Voksen stesønn flytter inn

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette,men her er iallfall saken: mannen har et voksent (19-åring)barn fra tidligere forhold. H*n har aldri bodd hos oss,og kun vært her på vanlig samvær(annen hver helg og 1 dag per uke). De siste årene også mindre enn det,(og i perioder mer) siden h*n har vært opptatt med egne venner,aktiviter ol. Det har alltid vært et anstrengt forhold til mor(far og mor har ikke vært sammen side før barnet ble født). For en stund siden sto h*n plutselig på døra vår med tingene sine. Mor hadde da bedt h*n flytte,grunnet en uenighet dem imellom.Mor mente at h*n nå skal bo hos oss en stund. Vi har flere småbarn,hektiske jobber og ellers krevende liv. Jeg synes det er veldig krevende å få en til voksen i huset,og klarer aldri å slappe av.(dette gjelder forøvrig om det hadde vært min søster eller andre av mine nære som hadde flytter inn). Jeg kjenner at jeg er sliten av det. Aldri alene i huset(når resten av barna sover), en voksen som sitter klint oppå oss i stua hele kvelden, ungdommer/venner som flyr rund i hele huset,kjæreste som overnatter,19åringen som flyr ut og inn av huset til alle døgnets tider, klær slengt rundt i huset, flytter på møbler ,ting og tang osv osv.

Må legge til at jeg egentlig ikke har noe i mot 19 åringen,som også hjelper litt til med oppvask og rydding av bordet.

Synes bare hele situasjonen er vanskelig, og gjør meg sliten. Ser også at det ikke er så gøy å bli "kastet ut av mor". Så hva gjør vi? Tenker at en 19 åring burde være stor nok til å klare seg selv og ordne seg egen bolig. H*n har jobb,og grei inntekt. Er vi helt på jordet?

 

Anonymous poster hash: 6d54f...ab6

[Anonym bruker]

Skjønner deg, men ville samtidig aldri nektet mitt eget barn å flytte inn. Men hadde kanskje likevel tenkt det samme som deg. Vanskelig situasjon

 

Anonymous poster hash: ec8c9...11e

[Anonym bruker]

Hvorfor skriver du h*n? Utrolig irriterende å lese, og rart i og med at du skriver stesønn i overskriften.

 

 

Til det du spør om ; Siden han har jobb og inntekt kan jo far hjelpe med å finne en grei hybel han kan bo i?

 

 

 

Anonymous poster hash: e0f8f...88b

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere godt kan la "barnet" bo for en viss periode, men at det er regler i huset. (f.eks. hjelpe til, ryddighet osv).

Er "barnet" i full jobb, så kan "barnet" betale for kost og losji i tillegg til selvsagt å gjøre sin andel av husarbeid.

 

MEN jeg tenker det vil være sårt om dere også "kaster ut".

Anonymous poster hash: 90cd7...302

[Anonym bruker]

Har han jobb og inntekt så kanskje dere kan hjelpe han å finne en hybel å leie?

 

Anonymous poster hash: 72711...7e4

[Anonym bruker]

Er i en lignende situasjon nå, og forstår godt frustrasjonen din. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Har nok ingen råd dessverre, selv venter jeg bare til det "går over".

 

Anonymous poster hash: f52f7...272

[Anonym bruker]

Hvorfor skriver du h*n? Utrolig irriterende å lese, og rart i og med at du skriver stesønn i overskriften.

 

 

Til det du spør om ; Siden han har jobb og inntekt kan jo far hjelpe med å finne en grei hybel han kan bo i?

 

 

 

Anonymous poster hash: e0f8f...88b

 

Hehe,beklager! Sånn går det når man skal være super anonym,og ikke har tenkt gjennom overskriften😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 6d54f...ab6

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde vært i samme situasjon som deg, ville jeg ha snakket med mannen, og bli enige med hverandre hvordan dere skal løse dette. Slik jeg forsto innlegget ditt, så har h*n en jobb. Hva med å gi ungene en frist å se etter en hybel, og hjelper h*n å finne en ok en?

 

Anonymous poster hash: 85bf9...871

[Anonym bruker]

Lurer på om dine egne unger må flytte ut når de er 18-19 jeg.......

 

Syns din manns sønn skal få bo hos dere en stund jeg.

 

Anonymous poster hash: 49df0...575

[Anonym bruker]

Jeg for min del forstår ikke hvorfor en voksen mann skal bo hjemme hos foreldre om han har jobb...?

Om han gikk på gymnaset hadde jec skjønt det men når han jobber er det rart.

Når det er sagt har jeg hørt akkurat den beskrivelsen fra flere. Om hvordan det er å ha så store barn hjemme. Og det spiller ingen rolle om de er biologiske barn eller stebarn. Følelsen av å ha en ekstra voksen som gjør litt som han vil i ditt hus er den samme. Er ganske anstrengende.

Er mer naturlig at de flytter ut i den alderen.

 

Anonymous poster hash: 0bd14...af5

[Anonym bruker]

Lurer på om dine egne unger må flytte ut når de er 18-19 jeg.......

 

Syns din manns sønn skal få bo hos dere en stund jeg.

 

Anonymous poster hash: 49df0...575

 

 

Jeg er ikke hi, men om mine barn er i full jobb og tjener egne penger når de er 19 år så regner jeg med de selv ønsker å bo for seg selv.

De fleste i den alderen vil jo ut hjemmefra, men stoppes gjerne av økonomi siden de studerer.

 

Anonymous poster hash: e0f8f...88b

[Anonym bruker]

Vel, skjønner det er "slitsomt" og uvant med en tenåring i huset. Men, dette er barnet til din mann. Har han fast jobb? Og hva er grunnen til at han ikke kjøper egen leilighet?

Snakk med han. Han må selvsagt bidra hjemme.

Anonymous poster hash: 0fc2b...1cd

[Anonym bruker]

Synes også det høres rart ut at en "voksen mann" med jobb vil bo hos foreldre og småsøsken. Du må tenke på de små barna også, hvirdan vil de reagere på at en voksen stebror de ikke har sett så ofte nå skal bo hos dere fast?

 

Ville bedt han se etter hybel, si at om han vil bo hos dere regner dere han som en voksen, med leiepris, dele kostnader innkjøp mat, faste plikter, ikke fester og høylytte kjærestebesøk osv

 

Anonymous poster hash: 12db5...e68

[Anonym bruker]

Selvsagt skal han få bo hos dere, men dere må lage husregler.

Ikke venner på besøk etter klokken ***

Kun overnatting av kjæresten på fredag eller lørdag, eller aldri.

Ro etter klokken ***

Ingenting skal slenges noen plass av noen.

Rydde og vaske etter seg.

Delta i huslige gjøremål.

Han bør betale en symbolsk husleie (som dere kan sette på egen konto til egenandel når han skal kjøpe eget).

Og så må han bli behandlet på lik linje som dine biologiske barn vil bli den dagen de er like gamle.

 

Han er din ste-, men mannen din sin ekte sønn. Vokt deg for å tillate mindre av han enn dine egne, det vil slå tilbake på deg selv.

 

Anonymous poster hash: a2bdc...758

[Anonym bruker]

19-åringer er ikke voksne. Hadde aldri bedt en 19-åring om å flytte. Det blir noe annet om de ønsker å flytte.

 

Anonymous poster hash: 892ec...9b3

[*Miss Marple*]

Det er nok ganske sårt å måtte flytte fra mor, så jeg hadde latt ting bero en stund. Er han en vanlig nittenåring kommer han nok ikke til å slå seg til ro så lenge.

 

At det blir urolig og frustrerende for de yngre barna å få storebror boende fast har jeg liten tro på så lenge han ikke fører med seg mange konflikter og bråk.

 

Når det er sagt så skjønner jeg at det er utfordrende å få et såpass voksent barn boende på fast basis. De tar stor plass i den alderen og man må forholde seg til venner og ev kjæreste på en helt annen måte. Man daffer ikke rundt i pyjamasen når man risikerer å treffe på en gjeng halvvoksne ungdommer sene kvelden.

 

Men altså, la ting bero og la gutten føle seg velkommen så tror jeg ting ordner seg til det beste på sikt.

 

Du høres ut som en fin stemor.

[Superdolly]

Jeg synes du skal stoppe opp og tenke litt før du eventuelt går inn for å "hjelpe ham" å finne en hybel. Her er en gutt som akkurat har blitt kastet ut av sin mor. Nå vil du at far også skal kaste ham ut.

 

En 19-åring er ikke voksen på den måten at han lengter etter å flytte ut og få sitt eget. Spesielt ikke når det han kan ha råd til er en liten hybel. Og akkurat nå sitter han og vet at moren ikke vil ha ham boende hos seg. Han trenger ikke å få vite at han er uønsket hos far og stemor også.

 

Jeg synes imidlertid godt at han kan betale litt husleie, når han nå har jobb og inntekt. Bruk pengene til å dekke inn noe av de økte kostnadene med mat. Sett noe av det (eller alt, for den del) på en hemmelig sparekonto og gi ham som en start på egenkapital til han skal kjøpe bolig.

 

Selvsagt er det krevende å få en såpass stor ungdom i hus på fulltid, sånn plutselig. Men du kan trøste deg med at det er nok ikke så lenge igjen før han selv begynner å lengte ut og vil flytte for seg selv. Og det går fint an å sette husregler for 19-åringer som bor hjemme, altså.

[Anonym bruker]

Selvsagt skal han få bo hos dere, men dere må lage husregler.

Ikke venner på besøk etter klokken ***

Kun overnatting av kjæresten på fredag eller lørdag, eller aldri.

Ro etter klokken ***

Ingenting skal slenges noen plass av noen.

Rydde og vaske etter seg.

Delta i huslige gjøremål.

Han bør betale en symbolsk husleie (som dere kan sette på egen konto til egenandel når han skal kjøpe eget).

Og så må han bli behandlet på lik linje som dine biologiske barn vil bli den dagen de er like gamle.

 

Han er din ste-, men mannen din sin ekte sønn. Vokt deg for å tillate mindre av han enn dine egne, det vil slå tilbake på deg selv.

 

Anonymous poster hash: a2bdc...758

 

Veldig enig i dette.

 

Det å bli kastet ut er tøft, uansett om man er 16 eller 19 år. Så å kaste ham ut før han har fått følelsen av at han alltid er ønsket hos dere, det kan bli veldig vanskelig for ham.

 

Men veldig enig i det som står over her, at dere må sette regler for ham. Krev gjerne en husleie som han får igjen når han en dag skal kjøpe seg noe. Oppmuntre ham til å spare penger utenom også slik at han legger seg opp en egenkapital.

Om han har kjærest som overnatter hos dere, da vil jeg tro han innimellom også overnatter hos henne slik at dere får voksentid alene de kveldene?

Ellers kan dere jo også bruke 19-åringen som barnevakt en kveld innimellom, så kan du og mannen få litt alenetid sammen slik også. Gå ut og spis, gå på kino, gå en kveldstur med en termos med kakao...

 

Innstill deg på at dette er en periode. Snakk med mannen og bli enige om ca. hvor lenge sønnen kan bo hjemme nå før han bør finne seg en hybel, det er ofte lettere å forholde seg til noe noenlunde sikkert enn noe som er helt usikkert. Han jobber nå, men om han f.eks. skal studere så begynner han kanskje neste høst, da vil det være en naturlig "avvikling" av at han bor fast hos dere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 28a11...9a8

[Lektor Doppler med tillegg]

Krev noe som tilsvarer ca en tredjedel av lønnen hans i leie. Om du trenger pengene bruker du dem, hvis ikke sparer dere dem og så har han penger til depositum til egen leilighet snart. Jeg har min 19 år gamle sønn boende hjemme, men han betaler leie. Jeg er av den oppfatning at så lenge ungdommen tjener egne penger må de bidra økonomisk .Jeg tror også at det kan bidra til å forsterke ønsket om å flytte ut etter hvert.

[Anonym bruker]

Etter 19 år er det endelig far som skal ta litt ansvar. Hvordan syns du det tar seg ut å skylde på din egen krevende hverdag og dine egne barn når du antyder at gutten ikke burde bo hos dere? Hvor krevende tror du det har vært for henne som var alene de 19 første årene av livet hans?

 

Anonymous poster hash: 1e5ed...e3f

[Anonym bruker]

Krev noe som tilsvarer ca en tredjedel av lønnen hans i leie. Om du trenger pengene bruker du dem, hvis ikke sparer dere dem og så har han penger til depositum til egen leilighet snart. Jeg har min 19 år gamle sønn boende hjemme, men han betaler leie. Jeg er av den oppfatning at så lenge ungdommen tjener egne penger må de bidra økonomisk .Jeg tror også at det kan bidra til å forsterke ønsket om å flytte ut etter hvert.

Veldig enig, sånn var det da jeg vokste opp og sånn blir det for mine barn også. Jeg bodde hjemme første vinteren jeg var i jobb og betalte for meg hjemme, så flyttet jeg hjemmefra.

 

Her går eldste på videregående så vi forsørger han selvfølgelig enda, men han vet at den dagen han får seg jobb og fast inntekt må han også bidra økonomisk hjemme om han velger å bo her. Det skulle bare mangle.

 

Anonymous poster hash: a7a95...09d

[Anonym bruker]

Still krav til han. Han bør bidra økonomisk om han jobber. Og gi ham selvfølgelig tid, spesielt å bli kastet ut av mor på den måten.. Synes synd på ham. Samtidig så tenker jeg at en 19åring er voksen og bør få seg egen hybel/leilighet.

Har dere spurt han om hva han ønsker da?

 

Anonymous poster hash: 86e02...26c

[Anonym bruker]

Etter 19 år er det endelig far som skal ta litt ansvar. Hvordan syns du det tar seg ut å skylde på din egen krevende hverdag og dine egne barn når du antyder at gutten ikke burde bo hos dere? Hvor krevende tror du det har vært for henne som var alene de 19 første årene av livet hans?

 

Anonymous poster hash: 1e5ed...e3f

Det var da et meget spesielt svar! Far har tatt sitt ansvar hele veien!! Det hender at mor og far går fra hverandre,og da må jo nødvendigvis barnet bo et sted! Grunnet ulike omstendigheter har han derfor bodd mesteparten hos mor,men med vanlig samvær her!! Dette har vel ingenting å gjøre med at hun har hatt han helt alene. Far har stilt opp hele veien,og mor har hatt en samboer hele veien som har fungert som ekstra pappa. Hadde gutten bodd her helt fra han var mindre,hadde nok vi gjort andre valg i forhold til antall felles barn,organisering av hverdagen,kjøp av bolig osv osv som hadde gjort ting enklere nå.

 

Anonymous poster hash: 6d54f...ab6

[Anonym bruker]

Det var da et meget spesielt svar! Far har tatt sitt ansvar hele veien!! Det hender at mor og far går fra hverandre,og da må jo nødvendigvis barnet bo et sted! Grunnet ulike omstendigheter har han derfor bodd mesteparten hos mor,men med vanlig samvær her!! Dette har vel ingenting å gjøre med at hun har hatt han helt alene. Far har stilt opp hele veien,og mor har hatt en samboer hele veien som har fungert som ekstra pappa. Hadde gutten bodd her helt fra han var mindre,hadde nok vi gjort andre valg i forhold til antall felles barn,organisering av hverdagen,kjøp av bolig osv osv som hadde gjort ting enklere nå.

 

Anonymous poster hash: 6d54f...ab6

Det er da virkelig ikke det samme å ha barn annen hver helg. En sønn trenger en far mer og mer ettersom han blir eldre. Egentlig bør alle gutter bo hos far etter 13-14-årsalderen. Og det kan jeg si selv om jeg er skilt og mor til to gutter selv. De trenger noe helt annet enn jeg kan gi når de kommer til ungdomsskolealder.

 

Anonymous poster hash: 1e5ed...e3f

[Anonym bruker]

Det er da virkelig ikke det samme å ha barn annen hver helg. En sønn trenger en far mer og mer ettersom han blir eldre. Egentlig bør alle gutter bo hos far etter 13-14-årsalderen. Og det kan jeg si selv om jeg er skilt og mor til to gutter selv. De trenger noe helt annet enn jeg kan gi når de kommer til ungdomsskolealder.Anonymous poster hash: 1e5ed...e3f

Hvorfor trenger en sønn en far i ungdomsårene? Sånn de kan snakke om damer og sage ved sammen?

 

Hi sier også at gutten har hatt en stefar hele oppveksten, da er vel han mer far enn far uansett, siden mor og far aldri har bodd sammen.

 

Anonymous poster hash: 12db5...e68