Noen som har tatt abort her som vil dele litt erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg er nå i en situasjon hvor jeg medt sannsynlig ender opp i abort. Fant nettopp ut at jeg er gravid, ikke mer enn 5 uker på vei. Vi har allerede to barn, begge med veldig krevende jobber, vi bare leier hus, og har ikke en veldig god økonomi for tiden.

 

Jeg har fullstendig panikk, for jeg kan ikke få et barn til nå. har blitt gravid, til tross for prevensjon. Har gått på p-piller, så jeg fikk meg er stort sjokk..

 

Jeg lurer bare egentlig litt på hvordan aborten foregikk, hvordan dere hadde det i tiden etter aborten og slike ting.

 

Håper noen tar seg tid til å svare <3

 

Anonymous poster hash: be9a1...b7c

[Anonym bruker]

Jeg er nå i en situasjon hvor jeg medt sannsynlig ender opp i abort. Fant nettopp ut at jeg er gravid, ikke mer enn 5 uker på vei. Vi har allerede to barn, begge med veldig krevende jobber, vi bare leier hus, og har ikke en veldig god økonomi for tiden.

 

Jeg har fullstendig panikk, for jeg kan ikke få et barn til nå. har blitt gravid, til tross for prevensjon. Har gått på p-piller, så jeg fikk meg er stort sjokk..

 

Jeg lurer bare egentlig litt på hvordan aborten foregikk, hvordan dere hadde det i tiden etter aborten og slike ting.

 

Håper noen tar seg tid til å svare <3

 

Anonymous poster hash: be9a1...b7c

 

Selve aborten gikk bra (8 uker på vei). Gjorde det hjemme. Fikk mye skjelvinger/frysninger som varte ca 1,5 time før det hele var over og en del smerter nedentil. Smertene er som vanlige mennsmerter egentlig, en kraftig mens.

Psykisk før og etter var det vanskelig, spesielt siden min samboer ikke støttet meg og jeg aldri tilga han for det. Håper det går bra for deg, er du innstilt på at dette er det rette vil det gå bra. 

 

Anonymous poster hash: 7cc44...f88

[Anonym bruker]

Jeg fikk kirurgisk, 11 uker. Hadde med mann og toåringen på sykehuset, klarte ikke gjøre det alene.

Var følelsesløst, selv sittende i kø med andre som tydeligvis skulle innlegges i samme ærend. Både unge og gamle så jeg.

Blødde etterpå men bare som en mens.

Følelsesmessig tok det ca 10 år å komme over det..vær sikker i ditt valg!

 

Anonymous poster hash: d448c...0f8

[Anonym bruker]

 

Selve aborten gikk bra (8 uker på vei). Gjorde det hjemme. Fikk mye skjelvinger/frysninger som varte ca 1,5 time før det hele var over og en del smerter nedentil. Smertene er som vanlige mennsmerter egentlig, en kraftig mens.

Psykisk før og etter var det vanskelig, spesielt siden min samboer ikke støttet meg og jeg aldri tilga han for det. Håper det går bra for deg, er du innstilt på at dette er det rette vil det gå bra.

 

Anonymous poster hash: 7cc44...f88

Takk for svar <3

Jeg må bare håpe og tro at dette er det rette. Mannen er veldig innstilt på abort, han sier at det er det samme som å fjerne en sædcelle, og ikke noe spesielt. Jeg sliter derimot mer, men jeg føler ikke at dette er rette tiden for et barn til.

 

Hvordan fungerte du på jobb dagen etter aborten? Gikk det greit å gå på jobb? Eller blødde det veldig mye? Hi

 

Anonymous poster hash: be9a1...b7c

[Anonym bruker]

Jeg fikk kirurgisk, 11 uker. Hadde med mann og toåringen på sykehuset, klarte ikke gjøre det alene.

Var følelsesløst, selv sittende i kø med andre som tydeligvis skulle innlegges i samme ærend. Både unge og gamle så jeg.

Blødde etterpå men bare som en mens.

Følelsesmessig tok det ca 10 år å komme over det..vær sikker i ditt valg!

 

Anonymous poster hash: d448c...0f8

Takk for svar <3

 

Jeg er redd for følelsene i tiden etter, men jeg ser ikke hvordan vi skal kunne klare oss hverken økonomisk eller videre i parforholdet med et nytt barn. Forholdet er skjørt nok sånt som det er :-(

 

Anonymous poster hash: be9a1...b7c

[Anonym bruker]

Takk for svar <3

Jeg må bare håpe og tro at dette er det rette. Mannen er veldig innstilt på abort, han sier at det er det samme som å fjerne en sædcelle, og ikke noe spesielt. Jeg sliter derimot mer, men jeg føler ikke at dette er rette tiden for et barn til.

 

Hvordan fungerte du på jobb dagen etter aborten? Gikk det greit å gå på jobb? Eller blødde det veldig mye? Hi

 

Anonymous poster hash: be9a1...b7c

 

Mener jeg var på jobb på kvelden dagen etterpå ja (Utførte dette i sommer). Det gikk egentlig ganske bra, pass bare på å skift bind ofte. Bruk paracet/ibux ved smerter.Blødde aller mest dag 1, det ga seg helt etter 3-4 uker. 

Idag er jeg ganske glad vi ikke fikk en til, da vi sliter ekstremt med forholdet og muligens går fra hverandre. Man innser da man egentlig er glad ting gikk som de gikk.. At det bare er en sædcelle er jeg ikke enig i, jeg har barn fra før og tenkte at de også kun var celleklumper i starten, men liv er liv. Passer det ekstremt dårlig synes jeg derimot ikke man skal beholde for enhver pris da. 

 

Anonymous poster hash: 7cc44...f88

[Anonym bruker]

Jeg tok abort mellom barn nr. 2 og barn nr. 3. Var rett og slett ikke klar for noe barn pga. en depresjon. 

Har ikke angret et sekund på det. Det var ikke rett tid. 

Tok kirurgisk. Ikke noe smerter, gikk helt fint. 

Anonymous poster hash: b9137...306

[Anonym bruker]

Jeg tok abort siste dag i 12 uke. Min da helt nye samboer ville IKKE ha barn enda, i tillegg til at vi nettopp hadde mistet huset vårt i brann, og hadde store problemer med forsikringsoppgjør som vi ikke fikk. Jeg  følte det var riktig å gjøre, men har slitt MYE med aborten i ettertid, 99% pga håndteringen av meg som gravid kvinne som ønsket abort.

 

Jeg ringte legesenteret for å bestille time til fastlegen, og måtte da fortelle hva ærendet gjalt siden det hastet med å få time. Dama i telefonen behandlet meg arrogant som om dette var uhørt å gjøre, var nesten så hun la på røret da hun hadde fortalt meg tidspunkt for legetimen.

 

Fikk så time til fastlegen min for å få avtale til inngrepet på sykehuset. Fastlegen jeg da hadde IGNORERTE meg i 30 minutter imens han satt i telefonen med et annet sykehus om en annen pasient, imens han skrev i min journal og lagde brevet til mitt sykehus.

 

Da jeg ankom sykehuset og var til gyn. avd, for innvendig UL for å fastsette hvor langt jeg var på vei, ble jeg strengt, arrogant og følelsesløst fortalt at "Dette er ikke en form for prevensjon" fra legen. Han fikk meg til å føle meg som en prostituert som hadde fått utført dete alt for mange ganger før, selv om dette var første gang, og jeg hadde tungtveiende grunner til abort.

 

Jeg måtte sitte i gangen på FØDEAVDELINGEN og vente i over en time før inngrepet. Jeg hørte på kvinner som fødte, babyer som skrek.

 

Jeg fikk etterhvert komme inn i operasjonsstuen, hvor jeg fikk full narkose og inngrepet ble gjort.

 

Når de trillet meg opp på fødeavdelingen (!) igjen hadde jeg begynt og våkne fra narkosen. Jeg gråt hysterisk og var utrøstelig. Greide å roe meg ned etterhvert som jeg kom til meg selv. 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: fd030...235

[Anonym bruker]

Jeg tok abort i uke 11 for 3 år siden. Hadde ikke noe valg pga kreft som nylig var oppdaget på livmorhals, så den pluss livmor skulle fjernes. I tillegg ville det blitt mitt 6.barn. Min "trøst" var at jeg var blitt syk å egentlig ikke hadde noe valg. Kreften kunne skyte fart iløpet av sv.skapet å jeg og min mann tok ikke sjansen på at 5 barn skulle miste mamman sin.

 

Men jeg vet når den lille ville vært født å tenker ukentlig på den lille skatten som jeg måtte velge bort 💙 jeg slet veldig di 2 første årene men går bedre nå.

 

Selve aborten var vond å jeg måtte også inn på utskrapning da ikke alt kom ut. Noe jeg så på som min straff for at jeg tok den lille bort.

 

Så vær sikker i din sak, du skal leve med det resten av livet.

 

Anonymous poster hash: 60445...b8a

[Anonym bruker]

Siden du er så tidlig så vil jeg anta du får medisinsk abort i uke 8-9, da tar du først 2 tabletter som stopper hjertet så kommer du inn etter 2 dager å får en tablett i kjeden som åpner opp. Det blir som å få rier en stund og en del blod, så går det over og man blør ganske lenge, lukter skikkelig ille så bør vaske deg og skifte bind ofte.

Ble nettopp helt uventet gravid igjen selv og gikk hele uke 5 å hadde fullstendig panikk og tenkte på abort, at jeg ikke ville klare dette og alt ville dette i grus. Men samtidig visste jeg at når jeg var etablert og kunne ta vare på barnet så ble det ikke riktig for meg. Nå er jeg øyeblikk 7 uker og panikken har lagt seg

 

Ps: glemte å skrive at du må inn på sykehuset for ultralyd før du får tablettene. Og det er fastlegen som henviser med mindre han/hun er reservert da får du en annen lege

Masse lykke til med å bestemme deg, og håper du tar det rette valget for deg <3

 

Anonymous poster hash: 264c6...082

[Anonym bruker]

Har kun hatt kirurgisk abort.

Merket ingen ting, var i narkose. Blødde litt etterpå, som en litt omfangsrik menstruasjon.

 

Hadde det veldig bra med å ha avsluttet sv.skapet. Kunne ikke bli mor der og da, så det var en lettelse.

 

Anonymous poster hash: 63059...2a5

[Modesty Blaise.]

Tråden er moderert for personangrep

MB, moderator.