsatt behov for omsorg og varme og voksenpersoner. De kan ikke alltid ordne alt selv, og de er ikke alltid så verdensvante at de skjønner hvordan de skal gå fram for å fikse ting. De trenger betryggende og omsorgsfulle voksne som ser dem og støtter dem.

 

Jeg skjønner at dette er et enormt press på dere førskolelærere som har 30 slike elever i en klasse og alt for få ressurser og hender, men ikke skyt barna. Det er ikke deres feil. Hvis dere ikke klarer oppgaven må dere streike og klage og stå på krava og være barnas stemme overfor et system som ikke er godt nok. Ikke resignere, stille uoppnåelige og umenneskelige krav til barna og bli en del av problemet selv.

 

Anonymous poster hash: 1c7a2...8a2

Nettopp det vi gjør; sier klart og tydeligifra om at vi ikke kan hjelpe et barn som har jevnlig behov for stell. Akkurat som flere og flere lærere nå nekter å være kontaktlærere fordi man får dobbelt opp med arbeid og ansvar mot slavelønn og null nedsatt undervisningstid. Et hån mot yrket.

Vi sier ifra til alle som stiller disse uendelige kravene; foreldre, rektor, skoleeier. Vi trenger ressurser, og ro til å få undervise. Det finnes faktisk et stort antall normale, velfungerende eleverci dette landt, som blir helt glemt og oversett i dette inkluderings og tilpasnings-hysteriet. Vi må få robril å være lærere, og elevene må få ro til å lære. Derfor må vi få flere ressurser inn, og derav denne uviljen til å si ja til alle krav.

 

Men såklart; midt oppi situasjonen så vil enhver lærer hjelpe en stakkars elev. Vi er alle glade i elevene våre, og bil alltid deres beste. Men elevenes beste er IKKE at vi lærere sliter oss ut på urimelige krav!

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

[Gjest Antarctica]

Men fortjener ikke de ungene som det faktisk ER bra for også å få noe tilpasset seg? Læringskurven ikke minst de to første årene var fantastisk, i motsetning til tørkerompeskolen vi kom hjem til. Og alt tilpasset alderen - men de kunne alle skrive og lese etter første år, de kunne masse om fysikk og bevegelse og naturfag generelt - selv med korte skoledager og masse andre aktiviteter og en lekende tilnærming.

 

Anonymous poster hash: 6f8ef...bd0

Korte skoledager og lekende tilnærming? Verken der jeg selv gikk eller der jeg seinere hospiterte (som voksen) hadde noen av delene.

 

At "alle" kunne skrive og lese etter første år er nok også en sannhet med mange modifikasjoner. Selv om dine nok kunne det. Tidlig skolestart beskytter ikke mot lese- og skrivevansker.

 

Men dette er en avsporing. For å relatere det til trådens hovedtema: dersom femåringene skulle bli skolestartere, vil det nok ikke bli noe mindre tørking av rumper. Snarere mer.

[Anonym bruker]

For gud forby at foreldre skal ta ansvar for at en seksåring kan grunnleggende ting. Slikt får det offentlige ta!

 

Anonymous poster hash: 6f8ef...bd0

Nei, men herregud, hva for slags svar er dette? Det er jo ikke som om foreldrene har noe valg? Skole er påbudt i Norge, så dit må alle barn. Skal ikke foreldre da få stille krav til det systemet som barna deres blir tvunget til å være en del av, enten de vil det eller ei?

 

Anonymous poster hash: 1c7a2...8a2

[Anonym bruker]

Nettopp det vi gjør; sier klart og tydeligifra om at vi ikke kan hjelpe et barn som har jevnlig behov for stell. Akkurat som flere og flere lærere nå nekter å være kontaktlærere fordi man får dobbelt opp med arbeid og ansvar mot slavelønn og null nedsatt undervisningstid. Et hån mot yrket.

Vi sier ifra til alle som stiller disse uendelige kravene; foreldre, rektor, skoleeier. Vi trenger ressurser, og ro til å få undervise. Det finnes faktisk et stort antall normale, velfungerende eleverci dette landt, som blir helt glemt og oversett i dette inkluderings og tilpasnings-hysteriet. Vi må få robril å være lærere, og elevene må få ro til å lære. Derfor må vi få flere ressurser inn, og derav denne uviljen til å si ja til alle krav.

 

Men såklart; midt oppi situasjonen så vil enhver lærer hjelpe en stakkars elev. Vi er alle glade i elevene våre, og bil alltid deres beste. Men elevenes beste er IKKE at vi lærere sliter oss ut på urimelige krav!

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

Det er ikke urimelig å forvente at dere prioriterer de elevene som trenger det mest. Om det er en unge som har bæsja seg ut og trenger hjelp lar dere ikke han gå hjem med bæsj i buksa. Da må faktisk de andre 29 elevene vente.

 

Anonymous poster hash: 1c7a2...8a2

[Anonym bruker]

Nei, men herregud, hva for slags svar er dette? Det er jo ikke som om foreldrene har noe valg? Skole er påbudt i Norge, så dit må alle barn. Skal ikke foreldre da få stille krav til det systemet som barna deres blir tvunget til å være en del av, enten de vil det eller ei?

 

Anonymous poster hash: 1c7a2...8a2

Helt greit at foreldre stiller krav. Men de kan ikke forvente at en overarbeidet lærer skal kunne etterkomme kravene. Man må ta det med rektor/skoleeier. Læreren må ta hensyn til gruppa, ikke bare en mengde enkeltkrav. Og noen ganger må lærer si 'nei, ikke uten at jeg får assistent i timen'.

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

[Anonym bruker]

Korte skoledager og lekende tilnærming? Verken der jeg selv gikk eller der jeg seinere hospiterte (som voksen) hadde noen av delene.

 

At "alle" kunne skrive og lese etter første år er nok også en sannhet med mange modifikasjoner. Selv om dine nok kunne det. Tidlig skolestart beskytter ikke mot lese- og skrivevansker.

 

Men dette er en avsporing. For å relatere det til trådens hovedtema: dersom femåringene skulle bli skolestartere, vil det nok ikke bli noe mindre tørking av rumper. Snarere mer.

Signerer denne. Jeg har jobbet som ringevikar på relativt mange barneskoler, og dette er ikke et bilde jeg kjenner igjen heller.

 

Anonymous poster hash: 1c7a2...8a2

[Anonym bruker]

Vår 1. klassing er konstant forstoppelse, har vært det hele livet. Han er gjevnlig på sykehuset for sjekk og tømming.

Vi tømmer også hjemme, så stort sett er alt bra. Men noen ganger har han uhell, og bæsjer litt på seg. Dette kan han ikke styre selv.

Men læreren nekter å hjelpe han de få gangene det skjer.

Hva gjør vi da? Han kan jo ikke gå å lukte heller..

Han får ingen assistent, for han er helt normaltfungerende ellers.

De gangene det har skjedd nå har de ringt meg, men jeg har nesten en time kjøring fra jobb, så jeg har bedt de om å sende han hjem.

 

Anonymous poster hash: 6bd6b...02b

 

Jeg synes denne diskusjonen har sklidd helt ut - i hvert fall langt fra det du, Hi, spør om...

 

Du skriver at læreren nekter å hjelpe gutten de få gangene det skjer.

Dvs. det skjer ikke ofte.

Læreren har tydeligvis bare gitt beskjed om at han/hun nekter å hjelpe førsteklassingen.

Mor har en times reisevei for å komme til skolen.

 

For det første - hva en førsteklassing burde og ikke burde kunne er egentlig ganske irrelevant. Her er det tydelig at din gutt trenger hjelp en periode, Hi. Jeg regner med at dere trener på at han skal kunne vaske seg og skifte på seg selv. Men jeg mener at man må ha forståelse for at dette kan ta litt tid for en førsteklassing som allerede har svært mange omstillinger i hverdagen sin etter skolestart. Å ha belastningen med inkontinens i tillegg kan bli en enorm ekstrabelastning følelsesmessig.

Og dessverre er det slik at om han lekker avføring så risikerer han at det raskt lukter og/eller blir synlig.

Så her må han/skolen handle raskt og ha gode rutiner når uhellene hans skjer - for å sikre at gutten ikke blir stigmatisert eller mobbet.

 

Jeg forstår lærernes frustrasjoner, men føler at diskusjonen, slik den har utartet seg her, har avsporet fullstendig.

Jeg mener at en lærer må kunne ta seg av uhell når dette ikke skjer ofte. Om det er for mange med uhell slik at det går ut over undervisningen, da er det lærerens ansvar å ta dette opp med ledelsen og be om assistent i klassen. Om lærerne ikke vil gjør det så tar de ikke ansvar for egen arbeidssituasjon.

 

Her mener jeg lærer og foreldre er - eller bør være - på samme side.

Jeg tror også Hi kan forstå at det kan være frustrerende for læreren hvis han stadig må ut av klasserommet, og også at det da kan gå ut over resten av klassen. Men måten læreren her bare nekter å hjelpe gutten, det mener jeg er skremmende uprofesjonelt. Her burde læreren sagt til mor at dette må vi finne en løsning på, og så heller tatt et møte med ledelsen, lærer og mor for å finne en løsning som kan fungere for gutten og læresituasjonen til klassen. Læreren kan ikke bare nekte å hjelpe, men må være delaktig i å finne en løsning på problemet - der er da for p.... lærerens ansvar at også denne gutten skal få et godt læringsmiljø, og det sikres ikke hvis gutten må sitte med bæsj i buksa og vente til mor har kjørt en time for å komme og hjelpe ham! Førsteklassinger er forskjellige, er han ikke klar til å greie dette alene enda, da er han ikke det. Da må det trenes på, men inntil han greier seg selv så har han krav på å få hjelp fra skolen til å få en god skolehverdag til tross for sitt medisinske problem!

 

Det er mye som skal på plass for å få dette til å fungere, og her MÅ skolen være til hjelp. Det er helt urimelig at mor skal kjøre en time hver gang dette skjer - og enda mer urimelig er det at skolen mener at gutten skal sitte/gå i bæsjtrukne klær inntil mor kommer! Det kan skape store traumer hos gutten, og det kan også forverre tilstanden hans. På toppen kan det også føre til sårproblematikk.

Ergo, det må finnes gode løsninger.

 

Mange sier at gutten må ha med seg skift til skolen - og det må han selvfølgelig. Men også her er det en del praktiske ting å tenke på. Hvor skal han ha disse klærne? I klasserommet? Mulig, men da kan det være at de andre blir enda mer oppmerksom på at han tar med ting, blir borte og kommer tilbake med andre klær. Kanskje løsningen hadde vært at han fikk ha klesskift på skolekontoret? Da kan han bare gå dit når uhellet skjer, og poser med klær og skitne klær kan oppbevares der?

Det vil gjøre det mindre synlig for andre elever, og trolig lettere for gutten.

 

I tillegg, mange nevner våtservietter. Skal gutten bruke våtservietter så må han trolig gå på et toalett for handikappede, siden det ofte ikke er gode søppelbøtter på alle toalett i mindre toalettbåser, i hvert fall ikke på guttetoalettene.

Videre må det være søppelbøtte som vil lukke søppelet litt inne slik at det ikke lukter for raskt, eller blir for synlig for andre at våtservietter med avføring på ligger åpent i bøtten. Her tenker jeg at enkle og billige løsninger kan finnes. Skolen kan f.eks. sørge for at det alltid ligger en rull med søppelposer på dette toalettet, og at skitne våtservietter kastes i en slik og knytes igjen etterpå.

Det kan være mye å huske på for en førsteklassing, men om skolen hjelper ham nå i begynnelsen så bør han bli trygg på å gjøre det selv etterhvert.

 

Så langt mulig hadde det vært best for gutten om samme person kunne hjelpe ham hver gang så lenge han trenger hjelp.

Om skolen ikke har for mange elever med spesielle behov (da vil jeg anta at de har flere assistenter) så kan kanskje en av kontorpersonalet hjelpe gutten de få gangene uhellet er ute? (jeg foreslår dette fordi jeg har en venninne i en slik stilling som har hjulpet elever i lignende situasjon, ganske likt, normalfungerende barn med ekstrabelasning, min venninne foreslo selv å være "kontaktperson" for elevene). Hvis klærne hans ble oppbevart på kontoret hadde jo dette vært den enkleste løsningen.

 

Om læreren skal hjelpe gutten så blir det mye synligere for hele klassen at gutten trenger hjelp, så siden dette er et gjentakende problem så tenker jeg det også for gutten sin del er best om læreren ikke er den som hjelper ham. Ved enkeltepisoder bør læreren selvfølgelig hjelpe elever, men for denne gutten tror jeg det vil være bedre for gutten om en annen som har fast ansvar for å hjelpe ham gjør det. Og et annet moment er selvfølgelig at når læreren nekter å hjelpe ham, så vil det være svært uheldig å tvinge læreren til å gjøre det, for den motviljen vil gutten merke - og det kan skape større problemer for gutten med traumatisering osv.

 

Så Hi, om jeg var deg ville jeg svelgt et par kameler overfor læreren og tatt kontakt med denne igjen, sagt at du forstår at det kan være vanskelig å kombinere det å hjelpe gutten med dette og samtidig ha ansvaret for resten av klassen - og at dere derfor må finne en annen løsning som kan fungere, og be læreren om hjelp til å finne den løsningen ved å bli med i et møte med ledelsen på skolen. Så kan du selv be om et møte med lærer, rektor, deg selv og ev. helsesøster om slik finnes på skolen.

I så fall vil du og lærer kunne støtte hverandre. Dere vil ha litt ulike årsaker til det, men dere ønsker samme løsning - en løsning som vil fungere for gutten din, men som ikke involverer læreren direkte.

Dette er så viktig for gutten din at skolen bør være i stand til å ha et slikt møte i løpet av uken om du kontakter dem tidlig mandag.

Slik situasjonen er nå er den helt uholdbar for gutten din!

 

Om dere ikke får noen løsning etter et slikt møte så ville jeg kontaktet de som er ansvarlige for skolene i kommunen, og jeg ville også vurdert å kontakte kommunelegen og lagt frem problemstillingen.

 

Du og lærer bør sammen på møtet fokusere på nødvendigheten for å kunne løse guttens problem så diskret som mulig slik at han ikke blir stigmatisert eller mobbet for problemet sitt. Om du ikke allerede har det, skaff også en legeerklæring (gjerne fra sykehuset som følger opp gutten) på diagnosen, da vil det være langt vanskeligere for skoleledelsen å avfeie guttens behov for hjelp.

 

Jeg håper det kan løse seg raskt for gutten din, for for hvert eneste uhell han har fremover så øker risikoen for at han skal få problemer med det selv og ev. at andre begynner å plage ham for det. Så det er avgjørende at skolen løser dette problemet raskt!

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: 3ba5f...4da

[Anonym bruker]

Det er ikke urimelig å forvente at dere prioriterer de elevene som trenger det mest. Om det er en unge som har bæsja seg ut og trenger hjelp lar dere ikke han gå hjem med bæsj i buksa. Da må faktisk de andre 29 elevene vente.

 

Anonymous poster hash: 1c7a2...8a2

Jevnlig? Er det rimelig og rettferdig ovenfor elevene at de jevnlig skal være alene pga en elev?

Vente? VET du hva førsteklassinger gjør mens de venter? Uten en voksen i klasserommet? Springer rundt - kaster ting - drikker vann - har vannkrig - sloss - blir usikre - gråter - spiser opp matpakka si - går ut av klasserommet.

 

Og ikke dra fram dårlig klasseledelse-kortet. Dette er normal oppførsel blant enkelte elever i enhver klasse. Lærer kan ikke forlate en førsteklasse alene, det er grunnleggende. Vi trenger mer ressurser i skolen. Og for å få det, må vi si nei til alle kravene som kommer, slik at rektor/skoleeier forstår.

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

[Gjest Antarctica]

Jevnlig? Er det rimelig og rettferdig ovenfor elevene at de jevnlig skal være alene pga en elev?

Vente? VET du hva førsteklassinger gjør mens de venter? Uten en voksen i klasserommet? Springer rundt - kaster ting - drikker vann - har vannkrig - sloss - blir usikre - gråter - spiser opp matpakka si - går ut av klasserommet.

 

Og ikke dra fram dårlig klasseledelse-kortet. Dette er normal oppførsel blant enkelte elever i enhver klasse. Lærer kan ikke forlate en førsteklasse alene, det er grunnleggende. Vi trenger mer ressurser i skolen. Og for å få det, må vi si nei til alle kravene som kommer, slik at rektor/skoleeier forstår.

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

Og selvsagt har man en god "sak" der.

Problemet er bare det menneskelige her. Man bruker ikke en seksåring med tildels stigmatiserende problemer som brekkstang.

[Anonym bruker]

Jevnlig? Er det rimelig og rettferdig ovenfor elevene at de jevnlig skal være alene pga en elev?

Vente? VET du hva førsteklassinger gjør mens de venter? Uten en voksen i klasserommet? Springer rundt - kaster ting - drikker vann - har vannkrig - sloss - blir usikre - gråter - spiser opp matpakka si - går ut av klasserommet.

 

Og ikke dra fram dårlig klasseledelse-kortet. Dette er normal oppførsel blant enkelte elever i enhver klasse. Lærer kan ikke forlate en førsteklasse alene, det er grunnleggende. Vi trenger mer ressurser i skolen. Og for å få det, må vi si nei til alle kravene som kommer, slik at rektor/skoleeier forstår.

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

 

Det er ikke bare å si nei - dere må også være aktivt deltakende for å finne gode løsninger for barna!

Der er jo bare idiotisk å overlate dette til foreldrene å ordne opp i. Eller kanskje det er en innrømmelse av at dere ikke har tro på det systemet dere velger å være en del av.

Å bare nekte å hjelpe denne gutten og så ikke gjøre noe mer med det, det er ikke en lærer verdig - da er personen i så fall uegnet til å være lærer fordi den ikke tar alle barnas behov på alvor.

 

Smarte lærere innser at slike endringer (som garantert er nødvendige) vil skje langt raskere om lærere og foreldre spiller på lag.

Lærere som har gitt opp lener seg tilbake, nekter å gjøre noe og overlater til foreldrene å gjøre også lærerens jobb i dette overfor skoleledelsen. Sistnevnte lærer bør vurdere å skaffe seg en helt annen jobb...

De smarte lærerne forstår at de stiller langt sterkere overfor skoleledelsen hvis de spiller på lag med foreldrene og at de da sammen jobber for å finne gode løsninger for alle barna den læreren har ansvar for.

 

Anonymous poster hash: 3ba5f...4da

[Gjest Hercule Poirot]

Jeg er også lærer, og jeg skal fortelle dere en ting, og jeg håper jeg er tydelig nok;

 

Dere foreldre stiller så altfor mange krav til lærerne!! Vi skal oppdra, trøste, veilede, vurdere, lytte, tørke tårer, blod, spy, spytt, vi skal forstå, forklare, megle og beskytte. Vi skal vise full innlevelse og forståelse for hver enkelt barns situasjon, inkludert dets familie. Vi skal være tilgjengelige til enhver tid. Og vi skal tilrettelegge i det uendelige.

 

Ser dere hva som mangler i det forrige avsnittet? Ja, nemlig! UNDERVISE! Denne delen av lærergjerningen har forsvunnet helt. Vi har ikke kapasitet til mer! Det er klart at man skal skape almenndannede mennesker og det er en allsidig jobb. Men det begynner å bli helt umenneskelig, med alle disse kravene vi får både fra arbeidsgiver (les; vettløse kommunepolitikere som sitter i sitt patetiske kontor og finner opp nye 'prosjekter' hvert skoleår som vi lærere må jobbe med i tillegg til altfor mye annet) pg krav av alle slag fra foreldre. Vi har verken tid til å planlegge, eller mulighet til å gjennomføre gode undervisningsopplegg lenger.

 

Jeg har ingenting i mot bæsj. Jeg tar gjerne på meg hansker og fikser bæsjen til en elev. Eller spy.

MEN jeg opplever at når det stilles krav om at jeg bør kunne gjøre det jevnlig, uten at det skaper kaos i arbeidsdagen min, da stiller jeg meg på bakføttene! (Er dere KLARE OVER hvor mye kaos og styr en førsteklasse skaper uten en voksen med seg i klasserommet? Det er direkte uforsvarlig.) Når sjefen min nekter å la meg få en assistent inn i timene for å bistå med 6-åringer med ulike behov, så setter jeg meg i forsvar og sier at nei, jeg har ikke mulighet! Dessverre!

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

Amen.

[Anonym bruker]

 

Det er ikke bare å si nei - dere må også være aktivt deltakende for å finne gode løsninger for barna!

Der er jo bare idiotisk å overlate dette til foreldrene å ordne opp i. Eller kanskje det er en innrømmelse av at dere ikke har tro på det systemet dere velger å være en del av.

Å bare nekte å hjelpe denne gutten og så ikke gjøre noe mer med det, det er ikke en lærer verdig - da er personen i så fall uegnet til å være lærer fordi den ikke tar alle barnas behov på alvor.

 

Smarte lærere innser at slike endringer (som garantert er nødvendige) vil skje langt raskere om lærere og foreldre spiller på lag.

Lærere som har gitt opp lener seg tilbake, nekter å gjøre noe og overlater til foreldrene å gjøre også lærerens jobb i dette overfor skoleledelsen. Sistnevnte lærer bør vurdere å skaffe seg en helt annen jobb...

De smarte lærerne forstår at de stiller langt sterkere overfor skoleledelsen hvis de spiller på lag med foreldrene og at de da sammen jobber for å finne gode løsninger for alle barna den læreren har ansvar for.

 

Anonymous poster hash: 3ba5f...4da

Det sier seg selv at man spiller på lag med foreldre. Men det innebærer nesten utelukkende at man sier ja til kravet. Noe som i dette tilfellet læreren ikke kan gjøre da det vil gå ut over resten av klassen.

Jeg regner med lærer har fått et nei fra rektor om assistent-tildeling. Hva gjør man da?

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

[Anonym bruker]

Det sier seg selv at man spiller på lag med foreldre. Men det innebærer nesten utelukkende at man sier ja til kravet. Noe som i dette tilfellet læreren ikke kan gjøre da det vil gå ut over resten av klassen.

Jeg regner med lærer har fått et nei fra rektor om assistent-tildeling. Hva gjør man da?

 

Anonymous poster hash: 5b63c...474

 

Det sier seg selv og du regner med.... men du vet jo ikke noe om hva som har skjedd her. Du kan nok anta ut fra egen erfaring. Men det du må skille mellom å diskutere dette ut fra His spesifikke situasjon og lærernes situasjon generelt i slike tilfeller.

 

Ok, la oss si at lærer har fått nei fra rektor. Da ville jeg snakket med mor og fortalt dette, forklart situasjonen, jeg ville også forklart ulempene for hennes gutt om læreren alene skal ha ansvar for dette (for det ER uheldig for gutten, læreren OG de andre elevene om læreren bare må gå fra undervisningen stadig vekk... selv om Hi sier det ikke skjer ofte), faren for at andre skal oppdage det, kalle ham læreren yndling, spørre mer hva de gjør når de er borte, legge merke til at de tar med seg skift og kommer tilbake i andre klær osv. Og så ville jeg foreslått for mor at hun ber om et møte med skoleledelsen og meg selv, og sagt at jeg ville støttet henne. Jeg ville bedt mor tenke gjennom de argumentene jeg skrev i svaret mitt over her (nr. 94) og legge det frem for skoleledelsen. Mor bør også på et slikt møte stille ledelsen helt konkrete spørsmål - hvordan vil de løse problemet? Hvordan vil de sikre at sønnen blir minst mulig utsatt for oppmerksomhet rundt dette probleme osv.?

Og jeg ville informert mor om hvor hun ev. kan ta saken videre om ledelsen fremdeles nektet gutten hjelp og sagt det som det var, at dere lærere dessverre ofte ikke blir hørt i slike situasjoner.

 

Men å bare nekte gutten hjelp slik lærern i His tilfelle synes å ha gjort, det blir for tafatt.

 

Anonymous poster hash: 3ba5f...4da