Voksen stesønn flytter inn

[nasse nøffen]

Tusen takk til dere andre som har gitt gode innspill! Jeg og mannen har snakket mye om dette,men synes der er litt vanskelig å bestemme oss for hvordan vi skal angripe situasjonen.Spesielt siden den liksom "falt i fanget vårt" for en liten stund siden. Ønsker ikke at han skal føle at ting er kjipt her også.Han har nok å forholde seg til med mor og situasjonen der. Samtidig er dette vanskelig siden han er såpass voksen,og har et eget voksent liv!

Vi har snakket litt med han,og han synes det høres greit ut å flytte,men samtidig gjør han ingenting for å finne et sted/avtale visninger ol. Vi må kanskje hjelpe litt med det.... Eller iallfall snakke mer med han om at han faktisk synes det er OK!

 

Godt å høre at flere ser at det kan være litt problematisk,føler meg som en kjip stemor som blir sliten av at han er her!

Er jo egentlig ikke gutten i seg selv,men det å plutselig få en voksen til med et eget liv inn i huset. Flyttet selv da jeg var 18,for da var huset hjemme for lite for 3 voksne Ser for meg at der kan bli likt med mine egne når den tid kommer!

 

Anonymous poster hash: 6d54f...ab6

 

Det kommer helt ann på hvordan ungdommen blir. Jeg har en 19åring som bor hjemme. Men hun har jo bodd her hele tiden, så det har ikke kommet plums på. Hun oppholder seg for det meste på sitt rom den tiden hun er hjemme. Gidder ikke slenge i sofaen med oss liksom.

Men hun er jo MYE hun også selv om hun klarer alt selv.

Min mann ( hennes stefar) ville nok reagert mye mer dersom hun hang rundt med oss. Rart hvordan vi takler alt annerledes når det er vårt eget. 

Datteren min studerer og jobber. Betaler ikke noe hjemme. Men hun sparer på BSU, og betaler alt selv (telefon osv), hun får litt penger innimellom bare. 

[Superdolly]

.

Jeg sier heller ikke til han:jeg blir sliten av at det stadig renner andre ungdommer rundt i huset, at han sosiale liv tar mye plass og foregår til ugunstige tider på døgnet) at jeg blir lei av å plukke skitne klær rundt om, at jeg blir irritert når jeg har gitt beskjeder mange ganger om ting,og det likevel ikke følges opp osv osv...

Dette er mine tanker og følelser, og jeg synes det må være lov å kjenne litt på dette når man plutselig får en voksen i hus uten å ha blitt spurt,fått et forvarsel eller på annen måte blitt involvert(og det er ikke fars eller gutten skyld,bare situasjonen)...

 

Anonymous poster hash: 6d54f...ab6

Men alt dette er ting du fint kan sette grenser for. Det går an å bestemme at her i huset har vi ikke besøk etter klokken xx. Da trenger vi ro. De voksne må få sove om natta. Skitne klær som strøs rundt i huset blir ikke vasket. Ikke trenger du å rydde etter ham heller. Hvis du ikke vil ha det slengende rundt, kan du enten lempe det rett innenfor døra hans. Eller du kan kjøpe en lekekasse eller flere, la den stå i stua og hive alt oppi der. Så blir det hans ansvar å finne igjen tingene sine når han trenger dem.

 

Sett grenser og lag regler. Krev at han følger opp. Få med deg far på laget til å ta tak i ting. Sett dere ned og prat med ham, både du og far. Fortell at dere betrakter ham som en voksen, og som voksen må han bare ta sin del av jobben med å få familien til å gå rundt. Spør ham hvilke oppgaver han selv synes det er rimelig at han tar. Fortell ham at du blir sliten av å måtte fly rundt og rydde etter ham og mase på ham hele tiden.

[Anonym bruker]

Har dere mulighet til å lage en egen hybel til han med minikjøkken og eget bad? Hvis ikke, ville jeg nok oppmuntret han til å finne noe eget etter en stund.

Anonymous poster hash: 68816...a25

[Nyttårs barn]

Jeg skjønner godt at dette er krevende HI og at det kom brått og overaskende på dere.

 

Denne gutten er din manns sønn, han er kastet ut av sin mor og trenger et sted å bo. Nå vet jo ikke vi hvorfor, men jeg tipper at det ikke er så greit for ham og at han faktisk trenger både deg og far nå. Jeg synes dere skal ta godt vare på ham.

Mest sannsynlig dreier dette seg om et år eller to før han flytter ut.

Inkludere ham og forsøk å gjør det til noe positivt.

 

Men, still krav. Han kan enten betale for seg, eller "betale" i form av plikter som å sitte barnevakt, måke snø, vaske hus osv.

Han kan også lage middag en dag i uken. Slik får du og mannen litt praktisk hjelp i hverdagen og gutten får erfaring som kan være gull verdt når han selv skal starte familie.

Dere skal heller ikke akseptere at han slenger tingene sine rundt overalt og har besøk til ut på natta. Synes det er helt greit å si at besøk skal være ute til 23. Og at overnatting av kjæresten er forbehold helgene.

På den måten får dere mer forutsigbarhet hjemme.

[Anonym bruker]

Dere damer..Jeg regner med at dere jobba da dere var 19 år,men flyttet dere alle sammen hjemmefra da? Han er 19 år! Det er faren hans. Enkelt.Vis litt medmenneskelighet da

 

Anonymous poster hash: 6ebac...3b6

Rart. Akkurat det argumentet kan jo benyttes for det motsatte. Han er 19 år! Altså voksen og burde ikke bo hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: 0bd14...af5

[Anonym bruker]

Det skal mye til før en mor kaster ut sønnen sin, så da er det sikkert en god grunn til at hun gikk lei.

Kan være frekk oppførsel, bråk da småsøsken skulle sove, høylytt sex med kjæresten til alle døgnets tider, støyete venner natterstid, høy musikk. Altså egoistisk oppførsel. Er det tilfelle, så bør ikke gutten behandles som en prins hos dere, men stilles krav til.

 

Synes 19-åringer skal bo for seg selv, uansett om mor og far bor sammen eller er skilt. Man kan da være like mye tilstede for voksne barn, selv om de har eget bosted.

Anonymous poster hash: 68816...a25

[Anonym bruker]

Rart. Akkurat det argumentet kan jo benyttes for det motsatte. Han er 19 år! Altså voksen og burde ikke bo hjemme.

 

 

Anonymous poster hash: 0bd14...af5

Greit man blir myndig når man fyller 18, men voksen som 19 åring? Mange 19 åringer velger å tro at de er voksne, men makan til umodne voksne da i såfall.

 

 

Anonymous poster hash: 88597...624

[MammantilNurket]

19 år?? Da burde han vel være kommet i gang med studier og bo for seg selv??

[Anonym bruker]

Greit man blir myndig når man fyller 18, men voksen som 19 åring? Mange 19 åringer velger å tro at de er voksne, men makan til umodne voksne da i såfall.

 

 

Anonymous poster hash: 88597...624

Vil heller si at det er mer vanlig å flytte hjemmefra i 17-18 årsalderen enn å tvilholde barns uselvstendighet i 19-20 årsalderen. De er umodne så klart. Men at de bor for seg selv betyr ikke at man slutter å treffe dem, hjelpe dem med avgjørelser og støtte dem når de trenger det.

 

Anonymous poster hash: 0bd14...af5

[Anonym bruker]

Vil heller si at det er mer vanlig å flytte hjemmefra i 17-18 årsalderen enn å tvilholde barns uselvstendighet i 19-20 årsalderen. De er umodne så klart. Men at de bor for seg selv betyr ikke at man slutter å treffe dem, hjelpe dem med avgjørelser og støtte dem når de trenger det.

 

Anonymous poster hash: 0bd14...af5

Er vel ikke vanlig å flytte hjemmefra når man fortsatt går på videregående?

 

Anonymous poster hash: a56b4...a39